Gå til innhold
Hundesonen.no

Her skyter politiet to kamphunder som angriper sin egen bevisstløse eier


Guest Kåre Lise
 Share

Recommended Posts

Nei, opplæring er såklart bra, men jeg prøver å si at politi er mennesker, det vil ALLTID være rom for feil når det kommer dyr inn i bildet, og uansett hvor mye opplæring de får i "hundens språk" så vil det være ekstreme situasjoner der teori og opplæring rett og slett ikke fungerer som planlagt.

Jeg vil heller at politiet skal bære den ammunisjonen de gjør enn at de skal ha sterkere saker for å kunne drepe en eller to aggressive hunder i året med "ett perfekt skudd".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, opplæring er såklart bra, men jeg prøver å si at politi er mennesker, det vil ALLTID være rom for feil når det kommer dyr inn i bildet, og uansett hvor mye opplæring de får i "hundens språk" så vil det være ekstreme situasjoner der teori og opplæring rett og slett ikke fungerer som planlagt.

Jeg vil heller at politiet skal bære den ammunisjonen de gjør enn at de skal ha sterkere saker for å kunne drepe en eller to aggressive hunder i året med "ett perfekt skudd".

Drit i hundene, her i norge har ha god nok økonomi til og gi politiet det utstyret og de midlene de trenger til og kunne gjøre jobben sin på tryggest mulig måte. Det har vært uttallige oppslag i avisen om mangel på både middler og utstyr. Og det er ikke holdbart uansett. Her setter de liv og helse på spill for og holde landet trygt, og det skulle bare mangle at de har det de trenger, uansett hva det er.

Selvfølgelig kan de gjøre feil, som alle andre, jeg har vel ikke sagt noe annet. Det går an og ha en egen pistol med en spesiell type amunisjon som bare blir brukt i slike tilfeller feks, og det er sikkert andre ting som kan være fint som ikke jeg tenker på. Om de må skyte 10 ganger for og knerte hunden så kan jo de bli angrepet i melloomtiden og hva skal de gjøre da? Hundens språk hjelper vell ikke så mye i en slik situasjon, tror det er viktigere med opplæring i hvordan de selv skal oppføre seg i en slik situasjon for og få det tryggest for de selv, og omgivelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil heller at politiet skal bære den ammunisjonen de gjør enn at de skal ha sterkere saker for å kunne drepe en eller to aggressive hunder i året med "ett perfekt skudd".

En god tanke, at de kunne hatt noen patroner med ekspanderende i baklomma, om det dukket opp et dyr som må avlives. Men kjedelig om de tar feil ammo når de må skyte etter et menneske da? (for de skal de vel helst ikke ta livet av...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her er en lengere videosnutt fra Sverige. Den i Dagbladet er noe kortet inn slik at de kan vinkle historien annerledes.

For på den videoen som ikke er klippet ned ser du at politiet står på huk sammen med mannen og hundene.

Og der er hundene helt rolige, sammen med politi og eier.

Og siden de hadde bånd på seg kunne han faktisk bare ha tatt tak i båndet på hundene og fjernet de.

http://www.expressen.se/tv/nyheter/inrikes/har-skjuter-polisen-hundarna-for-att-radda-agaren/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Ifølge ryktene var det 2 stk Cane Corsoer, på 7 mnd og 11 mnd som lekte med hverandre før politiet dukket opp. De hadde visstnok ikke opptrådt aggresivt. Det her er bare rykter, så ikke be meg dokumentere :)

Kjenner jeg blir provosert over denne hensynsløse fordelingen av skyld og syndebukker for hundenes død samtidig som sakens kjerne blir glemt. Det faktum at eieren var syk og bevisstløs. Ryktene dine kommer etter at ett navngitt vitne som tilfeldigvis er lege ikke turte tilnærme seg hvorpå det samme med ambulansepersonellet ble avventende på politiet. Hva f*** skal de gjøre da, det er faktisk ett menneskes liv som står på spill her. De har ett ansvar og det er da for pokker ikke opp til publikum å gjette seg til om det kansjet bare er unghunder på henholdsvis 7 og 11 mnd når de i den alderen i kombinasjon med rase kan være store og fryktinngytende NOK noe videoen klart viser, faktisk kanskje det eneste den viser også at dette er store hunder.

Stemmer at det var to Caner. Og her er historien fortalt via en kamerat av eier.

http://hundkillen.wo...dom-2-hundarna/

Som over, klassisk tilfelle av å lete etter syndebukker. Bare se på 22/7.

Og her er en lengere videosnutt fra Sverige. Den i Dagbladet er noe kortet inn slik at de kan vinkle historien annerledes.

For på den videoen som ikke er klippet ned ser du at politiet står på huk sammen med mannen og hundene.

Og der er hundene helt rolige, sammen med politi og eier.

Og siden de hadde bånd på seg kunne han faktisk bare ha tatt tak i båndet på hundene og fjernet de.

http://www.expressen...t-radda-agaren/

Vinkle historien annerledes, mon tro hvem som vinkler historien annerledes her og glemmer det faktum jeg beskriver over at erieren faktisk er SYK og hjelpesløs og ingen vet hva ev. akutt medisinsk hjelp han trenger. Prøv å forestill deg dem desperate situasjonen til redningspersonellet.

Se for dere overskriften om han døde fordi de hadde valgt annerledes og prioritert hundene fremfor å redde livet til ett menneske. Da hadde det nok blitt liv i leieren ja. "syk mann døde mens politiet dullet med valpene". :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som over, klassisk tilfelle av å lete etter syndebukker.

Leste du bloggposten? Jeg siterer:

Han ber dem till och med att kontakta någon anhörig som hade kunnat vara där på mindre än 5 minuter och ta hand om hundarna, men detta ignoreras totallt och istället så utspelar sig händelsen som vi får se på filmklippet.

Personen var altså ikke helt bevisstløst, men kunne kommunisere med politiet og ba dem kontakte noe som kunne ta hånd om hundene. Dette ignorerer politiet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Leste du bloggposten? Jeg siterer:

Personen var altså ikke helt bevisstløst, men kunne kommunisere med politiet og ba dem kontakte noe som kunne ta hånd om hundene. Dette ignorerer politiet.

Sånn jeg oppfatter det har han vært bevisstløs men såvidt kviknet og klarer sitte og føre en samtale med polititet som i forhold til behov for førstehjelp / akuttmedisin også må vurdere hvorvidt vedkommende er ved sine fulle fem, selvom han ikke er bevisstløs vurderes tilstanden. Dette er helt standardprosedyre og som du skriver selv, personen var altså ikke helt bevisstløs. Nei, så er han da i stand til å vurdere situasjonen, sitt eget og kanskje andres liv og helse? For det er jo det du sier her, at politiet skal adlyde å bli instruert av en som akkurat har slått hue og vært bevisstløs..

Så da spør jeg igjen, hva om de hadde valgt å vente disse 5 minuttene og vedkommende hadde blitt syk med varige skader eller i verste fall død i mellomtiden?

Her har politiet i etterkant gått ut med at mannen i tillegg var selvdestruktiv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Pressemelding fra politiet i dag:

Polisen sköt hundar för att rädda mans liv

Ett utdrag av essensen i hendelsen:

Poliserna lyckades få kontakt med mannen som direkt talade om att han ville ta sitt liv. När fler människor samlades och ambulans anlände till platsen förändrades läget drastiskt.

- Vi som först ansett att läget var lugnt insåg nu att situationen blivit pressad, berättar de.

När de återigen försökte prata med mannen drog han upp en kniv ur sin ficka och började skära sig i halsen. En av poliserna rusade fram för att hindra honom när hundarna började dra i kopplen och gå till angrepp. Hundarna hindrade polisen att nå fram till mannen. Mannen beordrades att lägga ifrån sig kniven, men han fortsatte försöka skada sig själv.

Folk får tru hva de vil, er da lov det. Hadde blitt fin overskrift om han hadde tatt livet sitt, men hey hva gjør vel det om de redda hundene? Han har sikkert ikke familie som ville stilt skyldsspørsmål ved hva som skjedde så lenge hundene fikk leve hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det har foregått på denne måten her, burde disse politimennene aldri få gå i tjeneste igjen. De har bare hatt flaks som ikke traff gutten. Det er sånn man virkelig ikke tror kan skje i vår del av verden. Helt amerikanske tilstander jo. Får helt vondt langt inne i sjela av å tenke på hvilken forferdelige opplevelse dette må ha vært for gutten. Tenk å se sine beste venner bli henrettet på denne måten. Jeg har jo selv rasen, og det er ikke noe ålreit å vite at ens egen rase har blitt henrettet på denne måten mest sannsynelig p.g.a. rasen de er om guttens versjon er korrekt. Hadde gutten sittet med Golden Retrivere hadde sikkert politiet aldri tatt kontakt med han. Og det at de var kuperte hjalp nok ikke på. De får jo et mye vassere utseende av det. For en sort Cane med ører og hale blir straks mye mere "gosselig" å se på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...