Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen er nå 14 uker og har hele sitt liv vært bilsyk. Hun sikler noe helt vanvittig og gjør seg selv og teppene kliss våte. Om hun får mat før vi kjører kaster hun opp. Hun er ikke særlig urolig og piper heller ikke, men når vi kommer fram dit vi skal er alt vått og av og til kaster hun opp. Pga dette liker hun ikke å gå inn i bilen og vil helst ikke gå forbi den heller.

Noen tips for å dempe kvalmen? Vil hun vokse det av seg?

Skrevet

Vår som er like gammel er sånn også. Nå blir det en halv bilsyktablett for barn før vi skal ut og kjøre- Orker ikke mer spying :P Arya er ikke utilpass i bilen på noe måte, hun stresser seg selv ikke opp eller tror jeg for hun virker rolig. Men hun blir bare rett og slett bilsyk... Her er jeg ærlig og brutal og tar ikke hensyn til det. Skal vi noe sted er det bur og kjøre avgårde samme hva... Men blir tabletter nå for å unngå å vaske burunderlagene 10 ganger i uka :P

Skrevet

Det finnes vel kvalmestillende man kan få til hunder. Husker ikke navnet, men ofte lurt å gi det før man evt skal ut på en lang reise.

Jeg har en som selv stresset en del, når han måtte være baki bagasjerommet. Siklet, peip og var tydlig utilpass. Jeg har egentlig løst det med å ta noen småturer flere ganger i uken. Han er med på butikken, vil kjører tur et annet sted for å gå tur osv.

Valpen din er jo ung enda, så jeg vil trent på det gradvis.

Skrevet

Hør med veterinær å få kvalmestillende du kan gi før kjøreturer :-) Da slipper valpen å få negative assosiasjoner til bilen hvertfall. Dette kan den vokse av seg ja :-)

har du prøvd å endret bilburet? ser hunden ut? noen blir kvalme av å ha utsikt og det kan da hjelpe å legge teppe over buret. mens andre må se ut for å ikke bli bilsyk og da vet jeg flere har fått opphøyd bilburet for å gi mer utsikt ;-)

Skrevet

Ikke noe uvanlig problem på en valp - jeg tror det er dels litt reisesyke og dels uvane og redsel som gjør at noen valper er ganske siklete og utilpass i bilen den første tiden.

Min erfaring er at alle vokser ifra det. Noen raskere enn andre, men i voksen alder har alle jeg har vært borti i alle fall vært akseptabel i bil. (Ikke alle som greier å slappe av fullstendig og sove mens man kjører)

Bilsyketabletter funker på noen, mye aktivitet før bilkjøring funker på andre. Og ja, som nevnt - noen vil se ut, andre ikke. Noen er bedre på gulvet i bilen, andre vil ligge mykt i setene, osv.

Valpen min sikler littegranne når vi kjører til steder, men er helt ok på hjemturen. Hun er også tilsynelatende bedre når hun sitter i bur sammen med en annen hund - så der tror jeg det har en viss "trøstefaktor" hvis hun synes det er litt skummelt. Men vi kjører, kjører og kjører - alle anledninger som byr seg så får hun være med i bilen. Til morsomme steder (tur, treff og sånt) og bare kjedelige kjøreturer (ender bare opp hjemme igjen). Heldigvis er hun ikke så ille at hun kaster opp, men hun får likevel ikke mat samme dag som vi skal ut og kjøre. Når vi skal være borte hele dagen så har jeg med noen tørrfôrknotter som hun får i laang tid før vi skal kjøre hjemover.

Men trøst deg med at det går stort sett alltid over.

Susanne

Skrevet

Min første hund fikk postafen pga bilsyke. Mener det var 1 tablett pr 10 kg hund. Hun var like ille som det du beskriver, og vokste det av seg når hun rundet ett år. Han eg har nå var også bilsyk, men ikke like ille. Det gikk over i løpet av ca 2 mnd. Han fikk ikke noe for det.

Det virker for meg som om bilsyke henger sammen med hvor mye oppdretter kjører med valpekullet. Første hund så knapt en bil før eg overtok henne, andre hund ble kjørt en del med av oppdretter og var ikke bilsyk, og siste hund (nåværende) var kun i bilen da kullet skulle til veterinærsjekk 8 uker gamle.

Skrevet

Doffen spydde vel etter ca 2 minutter også jevnt til vi kom frem i mange mange mnd. ga han kvalmestillene på lengre turer, nå har det sluttet (8mnd)

Skrevet

Min Nike som nå er 4 mndr. har siklet noe forferdelig. Fikk noen kvalmedempende tabletter av veterinæren og det ble helt ille. Siklet i et døgn. Hun sikler om det er lange eller korte turer. I går var hun med til Hamar og siklet på veien oppover. Har brukt å ta på henne en genser for å hindre at hun skulle gå våt ute etter kjøreturen og genseren var klissvåt når vi kom frem. Hun var fin i hallen og når vi dro hjem siklet hun ikke i det hele tatt. Var helt tørr og fin. Håper nå at dette er over. Får teste det i morgen når vi skal på besøk.

Skrevet

Ene hunden min var ekstremt bilsjuk som liten - siklet rant i strie strømmer på henne uansett om det var kort eller lang biltur.

Vi kjørte ofte småturer og hun fikk aldri mat rett før vi dro og så gikk det over av seg selv. Resten av livet sitt elsket hun bilturer :)

Skrevet

Leo ble veldig fort bilsyk som valp, skulle ikke lange turene til heller. Det vi gjorde var å kjøre mye med han, også fikk han ingefær en liten stund før vi kjørte, det dempet mye av kvalmen. Han siklet noe helt ekstremt i bilen også, så det var nok en god blanding av stress, kvalme og vanlig valpe-bilsyke. sakte med sikkert gikk det over til å kun sikle, og når han var rund 6 mnd. stoppet det helt. Og har ikke kastet opp noe siden da.

Vi valgte ingefær tabeletter fordi de tabelettene dyrlegen snakket om var slike han le sløv og søvnig av, og det va ofte at det ikke ville passe med hva vi skulle gjøre når vi kom frem etter bilturen.

Skrevet

Det virker for meg som om bilsyke henger sammen med hvor mye oppdretter kjører med valpekullet.

Litt usikker på om det er en holdbar teori, Gubbelille så ikke innsiden av en bil (vel, knapt utsiden av en bil også, om man skal være pirkete) før han var 5 mnd gammel, og han var ikke bilsjuk som valp. Han ble bilsjuk etter at han var med i en bilulykke 9 år gammel, men aldri før det. Norris var bilsjuk i begynnelsen (og hun protesterte høylydt), enda der hadde oppdretteren hatt de med på langtur til og med.

Mine hunder har som regel blitt kurert etter en skikkelig langtur :P 6-8 timers kjøreturer, det er ingen som orker å være bilsjuk så lenge :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er en kromfohrlander og kooiker og hovawart? 
    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...