Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det hadde jeg aldri gjort! Men når det kommer til penger så synes jeg halvparten av overskuddet er på sin plass.

Halvparten av overskuddet? Da kan man risikere å sitte igjen med ingenting- det ville ikke jeg gått med på i alle fall!

Skrevet

Halvparten av overskuddet? Da kan man risikere å sitte igjen med ingenting- det ville ikke jeg gått med på i alle fall!

Hvis noen skulle leid min tispe så min tispe måtte bo et annet sted i mange uker og min tispe ikke kunne trene på mange mnd + min tispe måtte ta den risikoen et svangerskap og en fødsel er så hadde jeg lett krevd halve overskuddet ja :P :P

Kan nok godt hende det ikke hadde vært så attraktivt...:P

Skrevet

Hvis noen skulle leid min tispe så min tispe måtte bo et annet sted i mange uker og min tispe ikke kunne trene på mange mnd + min tispe måtte ta den risikoen et svangerskap og en fødsel er så hadde jeg lett krevd halve overskuddet ja :P :P

Kan nok godt hende det ikke hadde vært så attraktivt... :P

Poenget er nok at det neppe er særlig til overskudd å dele opp.

  • Like 1
Skrevet

Det hadde jeg aldri gjort! Men når det kommer til penger så synes jeg halvparten av overskuddet er på sin plass.

Hvordan regner man halvparten av overskuddet? Den som har valpene må jo ta en god del fri fra jobb og kan potensielt miste en del inntekt der. Det å ha valper er mye mer jobb en de fleste tror og tar mye tid, er det da riktig at halvparten av det en sitter igjen med "forsvinner." I tillegg som Kiyomi nevner er det jo en risiko at valpekullet ikke går i overskudd og da sitter jo tispeeier igjen uten noe.

Dersom jeg skulle lånt inn en tispe hadde jeg nok avtalt en fast pris pr. valp til tispeeier slik som til hannhundeier. Ryddig og greit for alle parter :)

  • Like 1
Skrevet

+ at hun får alt arbeidet og niks og null av inntekter.

Noen av oss syns at det ikke er så mye arbeid, og at man ikke trenger å ha inntekter på alt :)

Skrevet

Noen av oss syns at det ikke er så mye arbeid, og at man ikke trenger å ha inntekter på alt :)

Nei, det er jo så. Men når du eier tispa, hun bor hos deg, du har det fulle ansvaret gjennom drektighet, fødsel og valpeperiode, så lurer jeg da på hvor "leasingdelen" kommer inn.

Skrevet

Hvis hun skal ha kullet hjemme, så kan hun vel like gjerne ta utgiftene OG inntektene selv..? Og heller søke veiledning hos oppdretter som ønsket å lease henne (eller annen oppdretter). :)

Dette ligger nærmest løsningen jeg ser for meg, har god kontakt med en annen oppdretter som bor i nærheten av meg, så det blir enten ikke noe kull eller full pakke hjemme hos meg selv :)

Edit: dersom jeg skulle leid henne bort hadde jeg tenkt å kreve prisen for en valp uavhengig av antall osv, men nå blir det altså ikke aktuelt uansett.

Skrevet

Nei, det er jo så. Men når du eier tispa, hun bor hos deg, du har det fulle ansvaret gjennom drektighet, fødsel og valpeperiode, så lurer jeg da på hvor "leasingdelen" kommer inn.

Jeg vil jo tro at det er oppdretteren som har det fulle ansvaret selv om man skulle ha kullet hos seg. Hadde jeg hatt mulighet til det da Dina hadde kull, f.eks, så ville jeg mer enn gjerne hatt valpene her, selv om det var i Belgerpias kennelnavn. Det ville vært Belgerpias ansvar selv om de var her, det ville vært Belgerpias utgift, og til sist, men ikke minst: grunnen til at jeg har en oppdrettervegring - valpekjøpere. Det vil være oppdretterens ansvar, samme hvor kullet har vokst opp hen.

Syns egentlig at det er overraskende hvor mange som syns at jobben er de 8 ukene de er hos oppdretter. Den delen er jo mest kos, selv med valpetiss og valpebæsj overalt, og valper som hyler kl. 5 om morran fordi de mener at da er det på tide å stå opp, eller som våkner kl. ett om natta, for da er ikke de trøtte mer. Det er jo strengt tatt ikke den verste jobben. Den verste jobben er å finne valpekjøpere til alle valpene, oppegående mennesker som klarer å oppdra en hund, samt det å få de til å gjennomføre helsesjekker og mentaltester og kanskje til og med dukke opp på en utstilling om 2 år. 8 uker med tiss og bæsj er ingenting mot 10-15 år med oppfølging.

Skrevet

Jeg vil jo tro at det er oppdretteren som har det fulle ansvaret selv om man skulle ha kullet hos seg. Hadde jeg hatt mulighet til det da Dina hadde kull, f.eks, så ville jeg mer enn gjerne hatt valpene her, selv om det var i Belgerpias kennelnavn. Det ville vært Belgerpias ansvar selv om de var her, det ville vært Belgerpias utgift, og til sist, men ikke minst: grunnen til at jeg har en oppdrettervegring - valpekjøpere. Det vil være oppdretterens ansvar, samme hvor kullet har vokst opp hen.

Syns egentlig at det er overraskende hvor mange som syns at jobben er de 8 ukene de er hos oppdretter. Den delen er jo mest kos, selv med valpetiss og valpebæsj overalt, og valper som hyler kl. 5 om morran fordi de mener at da er det på tide å stå opp, eller som våkner kl. ett om natta, for da er ikke de trøtte mer. Det er jo strengt tatt ikke den verste jobben. Den verste jobben er å finne valpekjøpere til alle valpene, oppegående mennesker som klarer å oppdra en hund, samt det å få de til å gjennomføre helsesjekker og mentaltester og kanskje til og med dukke opp på en utstilling om 2 år. 8 uker med tiss og bæsj er ingenting mot 10-15 år med oppfølging.

Hvem regnes som oppdretter der tispa leies bort for et kull, når eventuelle kull både før og etter er tispeeiers ansvar fullt og helt? Er det plutselig en annen oppdretter? Hvordan blir det da på utstillinger? Hvordan vil det se ut i en oppdretterklasse?

Skrevet

Hvem regnes som oppdretter der tispa leies bort for et kull, når eventuelle kull både før og etter er tispeeiers ansvar fullt og helt? Er det plutselig en annen oppdretter? Hvordan blir det da på utstillinger? Hvordan vil det se ut i en oppdretterklasse?

Oppdretteren er den som registrerer valpene, betaler for parringen, bestemmer hvem som parres, som velger valpekjøpere, som har kontakten med valpekjøperene i alle de årene hunden lever.

At man har et valpekull hos seg, gjør deg ikke til oppdretter. Skal man absolutt kalle det noe, så er kennelhjelp mer dekkende. Kennelhjelp har ikke noe økonomisk ansvar i forbindelse med kullet, hverken de 8 ukene før de selges, eller de årene etter der evt sykdommer skal erstattes, hunder omplasseres eller lignende.

Skrevet

Oppdretteren er den som registrerer valpene, betaler for parringen, bestemmer hvem som parres, som velger valpekjøpere, som har kontakten med valpekjøperene i alle de årene hunden lever.

At man har et valpekull hos seg, gjør deg ikke til oppdretter. Skal man absolutt kalle det noe, så er kennelhjelp mer dekkende. Kennelhjelp har ikke noe økonomisk ansvar i forbindelse med kullet, hverken de 8 ukene før de selges, eller de årene etter der evt sykdommer skal erstattes, hunder omplasseres eller lignende.

Vi snakker her om en tispeeier som vurderer å leie ut tispa si for et kull. Jeg føler at du svarer som fôrvert. Jeg vet hva en fôrvertavtale er og hvordan den fungerer. Jeg er selv fôrvert for ei tispe. Nå ble det aldri noen valper på henne (det kan vi jo være glade for), men det er altså ikke omstendighetene rundt dette jeg lurer på.

Skrevet

Vi snakker her om en tispeeier som vurderer å leie ut tispa si for et kull. Jeg føler at du svarer som fôrvert. Jeg vet hva en fôrvertavtale er og hvordan den fungerer. Jeg er selv fôrvert for ei tispe. Nå ble det aldri noen valper på henne (det kan vi jo være glade for), men det er altså ikke omstendighetene rundt dette jeg lurer på.

Jeg var ikke forvert når Dina hadde sitt andre kull, da var forvertsavtalen allerede oppfylt. Så Belgerpia leaset Dina, betalingen hadde jeg fått to år før - det var Emma.

Oppdretter til Nora og jeg eier halvparten hver, begge to hadde planer om å avle på henne hver for oss. Hadde jeg skulle hatt hennes kull hos meg, så ville det fortsatt vært hun som sto som oppdretter. Hennes kull, hennes valpekjøpere, hennes kennelnavn - det eneste jeg hadde gjort, var å stelle for valpene i 8 uker. Hvis det å stelle for valper gjør deg til oppdretter, så hadde jeg allerede oppdrettet en 20talls kull innen jeg rakk å bli 18 år gammel.

Skrevet

Jeg var ikke forvert når Dina hadde sitt andre kull, da var forvertsavtalen allerede oppfylt. Så Belgerpia leaset Dina, betalingen hadde jeg fått to år før - det var Emma.

Oppdretter til Nora og jeg eier halvparten hver, begge to hadde planer om å avle på henne hver for oss. Hadde jeg skulle hatt hennes kull hos meg, så ville det fortsatt vært hun som sto som oppdretter. Hennes kull, hennes valpekjøpere, hennes kennelnavn - det eneste jeg hadde gjort, var å stelle for valpene i 8 uker. Hvis det å stelle for valper gjør deg til oppdretter, så hadde jeg allerede oppdrettet en 20talls kull innen jeg rakk å bli 18 år gammel.

Noen ganger skulle jeg ønske at vi kunne snakke om slike ting irl. Det er mye jeg ikke vet og iallfall syns jeg det er spennende å snakke om det. Fremdeles lurer jeg på mye rundt de ulike arrangementene, men det får vel være til en annen gang. Takk for at du gadd :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som sagt, få en instruktør til å komme hjem til deg og se situasjonene og få hjelp til et opplegg. Dette er en hund som trenger konsekvent gjennomgående trening og rammer i hverdagen. Men få utelukket først at det ikke er noe smerter eller andre ting som påvirker adferden også.
    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...