Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering eller avliving?


taffel
 Share

Recommended Posts

Selv jeg som har vært hjemmeværende i ganske mange år nå, hadde slitt med å ha en hund som aldri kunne være hjemme alene, så jo, jeg ville kalle seperasjonsangst "masse issues".

I mine øyne er det kun et issue - men til gjengjeld et stort et! Det holder ikke å "bare" være hjemmeværende, da det ikke er ensbetydende med å aldri forlate huset. Ikke uten grunn at jeg ser relativt mørkt på det å skulle finne noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

ANgst er definert som sykdom i menneskeverden i hvertfall. Og her virker det som det er kraftig angst. Det er ikke all angst som kan kureres selv med gode medisiner og iherdig og god trening desverre. Ut fra det jeg leser så ville jeg ikke overtatt en så angsfylt hund selv om det "bare" er angst for å være alene. Jeg vil ha mulighet til å ta med meg hunden rundt uten at den lager baluba. Så jeg ville tenkt grundig mellom saken og sett på avliving som et av alternativene. Når er det hunden har hatt nok antall hjem. Kan du virkelig finne noen som har mulighet til å trene han opp til å takle det å være hjemme alene bare san litt og hvertfall i bilen for da hadde det blitt litt lettere. Den som har kunskapen og tiden til dette er gull vert for at hu8nden skal leve videre men vil denne personen gjøre det for det krever enormt mye av den i tid og penger. Men med gis bort annonsen så har du prøvd å finne det riktige hjemmet og emr kan du jo ikke gjøre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ANgst er definert som sykdom i menneskeverden i hvertfall. Og her virker det som det er kraftig angst. Det er ikke all angst som kan kureres selv med gode medisiner og iherdig og god trening desverre. Ut fra det jeg leser så ville jeg ikke overtatt en så angsfylt hund selv om det "bare" er angst for å være alene. Jeg vil ha mulighet til å ta med meg hunden rundt uten at den lager baluba. Så jeg ville tenkt grundig mellom saken og sett på avliving som et av alternativene. Når er det hunden har hatt nok antall hjem. Kan du virkelig finne noen som har mulighet til å trene han opp til å takle det å være hjemme alene bare san litt og hvertfall i bilen for da hadde det blitt litt lettere. Den som har kunskapen og tiden til dette er gull vert for at hu8nden skal leve videre men vil denne personen gjøre det for det krever enormt mye av den i tid og penger. Men med gis bort annonsen så har du prøvd å finne det riktige hjemmet og emr kan du jo ikke gjøre

Målet er ikke å finne noen som kan trene bort angsten - men å finne et sted hvor han ikke trenger å være alene. En familie som av ulike grunner alltid har noen hjemme, eller som har en jobb hvor det er ok å ha med hund (og hvor det i tillegg alltid er noen hjemme på fritiden). Sjansen for å finne noen som er egnet er veldig liten, det er jeg smertelig klar over, men jeg har ikke samvittighet til å ikke forsøke. Han kommer ikke til å plasseres hos hvem som helst, og jeg er ganske kresen. Jeg nøyer meg ikke med en "grei" magefølelse - jeg skal være hundre prosent sikker i hjertet mitt om at han får det bra der, og at det skal fungere. Noe annet er uaktuelt.

Han er urolig i bilen også, så om eventuell ny eier skal ha ham med på jobb, så skal jeg forsikres om at han er med PÅ jobben - og ikke bare på parkeringsplassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke jeg.. for en slik hund er det en uutholdelig lidelse å være alene. Og før eller siden, uansett antall familemedlemmer etc såvil det kunne være situasjoner hvor omstendighetene plutselig innebærer bisken må være alene. Jeg har hatt hund med seprasjonsangst - og den angsten er ikke noe å kimse med altså.

Siden den har vært omplassert så mange ganger, siden separasjonsangst er en såpass alvorlig lidelse, siden det er omtrent komplett umulig å kunne si at hunden aldri noensinne skal være alene i resten av sitt liv, og siden det innebærer regelrett tortur for en slik hund å være alene, hadde jeg gitt hunden den største gaven jeg kunne gi den - å la den slippe :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Målet er ikke å finne noen som kan trene bort angsten - men å finne et sted hvor han ikke trenger å være alene. En familie som av ulike grunner alltid har noen hjemme, eller som har en jobb hvor det er ok å ha med hund (og hvor det i tillegg alltid er noen hjemme på fritiden). Sjansen for å finne noen som er egnet er veldig liten, det er jeg smertelig klar over, men jeg har ikke samvittighet til å ikke forsøke. Han kommer ikke til å plasseres hos hvem som helst, og jeg er ganske kresen. Jeg nøyer meg ikke med en "grei" magefølelse - jeg skal være hundre prosent sikker i hjertet mitt om at han får det bra der, og at det skal fungere. Noe annet er uaktuelt.

Han er urolig i bilen også, så om eventuell ny eier skal ha ham med på jobb, så skal jeg forsikres om at han er med PÅ jobben - og ikke bare på parkeringsplassen.

Du må huske på det at en hund med så stor separasjonsangst trenger trening på å mestre å være med eier hele tiden trening på å kunne være alene når eier går i dusjen også videre. Ingen ting blir bra men ny eier går noen skritt bakover før dem går forover fordi en hund med separasjonsangs skal bli kjent med en ny eier og dens rutiner så her trengs det mye trening for at den skal bli rolig i gitte situasjoner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må huske på det at en hund med så stor separasjonsangst trenger trening på å mestre å være med eier hele tiden trening på å kunne være alene når eier går i dusjen også videre. Ingen ting blir bra men ny eier går noen skritt bakover før dem går forover fordi en hund med separasjonsangs skal bli kjent med en ny eier og dens rutiner så her trengs det mye trening for at den skal bli rolig i gitte situasjoner

Det har du helt rett i, det bil måtte bli endel trening i starten for å få ham på et nivå tilsvarende med det han er her hos meg nå.

Siden den har vært omplassert så mange ganger, siden separasjonsangst er en såpass alvorlig lidelse, siden det er omtrent komplett umulig å kunne si at hunden aldri noensinne skal være alene i resten av sitt liv, og siden det innebærer regelrett tortur for en slik hund å være alene, hadde jeg gitt hunden den største gaven jeg kunne gi den - å la den slippe :(

Jeg skulle ønske jeg var uenig.. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

etter å ha passet en hund med seperasjonsangst en liten uke vil jeg si det er en BIG issue. Bare å handle mat blir et prosjekt som må planlegges nøye. Det er som å ha en liten unge som ikke kan være alene et sekund , bare at denne ungen kan du ikke ta med deg på de fleste steder du MÅ til en gang i blandt. Lege , butikk , jobb , banken etc. Sorry , men det er et jækla styr.

Faren er at nye eiere ikke helt forstår at hunden ALDRI kan være alene og at de synes det blir for vanskelig når de innser det og omplasserer igjen. Dette er ikke en hund man kan sende på kennel hvis det er noe heller liksom, Så man vier faktisk det neste tiåret 100% til bikkja og er avhengig av hundevakter for den minste ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

etter å ha passet en hund med seperasjonsangst en liten uke vil jeg si det er en BIG issue. Bare å handle mat blir et prosjekt som må planlegges nøye. Det er som å ha en liten unge som ikke kan være alene et sekund , bare at denne ungen kan du ikke ta med deg på de fleste steder du MÅ til en gang i blandt. Lege , butikk , jobb , banken etc. Sorry , men det er et jækla styr.

Faren er at nye eiere ikke helt forstår at hunden ALDRI kan være alene og at de synes det blir for vanskelig når de innser det og omplasserer igjen. Dette er ikke en hund man kan sende på kennel hvis det er noe heller liksom, Så man vier faktisk det neste tiåret 100% til bikkja og er avhengig av hundevakter for den minste ting.

Det er sånn jeg har hatt det i elleve måneder, og jeg vet førstehånds at det er et styr. Til nå har jeg klart å formidle det ganske klart til de som har tatt kontakt, og de har pent takket for seg og sagt nei. Tror jeg at jeg finner noen? Ærlig talt, nei. Men føler jeg at jeg skylder hunden å lete likevel? Ja. Hos en familie som virkelig forstår begrensningene kunne han fått det strålende. Og det samme ville familien!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil kalle det alt annet enn lett! - selv om avgjørelsen man tar er til det beste for både hund og eiere.

Hvis man først ikke kan hunden ville jeg lett tatt avgjørelsen for å avlive istedenfor å prøve og omplassere..

At det ikke er lett å avlive er en annen ting..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan være ute av leiligheten en halvtime før han setter i gang, men når han ser meg gå nedover gata starter han med en gang - og holder på nonstop til jeg kommer tilbake.

Men dere, hvis han kan være OK en halvtime er det virkelig en så "lost cause" at avliving er eneste løsningen?

Jeg har (heldigvis) ingen erfaring med hunder som har separasjonsangst men trodde det var så ille at hunden hadde problemer når man forlater rommet, liksom...

Uansett - jeg ville forstå om man avliver en slik hund. Det er IKKE lett å finne supre hjem til "normale" hunder - og da selvsagt ennå værre å finne seriøse folk til hunder med problemer. Men likevel synes jeg at avliving er en ganske fryktelig løsning på et problem, så jeg ville forsøkt veldig mye før det ble det endelige svaret på problemet og det er fint at det her også gjøres nettopp det.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært en søt liten "fanghund" hadde det vært en ting. De er lette å ha med på armen når du er ute på ærend, og mange aksepterer at slike små er med på jobben. Men et "stort beist" er ikke like velkomment over alt, og en slik en, som i tillegg gauler og fråder når du henter kaffe, har lunsjpause eller må i møter, blir raskt et problem. Og seriøst, hva slags liv er det for en stor hund å bo hos folk som ALLTID er hjemme? Det er vel kanskje ikke snakk om at du da får kontakt med folk som er aktive og kan gi hunden det den krever fysisk og mentalt i tillegg..? Hvis hunden ikke engang er komfortabel med å ligge i bilen mens man handler eller legger opp treningsoppgaver..? Nei, vet du hva, jeg hadde tatt siste reis jeg altså. Du har gitt hunden en sjanse, investert det du kan av ekspertise og innsats, og det funker ikke. Da skal hunden slippe å pines mer, spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville latt hunden slippe enn å måtte dra til enda en ny plass. Jeg syns det er trist når det blir slikt, for hundens del, men også for den som sitter igjen tilslutt å må ta dette ekkle valget.. Synd det går så langt. En velfungerende hund ville lett å fått nytt hjem (og blitt der), men slike hunder som har problemer blir gjerne sendt rundt, de som virkelig trenger det stabilt. Så da ville jeg heller satt en stopper for det enn å "plage" hund og nye eiere med problemer og bekymringer. 1 gang er ok å prøve, men da er det nok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er den vanskelige avgjørelsen tatt :cry:

De siste dagene skal nytes så godt man bare kan.. Eneste positive her er at hunden ikke vet hva han går til - han er bare fornøyd med å bli skjemt bort med god mat og fast plass i sofaen..

Så veldig vondt, så veldig trist - og så veldig riktig. Han kommer aldri å være angst igjen. I all elendigheten, er ikke det en god tanke tross alt? For angst er fælt. La han ha herrens glade dager nå, men jeg vet ikke om du får kost deg så mye - sånt har en tendens til å ligge og gnage i fremre hjernebark hele tiden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...