Gå til innhold
Hundesonen.no

Labb, Apetitt, Eukanuba, Royal Canin osv.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Er Labb og Apetitt fra felleskjøpet bra? Kontra de mest kjente som Eukanuba og Royal Canin? Hva forer dere med og hva liker dere best? Vet det er forskjellig fra hund til hund og sånn da men lurte bare. Erfaringer, fordeler, ulemper? Labb og Apetitt fra felleskjøpet er jo billigere men er de like bra som de dyrere forene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forer på spesific og er kjempefornøyd. Det er veldig konsentrert, så hun trenger ikke så mye av det, og derfor blir det heller ikke så mye avføring. Har flere ganger fått skryt for den blanke og fine pelsen av Laika.

Jeg har ikke så mye erfaring med de andre, men har hørt litt ymse om labb. Men, selvfølgelig, noen fungerer på labb mens andre fungerer på RC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er veldig individuelt hva hunden funker eller ikke funker på. Har hørt om en del som har slitt med Labb og Appetitt, spesielt med dårlig pels/mye røyting, men så er det jo mange som er fornøyde med de fôrene og. Jeg fôrer på Vom og Hundemat, så har litt vanskelig for å anbefale noen type av tørrfôr... Før jeg gikk over på 100% rått, har jeg fôret mest med Royal Canin, men også prøvd et par typer fôr fra Handlers.no (jeg har ikke bil, og de leverer på døren). Jeg merket ikke saerlig forskjell på hunden etter hvilket tørrfôr han spiste, men merker forskjell på tørt og Vom og Hundemat :) Ellers har jeg hørt positivt om Orijen tørrfôr fra de som bruker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker endel apetitt extrem og apetitt energi på mine for å få variasjon i foringen (må det på snufsern for å få henne til å spise). De funker greit på mine, er endel avføring, men pelsen holder seg fint. Prøvde derimot to sekker med labb, en voksen og en aktiv eller hva den heter - da ble basenjien brun! :o Og mengden gass og avføring var ikke til å leve med. Så på mine hunder er det stor forskjell på apetitt og labb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fôrer du alt med Vom og hundemat anbefaler jeg deg å holde deg til det. :) Er ikke noe tørt som vil slå råfôring, noen gang.

Tenker du på tannhelsen er også det det beste, men makimal effekt dersom du gir rå, kjøttfulle ben i tillegg, evt. store kjøttstykker der hunden får brukt tennene mer, noen ganger i uken f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten så fôret mine foreldre sin gamle hund på forskjellige typer fôr, siden han ikke ble dårlig i magen ved fôrbytte kjøpte de forskjellig merke/smak hver gang for å gi han variasjon (han ble lett matlei på tørrfôr). De kjøpte bare dyrebutikkfôr da, men vekslet på Eukanuba, RC, Hill's osv. Merket ikke noen forskjell på hunden fra type til type. Jeg tror kanskje at så lenge hunden er frisk, ikke har noen allergier e.l, så funker den greit på hvilket som helst type "kvalitetstørrfôr" uten at merke har så mye og si.

Ser på kattene mine, at den katten som aldri er syk ser helt make ut uansett fôr, mens den som er litt "sart", lett blir dårlig i magen osv, ikke kan spise hva som helst. Bl.a ble han dårlig i magen og stygg i pelsen av RC (fôrte ellers på Hill's), men det betyr ikke at jeg nødvendigvis tror at Hill's er et bedre fôr enn RC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker endel appetitt extrem og appetit energi på mine for å få variasjon i foringen (må det på snufsern for å få henne til å spise). De funker greit på mine, er endel avføring, men pelsen holder seg fint. Prøvde derimot to sekker med labb, en voksen og en aktiv eller hva den heter - da ble basenjien brun! :o Og mengden gass og avføring var ikke til å leve med. Så på mine hunder er det stor forskjell på appetit og labb.

Ble basselusken brun? Seriøst? I såfall skal jeg sporenstreks begynne å fòre Malle på det, så hun blir brun, og ergo øker i verdi :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble basselusken brun? Seriøst? I såfall skal jeg sporenstreks begynne å fòre Malle på det, så hun blir brun, og ergo øker i verdi :lol:

:lol: Yes! Han ble brun, med untak av en helt svart stripe på ryggen, skikkelig stygg i pelsen. :lol: Spørs om det blir riktig brunfarge på malle da. *fnis*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som folk sier er det individuelt. Men mens jeg har hørt mye forskjellig om de som ikke funker på "dyrere" för føler jeg det går mye i elendig pels og MYE avføring med butikk/felleskjøpet för. Og slike ting tyder jo på at noe ikke er helt bra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har brukt Labb på Mira fra dag én, hovedsaklig fordi vi fikk det anbefalt og ikke visste bedre selv ;) I ettertid hadde jeg kanskje valgt annerledes, men kvier meg litt for å bytte fôr. Det er jo en jungel av produsenter og varianter å orientere seg i. Prøving og feiling frister lite når Labb funker helt ok (i alle fall for oss). Siden vi ikke har det store sammenligningsgrunnlaget er det vanskelig å si hvilken effekt fôret har på hunden, men noen ting har jeg lagt merke til. Hun røyter i overkant mye. Avføringen lukter ikke akkurat godt, og den er litt løsere enn jeg liker. Dette bedret seg etter at vi begynte å fôre halvt om halvt med rått. De siste par ukene har det dessverre bare blitt tørrfôr, og jeg synes pels og avføring er verre enn noengang. Men iom. at vi er innstilt på å holde deler av kostholdet rått, tror jeg ikke vi kommer til å bytte tørrfôr.

Det ble ikke noe direkte svar på spørsmålet ditt, men forhåpentligvis noenlunde relevant likevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt som med hundemat, som med menneskemat. Noen få mennesker klarer å leve på junkfood uten helseproblemer, men i det store løp er det vel ikke noe man ville fôret seg selv på i det daglige med tanke resultatene det gir. At en og annen hund fungerer fint på et fôrmerke gjør det ikke til et kvalitetsfôr, når brorparten ikke tåler det.

Det vi ser, er ofte bare de ytre tegnene. Som pels, hud, avføring og hold. Hvordan noen hunder ser ut innvendig hadde egentlig vært spennende og vite også. Og ikke minst hva som skjer i det lange løp. Men jeg tviler på at det er så veldig mye forskning på akkurat den biten? På menneske vet vi jo hva visse kosthold gjør med oss mest sannsynelig. Men har dårlig tørrfôr noe innvirkning på livslengde på hunder eksempel?

Fungerer ikke hunden min på et fôrmerker optimalt, bytter jeg med en gang. Nå har jeg vært igjennom ganske mange merker i løpet av livet med hund, og det jeg er mest fornøyd med, er Vom og Hundemat. Både med tanke på pels, hud, klør, avføring, energinivå og prestasjoner. Men nå trenger konkurransehunder litt nøyere oppfølging med fôring enn en famliehund, akkurat som at idrettsutøvere har et litt med nazi kostholdregime enn vi som bare sporter litt av og til for moroskyld.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg begynte med råfôring, så fikk dyret først Royal Canin, deretter Eukanuba. Hun er ikke særlig begeistra for tørrfôr uansett hva det skulle måtte hete. Men etter jeg begynte med råfôring så spiser hun som bare det. Valpen fikk med seg Meradog fôr (aldri hørt om det før jeg fikk henne) og det får hun til sekken er tom, så setter jeg også henne over på råfôring hun også.

Uansett, så er det hver enkelt hund som bestemmer hva slags fôr som fungerer. En fôrtype en hund fungerer supert på, kan fungere veldig dårlig på en annen hund. Det er individuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat vært på fôrkurs med Appetitt, og må absolutt si at de har vært flinke til å både overbevise meg om at det både er et bra fôr (like bra som konkurrentene), og at ærligheten deres duger (jeg stilte maaaange kritiske spørsmål, hehe). Grunnen til at det er billigere er visstnok fordi de 1) bruker mindre penger på promotering, 2) norske råvarer og 3) norskprodusert. De to siste punktene henger veldig sammen, men grunnen til at det blir billigere er jo fordi de slipper unna importkostnader o.l. Kvalitetsmessig ligger det på samme skala som de andre store fine merkevarene.

Labb derimot, som er (mer eller mindre) av de samme folka er et fôr som dårligere råvarer og færre tilsetninger. Altså et litt "fattigere" fôr, og dermed også enda billigere. Kategoriseres som et økonomifôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått prøvepakkninger av både LABB og Appetitt, Chicka har spyttet ut begge deler, noe hun ALDRI ellers gjør, dette er hunden som kan gå lydighet og belønnes med sukkererter eller gulrotbiter, hun spiser alt, bare ikke de kulene fra Felleskjøpet :x:barfy::x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Jeg hadde en stor omgang med å sette meg inn i fòr for en stund siden og fant en uavhengig side hvor produktene ble analysert av spesialister.

Her står det litt om hvem som analyserer:

http://www.dogfoodanalysis.com/about.html

Og her står det en del om hvilke "ranking" produktene har etter deres mening, 6 stars er det beste, etc:

http://www.dogfoodanalysis.com/dog_food_reviews/index.php

Royal Canin og Hills har enorme markedsføringsbudsjetter og er et stort maskineri. Jeg har hørt fra relativt mange at de gir litteraturen til veterinærene og "påvirker" dem på den måten og dessuten selger mange netopp disse produktene med god inntjening. Mange er jo fortrolig med deres veterinær, og mange veterinærer er jo heller ikke eksperter i ernæring spesifikt.

Det som jeg også er bevisst på er at fra naturens side er ikke korn og fullstoffer en del av hundens naturlige kost, og selv om hunder har utviklet seg til selvskapsdyr har ikke fordøyingssystemet endret seg.

Av den grunn valgte jeg Orijen personlig, men det er langt fra alle hunder som fungerer optimalt på det heller. Jeg ville da i tilfelle se om jeg kunne funnet et annet fòr uten mange tilsetnings- og fyll-stoffer. En del produkter bruker også kun fiske- og eller kjøtt-avfall, malt med ben og involler, og det er ikke et problem at de spiser det i seg selv, men når det stort sett kun er avfallet er kalcium og andre næringsstofferbalansen ødelagt og de setter til andre billige tilsetningsstoffer for å få tilbake den naturlige balansen med næringsstoffene som hunden behøver. Mao er balansen igjen riktig da, men det er egentlig en billig og mindreverdig løsning.

Med tanke på hvor dyrt Hills og Royal Canin er ville jeg heller valgt et annet produkt.

Problemet i linken jeg sendte er at det er stort sett internasjonale produkter. Tviler på at alt blir solgt i Norge, og de norske produktene er trolig ikke testet.

Har hørt andre som var bevisst om dette som er venner av meg som gikk over fra Orijen til Taste Of The Wild siden den hunden fikk tynn avføring av Orijen og at de var veldig fornøyd med det. Go Natural har jeg også hørt bra ting om, og mener å huske noe som heter Now, men er ikke helt sikker der.

Kortprodukter i fòret kan også forårsake allergier for hunder, vet ikke helt hvor utbredt det er, men viss man generelt har problemer med hund og fòr vil jeg anbefale å gå for fòr uten kornprodukter, det kan ofte fylle en veldig stor del av fòret. Også kjøttandelen som er oppgitt kan være veldig misvisende da det inneholder vann.

Bare et eksempel, helt uten at jeg har prøvd dette produktet eller at jeg vil henge ut et spesielt, bare for å nevne et eksempel jeg fant i farten, så får dette Hills produktet 1 stjerne der:

http://www.dogfoodanalysis.com/dog_food_reviews/showproduct.php?product=125&cat=7

Dette er kanskje ikke nødvendigvis noe fasit, men ting som fikk meg til å snakke mye fòr med flere leverandører og jeg var veldig bekymret for calcium/fosfor balansen og proteininnholdet da det er spesielt viktig for gigantrasene. Men det er forskjell på hvilke typer proteiner det er også. Jeg fikk alt utregnet og sammenlignet mellom forskjellige produkter så jeg endelig ble overbevist, og det var ikke helt enkelt fordi jeg var såpass feilinformert fra kilden hvor hunden ble anskaffet.

Håper det kan hjelpe andre enn meg også:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg har i mang en debatt her inne før skrevet varmt om Labb, og det kan jeg fortsatt gjøre, men først må jeg bare berømme dagens debattanter for en seriøs og fin fordebatt. Har ikke vært her inne på månedsvis (eller er det kanskje enda lenger) og da sa man "labb" og så var det krig. Flott å se at den ukulteren tilsynelatende er borte :D

Jeg har en gordonsetter hannhund som jeg fôret fast på labb i 3-4 år. Vi var alltid fornøyd; god appetitt, flott pels, masse arbeidsenergi og kanskje viktigst for oss: jeg fikk han omsider til å ha et relativt normalt hold. Labb pluss var det han gikk på, noe som tilsvarer vanlige høyenergifor. Alt fungerte godt, eneste jeg har å utsette er at fôret kanskje ikke fungerte optimalt for potene hans. Da jeg fikk en haug av rabattkort for Appetitt byttet vi til det og det fungerer godt for oss. Potene har blitt noe bedre (men han har vel genetisk litt dårlige poter) og avføringen hakket mindre, ellers er det relativt likt som med Labb. Fungerer godt, bikkja spiser og har nok energi og fett på kroppen til å kunne jobbe som han skal :) Han går enda på høyenergiutgaven da vi bor med en annen hund som trenger det, selv om min nå har blitt så gammel at han antakelig kunne gått på normalfôret (enklest med samme for til begge hundene om det går :))

Før jeg landet på labb testet vi mye forskjellig, det meste fungerte greit så jeg har nok en lettforet hund slik sett. Vi landet på labb fordi det fungerte desidert best for min hund (eller hills var like bra så det ut til og da lot jeg lommeboka bestemme...). Han har kun gått på tre forslag vi aldri bruker igjen på han; det der billig foret fra vom og hundemat, sportsmans pride (eneste hundefôret jeg måtte avbryte foringen med før første sekken var tom- så ille reagerte bikkja på det) og working & endurance fra Eukanuba. At det siste ikke fungerer synes jeg er litt rart da han fungerte bra på det gamle eukanuba performance... de har vel stappet inn noe nytt.

Det var litt av mine erfaringer, med andre ord er jeg en av de som har gode erfaringer med felleskjøpet sine for. At de fungerer på bikkja gjør meg glad på flere nivåer enn en lykkelig hund. Det er et miljøvennlig alternativ da det er norskprodusert (=kortreist) med i hovedsak norske råvarer (=restavfall fra biffen min, kortreist kjøtt og dyrehold vi har en viss kontroll med). Bikkja mi digger fisk, så at labb (mulig appetitt og? har ikke sjekka) inneholder en del fisk er nok en grunn til at han liker det. At labb er billig for lommeboka er selvfølgelig hyggelig, men pris for hundematen bør kun bli en faktor når man står mellom alternativer som fungerer like godt mener jeg. Den siste fordelen med labb, appetitt og andre norsk hundefôr som f.eks troll er at det har en ekstrem variant. Når jakt og vintersesongen slår til har det vært uvurderlig å ha tilgang på et fôr med enda høyere energiinnhold slik at vi slipper radmager og beinete setter. Når man går på høyenergi hele året sier det jo sitt og energibehovet.... Akkurat det med ekstremutgavene har vært en viktig faktor for meg og en av de absolutt største fortrinnene med de norske forene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har erfaring med Belcando hundefor (som de selger på Handlers.no) ? :)

Mine har gått litt på det, og det fungerte ikke på dem. De hadde helt syke mengder med avføring, gjorde fra seg opp til fire ganger på én tur, og det så ut som om det var mer som kom ut enn hva som gikk inn :lol: Men de var helt ok i pelsen og formen. Det foret mine har fungert best på, er Royal Canin. Dette er så individuelt, så det kan jo hende din hund har det bra med Belcando. Man må bare prøve seg fram :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat vært på fôrkurs med Appetitt, og må absolutt si at de har vært flinke til å både overbevise meg om at det både er et bra fôr (like bra som konkurrentene), og at ærligheten deres duger (jeg stilte maaaange kritiske spørsmål, hehe). Grunnen til at det er billigere er visstnok fordi de 1) bruker mindre penger på promotering, 2) norske råvarer og 3) norskprodusert. De to siste punktene henger veldig sammen, men grunnen til at det blir billigere er jo fordi de slipper unna importkostnader o.l. Kvalitetsmessig ligger det på samme skala som de andre store fine merkevarene.

Labb derimot, som er (mer eller mindre) av de samme folka er et fôr som dårligere råvarer og færre tilsetninger. Altså et litt "fattigere" fôr, og dermed også enda billigere. Kategoriseres som et økonomifôr.

Det her vitner jo egentlig bare om at de er flinke til å selge synes nå jeg? Jeg hørte akkurat samme argumentet fra en annen som jobber i en annen dyrebutikk, at hun var overbevist pga. det ernæringsfysiologen (som da var betalt av Apetitt) hadde sagt på salgkurs. Jeg har også vært på kurs med både Royal Canin og Eukanuba og de var flinke til å overbevise om at deres for var myyye bedre.

Derimot synes jeg alt jeg hører om Apetitt av folk som ikke er tilknyttet forprodusenten sier noe helt annet. Så mange hunder som sliter på de forene! Min egen hund fikk prøve en sekk med apetitt, og grøss, aldri igjen. Nå skal det sies at jeg ikke er overbegeistret for tørrfor i utgangspunktet da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Alaska Huskyen min har fått testet litt av hvert. Han er for det første ekstremt kresen i matveien, og reagerer dessuten svært lett på enkelte fôrtyper. Han har alltid hatt problemer med vekta, pelsen og avføringa, så det har vært vanskelig å finne det "rette" fôret.

Da vi hentet han fra oppdretter gikk han på Eukanuba, men jeg var ikke fornøyd med verke pels eller avføring, og ikke var han heller særlig begeistret for det heller.

Da gikk vi over til Labb Stor Vekst (valpefôret med andre ord) og alt forverret seg ennå mer. Faren min som da stod for innkjøp av mat, med tanke på at jeg selv bare var tretten kjøpte butikkfôr til ham. Og for å ha det sagt; det er stor forskjell innenfor kvalitet der og. Friskies har to varianter; snøgg og den grønnepakningen. Den grønnepakningen reagerte han ennå verre på enn labb, og snøgg hakket under der igjen. Pedigree nektet han å spise, og coop x-tra fôret var mildt sagt for ******.

Vi fikk to sekker med Specific av naboen, og det ble en liten forbedring. Ikke stor, men det var en forbedring. Så fikk han et fôr fra Finland kalt Nero Gold. Dette fôret var fantastisk. Appetitten økte, vekta økte, pelsen ble bedre, avføringen ble bedre, hele hunden ble "ny".

Så hendte det at de var fri for Nero Gold den dagen det trengtes en ny sekk, og faren min kom hjem med et nytt fôr kalt Hau-Hau. Tilbake til den gamle standard pelsen og dårlig matlyst.

Jeg var i kontakt med et par hundekjørere og de anbefalte meg et tørrfôr som jeg ikke husker navnet på, men som jeg kjøpte hos en av disse i tillegg til en 20 kilo blokk med V&H Sprint. Og det skjedde stort sett det samme som med Nero Gold, med unntak av at vekten ikke ble så mye bedre.

Og sist men ikke minst begynte han på Purina Pro Plan Preformance og V&H Sprint. Kombinasjonen er perfekt for ham; appetitten er virkelig der, pelsen er fantastisk og han røyter nesten ikke i det hele tatt, avføringa er tipp-topp, og alt i alt har jeg ingenting negativt å si om PPPP, annet enn prisen... Hva gjør man ikke for sin beste venn?

Nå har det seg slik at jeg snart får ei Aussie-tispe, og hun skal og fôres på Pro Plan, valpefôret vel og merke. Dettevbåde fordi jeg er fornøyd med merket, men også for å gjøre det enklere når hun en dag skal over på voksenfôret.

Jeg sier ikke at Pro Plan er best i verden, bare at det hittil har vært best med min husky, og at jeg derfor velger å gå for det. Som andre har sagt tidligere har det mye å si på hvert enkeltindivid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Yes! Han ble brun, med untak av en helt svart stripe på ryggen, skikkelig stygg i pelsen. :lol: Spørs om det blir riktig brunfarge på malle da. *fnis*

Det er nokså vanlig at de får brunskjær i pelsen. Vet flere med svart elghund som har kobberskjær i pelsen og det er forsvinner når man kutter ut Labb.

Mine hunder har spist alle mulige slags for uten problemer - det eneste er Labb som gir dem laus mage og utrolig blass og stygg pels. Så det er det eneste foret jeg aldri kommer til å bruke mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nokså vanlig at de får brunskjær i pelsen. Vet flere med svart elghund som har kobberskjær i pelsen og det er forsvinner når man kutter ut Labb.

Mine hunder har spist alle mulige slags for uten problemer - det eneste er Labb som gir dem laus mage og utrolig blass og stygg pels. Så det er det eneste foret jeg aldri kommer til å bruke mer.

Såpass ja. Så ikke noe på de to andre, annet enn at lukisen røytet som et uvær, men det kan ha vært perioden også. Nå er kasko svart og fin i pelsen igjen. Men labb utgår. Apetitt derimot, fungerer de faktisk fint på.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...