Gå til innhold
Hundesonen.no

Firerbanden Blitz, Oscar, Happy og Cyan


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 820
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I går kom det jammen en whippet til i flokken ^^ Pearl's Legacy's Nomi Sunrider, til daglig Happy Hun og broren Sonic(Pearl's Legacy's Luke Skywalker) reiste sammen og skal begge bli vestlendinge

I går var vi ute og lekte oss og trente med ikke mindre enn tre maller! Vi var ute i mange timer, fikk lekt, trent lydighet og byttelånt litt hunder  Her kommer det et skikkelig bilderas   Løpeti

I går ble Blitz 9 uker gammel og har vært her en uke Hun er en snill valp, sover mye, går for det meste på do ute og virker veldig trygg. Hun elsker mennesker, litt tilbakeholden til andre hunder, me

Posted Images

Fin film! Dere er flinke. :) Det er så gøy å se at dere holder på med så mye forskjellig. Det er en av tingene jeg liker så godt med schäferen, altså allsidigheten. :)

Takk :)

Ja, schäferen er en skikkelig potethund! Kan brukes til det meste egentlig. Fantasien setter begrensninger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

På tide med en liten oppdatering. Nå er det vårfølelse i lufta og med vår og sol kommer også litt mer motivasjon og inspirasjon til å ta bilder. Så her er noen av min vann og pinnegale schäfer. Vi var for en gangs skyld på tur alene, og da fikk Nemi leke med pinne. Hun gikk å bar på denne pinnen i rundt en time og var ikke spesielt fornøyd når hun måtte legge den i fra seg før vi gikk i bilen *ler*

11071518_10206260305849090_2348618068570

10422257_10206262447662634_2272786878380

1908219_10206262447622633_36386413758887

11068185_10206262447702635_8074010888374

13179_10206262448982667_4085622375199187

10987429_10206262449022668_5393552325110

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herres, hun er nyyydelig! Hvorfor velger du så vidt forskjellig nå på neste hund om jeg får spørre? Selvfølgelig bare nysgjerrig :P En dag skal jeg ha en sånn nydelig schäfer altså.. Smelter litt for hver gang jeg ser de i arbeid :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herres, hun er nyyydelig! Hvorfor velger du så vidt forskjellig nå på neste hund om jeg får spørre? Selvfølgelig bare nysgjerrig :P En dag skal jeg ha en sånn nydelig schäfer altså.. Smelter litt for hver gang jeg ser de i arbeid :ahappy:

Det er selvfølgelig greit at du spør! Mange som har undret seg på rasevalget mitt, så det er helt greit :) Grunnen er ganske enkel. Nemi er turbo. Hun har riktignok roet seg en del nå kontra når hun var unghund, men likefullt en krevende hund hva aktivisering både mentalt og fysisk angår. Jeg har selvfølgelig lyst på en schäfer til, men jeg ser ikke på det som rettferdig ovenfor Nemi å få en like krevende hund til. I og med at den tiden jeg bruker på Nemi da vil bli delt mellom to. Jeg føler ikke jeg har tid til å trene dobbelt så mye som jeg gjør nå, så det vil gå ut over treningstiden med Nemi. Likevel så ser jeg at Nemi savner å være to. Hun er vokst opp med å være flere hunder sammen og hun har blitt mer klengete og avhengig av oss den tiden hun har vært alene. Hun er glad i å leke med andre hunder liker å være sammen med andre hunder. Hun trenger dog litt tid på å bli varm på andre og skikkelig trygg. Dette kan ikke turkameratene gi oss i like stor grad som det å ha en hund til i familien. Jeg trives også veldig godt med to hunder. Whippeten er en rase som holder fint følge med den fysiske aktiviteten Nemi får. Nemi elsker å løpe, jagelek er det kjekkeste hun vet og hun får stjerner i øynene hver gang hun ser en mynde. Når det kommer til fysisk aktivitet så blir jo hundene stort sett luftet sammen. En whippet trives også godt i sofaen, og jeg tror den vil passe oss godt og bli fornøyd når den får bli med på turene for så å bli hjemme når jeg reiser på trening med Nemi. Sambo er stort sett hjemme når jeg drar og trener Nemi, så den blir ikke noe mer alene av den grunn.

Jeg kommer jo til å teste diverse med whippeten også, men da blir det mest for kos og litt i "2. rekke". Nemi har på en måte førsterett når det kommer til den typen trening i og med at jeg har konkurranseambisjoner med henne. På den måten får jeg slått flere fluer i en smekk. Nemi får seg en kompis av en rase hun elsker, jeg får meg en spennende og pen maskothund, jeg trenger ikke kutte ned på treningstiden med Nemi og whippeten vil være fornøyd med å få delta på turene.

I tillegg så gikk rasevalget litt på å finne en relativt enkel hund som sambo kan være med å drive sammen med. Vi kjøper på en måte denne hunden sammen. Sambo skal f.eks. gå valpekurs med valpen. Nemi og jeg for godt innarbeidet til at det gir sambo særlig å trene med henne. Nemi er min hund, og sambo får liksom ikke helt den kontakten med henne som jeg får. Med whippeten kan han prøve seg fram som han vil, uten å være redd for å "ødelegge" noe. Han har lyst å lære mer og bli mer aktiv med hund, og det går ikke når vi bare har Nemi. Som er treningsnarkoman, men som blir veldig frustrert når hun trener med sambo, fordi han ikke vet hva han holder på med og hun er vant til måten jeg trener på, hehe.

Målet er forøvrig også å få whipsen godkjent som terapihund, for det egner ikke Nemi seg til. Så selv om det blir litt maskothund, så vil den ikke bli tilsidesatt på noen måte, noe som det kanskje kan virke litt som ovenfor.

RED: Jeg har også lyst å prøve utstilling for morro. Det gidder jeg ikke med Nemi. 1. hun er bruksschäfer og vil nok ikke gjøre det særlig bra. I tillegg er jo schäferutstilling et kapittel for seg. Whippet er mye enklere føler jeg. Hvert fall for meg som er helt ny på det området.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går fikk vi litt mer spenning på turen enn jeg liker. Siste dagen før båndtvangen og vi gikk i skogen i et populært turområde for hundeeiere. Vi holdt oss litt unna hovedstien, da turkameraten vår ikke er noe glad i intakte hannhunder. Vi går langs et piggtrådgjerde, og jeg er påpasselig med at Nemi holder seg på avstand fra det sånn at hun ikke skal ødelegge dekkenet(non-stop-dekken til 900,- liksom.) eller skade seg. Så vips, ut av det blå, forsvinner schäfermonsteret, ja, rene ulven, på jakt etter en liten hvitpelsen krabat som løper for livet. Først var jeg redd det var sau, men forsto etter hvert at det ikke kunne være det. Holder en knapp på hare. Bikkja var borte og jeg skrek det lungene og stemmen kunne makte. Null hund. Etter et halvt minutt eller så, kommer en schäfer dinglende, full av adrenalin etter jakta og med tunga på knærne. Jeg var så sint at jeg ikke greide å forholde meg til henne. Først livredd, så sint. Ser at hun har blod på hodet og ørene og ut av dekkenet tyter det hvit bomull. Grrr...dritthund. Jeg kommanderer i dekk fram for å filleriste henne slik jeg egentlig har lyst til.

Jeg føler jo nå at jeg overreagerte så til de grader, men jeg ble så sjokkert og redd at jeg greide ikke å la være å bli sint. Gikk fint med bikkja da, og haren ble ikke middag. Såh...Men joda, kanskje greit å bli minna på at den lydige, søte beindilteren innerst inne faktisk er et rovdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går fikk vi litt mer spenning på turen enn jeg liker. Siste dagen før båndtvangen og vi gikk i skogen i et populært turområde for hundeeiere. Vi holdt oss litt unna hovedstien, da turkameraten vår ikke er noe glad i intakte hannhunder. Vi går langs et piggtrådgjerde, og jeg er påpasselig med at Nemi holder seg på avstand fra det sånn at hun ikke skal ødelegge dekkenet(non-stop-dekken til 900,- liksom.) eller skade seg. Så vips, ut av det blå, forsvinner schäfermonsteret, ja, rene ulven, på jakt etter en liten hvitpelsen krabat som løper for livet. Først var jeg redd det var sau, men forsto etter hvert at det ikke kunne være det. Holder en knapp på hare. Bikkja var borte og jeg skrek det lungene og stemmen kunne makte. Null hund. Etter et halvt minutt eller så, kommer en schäfer dinglende, full av adrenalin etter jakta og med tunga på knærne. Jeg var så sint at jeg ikke greide å forholde meg til henne. Først livredd, så sint. Ser at hun har blod på hodet og ørene og ut av dekkenet tyter det hvit bomull. Grrr...dritthund. Jeg kommanderer i dekk fram for å filleriste henne slik jeg egentlig har lyst til.

 

Jeg føler jo nå at jeg overreagerte så til de grader, men jeg ble så sjokkert og redd at jeg greide ikke å la være å bli sint. Gikk fint med bikkja da, og haren ble ikke middag. Såh...Men joda, kanskje greit å bli minna på at den lydige, søte beindilteren innerst inne faktisk er et rovdyr.

Åh, kjenner igjen følelsen. Har hendt ett par ganger her også, og man har lyst til å banke dyret når det endelig kommer tilbake :P

Godt det gikk bra med hund, dekken og alt da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten og liten. Ikke SÅÅ liten, er vel heller schäferen som avles for store. Men hun er rundt 57 i manken og ca 28 kg. Ganske passelig synes jeg XD

Ja det er passelig, synes hun så mer sånn 50 ish cm jeg. Liker de nette jeg da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemi med hundevenner. Hun er veldig glad i Basenjien, vil sååå gjerne ha den med å leke. Hera er ikke sånn super interessert i det, men kan gå med på litt jagelek av og til. Nemi blir hoppende glad hver gang hun ser Hera og løper i mot henne og kaster seg ned i lekestilling en meter foran henne i håp om å få respons DENNE gangen. Heldigvis er ikke Nemi noen plagsom hund, så får hun ikke svar på tiltale, eller blir dempet, så går hun sin vei igjen.

Den svarte og hvite er en usikker dansk-svensk som ikke er så trygg på andre hunder alltid, ganske så kjeftesmelle. Nemi med sitt rolige og vil-ikke-ha-bråk-jeg, har innynda seg hos henne også. Hun kjefter så og si aldri på Nemi, for Nemi lar henne være i fred. En gang har hun prøvd sånn *løpe i mot full fart og kaste seg ned i lekestilling*, ingen respons, neivel da...

11107721_10206360388271088_4777234286537

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, har du flere bilder av den dsg-en? På bildet ser det ut som hun har ståører og er overtegnet, men det kommer jo gjerne litt an på både bildevinkel og vær på disse dyrene. :P Vet du om hun er registrert, eller hvor hun er fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, har du flere bilder av den dsg-en? På bildet ser det ut som hun har ståører og er overtegnet, men det kommer jo gjerne litt an på både bildevinkel og vær på disse dyrene. :P Vet du om hun er registrert, eller hvor hun er fra?

Jeg kjenner en overtegna med ståører. Såvidt jeg vet er den fra Sverige, råkul hund :)

Fine bilder @Sprettballen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner en overtegna med ståører. Såvidt jeg vet er den fra Sverige, råkul hund :)

Fine bilder @Sprettballen :)

Jeg vet de finnes, men er ikke så mange. De skal jo egentlig ikke ha det, men det er en veldig varierende rase, så da får man litt av hvert.

Denne har ikke egentlig ståører altså, det er bare vinden *ler*

Jepp, lurte på det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi prøvd oss på appellmerket i lydighet. Det gikk såder... Eller...egentlig gikk det veldig bra, men hun nulla på dekken. Den er noe svak hos oss, så det er i og for seg ikke noe stor overraskelse. Bare litt drit at om hun hadde ligget 10 sekunder til, så hadde den også vært i boks. Første gangen datt hun ut fordi en gikk bort til døra(med dertil knitrende jakke) for å låse den slik at vi ikke skulle bli forstyrra(ironisk nok), og i det låsen knepper, så reiser Nemi seg. Godt mulig hun trodde det var et klikk og at hun var ferdig. Først i fellesdekken, så enkeldekk etter utført de andre øvelsene, siste gang uten forstyrrelser.

Litt sjarmpoeng fikk vi nå i poengsummen. Med kenguruinnsitt i innkallingen(dog skryt for fart, hun løp det hun kunne), sjarmhopp under springmarsj(whihiiii, gøy når mor løper!!), og tidenes driteposisjon i sakte marsj(huh, skal du stoppe nå, nå NÅ??). Dekken under marsj kunne vel knapt bli skjevere, måtte nesten gå i S tilbake til henne for å komme inn bak henne *ler*. Men ståen, den var det ingenting å si på, og den fortjente sin 10er til det fulle. Bråstopp ved kommando og rikka ikke så mye som et øre.

Vi gir oss ikke så lett, til neste gang så skal vi tørrtrene dekk i flere minutter, med max belønning like lenge som hun blir liggende, da får vi den nok i boks. Hun ligger glatt et minutt på trening, så det var nok nytt og forstyrrende miljø samt stressa matmor som utløste at hun reiste seg. Hun var dog veldig flink til å vente på kommando ift. oppsitt. Hun er noen ganger i overkant av ivrig på oppsittene sine, så vi har trent en del på stimuluskontroll på sitt og dekk i utgangstilling.

Hadde hun fått 10 på dekken(noe hun nok hadde fått, om hun hadde blitt liggende), så hadde vi kommet på 2. plass :)

11150193_10206424741879888_8330609113056

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ligget syk siden onsdag og er ikke helt god i formen enda. Sliter litt med pusten, og det skal ekstremt lite til før jeg blir andpusten. Jeg sliter med å lufte Nemi, så ille er det. Heldigvis har jeg hjelpsom samboer som tar seg av henne når jeg ikke kan, men det blir liksom ikke helt det samme. Hun får ikke de samme gode turene og det blir lite trening. Jeg holder på å kjede livet av meg, gud så gørr det er å være hjemme og gjøre ingenting hele dagene.

Vi kjeda oss litt ekstra i dag, og måtte finne på noe sprell.

11138532_10206470036372222_5528001111225

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
×
×
  • Opprett ny...