Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva bør man passe på når man har 2 hunder?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg har lyst på en valp om noen år. Hva bør man passe på når man har to hunder kontra en? Tenkte på turgåing, lek, kos, (vann) matsituasjon, lydighet, doturer, bilkjøring, miljøtrening, sosialisering, ja alt som man bør å gjøre og å tenke på i hverdagsituasjoner man kommer opp i?

Hva er fordeler/ulemper med å ha to kontra en? Har lest mye om å ha to hunder og kjekt siden da har de en lekekompis og mye glede i hverandre. Også synes jeg det høres så koselig med to hunder og det er nok jeg som har lyst på to ;) Da får man dobbel glede :D

Hva gjør dere ang. leksituasjoner? Lar dere hundene leke inne? Eller blir det mye løp og sprell inne? Hva slags gåtur bånd er best å bruke når man har to på tur? Sikkert lurt åha minst to matskåler og to vannskåler, men lar dere hundene spise samtidig i samme rom ved siden av hverandre og gir maten samtidig? Går det som oftest bra? Skal alltid ha tilgang på vann da selvfølgelig :) Lønner det seg i ta de ut samtidig når hundene skal ut på do? Bør de være sammen på miljøtrening og sosialisering, at de trygger hverandre eller bør de kun være en sånn at de blir mest mulig selvstendige.

Jeg vet mye sier seg selv og hunder er forskjellige og ting løser seg nok når man er midt oppe i det. Nå bare spør jeg kun for å huske på om jeg er godt nok forbredt og om jeg har huska alt og gjør ting best mulig og mest mulig "riktig" Vet at det er mange ting å gjøre ting på og at noen synes det mens andre synes noe helt annet. Og selvfølgelig har det også mye med hvordan hundene er, alder og situasjoner man kommer opp i. Jeg vet man bør vente med å skaffe hund nummer to til at den andre hunden man har fra før av er minst to år gammel. Men jeg tenkte å vente enda noen år sånn i tillfelle :P Hunden som jeg har er snart 1,5 år så jeg har litt tid da.

Kanskje jeg bare bekymrer meg for mye men ønsker å bare få masse info de årene før jeg skaffer meg hund nummer to. Man er jo aldri utlært. Heldigvis. :D Hehe. Vet jeg kommer med mange dumme spørsmål her men men.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to hundar i hus når eg er heime, og det er mor og datter. Dei er små, så leik inne er greit så lenge det ikkje går heilt over styr. Dei kan finne på og "slåss", men det er aldri meir alvorleg enn flekking av tenner og ein masse bråk, så dei finner ut av det sjølv utan at vi tobeinte blandar oss inn.

Mat får dei i kvar si skål, den eine står i stua og den andre på kjøkkenet, rett og slett fordi den eine er eit større matvrak enn den andre. Minstefrøkna må dermed bli stengt inne på kjøkkenet for at ho skal få ete i fred, for ho bryr seg fint lite om ho går vekk i frå maten og lar Dina (eldste hunden) ete opp -.-'

Vannskål delar dei på.

Morgontur og kveldstur får dei stort sett saman. Ellers varierar det litt på om vi tar dei med saman eller kvar for seg.

Når eg hadde med meg Pia på sosialtrening, så gjekk eg for det meste aleine. Veldig greit det :)

Når det kjem til tur og bånd, så er det sikkert mykje smak og behag.

Hanefot kan vere greit, men eg personleg føler eg mistar mykje kontroll, spesielt sidan eg har ei frøken som kan dra mot- og bjeffe på folk/hundar. Eit bånd med krok i kvar ende er veldig greit for kortare turar, ellers likar eg at dei går med kvar sitt kobbel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte å spørre om det lønner seg best å ha samme rase begge to? Eller samme størrelse? Aktivitetsbehov? Eller gjør det ikke så mye om de er forskjellig størelse? Bare lurer :)

Jeg har ikke mye fornuftig å komme med så tidlig på morgenen, men akkurat det kan jeg si deg; det er kjedelig å ha en hund som elsker å gå i "urørt" skog, mens den andre er såpass liten at den misliker det..

Gruppe 7 hund, og DP for eksempel, det matcher ikke her i huset.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse og type har ikke så mye og si da hunder er flinke til og tilpasse seg, men like barn leker best så 2 raser med noenlunde samme lekemåte feks kommer nok til og ha mest glede av hverandre. Det eneste jeg har kjent litt på med mine er at det er litt slitsom og ha en tur hund og en som jeg trener med. Når jeg trener med den ene så må den andre sitte hjemme/i bilen og jeg må gå på lang tur uansett. Hadde jeg hatt to som kunne bli med på trening så hadde jeg trent den andre når den ene har pause og sluppet lang tur etterpå siden de da er slitne etter trening begge to. Så for min del så ville jeg valgt 2 som kan brukes til det samme, selv om jeg ikke nødvendigvis hadde hatt samme ambisjoner med begge.

Det samme gjelder selvfølgelig også om du er veldig aktiv på tur. Da kan det være greit og velge en hund som ivertfall orker/har lyst til og gå langt nok/raskt nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan skrive under på at det er mest hensiktsmessig å ha to hunder som har nogenlunde de samme kravene til aktivitet og to hunder med en del til felles. Mine to er svært ulike. De går godt overens, leker helt greit og liker hverandres selskap. Men de leker veldig ulikt, og de har veldig ulike behov merker jeg. Minien elsker å løpe, Chessea er mest glad i å lukte på blomstene :P

Angående mat så gir jeg mine ved siden av hverandre samtidig. Jeg bestemmer, og den som spiser opp først må pent vente på den andre. De forsvarer ikke mat eller vann ovenfor hverandre. Kun skikkelig digge godbiter eller margbein. Så det er veldig deilig :)

I dette øyeblikk leker de sammen inne. Chessea lager masse støy og bråk og skraper avgårde på parketten mens mini knapt høres. Så to portiser får aldri leke inne her, mens to papilloner knapt høres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også det er best å ha noenlunde like hunder, men jeg ser jo det at folk har både små og store hunder sammen uten problemer, så det går nok det :) Jeg ser bare for meg at min hund vil ha det best med en stor hund som han kan leke med på den måten har selv liker.

Ellers syns jeg det er veldig viktig å ha tid med dem hver for seg. At hundene får alenetid sammen med eieren. Om det er trening, turer eller besøk, at kun en hund er med på noe slikt. De har godt av å være fra hverandre litt.

Sånn ellers er det ikke så mye, bare litt ekstra arbeid man må gjøre dobbelt opp. Vanlige turer har jeg jo med begge hundene samtidig.

Det krever litt ekstra innsats hos deg når du skal oppdra to hunder. Så det er greit å være forberedt på dette. Særlig innkalling kan være litt værre med når de er to kontra en. Og så hvis den ene hunden har uvaner, kan den andre hunden også lære seg dette.

Jeg har ikke to hunder nå i skrivende stund, men har hatt, og håper jeg får det igjen snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du søker litt på forumet så er det flere som har lurt på mer eller mindre det samme tidligere:

F.eks her eller her eller her eller her (som du selv starta i april i år), her var det enda en. Mye fint lesestoff der, har vært igjennom alle selv fordi jeg lurer på mye av det samme som deg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder av samme rase, og de passer perfekt sammen. Samme lekelyst, samme instinkter og samme størrelse :- )

Jeg fôrer mine samtidig, på kjøkkenet. De får mat i hver sin skål så klart, med ca en meters mellomrom og en stor vannskål i midten. I starten ble jeg stående mens de spiste (noe som bare tar noen sekunder, for de sluker jo maten) for å passe på, for å unngå at den eldste ranet den yngste siden han spiste saktest. Nå spiser begge like fort og er samme størrelse, og begge er ferdig å spise på likt. Når de er ferdig, så bytter de skål, og sleiker hverandres skål helt ren, i tilfelle det er en smule som er oversett.... Det er det aldri, men de lever i håpet til evig tid, ser det ut som :lol: Men etter at de ble like store, så er det ikke nødvendig å stå og passe på lenger.

På tur går jeg med begge to samtidig, det har ikke falt meg inn å gjøre det annerledes. Jeg kommer jo til å gå tur med begge i fremtiden, så hvorfor ikke nå også...?

De holder seg ganske samlet på tur, og det er mye mer aktivitet på begge nå som jeg har to. Før så bare diltet den eldste hunden rundt når vi var på tur. Nå er det mye løping og leking og frem og tilbake, nå som de er to og det derfor alltid er en lekekamerat med. Hundene får altså mye mer aktivitet av å være to. I tillegg er de ute i hagen kanskje et par timer daglig, da leker de mye, raser frem og tilbake og passer ellers på at nabolaget holder seg der det skal og ikke noe muffens skjer - da sier de fra! :P

Inne får de leke litt hvis de ikke tar helt av, f.eks. litt tannfekting og sånn er greit. Men kommer de opp i sofaen og herjer så kommanderer jeg dem ned. Blir det FOR voldsomt på gulvet med løping osv så sier jeg fra og da stopper de faktisk. Hovedregelen er at i sofaen ligger vi i ro og kulern, vi leker ikke der! :- ) Men faktisk, stort sett er hundene rolige innendørs da, det kommer på en måte helt av seg selv. Ikke noe jeg har lært dem faktisk, de bare forstår det av seg selv. Kanskje fordi vi mennesker er rolige inne, så tar de etter oss?

Jeg stortrives som eier av to hunder, og kan ikke si det var så voldsom omvenltning fra en til to i grunnen. Jeg hadde håpet at eldstehunden min skulle gå ned noe i vekt når jeg fikk en hund til, men til tross for all denne ekstra løpingen og herjingen hver dag, har hun ikke gått ned noe som helst... :P De kiloene sitter spikra.

Største ulempen med å ha to er vel at nummer en kommer og skal blande seg inn i alt jeg måtte finne på med nummer to. Forsøker jeg å lære nummer to noe, så brøyter hun eldste seg frem og dytter yngstemann vekk, så gjør hun alle kunstene sine i full fart, i håp om at hun (og ikke han yngste) skal få den godbiten jeg har i hånda. Så skal jeg trene yngstemann i noe, må eldstemann enten lukkes inne i et annet rom eller være ute så lenge. Det er altså litt pes å alltid få en hund "i veien" når man prøver å lære kun den ene noe sånn spontant. Det må planlegges mer.

Eldstemann kommer også ilende til hvis jeg bruker kosestemmen min og klapper og koser med yngstemann. Da kommer hun også bort og brøyter seg mellom meg og yngste hunden, så han presses vekk og hun får plassen. En form for sjalusi sikkert?

Den andre ulempen jeg ser med to hunder, er at det er vanskeligere å finne pass til to enn det er med bare èn. Dyrere også, hvis man skal ha betalt pass, det koster mer å ha to på kennel enn bare èn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mye fornuftig å komme med så tidlig på morgenen, men akkurat det kan jeg si deg; det er kjedelig å ha en hund som elsker å gå i "urørt" skog, mens den andre er såpass liten at den misliker det..

Gruppe 7 hund, og DP for eksempel, det matcher ikke her i huset.

Ehh? DP'n min kommer seg fram overalt og elsker å være ute i vanskelig terreng. Her tror jeg det går MYE mer på hva eier gjør enn hunden fra den er valp. "Veskehunder" tåler fint lite. DP oppdratt som hunder tåler ekstremt mye. Av mine tre (forskjellige raser) er det DPen som tåler mest aktivitet, faktisk.

Ang str og slikt så tror jeg ikke det har mye å si, jeg har en på 5 kg, en på 13 (snart en til på ca samme vekt) og en på 60 og det går helt fint, men man må selvsakt følge med så de store ikke herjer for mye med de minste. Stort sett tror jeg hunder lærer hverandre å kjenne og de vet hvor grensene går i forhold til hverandre. Det man kanskje bør tenke mer på er aktivitetsnivå at de matcher noe der.

Jeg har jo tre da, men jeg syns det går helt fint. Merker ikke så mye til de inne (lek er ikke lov inne hos meg), men man må tenke på at det er kanskje mer vrient å få hundepass til flere, det er mer å ta med seg om man skal reise på tur osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh? DP'n min kommer seg fram overalt og elsker å være ute i vanskelig terreng. Her tror jeg det går MYE mer på hva eier gjør enn hunden fra den er valp. "Veskehunder" tåler fint lite. DP oppdratt som hunder tåler ekstremt mye. Av mine tre (forskjellige raser) er det DPen som tåler mest aktivitet, faktisk.

Ang str og slikt så tror jeg ikke det har mye å si, jeg har en på 5 kg, en på 13 (snart en til på ca samme vekt) og en på 60 og det går helt fint, men man må selvsakt følge med så de store ikke herjer for mye med de minste. Stort sett tror jeg hunder lærer hverandre å kjenne og de vet hvor grensene går i forhold til hverandre. Det man kanskje bør tenke mer på er aktivitetsnivå at de matcher noe der.

Jeg har jo tre da, men jeg syns det går helt fint. Merker ikke så mye til de inne (lek er ikke lov inne hos meg), men man må tenke på at det er kanskje mer vrient å få hundepass til flere, det er mer å ta med seg om man skal reise på tur osv.

"Ehh" til deg også.

Jeg skrev kun hva jeg har opplevd med det individet jeg har i huset per dags dato, og det er, som skrevet, en hund som ikke synes det er noe kult å gå turer resten av gjengen (meg selv inkludert) elsker.

Hva din hund liker/tåler er det nesten umulig for meg å gjette meg til, ergo skriver jeg om MIN opplevelse av det å ha to vidt forskjellige størrelser på bikkjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kjenner jeg igjen. Jeg har to av samme rase. En som kan gå langt og en som ikke kan. En som liker å løpe og en som synes det er bare dumt og heller vil tygge på noe. Men jeg liker heller ikke å gå og foretrekker å tygge. Så Lillan får løpe alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ehh" til deg også.

Jeg skrev kun hva jeg har opplevd med det individet jeg har i huset per dags dato, og det er, som skrevet, en hund som ikke synes det er noe kult å gå turer resten av gjengen (meg selv inkludert) elsker.

Hva din hund liker/tåler er det nesten umulig for meg å gjette meg til, ergo skriver jeg om MIN opplevelse av det å ha to vidt forskjellige størrelser på bikkjene.

Majoriteten av dp er store hunder i små kropper som tåler mye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt flere hunder, men har lest litt om det fordi jeg gjerne ville ha flere. Mange gode tips her.

Det jeg har lest er at det er mer enn dobbelt så mye arbeid med to små valper med samme alder samtidig, men det er mindre jobb med å få en valp når man har en voksen hund fra før. Grunnen er at da oppdrar den eldre hunden valpen også litt, og den voksne vet jo allerede reglene i huset.

En annen ting er også at de ikke er så ensomme da når de er alene hjemme, de har jo selvskap da:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...