"Omplasseres grunnet endret familiesituasjon"

[Stine]

Det er vel ikke relevant for nye eier om hvorfor hunden blir omplassert? Man forteller selvfølgelig hvordan hunden er, men jeg tror ikke at hunden ble spesielt påvirket av min økonomi på det tidspunktet, så det føltes faktisk ganske lite relevant å si det til ny eier, og ihvertfall ikke si det til "hele verden" på nettet.

[Mari]

Min mening er at det burde være flere etiske retningslinjer på omplasseringsmarkedet.

Hva skulle nå de bestå av om jeg tør spørre? Hvem skal håndheve, og ikke minst, hvem skal få bestemme hvilke grunner og måter for omplassering som er gode nok? La meg gjette, du har noen ideer om hvordan alle andre bør omplassere hundene sine?

Da synes jeg det er vanskelig å ignorere at det finnes så mange idiotiske annonser.

Det er et veldig subjektiv begrep du bruker der gitt.

Jeg synes ikke omplassering er noen privatsak, men en sak mellom deg OG ny eier. Du skal tross alt overlate hunden din til et annet menneske. Det er, spør du meg, et stort ansvar. Jeg synes den som overtar hunden fortjener å vite mest mulig. Min mening er at det inkluderer grunnen til hvorfor hunden omplasseres

Selvsagt. Det er derfor man kontakter de som skal omplassere hunden for å prate med de, ha en dialog og gjerne møte de, og ikke bare stikker hjem til de og forsyner seg med hunden. Den som skal overta fortjener å vite så mye den bare ønsker, men resten av de som frekventerer finn.no trenger ikke det. Folk som ikke er reellt interessert i hunden har ikke et døyt med det rett og slett. Not.Their.Business.

[Gidske]

Men man må da ikke utlevere seg selv for å gi en grei og enkel beskrivelse av hunden? Det er jo hunden som skal omplasseres, ikke en kontaktannonse for eier?

Jeg tenker på helt basis informasjon, f.eks. oppgi om man har trent noe med hunden i ulike sporter og hvordan dette har gått, hvordan den omgås andre hunder (spesielt om det er et problem), om den krever mye mental eller fysisk trening, om det er noe i hverdagen den ikke takler (eks. separasjonsangst) etc. Hvorfor eier har fått for lite tid til hunden, enten det er pga skilsmisse, trilling-fødsler, mentale problemer, dødsfall i familien +++ eller kun pga endret interesse/prioriteringer er ikke så interessant for meg, det interessante er jo hva som hunden har opplevd før eier har kommet til sitt valg av omplassering.

Selvsagt må man jo også ringe for å få utfyllende informasjon, det sier seg jo selv.

[Guest Gråtass]

Men man må da ikke utlevere seg selv for å gi en grei og enkel beskrivelse av hunden? Det er jo hunden som skal omplasseres, ikke en kontaktannonse for eier?

Jeg tenker på helt basis informasjon, f.eks. oppgi om man har trent noe med hunden i ulike sporter og hvordan dette har gått, hvordan den omgås andre hunder (spesielt om det er et problem), om den krever mye mental eller fysisk trening, om det er noe i hverdagen den ikke takler (eks. separasjonsangst) etc. Hvorfor eier har fått for lite tid til hunden, enten det er pga skilsmisse, trilling-fødsler, mentale problemer, dødsfall i familien +++ eller kun pga endret interesse/prioriteringer er ikke så interessant for meg, det interessante er jo hva som hunden har opplevd før eier har kommet til sitt valg av omplassering.

Selvsagt må man jo også ringe for å få utfyllende informasjon, det sier seg jo selv.

Jeg sliter litt med å forstå hvorfor dette er relevant jeg. Om jeg skulle overtatt en omplasseringshund, så var det hverken hundens linjer, helse og evt meritter som er intressant for meg. Om tidligere eier har gått 100m spor eller 1000m spor, er meg revnende likegyldig, da jeg overtar en hund som har de raseegenskapene jeg er ute etter. Treningsproduktet kan jeg produsere selv. Om jeg var intressert i hundens meritter for evt avl, da kjøper jeg en avlshund- for de blir ikke omplassert uten videre..

[Mari]

Jeg tenker på helt basis informasjon, f.eks. oppgi om man har trent noe med hunden i ulike sporter og hvordan dette har gått, hvordan den omgås andre hunder (spesielt om det er et problem), om den krever mye mental eller fysisk trening, om det er noe i hverdagen den ikke takler (eks. separasjonsangst) etc.

*klipp*

Selvsagt må man jo også ringe for å få utfyllende informasjon, det sier seg jo selv.

For what? Stille nysgjerrigheten til alle som tråler omplasseringsannonser uten å ha noen intensjoner om å overta hunden?

Om eier vil gi all denne informasjonen, be my guest. Det er forventingen om at det skal spres i det offentlige så alle kan se, som er så uspiselig.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så interessant for deg å vite om border collie-blandingen i Mo i Rana har separasjonsangst eller ikke liker store, svarte hunder, med mindre du er interessert i å overta en border collie blanding, og da ringer du jo uansett eier?

Og om du er interessert i en border collie blanding, men synes det er for lite informasjon i annonsen? Vel, kan du ikke bare gå videre til neste annonse da, helt du finner en annonse som innfrir dine krav, slik at du har den informasjonen du trenger for å plukke opp teleforen eller skrive en mail?

[Siri]

Noe sier meg at enkelte mennesker har alt for mye tid tilovers.

[Guest 2ne]

2ne, margrete , mfl...

Hva med å lese litt mer en akkurat det som passer dere?

Siterer meg selv:

Alt står på vilje og interesse.

Folk er definitivt forskjellige.

Noe særlig værre enn det er det vel neppe? Noen strekker seg langt for å ha det hundeholdet man ønsker, fordi det er viktig for en. (der kom programmet om kuene inn i bildet, mari - for noen strekker seg virkelig langt for å leve det livet de ønsker..) For andre er det kanskje andre ting som er langt viktigere. Igjen - vilje og interesse! Og det er nødvendigvis svært forskjellig fra person til person.

Kanskje du skal lese det du skriver en gang til? At man har vilje og interesse, betyr ikke at man har evne. Det hender det er omstendigheter rundt som gjør at man ikke kan beholde hunden sin - alvorlig sykdom, enten det er ens egen eller i familien f.eks, har ikke noe med vilje eller interesse for hund å gjøre. Man kan ville og ha interesse for å ha hund til man blir grønn i trynet, men om man er sengeliggende i ukesvis av gangen, så har man ikke evnen, har man vel?

Her nevner du noe viktig - for hva er egentlig hundens beste? Det kommer garantert en tid der jeg ikke klarer å gi hunden like mye som akkurat nå. Om det er en krevende jobb, sykdom, barn eller noe helt annet, noe kommer på et eller annet punkt til å stjele tid fra hunden. Men når blir det for mye? De er lojale til det selvutslettende, og baserer hele verdensbildet sitt på deg. Ville en hund noengang ønsket seg vekk? Eller er det noe vi gjør utfra våre antagelser om hva som er best for den? Nå tenker jeg altså ikke på omplassering fordi man ikke orker mer, men omplassering fordi man tror at hunden får det bedre et annet sted. Hva veier tyngst for hundens velvære; båndet til deg, eller muligheten for et mer behovstilpasset liv? I noen tilfeller kan omplassering virke som en egoistisk avgjørelse. Men er det også, i noen tilfeller, egoistisk å beholde hunden? Og hvor går skillet?

Vel, hvor lojale hunder enn måtte være, så er de også dyr som lever i nået, og da skifter de lojalitet ganske kjapt. Jeg er ganske sikker på at begge hundene her kunne trivdes vel så bra hos andre enn meg om det ble en sånn omskifting i livet deres, og det er til tross for at særlig terven har vært særdeles opptatt av meg i så å si hele hennes liv.

Den hunden jeg selv har hatt som har vært mest lojal og selvutslettende, var forøvrig ei tispe jeg fikk da hun var 2.5 år gammel. Vi var veldig ofte sammen med hennes første eier, og selv om hun var glad for å se henne, så var hun aldri i tvil om hvem av oss hun tilhørte. Så ja, hunder er noen lojale svikere.

--

Når jeg kikker på omplasseringsannonser, så bryr jeg meg ikke særlig om hva for slags grunner eieren oppgir til å omplassere hunden, så sant det ikke står noe om hvordan hunden har det i hverdagen. Seperasjonsangst, at de ikke liker barn - det er interessant når man overtar hund. At eier er gravid med trillinger og har alvorlig bekkenløsning er ikke.

Det kunne ikke falt meg inn å legge ut en hel haug med personlige opplysninger på et annonseforum som f.eks finn.no. Jeg ville presentert hunden, så ville jeg heller forklart nærmere til de som tok kontakt og var oppriktig interessert i hunden. Hvis det man derimot heller er interessert i å meske seg i andres privatliv, så går det et par tv-show som kan tilfredsstille sånne behov. Paradise Hotel og Farmen, f.eks.

[Mud]

Har omplassert 2 hunder og avlivd 1 hjertehund bare i løpet av det siste 1 1/2 året jeg. For 2 år siden virket den tanken utenkelig. Bikkjene var en livsstil helt til ungen kom og ble syk av de. Det gjør fortsatt vondt å tenke på han som måtte avlives , han var veldig spesiell for meg, men valget ville jeg tatt igjen. Lett.

Heldigvis slapp jeg lage en Finn annonse og skrive allergi eller endret livssituasjon.

[Kaja]

Har omplassert 2 hunder og avlivd 1 hjertehund bare i løpet av det siste 1 1/2 året jeg. For 2 år siden virket den tanken utenkelig. Bikkjene var en livsstil helt til ungen kom og ble syk av de. Det gjør fortsatt vondt å tenke på han som måtte avlives , han var veldig spesiell for meg, men valget ville jeg tatt igjen. Lett.

Heldigvis slapp jeg lage en Finn annonse og skrive allergi eller endret livssituasjon.

Føler jeg på utype "likeret" mitt. Det var ikke fordi du måtte gjøre som du måtte, men fordi du gjorde det. (om det var forståelig).

Jeg tror ikke folk forstår hvordan en unge forandrer livene før den ungen kommer. JEG sliter med det selv. Men den dagen jeg får barn og barnet blir allergisk eller hundene ikke går overens med barna (blir farlige) så går hunden veldig fort.

[Navnløs]

Kanskje synspunktet mitt er litt ekstremt fordi det er farget av en veldig dårlig erfaring. Men jeg står fremdeles på at den jevne omplassering skjer på for spinkelt kunnskapsgrunnlag. Og dette begynner allerede på annonsenivå. Selvfølgelig skal ikke selger blotte seg for å stille andres kikkerbehov, det tror jeg heller ikke jeg har sagt. Men NOEN punkter bør være med i en annonse. Det handler om hensynet til andre menneskers tids- og energibruk. Ellers er jeg selvfølgelig enig i at den viktigste kontakten ikke skjer over internett, men direkte med eier.

For meg er det ikke bare å få skissert hundens personlighet, krav og eventuelle problemer. Jeg vil også gjerne vite hvordan hunden har hatt det. Der tror jeg det ligger mye nyttig informasjon om hvordan hunden er preget - og alle vil vel at ny eier skal ta en mest mulig informert avgjørelse?

[Navnløs]

Har omplassert 2 hunder og avlivd 1 hjertehund bare i løpet av det siste 1 1/2 året jeg. For 2 år siden virket den tanken utenkelig. Bikkjene var en livsstil helt til ungen kom og ble syk av de. Det gjør fortsatt vondt å tenke på han som måtte avlives , han var veldig spesiell for meg, men valget ville jeg tatt igjen. Lett.

Heldigvis slapp jeg lage en Finn annonse og skrive allergi eller endret livssituasjon.

Dette må jo være marerittet. Føler med deg, og håper ikke du tolker denne tråden som at du på noen måte har gjort noe klanderverdig. Livet er urettferdig.

[Mari]

Kanskje synspunktet mitt er litt ekstremt fordi det er farget av en veldig dårlig erfaring.

Det kan forklare endel ja.

Men jeg står fremdeles på at den jevne omplassering skjer på for spinkelt kunnskapsgrunnlag.

Du generaliserer på et nivå hvor jeg tør påstå at du umulig kan ha nok førstehåndsinformasjon til å kunne komme med en slik påstand. Kanskje du har rett, men det er like mulig at du tar helt feil.

Men NOEN punkter bør være med i en annonse.

Ok. Men du klarer ikke å presentere en god grunn for hvorfor.

Det handler om hensynet til andre menneskers tids- og energibruk.

Hvordan er det det? Det er da helt opp til andre mennesker å bruke så mye tid og energi på en annonse som de bare vil. Faktisk så tar det mye mindre energi å skippe en annonse pga lite informasjon, enn å tråle gjennom paragraf eller paragraf med sosialiseringshistorie, matvaner, liste over kurs hunden har deltatt på, og en hel bønsj annen informasjon som mange finner helt uinteressant. For dét er faktisk både tid- og energikrevende.

For meg er det ikke bare å få skissert hundens personlighet, krav og eventuelle problemer. Jeg vil også gjerne vite hvordan hunden har hatt det.

Så da handler dette nettopp om dine behov, og du mener at alle som legger ut annonser skal innfri dine behov, enten du er interessert i hunden eller ikke? Kan du ikke heller uttale deg om hvilken informasjon som bør stå i en annonse for at du skal bli interessert, og heller la eiere som skal omplassere hunden sin få lage en annonse basert på sine behov, på premisser de er komfortable med? Selv om annonsen vil gå deg hus forbi, så betyr det ikke at hunden automatisk vil ende opp hos en hensynsløs og uansvarlig hundeeier, ikke sant?

Der tror jeg det ligger mye nyttig informasjon om hvordan hunden er preget - og alle vil vel at ny eier skal ta en mest mulig informert avgjørelse?

Man tar ikke en mest mulig informert avgjørelse basert på en annonse uansett hvor lang og innholdsrik denne annonsen måtte være. En mest mulig informert avgjørelse tar man sammen med eier. Det kommer man ikke unna.

[Grim]

Jeg synes det er helt ok med omplassering for de rette grunnene, men jeg har også reagert på endel av finn-annonsene. Ikke nødvendigvis pga hyppige forekomster av familieendringer og allergier, men fordi det står så vanvittig LITE informasjon i annonsene.

Tja. I annonsen til Grim sto det vel ca. "Tervueren, hannhund, 3 år gammel, omplasseres", eller noe i den duren. Resten av infoen jeg trengte, fikk jeg når jeg tok kontakt.

Jeg syntes det er trist når folk tar for lett på det å skaffe seg hund og går på en smell når det viser seg at hunden er en hund, og ikke et hårete menneske - eller ikke gidder mer når hunden kommer i puberteten, og sender den videre. Men samtidig har de hundene det sikkert bedre et annet sted likevel. Ellers får folk gjøre det som er riktig for en selv og/eller hunden. Jeg tror jeg heller ville slått opp en lavvo ved siden av Roma, enn å måtte gi fra meg Grim.

[Guest 2ne]

For meg er det ikke bare å få skissert hundens personlighet, krav og eventuelle problemer. Jeg vil også gjerne vite hvordan hunden har hatt det. Der tror jeg det ligger mye nyttig informasjon om hvordan hunden er preget - og alle vil vel at ny eier skal ta en mest mulig informert avgjørelse?

Men jeg derimot foretrekker å hilse på hunden selv, og heller se det an, om jeg skulle ramle over en annonse med hund som interesserte meg. Er det noe jeg lurer på om hunden, så kan jeg spørre eieren når jeg ser hunden - da får jeg også et innblikk i hvor god eieren er til å lese sin hund (for, folk flest suger faktisk på det).

At folk skriver en stil om hunden sin og hvordan den har hatt det, gjør meg ikke mer interessert i hunden. Snarere tvert i mot, egentlig, er det en masse blablabla så gidder jeg ikke å lese annonsen i det hele tatt

Vanskelig å lage annonse som tilfredsstiller alle og enhver, med andre ord

[Izsa]

Nå har jeg ikke omplassert en hund, og jeg håper jeg ikke må det heller..

Men i en periode når vi hadde forrige hunden våres. Hadde pappa kreft å det var snakk om omplasserig/ avliving.

Da min far var på sykehus og min mor var der langt ut over kvelden.

Hadde ikke det vært for jeg allerde var tennåring å kunne ta ansvaret for det daglige som å gå tur, fore og kose med hunden hadde hunden ikke levd så lenge.. (han kunne ikke omplasseres, han kunne max være en uke vekke fra oss. Så han var for avhengig av oss..)

Skulle jeg skrevet en slik annonse hadde jeg ikke skrevet at min far hadde kreft, derfor måtte han omplasseres. Men jeg hadde svart på spørsmålene ærlig hvis du skulle ha ringt..

Noen ting er for vondt å legge ut til verden når man går igjennom det selv..

[Gjest]

Jeg har omplassert hund og i den settingen var det absolutt nødvendig at jeg var helt ærlig for å få noen som egnet seg for han. Det tok sin tid, men tolmodighet lønnte seg, og han fikk en flott familie der han fungerer kjempegodt. Jeg har også selv tatt imot flere omplasseringshunder; de fleste har fungert godt. Den som ikke fungerte burde ikke ha vært omplassert overhodet, og av mange grunner var det totalt uaktuelt å omplassere videre. Så hunden ble hos oss og preget livet og hverdagen og hundeholdet generelt hos oss i mange år. Bla var det vanskelig for å familien å dra på ferie i flere år fordi hunden ikke fungerte hos andre enn en god venninne. Og jeg kunne ikke "bruke" henne med mindre jeg MÅTTE bort, og hun hadde i tillegg sitt liv med begrenset mulighet til å passe hunden. Hadde jeg visst mer om hunden enn jeg gjorde da jeg overtok, hadde jeg nok ikke overtatt.

Så særtrekk hos hunden som kan prege hverdagen bør absolutt presenteres i en omplasserings-annonse. Man trenger ikke av den grunn oppgi personlige opplysninger eller familiens indre liv på nett.

[Line&Luna]

Dette er en helt individuell sak, fordi vi alle prioriterer forskjellig. Og uansett så må det være en ufattelig tøff beslutning å ta. Man skal jo aldri si aldri, men håper jeg slipper å havne i en sånn situasjon

Det kan være så at folk skaffer seg hund uten å vite hva de går til, og at de da omplasserer, men som nevnt tidligere her, så er det kanskje til det beste for hunden uansett???

Jeg har selv følt presset på kroppen, med en mann som fikk kreft og selv være nyresyk. Men å kvitte oss med Luna var ikke aktuelt.Det er ikke til å stikke under en stol at i perioder fikk hun kun de daglige turene sine, og lite annen stimulering, men det er heldigvis over. Og nå, som forholdet også er gått fløyten, så er Luna blitt skillsmisse hund Nå har jeg ikke barn, så kan ikke uttale meg om det, men ser det at når forholdet til x'n slutter å være greit, så tar jeg med meg Luna, og skal klare å håndtere henne alene. Hvertfall nå som jeg er transplantert og "frisk". Og skulle jeg bli syk igjen, så har jeg et fantastisk støtteapparat i foreldrene mine og søster'n (*suss til Grim* - som er søster'n )

Ikke at jeg dømmer noen, snakker bare for meg selv, men hun er mitt barn, og jeg kan ikke se for meg en hverdag uten henne

[alogtrollene]

kanskje litt på sidelinjen, men jeg fikk en kraftig vekker om hvor lett mange har for å tenkte på hund (og andre dyr) som et bruk og kast objekt da jeg ble gravid. Har selv tre hunder, derav to er omplasseringshunder pga familiesituasjon, så er vel kanskje litt ekstra var på temaet. Men var ikke forberedt på det første spørsmålet jeg fikk fra 80 % av folkene rundt meg; hva skulle jeg nå gjøre med hundene. De kom med råd om alt fra gi de vekk alle sammen til å la de bo ute i hagen. Ble godt sjokkert for å si det mildt. Nå er hundene smarte, energiske hunder som kanskje i perioder skulle fått mer mentalt stimuli, men de er også super tilpasningsdyktige og herlig rolige i alle familiesituasjoner noe som jeg tar som et tegn på at de er tilfredse.

Men lurer på om dette muligens betyr at 80 % av de jeg kjenner ville gitt vekk hundene sine på finn pga endret familiesituasjon om de hadde hatt egne dyr?. Skremmende. Det var selvfølgelig ikke snakk om hva som var til hundenes beste, men at ungen kunne få basiller og det som værre var, eller at det måtte bli for mye stress med å fortsette å ha de som innehunder.

(Det interressange var at ingen av de jeg kjenner som selv hadde hund og unger, eller som var oppvokst med hund tenkte i de baner overhodet.)