Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var på full utredning av Nitro igår hos dyrlegen. Med rønken av alle vinkler så og si. Dette var primært pga kneet og halting. Fikk vite at det så bra ut i knærne, ingen skader der. Så ringte han nå netopp og sa at de hadde sett nøyere på bildene siden vi var og på bildet av nakken hans fant han noe smågrums.Det var noe mellom to virvler, kunne være begynnende forkalkning eller prolaps. Dette var litt usikkert.

Vi skal gå på en betennelsesdempende kur og så får jeg ikke bruke halsbånd mer på han.

Ble anbefalt kiropraktortime også.

Videre hvis det ble værre, ble det anbefalt CT rønken. Men dette har vi ikke i Nordnorge. Men den tid den sorg.

Jeg lurte på om det var noen her som hadde erfaring med nakkeproblemer/prolaps på hund?

Hva ble gjort?

Skrevet

Så det er ikke vanlig med prolaps hos hunder? Siden ingen har erfart noe slikt.. Er sikker på at det er maaaaange hunder med nakkeproblemer som folk ikke er klar over. Særlig med tanke på rykking i bånd, både bevisst og ubevisst.

Skrevet

Jeg ville nok tatt en CT for å være helt sikker på hva det var, nevnte dyrlegen noe om Wobbler?

Har rehabilitert hunder med prolaps i nakken og det er en vond tilstand for hunden og man må være kjempe forsiktig med den under rehabiliteringen og som du sier aldri halsbånd igjen på hunden.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner til en whippet med prolaps i nakken. Den ble behandlet med akupunktur blant annet og levde lykkelig til den ble gammel og grå. Dog ble han pensjonert fra LC osv. Selv har jeg en whippet med tilbakevendende prolaps i ryggen. Prøvd enormt mange behandlingsmetoder på han, men ser ut til at problemet kommer og går så vi prøver bare å tilpasse aktivitieten, gi smertestillende periodevis ved behov - og ta en mnd av gangen.

Skrevet

takk for svar!

Nei han nevnte ingenting om wobbler. Dette så mer ut som en "gammel" skade som kunne ha skjedd, og det kan nok stemme. Nitro fikk seg et realt trøkk her i vår da han stakk avsted etter ei katt når han stod i langbånd. Halsbåndet røk rett av og han hadde tydelig ganske vondt etterpå. Så tror det kan ha en sammenheng.

Han virker ikke noe dårlig pga dette nå og er aktiv og rask, ser ikke ut som han har vondt. Har hørt at prolaps er noe som kommer og går på en måte og i dårlige perioder brukes smertestillende. Jeg syns det var bra at vi fikk avdekket dette allerede nå, så man kan forebygge og ikke bruke halsbånd blant annet.

CT rønken har de ikke her Nord, sa dyrlegen, så det er ikke bare å få sjekket dette. Han nevnte at de kunne ta kontrast rønken selv om det ikke gav like gode bilder som CT. Men slik som det så ut nå var det ikke nødvendig.

Skrevet

Basenjien min fikk en nakkeskade av å bli bomset på av flat-tomsingen. Om det var en prolaps vet jeg ikke, men hun hadde sinnsykt vondt og nervrologiske effekter også (problem med å styre forbeina og å sitte når hun skulle doe, da tippet hun over på nesa! urkomisk, hadde hun bare ikke hatt det så vondt). Jeg fikk smertelindrende tabletter av dyrlegen og beskjed om å holde henne i ro, og tur i bånd med halsbånd ble det selvfølgelig slutt på. Men vi dro til akupunktør vi, og det hadde en så stor effekt at selv en straighting som meg måtte bare medgi at akupunktur funket veldig veldig bra (men da hun damen først tok pulsen på basenjien, så begynte å snakke om nyrer oppi hodet holdt jeg på å snu og gå ut igjen altså.. godt jeg ikke gjorde det). Hun fikk 3 behandlinger, en pr uke, men allerede etter behandling 1 var hun smertefri og etter 3. behandling så hadde hun omtrent normal gange igjen. Så var hun bra i 3 år til hun ble brågammel, da kom tøyset med å styre forbeina tilbake, men hun hadde også masse spondylose og var gammel, så da fikk hun fri for livet.. :cry:

Skrevet

Så det er ikke vanlig med prolaps hos hunder? Siden ingen har erfart noe slikt.. Er sikker på at det er maaaaange hunder med nakkeproblemer som folk ikke er klar over. Særlig med tanke på rykking i bånd, både bevisst og ubevisst.

Det er vel der litt av cluet ligger. Det er ganske mange som ikke er klar over det rett og slett. Det er sikkert mange grunner til at de ikke vet det, men det henger nok sammen med både hvor dårlig hunden er blitt, hvor flink folk er til å se slikt, om det oppdages ved en tilfeldighet hos en veterinær og eiers holdninger til slikt. Folk har jo sagt til meg at de aldri hadde giddi og brukt så mye penger jeg har for å rehabilitert Vida, og da sier de jo egentlig at de hadde gitt beng helt til korsbåndet hadde røket (og da regner jeg med at de hadde avlivet, for er man ikke interessert i å rehabilitere en hund er man ikke interessert i å operere og regner jeg med).

Eneste jeg har hatt, er noen forkalkninger i ryggsøyle og låsninger. Så ville vel tatt han til en kiropraktor som du ble anbefalt, gjerne en som er virkelig god. Nå aner jeg ikke om de må være utdannet veterinær for å være kiropraktor, men dersom det ikke er et krav, så hadde jeg likevel funnet enn som har den bakgrunnen. Rett og slett for det faglige (ser jo hva slags kompetanse enkelte som skal bli hundemassører har...). Om du har veterinærer som har litt utstyr og er gode på slike ting, hadde jeg tatt en tur innom. Det ble eksempel brukt ultralyd på forklalkningene til Nirm (han hadde spondylose). For hans del, var det at han ble pensjonert litt tidlig fra konkurransen, for et elite program gjorde at han kjente den som satt i korsryggen litt for godt da. Ellers levde han flere år med de, og jeg merket det kun vinterstid, da han ikke kunne vasse i dyp snø lengre.

Skrevet

Hunden min har hatt skiveprolaps i nakken.

Dette er ikke synlig på røntgen, så hvis dyrelegen din ser noe "grums" så er det, etter det jeg har forstått, ikke skiveprolapsen vedkommende ser.

I korte trekk var det dette som skjedde hos oss: Arv hadde i en periode haltet, høyre frambein. Han haltet etter aktivitet. Samboer kunne ha med hunden på skitur på et par mil uten tegn til halting under turen, ingen halting når de kom hjem heller, før etter en stund. Halting etter hvile. Dette pågikk en stund uten at vi kunne se noe på beinet. Til slutt bestilte jeg time til veterinær, i og med at det ikke gikk over. Før dagen med time kom, hadde Arv plutselig en morgen et slags "anfall", han var åpenbart i store smerter, krympet seg, og hadde problemer med å stå på beina. Også problemer med å snu på hodet, spesielt til høyre. Vi dro til veterinæren, Arv ble undersøkt og det ble tatt røntgen av både høyre frembein og nakke. Det var ingenting på bildene som kunne forklare problemene, men andre "ting" ble utelukket. Symptomene var veldig typiske for skiveprolaps, smerte, halting og vond nakke. Kombinasjonen av at ingenting var synlig på røntgen og symptomene ellers førte til at dyrlegen konkluderte med skiveprolaps. Arv ble holdt i ro i 4 uker, kun utfor døra for å tisse. Han ble også satt på 10 dager med Rimadyl. Etter ca 11-12 dager hadde han et lite tilbakefall, tydelig vondt uten smertestillende, så vi fikk litt mer som han fikk i noen dager. Etter 4 uker var det å gradvis begynne å gå tur igjen, gradvis øke lengden på turen. Halsbånd brukte vi ikke Dette var i februar i år. Arv er frisk. Ingen tilbakefall så langt.

Skrevet

Takk for deres erfaringer! Heldigvis er ikke Nitro dårlig så det var ved ren tilfeldighet at det ble funnet. Eller jeg var jo der for full utredning pga halting bak. Han fikk smertereaksjon ved trykk på et punkt på nakken, derfor ville han rønke nakken. Også at jeg hadde nevnt at han hadde haltet litt foran også iblant (som jeg tolket som krampe pga det plutselig kom og forsvant etter et par min).

Husker ikke eksakt hva han sa, siden han var kort men noe om at det kunne være fokalkning /begynnende forkalkning pga tidligere prolaps, ja noe i den duren. Uansett vet man det ikke sikkert før man tar CT, evnt det han kunne ta, kontrast rønken. Siden han ikke virket noe dårlig pga dette ble vi anbefalt Rimadyl som han går på nå, som en prøve (primært pga haltingen bak), og så kiropraktor og så se det an. (og ikke bruke halsbånd)

Skrevet

Nå aner jeg ikke om de må være utdannet veterinær for å være kiropraktor, men dersom det ikke er et krav, så hadde jeg likevel funnet enn som har den bakgrunnen. Rett og slett for det faglige (ser jo hva slags kompetanse enkelte som skal bli hundemassører har...).

Det er kun veterinærer som kan bli kiropraktorer ;)

  • Like 1
Skrevet

Så det er ikke vanlig med prolaps hos hunder? Siden ingen har erfart noe slikt.. Er sikker på at det er maaaaange hunder med nakkeproblemer som folk ikke er klar over. Særlig med tanke på rykking i bånd, både bevisst og ubevisst.

Det er vel der litt av cluet ligger. Det er ganske mange som ikke er klar over det rett og slett. Det er sikkert mange grunner til at de ikke vet det, men det henger nok sammen med både hvor dårlig hunden er blitt, hvor flink folk er til å se slikt, om det oppdages ved en tilfeldighet hos en veterinær og eiers holdninger til slikt.

Mulig jeg bare overreagerer, men det er bittelitt nedlatende av dere, det her? Jeg går ikke til veterinæren med hunden min for å se etter problemer. Har de ingen tegn til smerte eller stivhet, så har de sannsynligvis ingen smerte og er ikke stive. Jeg går ikke til fastlegen heller så sant det ikke er noe, liksom.

Eneste hunden jeg har hatt som både røska og dro i halsbåndet og ble gammel nok til å plages av det, ble undersøkt av den beundrede avguden Are Thoresen. Gubbelilles nakke var veldig bra den, særlig med tanke på at han var en 10-11 år gammel da vi var hos Thoresen - så bra at han lurte på om bikkja alltid gikk i sele. Det syns jeg er ironisk, med tanke på at de første 6 årene av denne hundens liv ble gjort mer eller mindre ufine forsøk på å lære kjøtern å gå pent i bånd.

Jeg tror ikke at nakkeskader er så vanlig som man skal ha det til. At veterinærer og andre som jobber med rehabilitering estimerer hvor mye nakkeskader det er ut fra hvor mange de behandler for det, blir nesten som å be revmatologer om å estimere hvor mange som har en revmatisk sykdom ut i fra sine pasienter, på en måte.

Skrevet

Det er kun veterinærer som kan bli kiropraktorer ;)

Tror kiropraktoren de bruker "hos oss" er kun vanlig menneskekiropraktor (jobbet som det til vanlig), men tar hunder på si iblant. Men skal ikke si det for sikkert.

2ne, jeg mente ikke å være nedlatende, men det er bare noe jeg selv tror. Jeg leste en undersøkele (sorry husker ikke hvor) at mange hunder hadde fysiske plager pga halsbånd og dette kunne være årsak for agressiv adferd/utagering. Jeg leste vel i hundeport en gang også om noe lignende. At hunder kunne ha hodepine pga spenninger i nakken. Jeg har selv vært vitne til kraftige rykk som har sendt hunden i salto bortover, og sett folk rykke ganske kraftig i båndene på hundene. Også type henging og risting. At nakken da ikke kan ta skade av det er ikke usannsynlig siden den ikke er laget av stål, men det kan være vanskelig å finne ut av dette hvis hunden ikke viser spesifikke symptomer. Så derfor tror jeg det kan være flere hunder med plager som eierne ikke er klar over.

Men ja, hunder tåler jo mye mer enn mennesker også da, så de tåler jo litt rykk og napp til tider. :)

---

Nitro misliker å ha på seg sele.. Huffda :P Han blir å slite litt nå, nå som det blir standard. Har prøvd litt ulike, men alle er like ille for han tydeligvis. Da kommer stor-øynene frem og om å gjøre å se så sorry ut som mulig. :P

Skrevet

Tror kiropraktoren de bruker "hos oss" er kun vanlig menneskekiropraktor (jobbet som det til vanlig), men tar hunder på si iblant. Men skal ikke si det for sikkert.

Ja, de har også lov til å mobilisere hunder, tenkte ikke på det igår :rofl:

Skrevet

Mulig jeg bare overreagerer, men det er bittelitt nedlatende av dere, det her? Jeg går ikke til veterinæren med hunden min for å se etter problemer. Har de ingen tegn til smerte eller stivhet, så har de sannsynligvis ingen smerte og er ikke stive. Jeg går ikke til fastlegen heller så sant det ikke er noe, liksom.

Da får du nesten bare synes det... Ikke så mye jeg får gjort med det. Så får heller jeg synes at du overreagerer litt nå.

Det er vel få av oss som går til veterinæren (eller legen vår) for å lete etter problemer, men faktisk blir en del sykdom oppdaget ved tilfeldigheter. Både på hund og menneske. En av grunnene kan være at det er veldig tidlig i et skade/sykdomsforløp eksempel, og man er til vetten av helt andre årsaker. Man ser det vel også på individer med kreft. Mange kan gå en stund med sykdommen før det blir en plage. Jeg tviler litt på at hjernesvulsten til Bogar "poppet opp" den dagen han fikk symptomer på den.

At nakkeproblemer er så vanlig som AT sine tall han presenterte, er nok ikke tilfelle. Siden han også treffer for det meste syke hunder. Men jeg trur ikke det er så enkelt at "eier ikke ser = hund er ikke syk" fasit. Akkurat som med oss, så kan nok en del hunder gå med problemer man merker lite til, særlig om de ikke brukes hardt også. Det er sikkert fler av oss som har låsninger nok til at en kiropraktor stønner og akker seg, uten at vi har problemer med det i det daglige. Og jeg trur faktisk at hunder også kan ha det sånn.

  • Like 1
Skrevet

2ne, jeg mente ikke å være nedlatende, men det er bare noe jeg selv tror. Jeg leste en undersøkele (sorry husker ikke hvor) at mange hunder hadde fysiske plager pga halsbånd og dette kunne være årsak for agressiv adferd/utagering.

Det blir vel noe av det samme? At alle disse atferdsekspertene bare ser hunder som utaggerer og er aggressive, og kanskje leiter etter en grunn til at de er sånn. Det betyr ikke at nakkeproblemer er vanlig, det betyr bare at det er vanlig blant hunder som utaggerer og er aggressive.

Det er sikkert fler av oss som har låsninger nok til at en kiropraktor stønner og akker seg, uten at vi har problemer med det i det daglige. Og jeg trur faktisk at hunder også kan ha det sånn.

Men er det et problem om man ikke har problemer med det daglig? Det var liksom det som var poenget mitt.

Skrevet

Men er det et problem om man ikke har problemer med det daglig? Det var liksom det som var poenget mitt.

For meg er starten på et problem, også et problem. Oppdages ting tidlig ved tilfeldigheter på mine hunder, så tar jeg tak i det. Jeg gidder ikke å vente på fasiten om dette utarter seg til et alvorlig problem eller ikke. Det trenger ikke å være til sjenanse for hunden nå, men om 1 år er den så dårlig at den må opereres. Personlig vil jeg da starte å holde kontroll på hunden min nå, evt starte rehabilitering, ikke vente for å se om det blir et kjempeproblem eller ikke. Men der er vi forskjellige rett og slett. :)

  • Like 1
Skrevet

For meg er starten på et problem, også et problem. Oppdages ting tidlig ved tilfeldigheter på mine hunder, så tar jeg tak i det. Jeg gidder ikke å vente på fasiten om dette utarter seg til et alvorlig problem eller ikke. Det trenger ikke å være til sjenanse for hunden nå, men om 1 år er den så dårlig at den må opereres. Personlig vil jeg da starte å holde kontroll på hunden min nå, evt starte rehabilitering, ikke vente for å se om det blir et kjempeproblem eller ikke. Men der er vi forskjellige rett og slett. :)

Ja, men vi snakket ikke om hunder der det er oppdaget noe, gjorde vi vel? Vi snakket om at det var mange hunder med nakkeskader som ikke var oppdaget, pga utstrakt bruk av halsbånd.

Hvis jeg ved en tilfeldighet oppdager at Nora er stiv i nakken, så begynner jeg også først og fremst å ta hensyn til det begynnende problemet, evt starter en slags rehabilitering/forebygging. Men pr i dag så er nakken hennes fin så vidt jeg veit, og da gidder jeg ikke å dra til veterinæren og undersøke om det kan være et problem der. Like lite som at jeg kommer til å ta blodprøver av henne for å se om alt er bra med lever og nyrer, UL av hjertet for å se at det er normalt, røntge i tilfelle hun har noen forkalkninger osv. Pr i dag så fremstår hun som frisk i muskler og skjelett, da går jeg ut fra at hun er frisk i muskler og skjelett.

Skrevet

Ja, men vi snakket ikke om hunder der det er oppdaget noe, gjorde vi vel? Vi snakket om at det var mange hunder med nakkeskader som ikke var oppdaget, pga utstrakt bruk av halsbånd.

Hvis jeg ved en tilfeldighet oppdager at Nora er stiv i nakken, så begynner jeg også først og fremst å ta hensyn til det begynnende problemet, evt starter en slags rehabilitering/forebygging. Men pr i dag så er nakken hennes fin så vidt jeg veit, og da gidder jeg ikke å dra til veterinæren og undersøke om det kan være et problem der. Like lite som at jeg kommer til å ta blodprøver av henne for å se om alt er bra med lever og nyrer, UL av hjertet for å se at det er normalt, røntge i tilfelle hun har noen forkalkninger osv. Pr i dag så fremstår hun som frisk i muskler og skjelett, da går jeg ut fra at hun er frisk i muskler og skjelett.

Vi får være enig i å være uenige. :)

  • Like 1
Skrevet

Vi får være enig i å være uenige. :)

Det får vi. Og enten så misforstår jeg veldig, eller så er du jo åpenbart ikke enig med deg selv heller:

Det er vel få av oss som går til veterinæren (eller legen vår) for å lete etter problemer, men faktisk blir en del sykdom oppdaget ved tilfeldigheter. Både på hund og menneske. En av grunnene kan være at det er veldig tidlig i et skade/sykdomsforløp eksempel, og man er til vetten av helt andre årsaker. Man ser det vel også på individer med kreft. Mange kan gå en stund med sykdommen før det blir en plage. Jeg tviler litt på at hjernesvulsten til Bogar "poppet opp" den dagen han fikk symptomer på den.

At nakkeproblemer er så vanlig som AT sine tall han presenterte, er nok ikke tilfelle. Siden han også treffer for det meste syke hunder. Men jeg trur ikke det er så enkelt at "eier ikke ser = hund er ikke syk" fasit. Akkurat som med oss, så kan nok en del hunder gå med problemer man merker lite til, særlig om de ikke brukes hardt også. Det er sikkert fler av oss som har låsninger nok til at en kiropraktor stønner og akker seg, uten at vi har problemer med det i det daglige. Og jeg trur faktisk at hunder også kan ha det sånn.

Mine uthevelser. Du leter ikke etter problemer, men tar tak i de om de oppdages tilfeldig hos veterinær, skriver du. Hvordan får det vært en uenighet med det og hva jeg skriver her:

Hvis jeg ved en tilfeldighet oppdager at Nora er stiv i nakken, så begynner jeg også først og fremst å ta hensyn til det begynnende problemet, evt starter en slags rehabilitering/forebygging. Men pr i dag så er nakken hennes fin så vidt jeg veit, og da gidder jeg ikke å dra til veterinæren og undersøke om det kan være et problem der.

Skrevet

Det får vi. Og enten så misforstår jeg veldig, eller så er du jo åpenbart ikke enig med deg selv heller:

Mine uthevelser. Du leter ikke etter problemer, men tar tak i de om de oppdages tilfeldig hos veterinær, skriver du. Hvordan får det vært en uenighet med det og hva jeg skriver her:

Akkurat der er vi enige. :P Så kan hende vi snakker rundt hverandre litt og misforstår hverandre egentlig.

Men jeg får litt inntrykk av at du mener at så lenge ikke eier ser at hunden har problemer, så er den frisk. Uten å tenke på hvor forskjellig vi er til å oppdage slik. Og at det da ikke kan gå hunder rundt med nakkeskader (eller gudene veit hva annen sykdom de kan ha), nettopp fordi eier ikke har sett det. Men kanskje jeg misforstår deg veldig nå egentlig. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...