Hva bør man passe på når man har 2 hunder?

[bikkjene]

Jeg har lyst på en valp om noen år. Hva bør man passe på når man har to hunder kontra en? Tenkte på turgåing, lek, kos, (vann) matsituasjon, lydighet, doturer, bilkjøring, miljøtrening, sosialisering, ja alt som man bør å gjøre og å tenke på i hverdagsituasjoner man kommer opp i?

Hva er fordeler/ulemper med å ha to kontra en? Har lest mye om å ha to hunder og kjekt siden da har de en lekekompis og mye glede i hverandre. Også synes jeg det høres så koselig med to hunder og det er nok jeg som har lyst på to Da får man dobbel glede

Hva gjør dere ang. leksituasjoner? Lar dere hundene leke inne? Eller blir det mye løp og sprell inne? Hva slags gåtur bånd er best å bruke når man har to på tur? Sikkert lurt åha minst to matskåler og to vannskåler, men lar dere hundene spise samtidig i samme rom ved siden av hverandre og gir maten samtidig? Går det som oftest bra? Skal alltid ha tilgang på vann da selvfølgelig Lønner det seg i ta de ut samtidig når hundene skal ut på do? Bør de være sammen på miljøtrening og sosialisering, at de trygger hverandre eller bør de kun være en sånn at de blir mest mulig selvstendige.

Jeg vet mye sier seg selv og hunder er forskjellige og ting løser seg nok når man er midt oppe i det. Nå bare spør jeg kun for å huske på om jeg er godt nok forbredt og om jeg har huska alt og gjør ting best mulig og mest mulig "riktig" Vet at det er mange ting å gjøre ting på og at noen synes det mens andre synes noe helt annet. Og selvfølgelig har det også mye med hvordan hundene er, alder og situasjoner man kommer opp i. Jeg vet man bør vente med å skaffe hund nummer to til at den andre hunden man har fra før av er minst to år gammel. Men jeg tenkte å vente enda noen år sånn i tillfelle Hunden som jeg har er snart 1,5 år så jeg har litt tid da.

Kanskje jeg bare bekymrer meg for mye men ønsker å bare få masse info de årene før jeg skaffer meg hund nummer to. Man er jo aldri utlært. Heldigvis. Hehe. Vet jeg kommer med mange dumme spørsmål her men men....

[Bellare]

Vi har to hundar i hus når eg er heime, og det er mor og datter. Dei er små, så leik inne er greit så lenge det ikkje går heilt over styr. Dei kan finne på og "slåss", men det er aldri meir alvorleg enn flekking av tenner og ein masse bråk, så dei finner ut av det sjølv utan at vi tobeinte blandar oss inn.

Mat får dei i kvar si skål, den eine står i stua og den andre på kjøkkenet, rett og slett fordi den eine er eit større matvrak enn den andre. Minstefrøkna må dermed bli stengt inne på kjøkkenet for at ho skal få ete i fred, for ho bryr seg fint lite om ho går vekk i frå maten og lar Dina (eldste hunden) ete opp -.-'

Vannskål delar dei på.

Morgontur og kveldstur får dei stort sett saman. Ellers varierar det litt på om vi tar dei med saman eller kvar for seg.

Når eg hadde med meg Pia på sosialtrening, så gjekk eg for det meste aleine. Veldig greit det

Når det kjem til tur og bånd, så er det sikkert mykje smak og behag.

Hanefot kan vere greit, men eg personleg føler eg mistar mykje kontroll, spesielt sidan eg har ei frøken som kan dra mot- og bjeffe på folk/hundar. Eit bånd med krok i kvar ende er veldig greit for kortare turar, ellers likar eg at dei går med kvar sitt kobbel

[bikkjene]

Glemte å spørre om det lønner seg best å ha samme rase begge to? Eller samme størrelse? Aktivitetsbehov? Eller gjør det ikke så mye om de er forskjellig størelse? Bare lurer

[Jankaa]

Glemte å spørre om det lønner seg best å ha samme rase begge to? Eller samme størrelse? Aktivitetsbehov? Eller gjør det ikke så mye om de er forskjellig størelse? Bare lurer

Jeg har ikke mye fornuftig å komme med så tidlig på morgenen, men akkurat det kan jeg si deg; det er kjedelig å ha en hund som elsker å gå i "urørt" skog, mens den andre er såpass liten at den misliker det..

Gruppe 7 hund, og DP for eksempel, det matcher ikke her i huset.

[Malamuten]

Størrelse og type har ikke så mye og si da hunder er flinke til og tilpasse seg, men like barn leker best så 2 raser med noenlunde samme lekemåte feks kommer nok til og ha mest glede av hverandre. Det eneste jeg har kjent litt på med mine er at det er litt slitsom og ha en tur hund og en som jeg trener med. Når jeg trener med den ene så må den andre sitte hjemme/i bilen og jeg må gå på lang tur uansett. Hadde jeg hatt to som kunne bli med på trening så hadde jeg trent den andre når den ene har pause og sluppet lang tur etterpå siden de da er slitne etter trening begge to. Så for min del så ville jeg valgt 2 som kan brukes til det samme, selv om jeg ikke nødvendigvis hadde hatt samme ambisjoner med begge.

Det samme gjelder selvfølgelig også om du er veldig aktiv på tur. Da kan det være greit og velge en hund som ivertfall orker/har lyst til og gå langt nok/raskt nok

[Maria]

Jeg kan skrive under på at det er mest hensiktsmessig å ha to hunder som har nogenlunde de samme kravene til aktivitet og to hunder med en del til felles. Mine to er svært ulike. De går godt overens, leker helt greit og liker hverandres selskap. Men de leker veldig ulikt, og de har veldig ulike behov merker jeg. Minien elsker å løpe, Chessea er mest glad i å lukte på blomstene

Angående mat så gir jeg mine ved siden av hverandre samtidig. Jeg bestemmer, og den som spiser opp først må pent vente på den andre. De forsvarer ikke mat eller vann ovenfor hverandre. Kun skikkelig digge godbiter eller margbein. Så det er veldig deilig

I dette øyeblikk leker de sammen inne. Chessea lager masse støy og bråk og skraper avgårde på parketten mens mini knapt høres. Så to portiser får aldri leke inne her, mens to papilloner knapt høres.

[Djervekvinnen]

Jeg syns også det er best å ha noenlunde like hunder, men jeg ser jo det at folk har både små og store hunder sammen uten problemer, så det går nok det Jeg ser bare for meg at min hund vil ha det best med en stor hund som han kan leke med på den måten har selv liker.

Ellers syns jeg det er veldig viktig å ha tid med dem hver for seg. At hundene får alenetid sammen med eieren. Om det er trening, turer eller besøk, at kun en hund er med på noe slikt. De har godt av å være fra hverandre litt.

Sånn ellers er det ikke så mye, bare litt ekstra arbeid man må gjøre dobbelt opp. Vanlige turer har jeg jo med begge hundene samtidig.

Det krever litt ekstra innsats hos deg når du skal oppdra to hunder. Så det er greit å være forberedt på dette. Særlig innkalling kan være litt værre med når de er to kontra en. Og så hvis den ene hunden har uvaner, kan den andre hunden også lære seg dette.

Jeg har ikke to hunder nå i skrivende stund, men har hatt, og håper jeg får det igjen snart.

[MaritaS]

Om du søker litt på forumet så er det flere som har lurt på mer eller mindre det samme tidligere:

F.eks her eller her eller her eller her (som du selv starta i april i år), her var det enda en. Mye fint lesestoff der, har vært igjennom alle selv fordi jeg lurer på mye av det samme som deg

[MiO]

Jeg har to hunder av samme rase, og de passer perfekt sammen. Samme lekelyst, samme instinkter og samme størrelse :- )

Jeg fôrer mine samtidig, på kjøkkenet. De får mat i hver sin skål så klart, med ca en meters mellomrom og en stor vannskål i midten. I starten ble jeg stående mens de spiste (noe som bare tar noen sekunder, for de sluker jo maten) for å passe på, for å unngå at den eldste ranet den yngste siden han spiste saktest. Nå spiser begge like fort og er samme størrelse, og begge er ferdig å spise på likt. Når de er ferdig, så bytter de skål, og sleiker hverandres skål helt ren, i tilfelle det er en smule som er oversett.... Det er det aldri, men de lever i håpet til evig tid, ser det ut som Men etter at de ble like store, så er det ikke nødvendig å stå og passe på lenger.

På tur går jeg med begge to samtidig, det har ikke falt meg inn å gjøre det annerledes. Jeg kommer jo til å gå tur med begge i fremtiden, så hvorfor ikke nå også...?

De holder seg ganske samlet på tur, og det er mye mer aktivitet på begge nå som jeg har to. Før så bare diltet den eldste hunden rundt når vi var på tur. Nå er det mye løping og leking og frem og tilbake, nå som de er to og det derfor alltid er en lekekamerat med. Hundene får altså mye mer aktivitet av å være to. I tillegg er de ute i hagen kanskje et par timer daglig, da leker de mye, raser frem og tilbake og passer ellers på at nabolaget holder seg der det skal og ikke noe muffens skjer - da sier de fra!

Inne får de leke litt hvis de ikke tar helt av, f.eks. litt tannfekting og sånn er greit. Men kommer de opp i sofaen og herjer så kommanderer jeg dem ned. Blir det FOR voldsomt på gulvet med løping osv så sier jeg fra og da stopper de faktisk. Hovedregelen er at i sofaen ligger vi i ro og kulern, vi leker ikke der! :- ) Men faktisk, stort sett er hundene rolige innendørs da, det kommer på en måte helt av seg selv. Ikke noe jeg har lært dem faktisk, de bare forstår det av seg selv. Kanskje fordi vi mennesker er rolige inne, så tar de etter oss?

Jeg stortrives som eier av to hunder, og kan ikke si det var så voldsom omvenltning fra en til to i grunnen. Jeg hadde håpet at eldstehunden min skulle gå ned noe i vekt når jeg fikk en hund til, men til tross for all denne ekstra løpingen og herjingen hver dag, har hun ikke gått ned noe som helst... De kiloene sitter spikra.

Største ulempen med å ha to er vel at nummer en kommer og skal blande seg inn i alt jeg måtte finne på med nummer to. Forsøker jeg å lære nummer to noe, så brøyter hun eldste seg frem og dytter yngstemann vekk, så gjør hun alle kunstene sine i full fart, i håp om at hun (og ikke han yngste) skal få den godbiten jeg har i hånda. Så skal jeg trene yngstemann i noe, må eldstemann enten lukkes inne i et annet rom eller være ute så lenge. Det er altså litt pes å alltid få en hund "i veien" når man prøver å lære kun den ene noe sånn spontant. Det må planlegges mer.

Eldstemann kommer også ilende til hvis jeg bruker kosestemmen min og klapper og koser med yngstemann. Da kommer hun også bort og brøyter seg mellom meg og yngste hunden, så han presses vekk og hun får plassen. En form for sjalusi sikkert?

Den andre ulempen jeg ser med to hunder, er at det er vanskeligere å finne pass til to enn det er med bare èn. Dyrere også, hvis man skal ha betalt pass, det koster mer å ha to på kennel enn bare èn.

[Kaja]

Jeg har ikke mye fornuftig å komme med så tidlig på morgenen, men akkurat det kan jeg si deg; det er kjedelig å ha en hund som elsker å gå i "urørt" skog, mens den andre er såpass liten at den misliker det..

Gruppe 7 hund, og DP for eksempel, det matcher ikke her i huset.

Ehh? DP'n min kommer seg fram overalt og elsker å være ute i vanskelig terreng. Her tror jeg det går MYE mer på hva eier gjør enn hunden fra den er valp. "Veskehunder" tåler fint lite. DP oppdratt som hunder tåler ekstremt mye. Av mine tre (forskjellige raser) er det DPen som tåler mest aktivitet, faktisk.

Ang str og slikt så tror jeg ikke det har mye å si, jeg har en på 5 kg, en på 13 (snart en til på ca samme vekt) og en på 60 og det går helt fint, men man må selvsakt følge med så de store ikke herjer for mye med de minste. Stort sett tror jeg hunder lærer hverandre å kjenne og de vet hvor grensene går i forhold til hverandre. Det man kanskje bør tenke mer på er aktivitetsnivå at de matcher noe der.

Jeg har jo tre da, men jeg syns det går helt fint. Merker ikke så mye til de inne (lek er ikke lov inne hos meg), men man må tenke på at det er kanskje mer vrient å få hundepass til flere, det er mer å ta med seg om man skal reise på tur osv.

[Jankaa]

Ehh? DP'n min kommer seg fram overalt og elsker å være ute i vanskelig terreng. Her tror jeg det går MYE mer på hva eier gjør enn hunden fra den er valp. "Veskehunder" tåler fint lite. DP oppdratt som hunder tåler ekstremt mye. Av mine tre (forskjellige raser) er det DPen som tåler mest aktivitet, faktisk.

Ang str og slikt så tror jeg ikke det har mye å si, jeg har en på 5 kg, en på 13 (snart en til på ca samme vekt) og en på 60 og det går helt fint, men man må selvsakt følge med så de store ikke herjer for mye med de minste. Stort sett tror jeg hunder lærer hverandre å kjenne og de vet hvor grensene går i forhold til hverandre. Det man kanskje bør tenke mer på er aktivitetsnivå at de matcher noe der.

Jeg har jo tre da, men jeg syns det går helt fint. Merker ikke så mye til de inne (lek er ikke lov inne hos meg), men man må tenke på at det er kanskje mer vrient å få hundepass til flere, det er mer å ta med seg om man skal reise på tur osv.

"Ehh" til deg også.

Jeg skrev kun hva jeg har opplevd med det individet jeg har i huset per dags dato, og det er, som skrevet, en hund som ikke synes det er noe kult å gå turer resten av gjengen (meg selv inkludert) elsker.

Hva din hund liker/tåler er det nesten umulig for meg å gjette meg til, ergo skriver jeg om MIN opplevelse av det å ha to vidt forskjellige størrelser på bikkjene.

[Iner]

Det kjenner jeg igjen. Jeg har to av samme rase. En som kan gå langt og en som ikke kan. En som liker å løpe og en som synes det er bare dumt og heller vil tygge på noe. Men jeg liker heller ikke å gå og foretrekker å tygge. Så Lillan får løpe alene.

[Kaja]

"Ehh" til deg også.

Jeg skrev kun hva jeg har opplevd med det individet jeg har i huset per dags dato, og det er, som skrevet, en hund som ikke synes det er noe kult å gå turer resten av gjengen (meg selv inkludert) elsker.

Hva din hund liker/tåler er det nesten umulig for meg å gjette meg til, ergo skriver jeg om MIN opplevelse av det å ha to vidt forskjellige størrelser på bikkjene.

Majoriteten av dp er store hunder i små kropper som tåler mye

[bikkjene]

Tusen takk for masse flott og nyttig info her Nå lærte jeg masse nytt her i denne tråden

[13de]

Jeg har aldri hatt flere hunder, men har lest litt om det fordi jeg gjerne ville ha flere. Mange gode tips her.

Det jeg har lest er at det er mer enn dobbelt så mye arbeid med to små valper med samme alder samtidig, men det er mindre jobb med å få en valp når man har en voksen hund fra før. Grunnen er at da oppdrar den eldre hunden valpen også litt, og den voksne vet jo allerede reglene i huset.

En annen ting er også at de ikke er så ensomme da når de er alene hjemme, de har jo selvskap da:-)