Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dvergpuddeltispa vår på 10 mnd har alltid vært en veldig stille frøken, vært utrolig lite bjeffing på henne til nå.

Men de siste ukene har det økt på med murring, mot feks speilbildet hennes i vinduet, lyder hun hører utenfor, hunder og spesielt menn hun ser på langs veien.

De siste dagene har hun tatt det så langt at hun bjeffer høyt, murrer, og innimellom setter i skikkelig skjelling!

Kjenner nesten ikke hunden igjen! Hun som alltid har vært så rolig og trygg i alle situasjoner. Hun har så vidt jeg vet ikke noen dårlige erfaringer med menn, eller andre hunder, har alltid vært veldig folkekjær. Har heller vært et problem at hun ville hoppe opp på folk.

Er dette noe som kommer med alderen? Tror hun er litt "tenåring", plutselig vil hun ikke høre når jeg roper på henne osv. Om kvelden kan hun plutselig finne på å murre mot "ingenting", og virker skikkelig flau når jeg snakker til henne.

Prøver å ikke bli sint på henne, men avleder som regel med å lede henne bort fra plassen, gi henne en kommando som "sitt" osv. I begynnelsen var det nok, men nå hjelper ikke det heller. Hun ser skikkelig flau ut når hun får tilsnakk, men klarer liksom ikke la være å følge opp med bjeff til.

Vet at pudler er kjent for å ha litt lyd, men har liksom vent meg til tanken på at det ikke skulle bli vår hverdag...:-/

Noen som har gode tips å komme med? Håper at dette er et problem jeg kan stoppe nå i startgropa.

Skrevet

Nå har jeg 0 peiling på tisper, men noe slo meg - damer er tullete under PMS ;)

Spøkelsesalder kan det være, så da kan det bli endel rar oppførsel (avhenger litt fra individ til individ)

Skrevet

*Venter på svar*

Har en papillon som lager veldig med leven når hun ser andre hunder, og lurer egentlig litt på det samme som deg. Frem til 6 mnd alder trodde jeg at jeg hadde fått en stille papillon, men den gang ei :P

Jeg måtte innse at uansett hvor mye jeg sa før jeg fikk meg miniatyr at jeg IKKE skulle ha en gneldrehund og at jeg jammen skulle klare å lære den av med det, så betyr ikke det at det er sånn det blir. Jeg er ikke no superkvinne merker jeg!

Skrevet

Nå har jeg 0 peiling på tisper, men noe slo meg - damer er tullete under PMS ;)

Spøkelsesalder kan det være, så da kan det bli endel rar oppførsel (avhenger litt fra individ til individ)

Spøkelsesalder, ja, det kan det godt være! Bare ordet beskriver godt hvordan hun plutselig synes helt vanlige ting er veldig farlige..

PMS kan det sikkert også være, venter enda i spenning på første løpetid.

Skrevet

*Venter på svar*

Har en papillon som lager veldig med leven når hun ser andre hunder, og lurer egentlig litt på det samme som deg. Frem til 6 mnd alder trodde jeg at jeg hadde fått en stille papillon, men den gang ei :P

Jeg måtte innse at uansett hvor mye jeg sa før jeg fikk meg miniatyr at jeg IKKE skulle ha en gneldrehund og at jeg jammen skulle klare å lære den av med det, så betyr ikke det at det er sånn det blir. Jeg er ikke no superkvinne merker jeg!

Hvor gammel er papillonen din nå?

Kjenner meg veldig godt igjen i det du sier... Var såå glad for at jeg tydeligvis hadde fått den stilleste dvergpuddelen på jorda :ahappy:

Lever enda i håpet om at dette kan være en forbigående periode, vil ha tilbake den stillferdige tøtta jeg hadde for en måneds tid siden!

Skrevet

Det er ikke farlig å avlede eller om du ønsker, korrigere atferden, når den er uønska. kanskje du skal innføre en kommando som heter nei, eller stille, eller noe som du forbinder med å holde seg rolig slik at beskjeden når klart fram. "sitt" kan fort bli misvisende og forvirrende for henne hvis du en dag vil starte med lydighetstrening ;)

det vil bare gagne deg og tuppa etter alle forandringene hun går gjennom med å bli unghund, osv om du avleder :) jeg ville hvertfall ikke la det passere, da det har lett for å eskalere (altså at atferden overføres til tur eller andre situasjoner der du ikke ønsker den type oppførsel)

Skrevet

Ja, det er nok ikke aktuelt å la det passere..

Men når hun ligger i stolen sin og hører spøkelser på utsiden, og lager lav murrelyd med seg selv, da overser jeg det ofte.

Når hun står og murrer mot vinduet og lyden blir høyere, samt at hun ser mer intens ut, avleder jeg henne, får oppmerksomheten hennes og leder henne bort derfra. Det virker nesten alltid.

Ordentlige bjeff er kun akseptert når hun sier i fra at hun skal inn. Og hun blir alltid tatt inn med en gang hun bjeffer, sånn at hvis hun skulle ha lyst til å stå og bjeffe på noe ute, så blir hun avbrutt etter det første bjeffet. Jeg korrigerer bjeff med en "tssjt" lyd, som hun reagerer fint på. Men da må jeg også følge opp med å avlede henne fra det hun bjeffet på.

Tror du at denne taktikken vil føre fram?

Vil bare si at de siste dagene har det vært svært lite bjeff, og jeg synes også at det har vært mindre murring, så det virker ikke som det er i ferdi med å bli mye verre, kanskje heller bedre:-)

  • Like 1
Skrevet

jepp! tror du er inne på det når hun står ute! helt perfekt at hun reagerer på lyden du legger til, for deretter å gi henne en forsterker :)

fint å høre at det har sunket i mengde med bjeff! bare positivt det :)

Skrevet

jepp! tror du er inne på det når hun står ute! helt perfekt at hun reagerer på lyden du legger til, for deretter å gi henne en forsterker :)

fint å høre at det har sunket i mengde med bjeff! bare positivt det :)

Godt å høre, vi føler i alle fall at det ikke eskalerer mer, og da har vi troen på at vi skal klare å hindre henne i å bli en typisk liten gneldrebikkje:-)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...