Hva syns sonen om Vibrasjonshalsbånd?

[spot]

Nå er ikke jeg nødvendigvis i mot hverken korigering, div halsbånd eller andre hjelpemidler, så lenge det foregår på forsvarlig vis, men det er forskjell på og løse problemet og få bukt med problemet. Det hele kommer vell litt an på situasjonen, men at den slutter og bjeffe (for og ta et eksempel) er ikke det samme som at hunden slutter og være redd (la oss si at det er grunnen). Den er bare mer redd for og få støt om den lager lyd, men antagelig like stressa/redd inni seg som den var før.

Ser forøvrig ikke helt greia med og sammen ligne hund/menneske med menneske/hest/elefant. Kunne godt ha vært festa i hesten min jeg, for hun kjenner jeg og stoler jeg på. Og det som evt måtta tale imot og sitte fast i en hest må være slike ting som at hesten er et fluktdyr og løper kjappere enn meg, noe som kan bli en ekkel situasjon.. De fleste bikkjer har vell et allright forhold til eieren sin, ergo vil det ikke være så skummelt og henge fast. For det andre så har ikke jeg noen mulighet til og løpe fra bikkja mi så han har ingen overhengende stor fare for og bli dratt etter meg i det jeg løper fra en elg eller noe.

Jeg kan ta et konkret eksempel. En bekjent av meg som forøvrig er en meget erfaren hundemann, har en hund som bjeffet svært mye. Dette er utypisk for rasen, og han prøvde alle mulige tiltak for å løse problemet. Uten hell. Han mente at hunden absolutt ikke var redd. Det var ikke derfor den bjeffet. Han fikk et uttall av klager i fra naboer, og det var fullt forståerlig. Alternativet var å få stopp på bjeffinga nå, omplassering eller evt avlivning. Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner, og var også en høyt premiert og meget god brukshund.

Sammen lagde vi et opplegg som fungerte. Hunden fikk på seg dummy, og gikk med dette i 3 - 4 uker. Dummyein ble tatt av og på noen ganger. Så fikk den på seg selve båndet med sitronsprut. Dette var selvutløsende. Til og begynne med var båndet avslått. Samme prosedyre som med dummyien. Etter en stund ble båndet slått på, og vi satte oss slik til at vi observerte hunden. Ved første bjeff utløste båndet, og hunden fikk en dusj i ansiktet. Hunden skvatt til, men bjeffet en gang til. Ny dusj. Da ble det stopp på bjeffinga. Vi gikk straks ut og tok hunden inn. Gjentok det samme dagen etter. To bjeff, og så inn. Dagen etter bjeffet den ikke. Hunden var hele tiden under observasjon så lenge båndet var på slått. Bjeffingen opphørte. Hunden gikk så med dummi ei stund. På dette tidspunktet var hunden ca. 2 år, nå er den 8 år, og den oppfører seg nå helt som en normal hund når det gjelder bjeffing.

Dette var kort fortalt. Men det er sikkert noen som fremdeles mener at dette er idiotisk trening...

[julnil]

Jeg kan ta et konkret eksempel. En bekjent av meg som forøvrig er en meget erfaren hundemann, har en hund som bjeffet svært mye. Dette er utypisk for rasen, og han prøvde alle mulige tiltak for å løse problemet. Uten hell. Han mente at hunden absolutt ikke var redd. Det var ikke derfor den bjeffet. Han fikk et uttall av klager i fra naboer, og det var fullt forståerlig. Alternativet var å få stopp på bjeffinga nå, omplassering eller evt avlivning. Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner, og var også en høyt premiert og meget god brukshund.

Sammen lagde vi et opplegg som fungerte. Hunden fikk på seg dummy, og gikk med dette i 3 - 4 uker. Dummyein ble tatt av og på noen ganger. Så fikk den på seg selve båndet med sitronsprut. Dette var selvutløsende. Til og begynne med var båndet avslått. Samme prosedyre som med dummyien. Etter en stund ble båndet slått på, og vi satte oss slik til at vi observerte hunden. Ved første bjeff utløste båndet, og hunden fikk en dusj i ansiktet. Hunden skvatt til, men bjeffet en gang til. Ny dusj. Da ble det stopp på bjeffinga. Vi gikk straks ut og tok hunden inn. Gjentok det samme dagen etter. To bjeff, og så inn. Dagen etter bjeffet den ikke. Hunden var hele tiden under observasjon så lenge båndet var på slått. Bjeffingen opphørte. Hunden gikk så med dummi ei stund. På dette tidspunktet var hunden ca. 2 år, nå er den 8 år, og den oppfører seg nå helt som en normal hund når det gjelder bjeffing.

Dette var kort fortalt. Men det er sikkert noen som fremdeles mener at dette er idiotisk trening...

og akkurat den samme effekten vil man få med strøm eller vibrasjon, og ingenting av dette vil "ødelegge" hunden som så mange tror

Hadde flere tatt ansvar og brukt de hjelpemidler vi har når hunder oppfører seg på en uhelig måte, så hadde vi sikkert sett en god del mer sosialt tilpassete hunder.

Hunder som er utagrende mot andre hunder i bånd, hadde kanskje også hatt godt av en vibrasjon/strømstøt/sitronsprut

[Gjest]

Man bruker klikker for å fange en atferd og positivt forsterke den.

Hva er galt med å ha en fjernkontroll som nøyaktig avleder en atferd? Det blir litt som C. Milan "tsst'n" (med to fingre i lårmuskeln eller noe annet som avleder) bare at man slipper å kaste seg over bikkja.

I mitt hode blir risikoen mindre for å negativt forsterke feil / på feil tidspunkt en gitt atferd? Eller er det noe jeg har gått glipp av?

[spot]

Det hele kommer vell litt an på situasjonen, men at den slutter og bjeffe (for og ta et eksempel) er ikke det samme som at hunden slutter og være redd (la oss si at det er grunnen). Den er bare mer redd for og få støt om den lager lyd, men antagelig like stressa/redd inni seg som den var før.

Dette er egentlig ganske interessent. Ser at andre her har nevnt hunder som utagerer.

En del uønsket atferd skyldes nok at hunden er redd, usikker osv. (I tillegg til at mange eiere gjør feil). Målet må selvsagt være å fjerne denne usikkerheten. Men man vet at det er ikke alltid like lett å nå dette målet. Jeg mener likevel at man må iverksette nødvendige tiltak som hindrer hunden i å bjeffe i tide og utide, eller å f eks utagere.

[julnil]

Men er hunder egentlig så skjøre at hovedvekten av uønsket adferd relateres til usikkerhet?

Sent from my iPhone using Tapatalk

[spot]

Men er hunder egentlig så skjøre at hovedvekten av uønsket adferd relateres til usikkerhet?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, det er nok ikke det. Det meste av uønsket atferd skyldes nok eiers manglende dressur, for lite aktivitet, manglende tilknytning mellom hund - eier, manglende tillitt hund til eier, at eier ikke er konsekvens og ikke minst at eier ikke setter tydelige grenser for hunden.

En del problemer skyldes selvsagt også dårlig avl, dvs. at hunden er født med uønsket "bagasje". Men hvorvidt dette skal bli et problem eller ei, skyldes også mye eier. Man må huske at det er snakk om både en genetisk disposisjon, og miljø. Og eier utgjør selvsagt en stor del av miljøet.

[KarpeSkrotum]

og akkurat den samme effekten vil man få med strøm eller vibrasjon, og ingenting av dette vil "ødelegge" hunden som så mange tror

Samme hva mange tror eller ikke, strøm er ikke lov å bruke i slik trening.

[Guest Kåre Lise]

Men er hunder egentlig så skjøre at hovedvekten av uønsket adferd relateres til usikkerhet?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Frykt og usikkerhet er ikke det samme.

Motediagnosen er fryktaggresjon. Jeg finner ikke igjen tallene men Gry Løberg har publisert tall som viser at majoriteten blir diagnotisert fryktaggresjon. Så da kan man spørre seg hvor mye av disse tilfellene er ren frykt og hva sitter man igjen med av usikkerhet som følge av eieren i form av manglende tillitt osv. som spot er inne på over?

[KarpeSkrotum]

Nei, det er nok ikke det. Det meste av uønsket atferd skyldes nok eiers manglende dressur, for lite aktivitet, manglende tilknytning mellom hund - eier, manglende tillitt hund til eier, at eier ikke er konsekvens og ikke minst at eier ikke setter tydelige grenser for hunden.

Er ikke nettopp mye av dette med på nettopp det - å gjøre hunden usikker?. Når den ikke vet klart hva den har å forholde seg til, ikke har tillit pga lite samspill/aktivitet, ikke konsevens osv

Ikke ulikt barn. Klare grenser, konsekvens, struktur og kjærlighet gir lettere barn som blir trygge på seg selv og omgivelsene.

[Malamuten]

Jeg kan ta et konkret eksempel. En bekjent av meg som forøvrig er en meget erfaren hundemann, har en hund som bjeffet svært mye. Dette er utypisk for rasen, og han prøvde alle mulige tiltak for å løse problemet. Uten hell. Han mente at hunden absolutt ikke var redd. Det var ikke derfor den bjeffet. Han fikk et uttall av klager i fra naboer, og det var fullt forståerlig. Alternativet var å få stopp på bjeffinga nå, omplassering eller evt avlivning. Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner, og var også en høyt premiert og meget god brukshund.

Sammen lagde vi et opplegg som fungerte. Hunden fikk på seg dummy, og gikk med dette i 3 - 4 uker. Dummyein ble tatt av og på noen ganger. Så fikk den på seg selve båndet med sitronsprut. Dette var selvutløsende. Til og begynne med var båndet avslått. Samme prosedyre som med dummyien. Etter en stund ble båndet slått på, og vi satte oss slik til at vi observerte hunden. Ved første bjeff utløste båndet, og hunden fikk en dusj i ansiktet. Hunden skvatt til, men bjeffet en gang til. Ny dusj. Da ble det stopp på bjeffinga. Vi gikk straks ut og tok hunden inn. Gjentok det samme dagen etter. To bjeff, og så inn. Dagen etter bjeffet den ikke. Hunden var hele tiden under observasjon så lenge båndet var på slått. Bjeffingen opphørte. Hunden gikk så med dummi ei stund. På dette tidspunktet var hunden ca. 2 år, nå er den 8 år, og den oppfører seg nå helt som en normal hund når det gjelder bjeffing.

Dette var kort fortalt. Men det er sikkert noen som fremdeles mener at dette er idiotisk trening...

Jeg sier ikke at det utelukkende er idiotisk trening, men jeg sier at det at hunden slutter og bjeffe ikke nødvendigvis fjerner problemet. Og det kan du mest sannsynlig ikke vite da det er hunden som har problemet, du har bare problem med lyden så du er mest sannsynlig fornøyd bare det blir stille. Og det tror jeg ikke det er mange som tenker over. Blir det stille så er det greit, tenker nok de fleste.

Forøvrig synes jeg det er litt merkelig og påstå at (kopierer fra ditt innlegg): Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner.

Hvorfor? jo fordi en veldressert, trygg og rolig hund sitter ikke og bjeffer i tide og utide.

[spot]

Jeg sier ikke at det utelukkende er idiotisk trening, men jeg sier at det at hunden slutter og bjeffe ikke nødvendigvis fjerner problemet. Og det kan du mest sannsynlig ikke vite da det er hunden som har problemet, du har bare problem med lyden så du er mest sannsynlig fornøyd bare det blir stille. Og det tror jeg ikke det er mange som tenker over. Blir det stille så er det greit, tenker nok de fleste.

Forøvrig synes jeg det er litt merkelig og påstå at (kopierer fra ditt innlegg): Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner.

Hvorfor? jo fordi en veldressert, trygg og rolig hund sitter ikke og bjeffer i tide og utide.

Ang idiotisk trening så tenkte jeg ikke på deg. (Unøyaktig skrevet av meg)

Jo, hunden var faktisk meget veldressert, bortsett i fra at den altså bjeffet når den var alene ute. Ellers ikke.

[Malamuten]

Ang idiotisk trening så tenkte jeg ikke på deg. (Unøyaktig skrevet av meg)

Jo, hunden var faktisk meget veldressert, bortsett i fra at den altså bjeffet når den var alene ute. Ellers ikke.

Jo, det betviler jeg ikke, men den er hverken rolig eller trygg( eller veldressert, kommer vel an på hva det gjelder) om den sitter og bjeffer(altså mens den bjeffer, hjelper ikke hva den er ellers). Og er det stress så tviler jeg at en sitronsprut er det som skal til og er den utrygg så kan jeg ivertfall ikke skjønne hvorfor man velger sitronspray(eller strøm/vibrasjon), ikke for det, i begge tilfellene vil det være en god sjangs for at hunden blir stille, men den kan og vil mest sannsynlig fortsatt ha det samme problemet. Samme om den er underernert på trim, så den begynner og bjeffe, okei den får et par spruter med sitronspray og slutter og bjeffe, men er problemet løst?

[spot]

Jo, det betviler jeg ikke, men den er hverken rolig eller trygg( eller veldressert, kommer vel an på hva det gjelder) om den sitter og bjeffer(altså mens den bjeffer, hjelper ikke hva den er ellers). Og er det stress så tviler jeg at en sitronsprut er det som skal til og er den utrygg så kan jeg ivertfall ikke skjønne hvorfor man velger sitronspray(eller strøm/vibrasjon), ikke for det, i begge tilfellene vil det være en god sjangs for at hunden blir stille, men den kan og vil mest sannsynlig fortsatt ha det samme problemet. Samme om den er underernert på trim, så den begynner og bjeffe, okei den får et par spruter med sitronspray og slutter og bjeffe, men er problemet løst?

Som sagt; alle mulig andre tiltak var forsøkt. Sitronsprut stoppet den i å bjeffe. Det er fakta, og da mener jeg at tiltaket var veldig bra. Både for hund og eier. Hva er årsaken til bjeffingen var kan man jo analysere seg i hjel på uten å antakelig finne noe sikkert.

Det er ikke alltid at det er mulig å helt fjerne grunnen til ulike typer uønsket atferd. F eks om en hund er usikker, og av den grunn f eks utagerer mot andre hunder. Jeg mener likevel at det er riktig å stoppe den uønskede atferden - å utagere - selv om man ikke lykkes i å gjøre hunden helt trygg. For å uttrykke meg slik; "ja, kamerat, jeg vet at du er usikker, men dette er faktisk ikke lov". Selv om vi ikke lykkes i å gjøre hunden trygg på andre hunder må vi på et eller annet vis fortelle hunden at dette er forbudt. For hva er alternativet? La den fortsette med den uønskede atferden? Eller skal man iverksette effektive tiltak som hindrer den i å fortsette ?

[Malamuten]

Som sagt; alle mulig andre tiltak var forsøkt. Sitronsprut stoppet den i å bjeffe. Det er fakta, og da mener jeg at tiltaket var veldig bra. Både for hund og eier. Hva er årsaken til bjeffingen var kan man jo analysere seg i hjel på uten å antakelig finne noe sikkert.

Det er ikke alltid at det er mulig å helt fjerne grunnen til ulike typer uønsket atferd. F eks om en hund er usikker, og av den grunn f eks utagerer mot andre hunder. Jeg mener likevel at det er riktig å stoppe den uønskede atferden - å utagere - selv om man ikke lykkes i å gjøre hunden helt trygg. For å uttrykke meg slik; "ja, kamerat, jeg vet at du er usikker, men dette er faktisk ikke lov". Selv om vi ikke lykkes i å gjøre hunden trygg på andre hunder må vi på et eller annet vis fortelle hunden at dette er forbudt. For hva er alternativet? La den fortsette med den uønskede atferden? Eller skal man iverksette effektive tiltak som hindrer den i å fortsette ?

Det kommer helt an på tiltaket Jeg har en hund som utagerer ganske voldsomt og det hadde aldrig falt meg inn og iverksette alskens tiltak for og få slutt på utageringen, nei.

[spot]

Det kommer helt an på tiltaket Jeg har en hund som utagerer ganske voldsomt og det hadde aldrig falt meg inn og iverksette alskens tiltak for og få slutt på utageringen, nei.

Akkurat...

[julnil]

Da har jeg prøvd vibrasjonshalsbåndet på min hund, for med alle meninger her inne, så var det bare teste det selv syntes jeg...

Det forløp slik (testet ved bjeffing på mennesker som passerer huset):

* "boff" -drr- "uh?"

* "boff" -drr- "hæ?" (han snakker nordlenning...)

* "BOFF" -drrrrrrrr- "whaaaaat???" (Kan engelsk også) "irriterende dirring på halsen når jeg boffer...tror jeg bare går og tisser litt istedenfor...tumtidumti..tralala"

En veldig mild og nøyaktig måte å korrigere på avstand på dette. Gjenstår enda å se om den blir å hjelpe fremover etter en tids bruk. Vibrasjonshalsånet er ikke automatisk, men utløses med fjernkontroll

Sent from my iPad using Tapatalk HD

[julnil]

Da kan jeg komme med enda en oppdatering her.

Etter 2-3 gang med vibrasjonshalsbåndet, så haddet det mistet sin "effekt". Hunden godtok denne vibreringen som ikke ubehagelig, og dermed ikke nyttig i noen sammenheng for å distrahere...