Gå til innhold
Hundesonen.no

Bajas trenger et nytt hjem! Narvik/Ofoten og deromkring?


jlkm
 Share

Recommended Posts

Dyrebeskyttelsen Narvik forsøker idag halvt desperat å finne et nytt hjem til Bajas. Han er en drøyt ett år gammel blanding av flat og puddel, og har gjort seg kjent for å være en svært ivrig hannhund som trenger å komme til noen som har vært borti store, ivrige hunder før - trygghet og stabilitet vil være viktig for denne karen nå, som har flyttet litt for mye i det siste.

For den erfarne hundeeier er dette en kar som har mye å gi! Treningsiveren er enorm og Bajas er ALLTID glad, men han vil nok også behøve å lære å senke tempoet litt når det behøves. For tålmodige mennesker med ei positiv innstilling og en neve godbiter, vil han kunne tilføre noe helt unikt i hverdagen ;)

Vi har ikke sett tegn til andre "problemer" hos Bajas enn at han enkelt og greit er en stor og greit overivrig hannhund. I forhold til barn vet vi enkelt og greit ikke hvordan han fungerer, men andre hunder ser ikke ut til å være noe problem.

Se https://www.facebook...&type=1

Ta kontakt! Denne haster litt siden fosterhjemmet han er i nå ikke kan ta vare på han lenger.

Send ei melding, kontakt på facebook eller ring Åse på 92498996 :)

Om du selv ikke bor i området, men kanskje kjenner noen som kjenner noen som kanskje kunne tenkt seg til å spørre noen som kunne ha tatt seg av dette herlige dyret, så er vi takknemlig for at du prøver!

Finner vi permanente eiere til Bajas i Narvikområdet kan vi helt sikkert finne ei ordning med avlastning og treningshjelp når eller om det behøves. MEN dette er altså en hund som vil kreve en del oppmerksomhet (i alle fall til å begynne med), og vi har per idag ikke noen som har mulighet eller kapasitet til å ha han på "fulltid" hos seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, rettes.. (urk..)

Bajas trenger fortsatt et sted å være!

Ingen nordnorske sonenbrukere som kunne tenkt seg å gi en sjanse til en 12 uker gammel valp i en 45 kilos ettåringkropp?

Dette går bare en vei nå ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, de er nok åpne for å sende ham avgårde. Omplassering i nærområdet gjør jo oppfølging enklere, men når man står overfor avlivning prøver man selvfølgelig litt videre og bredere enn bare lokalt - som feks hundesonen;)

Det er mange hundevenner her! Ingen som kjenner noen som vet om noen som kanskje osv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du kan så si ..

Men hva gjør man da? Hvor gjør man av en hund ingen vil ha?

De siste par ukene har han vært innom 4 forskjellige fosterhjem, og hver gang blir han levert tilbake med beskjed om at han er "for mye".

(Misforstå meg nå rett, anførselstegnene er ingen kritikk til fosterhjemmene. Han ER mye.)

Når kommer det til det punktet der man slutter å sende bikkja rundt, der man innser at dette blir for mye? Han er stressa allerede, har problemer med å roe seg, og det blir ikke akkurat bedre for hver gang han bytter hjem..

Vanvittig kjedelig sak ..

Han bor nå midlertidig hos noen i Narvik, og vi prøver virkelig å få "historien" hans ut og forsøker å finne noen. Men vi trenger noen som ikke lar seg skremme av at en 40-50 kilos hund får raptuser a la 8-10 ukers valp med det som hører med av hopping og napping. Vi har selv hatt han hjemme hos oss, og han oppleves på ingen måte som aggressiv eller farlig, men han må jobbes med - og det på riktig måte. Som en "klassisk" valp så vil kjefting og skriking kun gire han opp. Han må oversees når han biter og han må belønnes når han er rolig, og til dette kreves det utvilsomt et stødig hundemenneske som ikke så lett lar seg skremme, som klarer å snu ryggen til en kjeve av den størrelsen, og som er oppmerksom nok til å ikke glemme han av når han faktisk roer seg.

Greier man denne, relativt enkle men allikevel så vanskelige jobben så er vi ikke i tvil om at Bajas kan bli en helt fantastisk flott hund med tiden - kanskje om bare noen få uker eller måneder.

Slik dette står nå, er han "berga" til rett over helg, men så begynner det å knipe igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er så absolutt et alternativ. Vi tilbyr oss også å hjelpe til med trening og arbeide med ham om han omplasseres til et hjem i nærheten, men det står på å finne noen som kan håndtere "nykkene" hans i hverdagen ei stund.

Men ja, bottom line er vel at han "bare" trenger litt grenser og oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er så absolutt et alternativ. Vi tilbyr oss også å hjelpe til med trening og arbeide med ham om han omplasseres til et hjem i nærheten, men det står på å finne noen som kan håndtere "nykkene" hans i hverdagen ei stund.

Men ja, bottom line er vel at han "bare" trenger litt grenser og oppdragelse.

Jeg mente at hunden bor hos noen som kan trene han opp før han blir omplassert.. Feks en av de som tilbyr seg å hjelpe til med treningen om han omplasseres i nærheten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det blir blant annet meg og Fruen.

Ståa hos oss er at det vil være totalt uansvarlig å ta til oss flere dyr nå .. siste opptelling igår kveld viste 6 bikkjer (herav 4x 11 uker gamle valper av stor rase - se bildeforumet forøvrig) og 8 katter i alderen 3 uker (uten mor altså) til et par år.

Med fulltidsjobb på meg levnes alt dette hovedsakelig til Fruen, som også jobber litt innimellom. Det er mer enn nok, eller egentlig litt over tålegrensa. Vi sliter med å ta oss av de vi har i hus allerede, men om Bajas kunne bo hos noen i nærområdet kunne vi tatt oss tid til å trå til med litt trening/avlastning noen dager i uka.

Det er altså ikke det at vi ikke ønsker, men vi klarer ikke å se at vi kan greie å hanskes med enda en hund nå og spesielt ikke en som vil kreve såpass mye.

Nå skal det sies at de fleste av disse dyrene skal omplasseres og flyttes på med tiden, men det skjer neppe iløpet av helga. En valp forsvinner muligens, men det utgjør liksom ikke så all verdens ..

Men ja takk til flere gode ideer og forslag! Det KAN (forhåpentligvis) ennå være noe vi ikke har tenkt på ennå ..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

avlive en et år gammel frisk glad hund??

Det skjer da omtrent daglig det. Hannhunder i alderen 1-2 er overrepresentert, både til omplassering/salg og avliving.

Det er plenty hunder (og katter) som avlives, helt friske, uten at noen prøver å omplassere de først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en skikkelig typisk Retriever-gutt som dessverre ikke har fått de grensene han har trengt i oppveksten. Er jo egentlig et såre enkelt "problem", er bare litt tungvindt når de har blitt så store og har så mye energi som en voksen hannhund har. Det krever den ekstra mila med tålmodighet ifht valper.

Det handler vel bare om rette folka til rette tia, men det er ikke bestandig det klaffer nei :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en skikkelig typisk Retriever-gutt som dessverre ikke har fått de grensene han har trengt i oppveksten. Er jo egentlig et såre enkelt "problem", er bare litt tungvindt når de har blitt så store og har så mye energi som en voksen hannhund har. Det krever den ekstra mila med tålmodighet ifht valper.

Det handler vel bare om rette folka til rette tia, men det er ikke bestandig det klaffer nei :(

You said it!

Men man skal vel også respektere at noen faktisk lar seg skremme av en slik en når det "koker over" litt for ham, og konkluderer med at de ikke fikser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det innrømmes at den vekta er gjetningsbasert. Men han er stor ja. Og selvfølgelig, han føles ENORM når han kommer flyvende og lander forlabbene i magen din så det kan nok tenkes at man overdriver litt. :angel:

Vår egen OES-tispe er 30 kg, og sammenliknet ved siden av henne blir han 15-20 cm høyere over ryggen, betydelig lengre og litt bredere.

Det skal sies også at han er ikke en vanlig flat-gutt heller. Mikset med puddel, og han er temmelig kraftig. En tett liten plugg, som vi sier ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det innrømmes at den vekta er gjetningsbasert. Men han er stor ja. Og selvfølgelig, han føles ENORM når han kommer flyvende og lander forlabbene i magen din så det kan nok tenkes at man overdriver litt. :angel:

Vår egen OES-tispe er 30 kg, og sammenliknet ved siden av henne blir han 15-20 cm høyere over ryggen, betydelig lengre og litt bredere.

Det skal sies også at han er ikke en vanlig flat-gutt heller. Mikset med puddel, og han er temmelig kraftig. En tett liten plugg, som vi sier ;)

Puddel er jo lettere en flat, som regel ;) Han ser bare så "innmari" smal ut, så jeg tipper at rundt 30/35 er en bedre gjetning. Mulig han bikker 40 som ferdig, men neppe nå. Han er laaaangt fra min letteste/smaleste tispe, som er 82 cm og ca 55 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

okei, utfordring notert. Jeg ser at bildene ikke helt yter størrelsen rettferdighet, men åpner samtidig for at min opplevelse av størrelsen farges av oppførselen hans .. Vi bør vel se om vi ikke får målt ham opp litt skikkelig en dag ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

okei, utfordring notert. Jeg ser at bildene ikke helt yter størrelsen rettferdighet, men åpner samtidig for at min opplevelse av størrelsen farges av oppførselen hans .. Vi bør vel se om vi ikke får målt ham opp litt skikkelig en dag ;)

Massen ser man selv om bildene er litt fussy. Han har lang hals uten særlig muskler, smalt bryst og lite muskler på skuldre. Mulig han er baktung? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig, men han er garantert mer enn 30 kg, det kan jeg tørre å påstå. Som sagt, vesla vår er ca 29-30 kg, og han er helt klart større og tyngre enn henne. Spørsmålet er bare hvor mye det egentlig er snakk om ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...