"Hunder skal ikke avlives fordi de har blitt gamle"

[Guest 2ne]

Ja, og om hunden min har leddgikt, men viser livsglede ut i fra min tolkning av humør og bevegelsesmønstre - så avliver jeg den ikke. Det er hele poenget. Det er ikke noe særegent med leddgikt, kreft eller HD. Uansett sykdom, så er det livskvaliteten ut i fra eiers egen vurdering som skal ligge til grunn. Ikke diagnose og alder.

Hvordan tror du man diagnostiserer leddgikt? Uavhengig om det er på mennesker eller dyr? Og hvorfor tror du man sjekker for revmatisme?

[Ganzie]

Som andre sier, man skal ikke avlive hunder fordi de har blitt gamle, men når helse og livskvalitet tilsier det.

Jeg skulle egentlig ønske jeg var hund, jeg. Hos eiere som hadde vett og forstand til å se når nok var nok.

For å få slippe når plagene er så store at de gjennomsyrer hele livet, det er et privilegium som vi har mulighet til å gi dyrene våre.

Hadde jeg vært hund så hadde jeg vært avlivet for lenge siden, og helt ærlig så hadde det nok definitivt vært det beste, både for meg og mine omgivelser. Jeg hadde sluppet vondter og plager og de hadde sluppet å bekymre seg over "er det idag jeg skal finne henne død på gulvet?" For ja, det har vært så ille, og det kommer til å bli så ille igjen.

Denne hunden har leddgikt. Leddgikt er, som 2ne beskrev, utrolig smertefullt når det virkelig setter inn. Når smertene er på sitt verste tar ikke engang kraftige opiater og morfin helt bort smertene. De tar toppene ja, men til gjengjeld gjør det meg rusa og veldig lite i stand til å jobbe eller leve som normalt. Ikke kan man kle på seg selv, smøre seg ei brødskive, vaske seg, sitte, ligge, stå, bøye seg er uaktuelt ,og lufte hunden, vel det må hun ordne selv.

Verdig liv? Ikke for min del...

Nå skal det nevnes at det ikke bare er leddgikt jeg har, det er bare en gøyal følge av den andre sykdommen jeg har.