Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå begynner jeg å bli en smule oppgitt her! Etter at Terho rundet halvannet år har han sakte men sikkert fått for seg at andre hunder skal tas når vi passerer de, eller han ser de! Han setter i et voldsomt leven, bjeffer og oppfører seg tøff og frampå i mangel av hvordan man skal forklare det! Oppmerksomhet til meg er det rett og slett bare å drite i for å si det slik!

Han er ufattelig selektiv på godbiter så noe som fungere den ene dagen er totalt uinterresant den neste! Så med mindre jeg skal ha med meg en sekk med forskjellige og prøve ut mens det pågår som verst så er det bare å glemme de! Vel, for å sette det enda mer på spissen, godbiter som fungere den ene timen kan være kjedelig den neste!

Hittil har jeg satt meg ned med han, roet han ned og prøvd å få kontakt, men jeg greier det rett og slett ikke, og ser han på meg et øyeblikk er han borte før jeg har fått tid til å verken rose han eller gi han godbit (om jeg har med noen han liker akkurat da)! Alle krefter i kroppen hans er satt inn på DEN bikkja og BARE den. I det minste bjeffer han ikke når jeg setter meg ned med han, men om hunden passerer legger han hele vekta si for å se på den, for da er den jo bak han! Han er ikke mer enn 16 kilo, men han er utrolig sleip når jeg skal ha han til å sitte ned og holde seg der, for får han snudd seg når hunden passerer starter hele sekvensen med bjeffing, draing og gå bananas...

Han fungerer strålende på kontakt hjemme, ute, og blant veldig mange hunder! Men er vi på tur og møter en eller flere så er det totalt glemt og borte vekk!

De fleste ler av han og skylder på puberteten, men herregud da, det kan da ikke være så ****** med et hormontroll ;):P

Skrevet

Jeg syns det er veldig fint at du jobber med ham, for pubertetslus er jo ingen unnskyldning, bare en ekstra utfordring :) Har du prøvd å leke med ham mens dere/den andre passerer?

Skrevet

Jeg syns det er veldig fint at du jobber med ham, for pubertetslus er jo ingen unnskyldning, bare en ekstra utfordring :) Har du prøvd å leke med ham mens dere/den andre passerer?

Jeg må gire han opp for at han skal syntes leker er noe kult, så han er veldig vanskelig slik! Har en harepels jeg bruker på agilitytrening, men den fungerer kun når han er supergira og veldig på meg! Hvis han roer seg ned er den like spennende som veggen :gaah:

Og det er snakk om bikkja som gikk agilitykurs med gulerøtter, brokkoli, agurk og kålrot..

Skrevet

Jeg hadde også en periode med knertis hvor hun lekte okse, dvs rauta på sin helt spesielle måte, sparka bakut med alle beina og blåste seg opp noe voldsomt. Hun responderte overhodet ikke på tilsnakk, godis eller leker, så det viktige for meg, skulle jeg slippe å kveste tak i bikkja og stirre henne i senk (sånn jeg forøvrig gjør med søstra med stort hell de gangene hun blir ei trollbolle) hver gang vi passerte andre hunder, var å bryte fokuset på den andre hunden og vippe henne litt av pinnen. Jeg begynte å sette meg ned ved siden av henne, hekte framkroppen og -beina over kneet mitt, og bare holde henne der mens jeg snakka rolig og masserte nakken. Jeg snudde meg selvsagt også vekk fra den møtende hunden. Hun tar ting lynraskt, og det varte ikke lenge før hun hoppa opp på kneet mitt av seg sjøl idet jeg satte meg ned, noe hun fortsatt gjør bare for å få kos.

Imouto trengte støtte fra meg i de situasjonene, og jeg er veldig glad for at min "vi er sammen mot verden og jeg ordner dette"-taktikk fungerte. Søstra kan finne på å barske seg bare fordi hun ER det, og Aiko blir aldri jekka opp i fanget og sussa på, altså! :lol: Hun røsker jeg tak og forteller at vi ikke snakker sånn til folk. Av mine to trenger jeg ALDRI å heve stemmen til Imouto, det holder å kremte eller å si at noe holder, mens Aiko er litt mer meningssterk.

Jeg ville droppa alt av godis og leker når Terho begynner å monge seg, og brutt fikseringa på den andre hunden. Om du gjør dette ved å danse foran han, snu han fysisk vekk eller treve tak i han og be han kutte ut får du jo bare kjenne på, men å vente ut tullet håper jeg du dropper. Har du vist han uten noe nevneverdig styr hva du helst ser at han gjør ved hundemøter? Da mener jeg å droppe all staffasje og mas om sitt og bare gå inn og kreve at han oppfører seg?

  • Like 1
Skrevet

Det er snakk om å være i forkant og distrahere hunden før den ser eller reagerer på whatever. Vi vil jo forsterke at den velger et alternativ til utfall, ikke utfallet.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville faktisk tatt et passeringskurs jeg! Det høres kanskje litt voldsomt ut for et pubertetsproblem, men det skader ikke, og både du og hunden vil få kunnskap videre som kan brukes i mange sammenhenger.

Anbefaler også BAT-boken til Grisha Stewart, som mye av passeringskurset vårt var basert på. Skulle ønske jeg hadde lest den da Odin ble forsøkt spist av først en doberman så en boxer i verste tenåringsalder, med påfølgende fryktaggresjon som resultat...

Guest Belgerpia
Skrevet

...og jeg er så slem at jeg tenker "si ifra så du mener det at det der kan han drite i" - en gang for alle.

Det er mange hannhunder som er sånn, og det er fordi de får lov til å være sånn - ikke det at eier nødvendigvis ønsker det og derfor tillater adferden, men fordi man indirekte tillater adferden fordi man ikke bare tar kontroll og sier at "sånn er ikke lov".

Ja, jeg vet jeg høres slem ut, lite omtenksom og i det hele tatt - men jeg er hellig overbevist at om folk slutta å spørre bikkjene pent om de gadd å la være å oppføre seg som idioter og heller gikk over til å fortelle de at "de kan drite i å være idioter" så ville passeringer av andre hunder for de fleste være helt uproblematisk. Og apekatter ville være unntaket og da gjerne fordi de kanskje har litt andre utfordringer i hverdagen som gjør at de reagerer sånn.

Jeg har hatt hannhund siden - hmm... tja, men første hund - og jeg har enda tilgode å ha en hannhund som går bananas på andre hunder. Det har bare ikke skjedd - og kommer ikke til å skje, ene og alene fordi jeg ikke tillater det. Det er JEG som bestemmer, og nei - jeg gidder faktisk ikke å dille med å la hunden finne ut selv at det lønner seg å være snill og grei. Enkelte ting er ikke lov, og jeg spør ikke hundene mine om det passer dem - passer det ikke meg så passer det ikke dem - punktum.

Så hva ville jeg gjort med en hund som TS sin?

Kneppa tak i den idet den begynte å tenke på å skape seg og fortelle den med så store bokstaver jeg bare kunne at du SITTER og der SITTER du til den andre har passert. Godbiter og drit hadde jeg kasta til h.... - det er SITT som gjelder og SITTE skal den om du så må ligge på den (om du skjønner) - først når den andre hunden har passert og er såpass langt unna at kjøteren har mistet interessen går man over til å være hyggelig - sier braaaa "fliiiiink gutt" og så går man videre uten noe mer dill. Mat kan den få når den kommer hjem. Dette er ikke noe den skal velge å gjøre for å få mat - dette er noe den skal gjøre fordi den faktisk bare må og sånn er det.

Viktig er det dog å kneppe tak i utysket FØR den har freaka ut, freaker den ut - javel, drit i det - gå til side - hold bikkja unna den andre og forhold deg rolig til den andre har passert og så går du videre. Du skal IKKE begynne å styre med hunden når den har tilta, da får du bare sørge for at den ikke får tak i den andre - men vær rolig, ikke snakk til den ikke gjør NOE som kan bygge opp under stresset.

Gå videre når den andre er ett stykke unna og følg med i horisonten for neste offer - når du ser neste offer ber du hunden sitte, og så gjør du det du må for at den faktisk skal sitte/ligge whatever til neste "offer" er forbi (og det er omtrent her jeg kan ty til litt lett vold for å poengtere at jeg kødder ikke når jeg sier sitt - jeg mener det).

Skrevet

Jeg hadde også en periode med knertis hvor hun lekte okse, dvs rauta på sin helt spesielle måte, sparka bakut med alle beina og blåste seg opp noe voldsomt. Hun responderte overhodet ikke på tilsnakk, godis eller leker, så det viktige for meg, skulle jeg slippe å kveste tak i bikkja og stirre henne i senk (sånn jeg forøvrig gjør med søstra med stort hell de gangene hun blir ei trollbolle) hver gang vi passerte andre hunder, var å bryte fokuset på den andre hunden og vippe henne litt av pinnen. Jeg begynte å sette meg ned ved siden av henne, hekte framkroppen og -beina over kneet mitt, og bare holde henne der mens jeg snakka rolig og masserte nakken. Jeg snudde meg selvsagt også vekk fra den møtende hunden. Hun tar ting lynraskt, og det varte ikke lenge før hun hoppa opp på kneet mitt av seg sjøl idet jeg satte meg ned, noe hun fortsatt gjør bare for å få kos.

Jeg ville droppa alt av godis og leker når Terho begynner å monge seg, og brutt fikseringa på den andre hunden. Om du gjør dette ved å danse foran han, snu han fysisk vekk eller treve tak i han og be han kutte ut får du jo bare kjenne på, men å vente ut tullet håper jeg du dropper. Har du vist han uten noe nevneverdig styr hva du helst ser at han gjør ved hundemøter? Da mener jeg å droppe all staffasje og mas om sitt og bare gå inn og kreve at han oppfører seg?

Hittil har jeg satt han ned og stryket han på brystet, det er i det minste en smule bedre enn å bare sitte med han for det er det bare å glemme! Det har hjulpet litt og vi har holdt på slik en stund nå, men merker jeg begynner å bli oppgitt fordi møter vi neste hund er det på'an igjen og ikke en smule bedring selv etter et par måneder!

Godis og leker slipper jeg jo å tenke på! Slik leksa er nå er det ned og sitte og sitte der, samme hvor mange ganger han prøver å sitte, og varer det mer enn 5 sekunder så er det ros, heldigvis reagerer han på stemme!

Å kreve at han oppfører seg har jeg vel strengt tatt ikke prøvd på enda, jeg har ikke kommet lengre enn en sitte greia for om han greier det er det jo et under, normalt tar han jo helt av!

Jeg ville faktisk tatt et passeringskurs jeg! Det høres kanskje litt voldsomt ut for et pubertetsproblem, men det skader ikke, og både du og hunden vil få kunnskap videre som kan brukes i mange sammenhenger.

Et kurs som det går vel over flere ganger med de samme hundene, gjør det ikke? Der er nemlig en av de underfundige problemene til Terho, er han på kurs så bryr han seg ikke døyten om de andre bikkjene! Han har vært på flere agilitykurs og lydighetskurs, men da oppfører han seg som en engel!

Har en BAT bok som skal leses godt nå ja, har rett og slett glemt den helt!

Så hva ville jeg gjort med en hund som TS sin?

Kneppa tak i den idet den begynte å tenke på å skape seg og fortelle den med så store bokstaver jeg bare kunne at du SITTER og der SITTER du til den andre har passert. Godbiter og drit hadde jeg kasta til h.... - det er SITT som gjelder og SITTE skal den om du så må ligge på den (om du skjønner) - først når den andre hunden har passert og er såpass langt unna at kjøteren har mistet interessen går man over til å være hyggelig - sier braaaa "fliiiiink gutt" og så går man videre uten noe mer dill. Mat kan den få når den kommer hjem. Dette er ikke noe den skal velge å gjøre for å få mat - dette er noe den skal gjøre fordi den faktisk bare må og sånn er det.

Viktig er det dog å kneppe tak i utysket FØR den har freaka ut, freaker den ut - javel, drit i det - gå til side - hold bikkja unna den andre og forhold deg rolig til den andre har passert og så går du videre. Du skal IKKE begynne å styre med hunden når den har tilta, da får du bare sørge for at den ikke får tak i den andre - men vær rolig, ikke snakk til den ikke gjør NOE som kan bygge opp under stresset.

Gå videre når den andre er ett stykke unna og følg med i horisonten for neste offer - når du ser neste offer ber du hunden sitte, og så gjør du det du må for at den faktisk skal sitte/ligge whatever til neste "offer" er forbi (og det er omtrent her jeg kan ty til litt lett vold for å poengtere at jeg kødder ikke når jeg sier sitt - jeg mener det).

Er omtrent slik jeg gjør! Jeg tar han før han går bananas, men han kan finne på å slå totalt om under sittinga (som jeg fysisk får han til å gjøre) hvis f.eks den andre hunden småknurrer! Jeg har dog ikke lagt meg på bikkja enda (:P), men holdt han nede så han sitter har jeg nå gjort, dog ørten tusen ganger for rompa fyker opp så fort jeg slipper, skjønner jo at jeg ikke skal slippe, men det tar litt lang tid for meg å få det inne også gitt ;)

Om vi møter plutselig på en hund, bak et hjørne etter vi har gått opp en trapp eller lignende og han allerede har gått for langt så får han bare strengt beskjed om å gå framover og det blir heldigvis i de fleste tilfeller avlydet selv om han kan finne på å snu hodet enn gang eller to, men da blir det ny beskjed om å gå!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...