Gå til innhold
Hundesonen.no

Utdrikningslag i utlandet


Mirai
 Share

Recommended Posts

Etter at jeg flyttet til England fikk jeg et lite kultursjokk hva utdrikningslag angår. Det er ikke uvanlig at disse foregår i utlandet nemlig! F. eks en helg, langhelg eller fem dager.

Jeg føler meg skrekkelig norsk og gammeldags og syns det er direkte feil å bruke så mye penger på et utdrikningslag når pengene allerede ikke akkurat kommer inn med samme fart som de flyr ut. Samtidig har jeg ikke lyst til å være kjip kjæreste og vifte med fingern og si nei.

Denne helgen skal kjærsten til Budapest fredag til søndag, og i juni skal han til Las Vegas! Det er jo helt vilt! Kusina mi kommer på besøk med kjæresten sin om en måned og lurte på om vi ville være med på musikal, men jeg føler ikke at jeg kan ta meg råd til det når pengene ikke er der.

Jeg har snakket med Steve om det og han skjønner hva jeg mener, men han skal nå uansett avgårde.

Er det bare meg? Dette er vel ikke så vanlig i Norge, hvertfall har jeg aldri hørt om at noen av mine norske venner har dratt til utlandet for utdrikningslag.. Kanskje det er mer en big deal her? Hjelp meg å rasjonere tankene sånn at jeg ikke går rundt og er negativ på grunn av det helt frem til juni :lol: .

Edit: Han sa at han ville jeg skulle gå og se en musikal om jeg ville det da, så han nekter ikke meg å gjøre ting, det er ikke det :) . Prøver bare å finne ut av om jeg er en kjip gammel dame eller ikke, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i ett utdrikningslag i utlandet. Hun som skulle gifte seg har bodd i Dublin og han hun skulle gifte seg med er derfra (men de har bosatt seg i Norge). I utdrikningslaget hennes dro vi norske jentene dit siden de irske jentene skulle komme til Norge for å gå i bryllupet. Vi betalte bare vår egen flybillett (og var ute i god tid så vi fikk gode priser på Ryanair og Norwegian). Mamman til brudgommen stilte huset til disposisjon, så vi sov alle der og hun hadde også fikset mat og drikke til oss. Dette utdrikningslaget kom ikke på mer enn de andre jeg har vært i her i Norge, men det er kanskje ikke så rart når brudgommen har så snill familie :)

Jeg tror ikke jeg hadde villet bli med på utdrikningslag i f.eks. Las Vegas, det er da fjollete å dra så langt og bruke så mange penger? Jeg ba iallefall min forlover om å ikke gjøre mitt så fancy og fult av ting at folk ikke følte de hadde råd til å være med, men det er kanskje bare meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir mer vanlig med utdrikningslag i utlandet blant nordmenn også. Stort sett en helg i Praha, Tallinn e.l. da.

Men dette handler vel mer om økonomi enn utdrikningslag. Jeg synes nå det var ganske mye penger å bruke på utdrikningslag, ihvertfall å reise til LA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele kommer jo an på økonomien man har. Dersom det hadde gjort store innhugg i felles sparekonto når man har andre ting som står på "to do" listen økonomisk, så hadde jeg blitt en kjip gammel gubbe og antakelig laget litt bråk ut av å bruke så mye penger på en fest.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo snakk om å bruke så mange penger på andres utdrikningslag at det går utover det vanlige livet man gjerne vil ha! Den som gifter seg har jo bare ett, men gjestene i en viss alder er jo gjerne på en tre fire utdrikningslag i året. Det bør de som arrangerer laget tenke på!

Jeg vet om flere som skipper utdrikningslag som innbefatter fly og overnatting på hotell innenlands også, jeg. Ikke minst bryllup som innbefatter minst en uke på et femstjerners hotell på en gresk øy og liknende. Nå er vi en familie som ikke har råd til slike ferier engang og har vi først råd, reiser vi heller til steder og med mennesker vi selv har valgt.

Jeg liker hjemmebryllup med gryterett og hjemmebakte kaker, jeg. Gjerne alkohol og fest uti de små timer, men innenfor en ramme som er til å leve med. Man skal da feire to som elsker hverandre, ikke vise verden hvor forbanna rik man er.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg jeg IW, hadde ikke likt det...

Verken Øivind eller jeg hadde tatt av sparekontoen vår for å dra på noe sånt da, der er vi heldigvis veldig enige.

Det hadde vært ganske sykt om noen andres utdrikningslag skulle gått foran å spare til bil, bolig, kjæresteferie, oppussing e.l. for begge de personene som faktisk bidrar med pengene...

(Nå har jeg deltatt i mitt eget og arrangert for hun som var forloveren min, så nå kan jeg med god samvittighet si nei til å bli med på alt jeg ikke vil av sånne ting i fremtiden. :P)

Både jeg og venninnen min var opptatt av det skulle være levelig for andre å kunne bli med...

Signerer forresten Ida!

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meh, kan ikke bare folk få gjøre som de vil selv da? (: Jeg driter litt i hvordan folk feirer, så lenge de har det fint med seg selv. Kjenner jeg synes det er like koselig uansett om det er utkledningsparty på Skarven eller strippebar-tur til Polen, eller overdådigheten selv til Thailand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meh, kan ikke bare folk få gjøre som de vil selv da? (: Jeg driter litt i hvordan folk feirer, så lenge de har det fint med seg selv. Kjenner jeg synes det er like koselig uansett om det er utkledningsparty på Skarven eller strippebar-tur til Polen, eller overdådigheten selv til Thailand.

Nei, det er ikke så koselig å være den som ikke har råd til å være med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vaert i et utdrikningslag i utlandet selv, da gikk alle aktuelle deltagere sammen og ble enig om hva vi hadde råd til, og vi fant reisemål etter økonomi. Vi var i en sånn situasjon at mange måtte flydd inn fra forskjellige deler av landet uansett, og da blir det ikke nødvendigvis saerlig dyrere å heller dra til et billig utland. Vi spleiset på reise og opphold (tre netter) for bruden, resten betalte hun selv (hadde selvfølgelig snakket med brudgommen på forhånd og var sikker på at de hadde råd og at hun hadde "lommepenger"). Vi gjorde ingen dyre ting på reisen, så siden det var et billig land brukte vi ikke så mye penger. Jeg synes dette var kjempekjekt, og tror ikke det var så mye dyrere enn et "skikkelig" utdrikkingslag hadde vaert her hjemme, i hvert fall ikke for de som måtte flydd hit. Men hadde det blitt sånn at vi ekskluderte noen pga økonomi, så hadde vi selvsagt revurdert.

For min del hadde et utdrikningslag til USA vaert helt utelukket, men en helg til f.eks Praha e.l skulle latt seg gjøre, i hvert fall med litt varsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...