Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en leonberger tispe på 11 mnd og en cavalier 2 år. Nå er leonbergeren så ivrig etter katter og kråker, noen hunder og alt annet som kan være av interesse at hun er helt umulig å gå med. Hun er så sterk at min samboer ikke kan gå tur med henne fordi hun ikke klarer å holde henne igjen hvis noe dukker opp. Vi har gått turer og trent med grillpølser og godbiter i mange måneder og synes dette er veldig vanskelig. Godbitene er spennende helt frem til vi passerer en katt eller hund. Hun løper i ekstase etter en katt eller fugl når vi har opplevd å ikke klare å holde henne igjen eller at hun har røket et bånd. Hun bjeffer (mild valpebjeffing, dog vill bjeffing) og løper etter, men kommer tilbake til oss innen 10 sekunder. Hun stikker aldri av fra oss, og ønsker å være med oss hele tiden, men noen sekunder blokker hun helt ut og bare ser den katten eller hunden, eller kråka eller fuglen.

Hun har fremdeles ikke fått løpetid så vi håper at ting roer seg etter løpetiden? Nå er det slik at vi må gå tur med hundene hver for seg. Lynnet ellers er helt nydelig og hun er en veldig glad leonberger, glad i mennesker og familien sin, til tross for noe vaktinnstinker som kommer frem av og til, særlig på kveldstid.

Er det noen som har erfaring med noe lignende? Vil hun roe seg ned når nun blir mer voksen? Er dette typisk valpetid eller vil det vedvare?

Skrevet

Jeg ville gått noen kurs i grunnlydighet og hverdagslydighet. Når man har en såpass stor hund blir det spesielt viktig at den er lydig og kan gå pent i bånd. Hun vil ikke nødvendigvis roe seg etter løpetid. Det å kaste seg etter fugler og katter vil hun nok alltid synes er morsomt, men med god trening kan dere lettere kontrollere hunden :)

Skrevet

Monsteralderen er en prøvelse, men den går over - hvis dere takler den på riktig måte. Kurs er en god idé. Ellers har jeg en tro på at hvis du er konsekvent og terper, terper og terper litt til, så knekker valpen koden tilslutt :) Lykke til.

Skrevet

Jeg vil anbefale et passeringskurs jeg. Dette har både med alder og kanskje med løpetid å gjøre, men dere MÅ ta tak i det før det blir en vane og hunden tar "lærdom" av det. Jeg har selv en ridgeback på 40 kg som hiver seg etter andre hunder, og vi har jobbet mye for å få kontroll på det. Det er så utrolig deilig å kunne slappe av på tur uten å til enhver tid være forberedt på å stå med hælene i bakken.

Ellers kan jeg anbefale magebelte og strikkbånd som demper rykket en del, og grime som en midlertidig løsning til dere får jobbet med problemet (men sett dere inn i hvordan den skal brukes riktig for å ikke skade hunden!).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...