Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Kåre Lise
Skrevet

Så langt har stiftelsen mottatt 25.000 dollar

De skal vel spare litt, 25.000 dollar holder ikke liv i mange gamle hunder.

Skrevet

Jeg er forsåvidt enig med Unger i dette. Man skal ikke sammenligne hunder med mennesker når det gjelder alderdom og aktiv dødshjelp - men blir alikevel noe av det samme. Ifølge Unger har hunden Schoep det fint, på tross av smertene. Som hundeeier har man muligheten til å ende livet deres når man vil, - men det betyr jo ikke at man MÅ gjøre det, selv om man KAN.?

Skrevet

Nei, man SKAL ikke avlive en hund etter fyllte 10 år. Eller 12 år. Hva man derimot BØR, er å kjøre en løpende vurdering av livskvalitet for en hund gjennom hele dens liv, gjennom sykdom og skader. Hunden jeg passer nå er 10år ++ (10,5 år?), og er i minst hundre ganger bedre form enn min egen hund som er 4,5 år. Alder skal ikke ha noe å si, det er kvaliteten av livet.

Også begynner alle grånyansene. Reindyrka gjeterhunder som blir litt halt, skytes bak skuret fordi de ikke lenger kan utføre sin jobb. Greit, om mentaliteten ikke tilsier at de kan pensjoneres så ser jeg poenget. Men om mentaliteten kunne gjort en flott familiehund på sine eldre dager, så synes jeg ikke det er noe automatikk i at man skal ta et liv bare fordi man kan.

Jeg kjenner jeg mer enn gjerne kunne tatt til meg pensjonister som den jeg har i hus nå. Sånne som ikke lenger kan gå norge på langs, delta i agility eller gjete. Men sånne som fungerer fantastisk på soffaen og på "small to medium" turer. Ikke noe ekstremgreier. De er fantastiske hunder som fortjener livets rett, for de har ikke gjort noe annet enn å blitt litt begrensa. Så lenge de koser seg og gir uttrykk for livsglede, på tross av mindre aktivitet enn før, så har de livets rett IMO.

Skrevet

Jeg har leddgikt. Jeg hadde aldri i livet latt hunden min leve med noe sånt.

Denne hunden plages. Denne hunden må behandles, denne hunden må ut i vannet for å lindre smertene sine. Denne eieren burde fått seg en skikkelig klask i bakhuet i håp om at han våkna.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har leddgikt. Jeg hadde aldri i livet latt hunden min leve med noe sånt.

Denne hunden plages. Denne hunden må behandles, denne hunden må ut i vannet for å lindre smertene sine. Denne eieren burde fått seg en skikkelig klask i bakhuet i håp om at han våkna.

Noen burde gi fyren ett opphold på en klinikk for reumatiske pasienter sånn at han kunne få SE og HØRE om hvilke smerter det innebærer - kanskje han da ville ta til fornuft.

Stakkars stakkars gamle hund.

Skrevet

Jeg har reumatiske smerter, fibromyalgi, PSA, snev av Bektherev, diger prolaps i ryggen, feil i beinstilling, sltasje i hoftekammen, har til tider van(n)vittige smerter og plages mye av det, men allikevel er jeg glad ingen klasker legen min i bakhuet fordi han burde avlivet meg. Men heldigvis er jeg ikke såååå gammel da så da fortjener jeg vel å leve bittelitt til...

My point, vi VET ikke hvorvidt denne hunden har livsglede eller ikke, men slik jeg har forstått har den det til tross for sine plager og smerter. Akkurat som meg. Mulig jeg tar feil og da bør den få slippe. Mulig jeg har rett og da fortjener den å få leve en stund til.

  • Like 2
Skrevet

Men hva er livskvalitet for en gammel hund? Er det å se at den har det bra eller er det å måle ut fra hva den greier å være med på? Jeg tenker det må være vondest for eier å se at den gamle hunden ikke greier å være med på alt som før, men så lenge den virker å ha det bra, så vil jeg si at livskvaliteten er god. Det kan jo gjerne bare eier selv bedømme. Det er et tungt ansvar vi har der, vi hundeeiere. Men tror det er viktig å tenke igjennom det i løpet av hundens liv. Som Kang sier, det er noe vi må vurdere nesten hver dag med hundene våre.

Får alle gamle hunder vondter? Blir de mer stive, ser de dårligere og hører de dårligere? De må kanskje trekke noen tenner? Greier vi å ta de hensynene de trenger eller setter vi grensen når de ikke greier like mye som før? Jeg vet hundeeiere si at de vil avlive hunden når den ikke greier å være med på fjellet mer. Selv tenker jeg at hvis hunden er fornøyd med å få en kortere tur, så hvorfor ikke la den få det? Det smerter kanskje mer i eiers hjerte å la den være igjen hjemme når de selv går på fjellturene. Jeg vet i allefall med meg selv at det hadde gjort vondt. Men det trenger jo ikke å bety at man må avlive dem for det.

Nå har ikke jeg hatt en gammel hund, den eldste jeg har hatt var 7 og han var frisk og rask, måtte bare trekke et par tenner. Så jeg vet egentlig ikke så mye om hvordan livet med en gammel hund er.

Skrevet

Jeg har reumatiske smerter, fibromyalgi, PSA, snev av Bektherev, diger prolaps i ryggen, feil i beinstilling, sltasje i hoftekammen, har til tider van(n)vittige smerter og plages mye av det, men allikevel er jeg glad ingen klasker legen min i bakhuet fordi han burde avlivet meg. Men heldigvis er jeg ikke såååå gammel da så da fortjener jeg vel å leve bittelitt til...

My point, vi VET ikke hvorvidt denne hunden har livsglede eller ikke, men slik jeg har forstått har den det til tross for sine plager og smerter. Akkurat som meg. Mulig jeg tar feil og da bør den få slippe. Mulig jeg har rett og da fortjener den å få leve en stund til.

Så flott for deg, Tøfflus, men det er ikke alle som har det sånn, kanskje? Det er ikke alle som klarer å holde på humøret og glede seg til at det er nok en vakker morgen, når leddene er så stive og vonde at du ikke klarer å kle på deg sjøl? Eller vaske deg sjøl? Eller smøre maten din sjøl? Eller det ikke er mulig å finne noen måte å sitte, stå eller ligge på som ikke gjør vondt. Eller ikke få sove ordentlig en eneste natt fordi smerten gjennomtrenger søvnen din. I mine vondeste perioder så har utsikten til at ting kan bli bedre igjen, vært den eneste grunnen til at det ikke har blitt noen "avlivning". Akkurat det kan man ikke forklare en hund.

Vi mennesker kan forklare hvordan vi har det, vi kan be om justering av smertelindrende medisiner, vi kan fortelle at medisinene vi får, ikke har den effekten man ønsker. Kan en hund det? Nei. Kan en hund forstå at vi forstår at den har vondt? Nei. Kan en hund forstå hvorfor den har vondt? Nei.

Så selv om vi ikke avliver folk med kroniske sjukdommer, så betyr ikke det at vi må holde liv i hunder som trenger å bli vugget i vannet fordi den har det så fordømrade vondt. Ikke om de er 19 år, ikke om de er 2 år, ikke om de er 10 år. Det å kunne la de slippe, er et privilegium.

Skrevet

Alder i seg selv er ingen avlivningsgrunn i min verden. Og det er klart at aktivitet skal styres etter alder og form, men å avlive en gammel hund fordi at den ikke orker fjellturer lengre, det hadde jeg nok ikke gjort. Men jeg hadde avlivet en 4 åring om den ikke orket det. Fordi fireåringen skal faktisk ha et aktivt liv, med fart og glede. En 12 åring skal man tåle at kanskje syns det er best å bare surre rundt på tunet eller luffe turer med den gamle eiern sin, mens fireåringen er fire i hodet også. (nå snakker jeg om min fireåring, er jo forskjell på hundenes preferanser uansett) og den forventer og krever turer, leking, løping og bare være vill og gal.

Skrevet

*snip*

Jizzes 2ne, du tar jo bare helt av her. Ikke forsøk antyd en gang at du vet hvordan jeg har det. Og ikke at det spiller noen rolle her, hverken for deg eller andre.

Men fint DU vet hvordan denne hunden har det, du har helt sikkert rett at den burde avlives med en eneste gang...

Spesielt siden. "Behandlingene Schoep har fått som følge av donasjoner fra mennesker verden over, har nå gitt den 19 år gamle hunden en bedre tilværelse."

DU velger for din hund, andre velger for sin hund. Og ikke tro at dine valg alltid er så ***** bedre enn andres, spes ikke når du ikke er familiær med situasjonen.

Uansett, du er fri til å mene det du vil!

  • Like 1
Skrevet

Jizzes 2ne, du tar jo bare helt av her. Ikke forsøk antyd en gang at du vet hvordan jeg har det. Og ikke at det spiller noen rolle her, hverken for deg eller andre.

Men fint DU vet hvordan denne hunden har det, du har helt sikkert rett at den burde avlives med en eneste gang...

Spesielt siden. "Behandlingene Schoep har fått som følge av donasjoner fra mennesker verden over, har nå gitt den 19 år gamle hunden en bedre tilværelse."

DU velger for din hund, andre velger for sin hund. Og ikke tro at dine valg alltid er så ***** bedre enn andres, spes ikke når du ikke er familiær med situasjonen.

Uansett, du er fri til å mene det du vil!

Det skulle bare mangle at ikke 25.000 dollar ikke gjorde tilværelsen litt lettere for hunden. Resten gidder jeg ikke å svare på en gang, hva du prøver å antyde om mine valg som ikke er så ***** mye bedre enn andres, er ikke verdt å gjette på en gang.

Skrevet

Det skulle bare mangle at ikke 25.000 dollar ikke gjorde tilværelsen litt lettere for hunden. Resten gidder jeg ikke å svare på en gang, hva du prøver å antyde om mine valg som ikke er så ***** mye bedre enn andres, er ikke verdt å gjette på en gang.

Ja, det er utrolig hva penger kan gjøre gitt...for å lette en tilværelse...

Nei, ikke gidd svare, det er ingenting å svare på. Jeg stilte ingen spm, ei heller antydet noe om dine valg.

Og gidder du videreføre for å kverre så be my guest, men om du får noe svar...neppe.

Skrevet

Ja, det er utrolig hva penger kan gjøre gitt...for å lette en tilværelse...

Nei, ikke gidd svare, det er ingenting å svare på. Jeg stilte ingen spm, ei heller antydet noe om dine valg.

Og gidder du videreføre for å kverre så be my guest, men om du får noe svar...neppe.

Dette er å antyde, Tøfflus:

DU velger for din hund, andre velger for sin hund. Og ikke tro at dine valg alltid er så ***** bedre enn andres, spes ikke når du ikke er familiær med situasjonen.

Og jeg kan love deg at jeg ikke tror at mine valg alltid er så ***** mye bedre enn andres. Hver ***** dag lurer jeg på om mitt ***** valg var det riktige. Så ikke gidd å kalle det kverulering.

Jeg fortalte hvordan humøret mitt ble påvirket av min hverdag i mine vonde perioder. Jeg sa ikke en dritt om hvordan du har det, utover det at det er ikke alle som klarer å holde humøret oppe, sånn som du. Jeg sa også at jeg ikke ville holdt liv i en hund med leddgikt. Som du så ****** riktig påpekte, så er det mitt ***** valg, basert på mine ***** erfaringer.

Skrevet

Riktig, å quote seg selv er jo ikke å svare, og å ikke skrive noe utover det man quoter, er jo ikke bare for å få det siste ordet, og helt klart ikke i nærheten av å kverulere.

Skrevet

Nei, man skal ikke avlive hunder bare fordi de er gamle. Da er det vår plikt som eiere å finne ut når nok er nok - og vi har forskjellige muligheter, forskjellig terskel, forskjellige synspunkt, forskjellige hunder som reagerer forskjellig og har individuelle behov, så det finnes ikke noe fasitsvar på det.

  • Like 2
Skrevet

Nei, man skal ikke avlive hunder bare fordi de er gamle. Da er det vår plikt som eiere å finne ut når nok er nok - og vi har forskjellige muligheter, forskjellig terskel, forskjellige synspunkt, forskjellige hunder som reagerer forskjellig og har individuelle behov, så det finnes ikke noe fasitsvar på det.

Det er jeg enig i, men det burde kanskje finnes en dyrevernmessg fasit på når nok er nok? En slags fasit man kunne holde opp for eiere for å påpeke at NÅ er livskvaliteten for hunden for dårlig i tilfeller hvor eieren feks ikke orker å ta avskjed. Jeg har ikke et svar på når denne grensen skulle gå her og nå, men jeg mener feks det bør være en grense for hvor mange timer i døgnet en hund kan ha sterke smerter selv om den har glade øyeblikk. Som 2ne skriver, hundene kan ikke forstå smerter på samme måte som oss.

Edit: for å svare på trådens spørsmål: man skal ikke avlive hunder fordi de har blitt gamle, men man skal heller ikke holde liv i dem fordi de har blitt gamle. Helse og dyrevernmessige vurderinger skal avgjøre når tiden er inne.

Guest Belgerpia
Skrevet

Når det eneste stedet hunden får slappe av og være tilnærmet smertefri er i vann så mener jeg det er dratt for langt. Altfor langt.

Nei, man avliver ikke en hund fordi den er gammel - men da må den være frisk, giktiske blir de jo - men når de må pumpes full av smertestillende for å komme gjennom dagen OG det eneste sted de får slappet av er i vann, ja da er det på tide å la dyret få slippe.

Jeg kjenner ei 17 år gammel Alaska Husky tispe som fortsatt - tross alder - er med på lange fartsfyllte turer i skogen. Javisst er hun stiv og støl om morgenen,men når hun kommer igang så er hun nesten like smidig som sine belgervenninner på tur. Det går saktere, men hun er i farta og hun har ikke behov for smertelindrende eller annet for å komme gjennom dagene.

DA er det fint å høre om gamle hunder, når de har ett sånt liv - å lese om denne 19. åringen gjør meg bare forbanna trist.

Skrevet

Så flott for deg, Tøfflus, men det er ikke alle som har det sånn, kanskje?

Nei - der sier du jo det. Alle har det ikke sånn, ergo noen har det sånn.

Akkurat det kan man ikke forklare en hund.

Vi mennesker kan forklare hvordan vi har det, vi kan be om justering av smertelindrende medisiner, vi kan fortelle at medisinene vi får, ikke har den effekten man ønsker. Kan en hund det? Nei. Kan en hund forstå at vi forstår at den har vondt? Nei. Kan en hund forstå hvorfor den har vondt? Nei.

Hvis du har så mye innsikt i hvordan hunders tankegang fungerer, så ville jeg nesten anbefalt deg å kontakte veterinærhøgskolen eller UMB og fått de til å gjøre en studie på denne evnen. For her var det mye "Påstand - definitivt svar". Kan en hund forstå hvorfor den har vondt? HVEM VET. Ditt svar kan være like rett som "Ja". Det finnes ingen fasitsvar.

Det er jeg enig i, men det burde kanskje finnes en dyrevernmessg fasit på når nok er nok? En slags fasit man kunne holde opp for eiere for å påpeke at NÅ er livskvaliteten for hunden for dårlig i tilfeller hvor eieren feks ikke orker å ta avskjed. Jeg har ikke et svar på når denne grensen skulle gå her og nå, men jeg mener feks det bør være en grense for hvor mange timer i døgnet en hund kan ha sterke smerter selv om den har glade øyeblikk.

Nei, det finnes ingen fasitsvar og det vil være umulig å sette fasitsvar før vi kan "snakke med" dyr. Det gjelder både hunder og katter og hamstre.

Når det eneste stedet hunden får slappe av og være tilnærmet smertefri er i vann så mener jeg det er dratt for langt. Altfor langt.

Men vet vi egentlig det? Vi baserer kunnskapen vår på en avisartikkel, garantert omskrevet et par ganger fra den originale artikkelen. Vi vet egentlig ikke noen ting om hvordan denne hunden har det, utenom en sødmete artikkel skrevet ut fra et "få-mest-klikk-til-artikkelen"-synspunkt. Hva harde fakta er, vet vi således ingen ting om. For alt man vet er det en stor løgn og det var et engangstilfelle at han stod og dyssa hunden i søvn i vannet. Ikke at jeg sier det ER løgn, men at man burde tenke litt kritisk rundt avisartiklers sannhet. I krig manipuleres bilder, i lokalsamfunnet skriver journalistene ensidige artikler om seg selv i slosskamp fra politiloggen og så videre..

Skrevet

Kan jo fortelle at avis-skriveriene kom først etter at en fotograf la ut bildet på fb av John og hans hund i vannet med omtale om hans rørende omsorg for hunden som hadde så mye gikt at den kun fikk sove i vann. Og at John, den oppofrende sjel han var, badet 1 time hver kveld med sin hund sånn at den kunne sove og at den sovnet øyeblikkelig når den kom i vann.. at bikkja ellers hadde 23 timer med smerter så sterke at den overhodet ikke fikk sove, ble ikke nevnt. Selv synes jeg fyren personifiserer den ytterste egoisme og mangel på empati. OK, han elsker hunden - men må hunden lide for det? Fortjener den virkelig det?

Nei vi avliver ikke hunder for at de er gamle, vi avliver dem fordi de har det vondt eller mangler et minstenivå på livskvalitet. Og hva vi eiere opplever som akseptabelt er selvfølgelig veldig individuelt. Men om jeg ikke hadde penger nok til å gi min hund akseptabel smertelindring, så hadde jeg avlivet den selv om pengemangel må være en av de verste grunnene.. men hunder skal ikke lide. De er ikke mennesker, man kan ikke forklare dem "dette går over", eller "om 4 timer får du en pille sånn at du kommer å ha det bra en times tid".

Jeg har selv avlivet hund når den ikke klarte å være med på tur lenger. Den spiste fortsatt bra, men var giktisk og lite bevegelig. For henne var skogsturen den ultimate gleden, jeg gikk småturer med henne men hun bare gråt og pistret når hun forsøkte å løpe - og løpe og sjekke ut måtte hun jo. Jeg hadde henne bånd så hun ikke kunne løpe, men det var jo ingen tur for henne. Så da avlivet jeg henne for jeg anså at hennes livskvalitet ble for dårlig når hun ikke kunne løpe i skogen lenger. Basenjien min derimot, tilbrakte de siste 2 årene av sitt liv foran peisen eller i sofaen, for henne var det livskvalitet nok. Så det der er veldig forskjellig - men smerter og ubehag - det er ikke livskvalitet for noen hund. Det er jeg sikker på.

  • Like 4
Skrevet

Hvis du har så mye innsikt i hvordan hunders tankegang fungerer, så ville jeg nesten anbefalt deg å kontakte veterinærhøgskolen eller UMB og fått de til å gjøre en studie på denne evnen. For her var det mye "Påstand - definitivt svar". Kan en hund forstå hvorfor den har vondt? HVEM VET. Ditt svar kan være like rett som "Ja". Det finnes ingen fasitsvar.

Nei, det finnes ingen fasitsvar og det vil være umulig å sette fasitsvar før vi kan "snakke med" dyr. Det gjelder både hunder og katter og hamstre.

Nei. Så da blir det etiske rette å gjøre å vente til de dør av seg selv, og heller pøse på med smertelindrende medisiner og aktiviteter. Sant? For vi har ingen fasit, og siden hundene våre ikke kan fortelle oss hvor vondt de har det, så kan vi strengt tatt ikke vite om nok er nok, så da kan vi aldri si at vi avliver av dyrevernsmessige hensyn.

For smerte påvirker jo ingenting, hverken humør eller bevegelsesmønstre, så man må jo være tankeleser for å vite om hunden egentlig har det vondt.

Skrevet

Ja, og om hunden min har leddgikt, men viser livsglede ut i fra min tolkning av humør og bevegelsesmønstre - så avliver jeg den ikke. Det er hele poenget. Det er ikke noe særegent med leddgikt, kreft eller HD. Uansett sykdom, så er det livskvaliteten ut i fra eiers egen vurdering som skal ligge til grunn. Ikke diagnose og alder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...