Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering eller avliving?

taffel

Av taffel,
i Debattkjelleren

 Share

Recommended Posts

marjea Mentor

marjea

Skrevet
Skrevet

Selv jeg som har vært hjemmeværende i ganske mange år nå, hadde slitt med å ha en hund som aldri kunne være hjemme alene, så jo, jeg ville kalle seperasjonsangst "masse issues".

I mine øyne er det kun et issue - men til gjengjeld et stort et! Det holder ikke å "bare" være hjemmeværende, da det ikke er ensbetydende med å aldri forlate huset. Ikke uten grunn at jeg ser relativt mørkt på det å skulle finne noen.

Guest lijenta

Guest lijenta

Skrevet
Skrevet

ANgst er definert som sykdom i menneskeverden i hvertfall. Og her virker det som det er kraftig angst. Det er ikke all angst som kan kureres selv med gode medisiner og iherdig og god trening desverre. Ut fra det jeg leser så ville jeg ikke overtatt en så angsfylt hund selv om det "bare" er angst for å være alene. Jeg vil ha mulighet til å ta med meg hunden rundt uten at den lager baluba. Så jeg ville tenkt grundig mellom saken og sett på avliving som et av alternativene. Når er det hunden har hatt nok antall hjem. Kan du virkelig finne noen som har mulighet til å trene han opp til å takle det å være hjemme alene bare san litt og hvertfall i bilen for da hadde det blitt litt lettere. Den som har kunskapen og tiden til dette er gull vert for at hu8nden skal leve videre men vil denne personen gjøre det for det krever enormt mye av den i tid og penger. Men med gis bort annonsen så har du prøvd å finne det riktige hjemmet og emr kan du jo ikke gjøre

marjea Mentor

marjea

Skrevet
Skrevet

ANgst er definert som sykdom i menneskeverden i hvertfall. Og her virker det som det er kraftig angst. Det er ikke all angst som kan kureres selv med gode medisiner og iherdig og god trening desverre. Ut fra det jeg leser så ville jeg ikke overtatt en så angsfylt hund selv om det "bare" er angst for å være alene. Jeg vil ha mulighet til å ta med meg hunden rundt uten at den lager baluba. Så jeg ville tenkt grundig mellom saken og sett på avliving som et av alternativene. Når er det hunden har hatt nok antall hjem. Kan du virkelig finne noen som har mulighet til å trene han opp til å takle det å være hjemme alene bare san litt og hvertfall i bilen for da hadde det blitt litt lettere. Den som har kunskapen og tiden til dette er gull vert for at hu8nden skal leve videre men vil denne personen gjøre det for det krever enormt mye av den i tid og penger. Men med gis bort annonsen så har du prøvd å finne det riktige hjemmet og emr kan du jo ikke gjøre

Målet er ikke å finne noen som kan trene bort angsten - men å finne et sted hvor han ikke trenger å være alene. En familie som av ulike grunner alltid har noen hjemme, eller som har en jobb hvor det er ok å ha med hund (og hvor det i tillegg alltid er noen hjemme på fritiden). Sjansen for å finne noen som er egnet er veldig liten, det er jeg smertelig klar over, men jeg har ikke samvittighet til å ikke forsøke. Han kommer ikke til å plasseres hos hvem som helst, og jeg er ganske kresen. Jeg nøyer meg ikke med en "grei" magefølelse - jeg skal være hundre prosent sikker i hjertet mitt om at han får det bra der, og at det skal fungere. Noe annet er uaktuelt.

Han er urolig i bilen også, så om eventuell ny eier skal ha ham med på jobb, så skal jeg forsikres om at han er med PÅ jobben - og ikke bare på parkeringsplassen.

TonjeM Grand Master

TonjeM

Skrevet
Skrevet

Jeg veit ikke jeg.. for en slik hund er det en uutholdelig lidelse å være alene. Og før eller siden, uansett antall familemedlemmer etc såvil det kunne være situasjoner hvor omstendighetene plutselig innebærer bisken må være alene. Jeg har hatt hund med seprasjonsangst - og den angsten er ikke noe å kimse med altså.

Siden den har vært omplassert så mange ganger, siden separasjonsangst er en såpass alvorlig lidelse, siden det er omtrent komplett umulig å kunne si at hunden aldri noensinne skal være alene i resten av sitt liv, og siden det innebærer regelrett tortur for en slik hund å være alene, hadde jeg gitt hunden den største gaven jeg kunne gi den - å la den slippe :(

  • Like 1
Guest lijenta

Guest lijenta

Skrevet
Skrevet

Målet er ikke å finne noen som kan trene bort angsten - men å finne et sted hvor han ikke trenger å være alene. En familie som av ulike grunner alltid har noen hjemme, eller som har en jobb hvor det er ok å ha med hund (og hvor det i tillegg alltid er noen hjemme på fritiden). Sjansen for å finne noen som er egnet er veldig liten, det er jeg smertelig klar over, men jeg har ikke samvittighet til å ikke forsøke. Han kommer ikke til å plasseres hos hvem som helst, og jeg er ganske kresen. Jeg nøyer meg ikke med en "grei" magefølelse - jeg skal være hundre prosent sikker i hjertet mitt om at han får det bra der, og at det skal fungere. Noe annet er uaktuelt.

Han er urolig i bilen også, så om eventuell ny eier skal ha ham med på jobb, så skal jeg forsikres om at han er med PÅ jobben - og ikke bare på parkeringsplassen.

Du må huske på det at en hund med så stor separasjonsangst trenger trening på å mestre å være med eier hele tiden trening på å kunne være alene når eier går i dusjen også videre. Ingen ting blir bra men ny eier går noen skritt bakover før dem går forover fordi en hund med separasjonsangs skal bli kjent med en ny eier og dens rutiner så her trengs det mye trening for at den skal bli rolig i gitte situasjoner

marjea Mentor

marjea

Skrevet
Skrevet

Du må huske på det at en hund med så stor separasjonsangst trenger trening på å mestre å være med eier hele tiden trening på å kunne være alene når eier går i dusjen også videre. Ingen ting blir bra men ny eier går noen skritt bakover før dem går forover fordi en hund med separasjonsangs skal bli kjent med en ny eier og dens rutiner så her trengs det mye trening for at den skal bli rolig i gitte situasjoner

Det har du helt rett i, det bil måtte bli endel trening i starten for å få ham på et nivå tilsvarende med det han er her hos meg nå.

Siden den har vært omplassert så mange ganger, siden separasjonsangst er en såpass alvorlig lidelse, siden det er omtrent komplett umulig å kunne si at hunden aldri noensinne skal være alene i resten av sitt liv, og siden det innebærer regelrett tortur for en slik hund å være alene, hadde jeg gitt hunden den største gaven jeg kunne gi den - å la den slippe :(

Jeg skulle ønske jeg var uenig.. :cry:

Mud Grand Master

Mud

Skrevet
Skrevet

etter å ha passet en hund med seperasjonsangst en liten uke vil jeg si det er en BIG issue. Bare å handle mat blir et prosjekt som må planlegges nøye. Det er som å ha en liten unge som ikke kan være alene et sekund , bare at denne ungen kan du ikke ta med deg på de fleste steder du MÅ til en gang i blandt. Lege , butikk , jobb , banken etc. Sorry , men det er et jækla styr.

Faren er at nye eiere ikke helt forstår at hunden ALDRI kan være alene og at de synes det blir for vanskelig når de innser det og omplasserer igjen. Dette er ikke en hund man kan sende på kennel hvis det er noe heller liksom, Så man vier faktisk det neste tiåret 100% til bikkja og er avhengig av hundevakter for den minste ting.

marjea Mentor

marjea

Skrevet
Skrevet

etter å ha passet en hund med seperasjonsangst en liten uke vil jeg si det er en BIG issue. Bare å handle mat blir et prosjekt som må planlegges nøye. Det er som å ha en liten unge som ikke kan være alene et sekund , bare at denne ungen kan du ikke ta med deg på de fleste steder du MÅ til en gang i blandt. Lege , butikk , jobb , banken etc. Sorry , men det er et jækla styr.

Faren er at nye eiere ikke helt forstår at hunden ALDRI kan være alene og at de synes det blir for vanskelig når de innser det og omplasserer igjen. Dette er ikke en hund man kan sende på kennel hvis det er noe heller liksom, Så man vier faktisk det neste tiåret 100% til bikkja og er avhengig av hundevakter for den minste ting.

Det er sånn jeg har hatt det i elleve måneder, og jeg vet førstehånds at det er et styr. Til nå har jeg klart å formidle det ganske klart til de som har tatt kontakt, og de har pent takket for seg og sagt nei. Tror jeg at jeg finner noen? Ærlig talt, nei. Men føler jeg at jeg skylder hunden å lete likevel? Ja. Hos en familie som virkelig forstår begrensningene kunne han fått det strålende. Og det samme ville familien!

  • Like 1
Zitka Grand Master

Zitka

Skrevet
Skrevet

Jeg vil kalle det alt annet enn lett! - selv om avgjørelsen man tar er til det beste for både hund og eiere.

Hvis man først ikke kan hunden ville jeg lett tatt avgjørelsen for å avlive istedenfor å prøve og omplassere..

At det ikke er lett å avlive er en annen ting..

Sent from my GT-I9100

SusanneL Veteran

SusanneL

Skrevet
Skrevet

Jeg kan være ute av leiligheten en halvtime før han setter i gang, men når han ser meg gå nedover gata starter han med en gang - og holder på nonstop til jeg kommer tilbake.

Men dere, hvis han kan være OK en halvtime er det virkelig en så "lost cause" at avliving er eneste løsningen?

Jeg har (heldigvis) ingen erfaring med hunder som har separasjonsangst men trodde det var så ille at hunden hadde problemer når man forlater rommet, liksom...

Uansett - jeg ville forstå om man avliver en slik hund. Det er IKKE lett å finne supre hjem til "normale" hunder - og da selvsagt ennå værre å finne seriøse folk til hunder med problemer. Men likevel synes jeg at avliving er en ganske fryktelig løsning på et problem, så jeg ville forsøkt veldig mye før det ble det endelige svaret på problemet og det er fint at det her også gjøres nettopp det.

Lykke til!

Susanne

Rødhette&Ulven Mentor

Rødhette&Ulven

Skrevet
Skrevet

Hadde det vært en søt liten "fanghund" hadde det vært en ting. De er lette å ha med på armen når du er ute på ærend, og mange aksepterer at slike små er med på jobben. Men et "stort beist" er ikke like velkomment over alt, og en slik en, som i tillegg gauler og fråder når du henter kaffe, har lunsjpause eller må i møter, blir raskt et problem. Og seriøst, hva slags liv er det for en stor hund å bo hos folk som ALLTID er hjemme? Det er vel kanskje ikke snakk om at du da får kontakt med folk som er aktive og kan gi hunden det den krever fysisk og mentalt i tillegg..? Hvis hunden ikke engang er komfortabel med å ligge i bilen mens man handler eller legger opp treningsoppgaver..? Nei, vet du hva, jeg hadde tatt siste reis jeg altså. Du har gitt hunden en sjanse, investert det du kan av ekspertise og innsats, og det funker ikke. Da skal hunden slippe å pines mer, spør du meg.

Djervekvinnen Grand Master

Djervekvinnen

Skrevet
Skrevet

Jeg ville latt hunden slippe enn å måtte dra til enda en ny plass. Jeg syns det er trist når det blir slikt, for hundens del, men også for den som sitter igjen tilslutt å må ta dette ekkle valget.. Synd det går så langt. En velfungerende hund ville lett å fått nytt hjem (og blitt der), men slike hunder som har problemer blir gjerne sendt rundt, de som virkelig trenger det stabilt. Så da ville jeg heller satt en stopper for det enn å "plage" hund og nye eiere med problemer og bekymringer. 1 gang er ok å prøve, men da er det nok.

  • Like 1
marjea Mentor

marjea

Skrevet
Skrevet

Nå er den vanskelige avgjørelsen tatt :cry:

De siste dagene skal nytes så godt man bare kan.. Eneste positive her er at hunden ikke vet hva han går til - han er bare fornøyd med å bli skjemt bort med god mat og fast plass i sofaen..

TonjeM Grand Master

TonjeM

Skrevet
Skrevet

Nå er den vanskelige avgjørelsen tatt :cry:

De siste dagene skal nytes så godt man bare kan.. Eneste positive her er at hunden ikke vet hva han går til - han er bare fornøyd med å bli skjemt bort med god mat og fast plass i sofaen..

Så veldig vondt, så veldig trist - og så veldig riktig. Han kommer aldri å være angst igjen. I all elendigheten, er ikke det en god tanke tross alt? For angst er fælt. La han ha herrens glade dager nå, men jeg vet ikke om du får kost deg så mye - sånt har en tendens til å ligge og gnage i fremre hjernebark hele tiden.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
 Share
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • simira
      Adferdsproblem med unghund

      Av simira · Skrevet

      Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • GoldenRetrievergutt
      Adferdsproblem med unghund

      Av GoldenRetrievergutt · Skrevet

      Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • simira
      Adferdsproblem med unghund

      Av simira · Skrevet

      Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Josefina
      Kickspark

      Av Josefina · Skrevet

      Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • GoldenRetrievergutt
      Adferdsproblem med unghund

      Av GoldenRetrievergutt · Skrevet

      Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...