Gå til innhold
Hundesonen.no

O-navn


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes litt synd på dere, siden det beste O-navnet allerede er brukt opp. Ops.. Plis a, kall henne Olje. Så kan Gneis, Geo, Klima og Olje danne klubb.

Stakkars Jeanette! Jeg ville ha kallt henne for Asha siden Asha i ice-kullet ikke beholdt navnet sitt (og Asha er bare en kjempekul karakter..) men på en måte er Asha litt brukt opp og så måtte gub

OMG står jo for oh my god, enkelt og greit. Jeg tenkte på Oshikuru når jeg så tråden Flere som har sett den episoden av 2 1/2 men? Oh-oh-oh-oh-Oshikuru - the Demon saaaamurai

Oiva - Means "splendid" in Finnish.

OLIVA - Latin name meaning "olive

OONA - Irish variant and Finnish form of ÚNA

OUIDA - Used by the English author Ouida (1839-1908), born Marie Louise Ramé to a French father. Ouida was a pseudonym that arose from her own childhood pronunciation of her middle name LOUISE.

Oasis

Obo :lol:

Odyssé

Ohoi

Okei/Okey/Oki

Okapi

Olympia

Omega

Oppi

Orkan

Hvis den blir svart, Olje! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at kelpier alltid er "PÅ" - så da er jo Online et naturlig valg (Line til daglig :) )

Eller Oisann, Oki, Oppsann :lol:

Jeg synes litt synd på dere, siden det beste O-navnet allerede er brukt opp. Ops..

Plis a, kall henne Olje. Så kan Gneis, Geo, Klima og Olje danne klubb. :lol:

Online likte jeg! Og Olje er jo veldig morsomt, men litt knotete å uttale som navn. Ville kanskje gått for Oily da, selv om det ikke blir heeelt det samme.

Også er jeg så hjernevaska at jeg synes det er rart når ikke-japanske hunder har japanske navn, jeg da...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Oy-a (sikkert babyspråk for ett eller annet der borte som vi ikke vet hva er, eller som bare mammaer og pappaer forstår)

Oyda (uttrykk brukt når du oppdager Sabatierekniven i hundesenga, eller du ser kaffetrakteren er på vei ned på gulvet)

Oh-jadda (det er jo det man brøler til en brukshund mens man kleiser til den så hardt man kan i sia for å utrykke hvor fornøyd man er med hundens innsats..)

Omf (noe enhver utstillingshund må ha for å gjøre det godt i ringen)

...forøvrig så fniser jeg med tanken på en kelpievalp som løper rundt å heter Oh My God - det er jo helt genialt - et må jo være den mest brukte frasen når du har kelpievalp i huset liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oy-a (sikkert babyspråk for ett eller annet der borte som vi ikke vet hva er, eller som bare mammaer og pappaer forstår)

Oyda (uttrykk brukt når du oppdager Sabatierekniven i hundesenga, eller du ser kaffetrakteren er på vei ned på gulvet)

Oh-jadda (det er jo det man brøler til en brukshund mens man kleiser til den så hardt man kan i sia for å utrykke hvor fornøyd man er med hundens innsats..)

Omf (noe enhver utstillingshund må ha for å gjøre det godt i ringen)

...forøvrig så fniser jeg med tanken på en kelpievalp som løper rundt å heter Oh My God - det er jo helt genialt - et må jo være den mest brukte frasen når du har kelpievalp i huset liksom..

Sabatier-kniv i hundesenga

kvalifiserer til

Oh-Shit

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Sabatier-kniv i hundesenga

kvalifiserer til

Oh-Shit

:lol:

*latterkrampe*

Og ja - jeg fant igjen sabatierekniven min i hundesenga OG fikk akkurat reddet kaffetrakteren fra samme skjebne den gang Noah og Lilli var unge.... og Oh-Shit var ett kult navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sleng en K (?) foran Orva, så blir det et mindre pent ord på polsk eller noe! :lol:

Korva er øre på finsk i alle fall. :P Og Oiva som ble nevnt tidligere er et guttenavn.

Egne forslag har jeg selvfølgelig ikke - navn er vanskelig!;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

O-ren Ishii (men kanskje presentere det som oren Ishii til oppdretter..vet ikke om hun forstår referansen) har jeg som en solid nr 1.

Odly som nr 2 (kjøper orca-betraktningene, kan ikke ha noe som er brukt før!). Når jeg assosierer på Odly så går jeg rett til "Oddly enough", "merkelig nok".. og det er såå passende for en liten kelpie også. Ser Odly betyr kind and rich, hvis det følger penger med bikkjeskinnet, så må jo det være bra :lol:

OMG er jeg ikke så positiv til, minner om en forkortelse vi har på jobben som jeg aldri klarer å huske hva betyr for jeg tenker bare "Oh My GOD! hver gang jeg ser forkortelsen. Så på møter er jeg alltid litt engstelig for at noen vil snakke om Oh My God, for da vil jeg dette veldig av lasset..

Jeg har samme assosiasjonene som deg på Odly. God nr.2 her også.

Okidoki

- så er det jo greit :lol:

:lol: Minner meg litt mye om Langbein :lol:

Oy-a (sikkert babyspråk for ett eller annet der borte som vi ikke vet hva er, eller som bare mammaer og pappaer forstår)

Oyda (uttrykk brukt når du oppdager Sabatierekniven i hundesenga, eller du ser kaffetrakteren er på vei ned på gulvet)

Oh-jadda (det er jo det man brøler til en brukshund mens man kleiser til den så hardt man kan i sia for å utrykke hvor fornøyd man er med hundens innsats..)

Omf (noe enhver utstillingshund må ha for å gjøre det godt i ringen)

...forøvrig så fniser jeg med tanken på en kelpievalp som løper rundt å heter Oh My God - det er jo helt genialt - et må jo være den mest brukte frasen når du har kelpievalp i huset liksom..

Omf var jo faktisk ganske kult :lol:

Nå skal det sies at hunden sitt navn er alt bestemt og den skal ikke hete noe på O. Så det er ett rent stamtavlenavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kult det egentlig hadde vært å ha en hund som het *ettelleranna*'s Orogeny / Orogenese. Det er gresk for fjellkjededannelse. Det finnes få krefter som er mer voldsomme enn de som har dannet fjell! Selveste Himalaya, Alpene og Andesfjellene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kult det egentlig hadde vært å ha en hund som het *ettelleranna*'s Orogeny / Orogenese. Det er gresk for fjellkjededannelse. Det finnes få krefter som er mer voldsomme enn de som har dannet fjell! Selveste Himalaya, Alpene og Andesfjellene.

Jeg fikk Oreo assosiasjoner til det navnet :lol:

I og med at film er litt mer meg enn geo-tingeling, så vekker det ikke helt de samme følesene i meg med fjellkjeder, olje o.l.

Og det er jo kult å fortsette trenden med serie/film/fantasi navn selv om det ikke er mitt oppdrett. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har samme assosiasjonene som deg på Odly. God nr.2 her også.

:lol: Minner meg litt mye om Langbein :lol:

Omf var jo faktisk ganske kult :lol:

Nå skal det sies at hunden sitt navn er alt bestemt og den skal ikke hete noe på O. Så det er ett rent stamtavlenavn.

Og da er det vel i grunnen en ide å finne ett navn som det går an å uttale - det æ'kke no stilig å ha ett kult navn på bikkja når enhver speaker fucker opp uttalen fordi man burde ha øvd seg en halvtime på uttalen før det skal ropes over høyttalere.

Viktig å ta med seg når man skal velge stamtavlenavn.

Så jeg ser for meg at selv om O-ren Ishii ser kult ut så kommer det neppe til å høres særlig kult ut når Espen Eng eller en eller annen annen stakkar skal forsøke å uttale det når hunden vinner alt som er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da er det vel i grunnen en ide å finne ett navn som det går an å uttale - det æ'kke no stilig å ha ett kult navn på bikkja når enhver speaker fucker opp uttalen fordi man burde ha øvd seg en halvtime på uttalen før det skal ropes over høyttalere.

Viktig å ta med seg når man skal velge stamtavlenavn.

Så jeg ser for meg at selv om O-ren Ishii ser kult ut så kommer det neppe til å høres særlig kult ut når Espen Eng eller en eller annen annen stakkar skal forsøke å uttale det når hunden vinner alt som er.

T.d.d har ingen klart å rope opp navnet til Blaze rett en gang ( og dropper alltid ta med NBCH når sier titler) så det kjenner jeg bryr meg litt lite :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men det er Bleis? Eller? Det skulle jo ikke være så vanskelig :lol:

Duuu.... må putte på kennelnavn foran Glimmergruvans foran og Ö'Blaze etterpå - og da blir det dritvanskelig skal jeg si deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er Bleis? Eller? Det skulle jo ikke være så vanskelig :lol:

Ô-Blaze.... du skulle bare vite hvor vanskelig det er å si Glimmergruvans Ô-Blaze. T.o.m Glimmergruvans blir Glimmerkuvans, Glimmerduans også blir det Øøøøøøøøøøø Bl.... også ikke noe mer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...