Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er ikke jeg nødvendigvis i mot hverken korigering, div halsbånd eller andre hjelpemidler, så lenge det foregår på forsvarlig vis, men det er forskjell på og løse problemet og få bukt med problemet. Det hele kommer vell litt an på situasjonen, men at den slutter og bjeffe (for og ta et eksempel) er ikke det samme som at hunden slutter og være redd (la oss si at det er grunnen). Den er bare mer redd for og få støt om den lager lyd, men antagelig like stressa/redd inni seg som den var før.

Ser forøvrig ikke helt greia med og sammen ligne hund/menneske med menneske/hest/elefant. Kunne godt ha vært festa i hesten min jeg, for hun kjenner jeg og stoler jeg på. Og det som evt måtta tale imot og sitte fast i en hest må være slike ting som at hesten er et fluktdyr og løper kjappere enn meg, noe som kan bli en ekkel situasjon.. De fleste bikkjer har vell et allright forhold til eieren sin, ergo vil det ikke være så skummelt og henge fast. For det andre så har ikke jeg noen mulighet til og løpe fra bikkja mi så han har ingen overhengende stor fare for og bli dratt etter meg i det jeg løper fra en elg eller noe.

Jeg kan ta et konkret eksempel. En bekjent av meg som forøvrig er en meget erfaren hundemann, har en hund som bjeffet svært mye. Dette er utypisk for rasen, og han prøvde alle mulige tiltak for å løse problemet. Uten hell. Han mente at hunden absolutt ikke var redd. Det var ikke derfor den bjeffet. Han fikk et uttall av klager i fra naboer, og det var fullt forståerlig. Alternativet var å få stopp på bjeffinga nå, omplassering eller evt avlivning. Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner, og var også en høyt premiert og meget god brukshund.

Sammen lagde vi et opplegg som fungerte. Hunden fikk på seg dummy, og gikk med dette i 3 - 4 uker. Dummyein ble tatt av og på noen ganger. Så fikk den på seg selve båndet med sitronsprut. Dette var selvutløsende. Til og begynne med var båndet avslått. Samme prosedyre som med dummyien. Etter en stund ble båndet slått på, og vi satte oss slik til at vi observerte hunden. Ved første bjeff utløste båndet, og hunden fikk en dusj i ansiktet. Hunden skvatt til, men bjeffet en gang til. Ny dusj. Da ble det stopp på bjeffinga. Vi gikk straks ut og tok hunden inn. Gjentok det samme dagen etter. To bjeff, og så inn. Dagen etter bjeffet den ikke. Hunden var hele tiden under observasjon så lenge båndet var på slått. Bjeffingen opphørte. Hunden gikk så med dummi ei stund. På dette tidspunktet var hunden ca. 2 år, nå er den 8 år, og den oppfører seg nå helt som en normal hund når det gjelder bjeffing.

Dette var kort fortalt. Men det er sikkert noen som fremdeles mener at dette er idiotisk trening...

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det kommer an på årsak, bruk og hensikt, spør du meg. Selv om jeg ikke kan se noen tilfeller er god hundetrening ikke vil være bedre. Automatisk påvirkning er en dårlig idé nesten uansett, fordi du i

Det kommer jo ann å hvorfor man vil bruke det. Jeg ser ikke problemet med sprute/vibrasjons halsbånd om det er nødvendig. Strøm er noe annet. Jeg er kriminell, og har brukt spurte bånd, pga bikkja

Jeg kan ikke si at jeg har noe imot det, dersom man har prøvd andre metoder og virkelig ikke fått noe resultat. Men jeg syntes allikevel man da skal prøve ut andre metoder først. Men så finnes det

Skrevet

Jeg kan ta et konkret eksempel. En bekjent av meg som forøvrig er en meget erfaren hundemann, har en hund som bjeffet svært mye. Dette er utypisk for rasen, og han prøvde alle mulige tiltak for å løse problemet. Uten hell. Han mente at hunden absolutt ikke var redd. Det var ikke derfor den bjeffet. Han fikk et uttall av klager i fra naboer, og det var fullt forståerlig. Alternativet var å få stopp på bjeffinga nå, omplassering eller evt avlivning. Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner, og var også en høyt premiert og meget god brukshund.

Sammen lagde vi et opplegg som fungerte. Hunden fikk på seg dummy, og gikk med dette i 3 - 4 uker. Dummyein ble tatt av og på noen ganger. Så fikk den på seg selve båndet med sitronsprut. Dette var selvutløsende. Til og begynne med var båndet avslått. Samme prosedyre som med dummyien. Etter en stund ble båndet slått på, og vi satte oss slik til at vi observerte hunden. Ved første bjeff utløste båndet, og hunden fikk en dusj i ansiktet. Hunden skvatt til, men bjeffet en gang til. Ny dusj. Da ble det stopp på bjeffinga. Vi gikk straks ut og tok hunden inn. Gjentok det samme dagen etter. To bjeff, og så inn. Dagen etter bjeffet den ikke. Hunden var hele tiden under observasjon så lenge båndet var på slått. Bjeffingen opphørte. Hunden gikk så med dummi ei stund. På dette tidspunktet var hunden ca. 2 år, nå er den 8 år, og den oppfører seg nå helt som en normal hund når det gjelder bjeffing.

Dette var kort fortalt. Men det er sikkert noen som fremdeles mener at dette er idiotisk trening...

og akkurat den samme effekten vil man få med strøm eller vibrasjon, og ingenting av dette vil "ødelegge" hunden som så mange tror

Hadde flere tatt ansvar og brukt de hjelpemidler vi har når hunder oppfører seg på en uhelig måte, så hadde vi sikkert sett en god del mer sosialt tilpassete hunder.

Hunder som er utagrende mot andre hunder i bånd, hadde kanskje også hatt godt av en vibrasjon/strømstøt/sitronsprut ;)

  • Like 1
Skrevet

Man bruker klikker for å fange en atferd og positivt forsterke den.

Hva er galt med å ha en fjernkontroll som nøyaktig avleder en atferd? Det blir litt som C. Milan "tsst'n" (med to fingre i lårmuskeln eller noe annet som avleder) bare at man slipper å kaste seg over bikkja.

I mitt hode blir risikoen mindre for å negativt forsterke feil / på feil tidspunkt en gitt atferd? Eller er det noe jeg har gått glipp av?

Skrevet

Det hele kommer vell litt an på situasjonen, men at den slutter og bjeffe (for og ta et eksempel) er ikke det samme som at hunden slutter og være redd (la oss si at det er grunnen). Den er bare mer redd for og få støt om den lager lyd, men antagelig like stressa/redd inni seg som den var før.

Dette er egentlig ganske interessent. Ser at andre her har nevnt hunder som utagerer.

En del uønsket atferd skyldes nok at hunden er redd, usikker osv. (I tillegg til at mange eiere gjør feil). Målet må selvsagt være å fjerne denne usikkerheten. Men man vet at det er ikke alltid like lett å nå dette målet. Jeg mener likevel at man må iverksette nødvendige tiltak som hindrer hunden i å bjeffe i tide og utide, eller å f eks utagere.

Skrevet

Men er hunder egentlig så skjøre at hovedvekten av uønsket adferd relateres til usikkerhet?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, det er nok ikke det. Det meste av uønsket atferd skyldes nok eiers manglende dressur, for lite aktivitet, manglende tilknytning mellom hund - eier, manglende tillitt hund til eier, at eier ikke er konsekvens og ikke minst at eier ikke setter tydelige grenser for hunden.

En del problemer skyldes selvsagt også dårlig avl, dvs. at hunden er født med uønsket "bagasje". Men hvorvidt dette skal bli et problem eller ei, skyldes også mye eier. Man må huske at det er snakk om både en genetisk disposisjon, og miljø. Og eier utgjør selvsagt en stor del av miljøet.

Skrevet
og akkurat den samme effekten vil man få med strøm eller vibrasjon, og ingenting av dette vil "ødelegge" hunden som så mange tror

Samme hva mange tror eller ikke, strøm er ikke lov å bruke i slik trening.

  • Like 1
Guest Kåre Lise
Skrevet

Men er hunder egentlig så skjøre at hovedvekten av uønsket adferd relateres til usikkerhet?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Frykt og usikkerhet er ikke det samme.

Motediagnosen er fryktaggresjon. Jeg finner ikke igjen tallene men Gry Løberg har publisert tall som viser at majoriteten blir diagnotisert fryktaggresjon. Så da kan man spørre seg hvor mye av disse tilfellene er ren frykt og hva sitter man igjen med av usikkerhet som følge av eieren i form av manglende tillitt osv. som spot er inne på over?

Skrevet
Nei, det er nok ikke det. Det meste av uønsket atferd skyldes nok eiers manglende dressur, for lite aktivitet, manglende tilknytning mellom hund - eier, manglende tillitt hund til eier, at eier ikke er konsekvens og ikke minst at eier ikke setter tydelige grenser for hunden.

Er ikke nettopp mye av dette med på nettopp det - å gjøre hunden usikker?. Når den ikke vet klart hva den har å forholde seg til, ikke har tillit pga lite samspill/aktivitet, ikke konsevens osv

Ikke ulikt barn. Klare grenser, konsekvens, struktur og kjærlighet gir lettere barn som blir trygge på seg selv og omgivelsene.

Skrevet

Jeg kan ta et konkret eksempel. En bekjent av meg som forøvrig er en meget erfaren hundemann, har en hund som bjeffet svært mye. Dette er utypisk for rasen, og han prøvde alle mulige tiltak for å løse problemet. Uten hell. Han mente at hunden absolutt ikke var redd. Det var ikke derfor den bjeffet. Han fikk et uttall av klager i fra naboer, og det var fullt forståerlig. Alternativet var å få stopp på bjeffinga nå, omplassering eller evt avlivning. Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner, og var også en høyt premiert og meget god brukshund.

Sammen lagde vi et opplegg som fungerte. Hunden fikk på seg dummy, og gikk med dette i 3 - 4 uker. Dummyein ble tatt av og på noen ganger. Så fikk den på seg selve båndet med sitronsprut. Dette var selvutløsende. Til og begynne med var båndet avslått. Samme prosedyre som med dummyien. Etter en stund ble båndet slått på, og vi satte oss slik til at vi observerte hunden. Ved første bjeff utløste båndet, og hunden fikk en dusj i ansiktet. Hunden skvatt til, men bjeffet en gang til. Ny dusj. Da ble det stopp på bjeffinga. Vi gikk straks ut og tok hunden inn. Gjentok det samme dagen etter. To bjeff, og så inn. Dagen etter bjeffet den ikke. Hunden var hele tiden under observasjon så lenge båndet var på slått. Bjeffingen opphørte. Hunden gikk så med dummi ei stund. På dette tidspunktet var hunden ca. 2 år, nå er den 8 år, og den oppfører seg nå helt som en normal hund når det gjelder bjeffing.

Dette var kort fortalt. Men det er sikkert noen som fremdeles mener at dette er idiotisk trening...

Jeg sier ikke at det utelukkende er idiotisk trening, men jeg sier at det at hunden slutter og bjeffe ikke nødvendigvis fjerner problemet. Og det kan du mest sannsynlig ikke vite da det er hunden som har problemet, du har bare problem med lyden så du er mest sannsynlig fornøyd bare det blir stille. Og det tror jeg ikke det er mange som tenker over. Blir det stille så er det greit, tenker nok de fleste.

Forøvrig synes jeg det er litt merkelig og påstå at (kopierer fra ditt innlegg): Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner.

Hvorfor? jo fordi en veldressert, trygg og rolig hund sitter ikke og bjeffer i tide og utide.

Skrevet

Jeg sier ikke at det utelukkende er idiotisk trening, men jeg sier at det at hunden slutter og bjeffe ikke nødvendigvis fjerner problemet. Og det kan du mest sannsynlig ikke vite da det er hunden som har problemet, du har bare problem med lyden så du er mest sannsynlig fornøyd bare det blir stille. Og det tror jeg ikke det er mange som tenker over. Blir det stille så er det greit, tenker nok de fleste.

Forøvrig synes jeg det er litt merkelig og påstå at (kopierer fra ditt innlegg): Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner.

Hvorfor? jo fordi en veldressert, trygg og rolig hund sitter ikke og bjeffer i tide og utide.

Ang idiotisk trening så tenkte jeg ikke på deg. (Unøyaktig skrevet av meg)

Jo, hunden var faktisk meget veldressert, bortsett i fra at den altså bjeffet når den var alene ute. Ellers ikke.

Skrevet

Ang idiotisk trening så tenkte jeg ikke på deg. (Unøyaktig skrevet av meg)

Jo, hunden var faktisk meget veldressert, bortsett i fra at den altså bjeffet når den var alene ute. Ellers ikke.

Jo, det betviler jeg ikke, men den er hverken rolig eller trygg( eller veldressert, kommer vel an på hva det gjelder) om den sitter og bjeffer(altså mens den bjeffer, hjelper ikke hva den er ellers). Og er det stress så tviler jeg at en sitronsprut er det som skal til og er den utrygg så kan jeg ivertfall ikke skjønne hvorfor man velger sitronspray(eller strøm/vibrasjon), ikke for det, i begge tilfellene vil det være en god sjangs for at hunden blir stille, men den kan og vil mest sannsynlig fortsatt ha det samme problemet. Samme om den er underernert på trim, så den begynner og bjeffe, okei den får et par spruter med sitronspray og slutter og bjeffe, men er problemet løst?
Skrevet

Jo, det betviler jeg ikke, men den er hverken rolig eller trygg( eller veldressert, kommer vel an på hva det gjelder) om den sitter og bjeffer(altså mens den bjeffer, hjelper ikke hva den er ellers). Og er det stress så tviler jeg at en sitronsprut er det som skal til og er den utrygg så kan jeg ivertfall ikke skjønne hvorfor man velger sitronspray(eller strøm/vibrasjon), ikke for det, i begge tilfellene vil det være en god sjangs for at hunden blir stille, men den kan og vil mest sannsynlig fortsatt ha det samme problemet. Samme om den er underernert på trim, så den begynner og bjeffe, okei den får et par spruter med sitronspray og slutter og bjeffe, men er problemet løst?

Som sagt; alle mulig andre tiltak var forsøkt. Sitronsprut stoppet den i å bjeffe. Det er fakta, og da mener jeg at tiltaket var veldig bra. Både for hund og eier. Hva er årsaken til bjeffingen var kan man jo analysere seg i hjel på uten å antakelig finne noe sikkert.

Det er ikke alltid at det er mulig å helt fjerne grunnen til ulike typer uønsket atferd. F eks om en hund er usikker, og av den grunn f eks utagerer mot andre hunder. Jeg mener likevel at det er riktig å stoppe den uønskede atferden - å utagere - selv om man ikke lykkes i å gjøre hunden helt trygg. For å uttrykke meg slik; "ja, kamerat, jeg vet at du er usikker, men dette er faktisk ikke lov". Selv om vi ikke lykkes i å gjøre hunden trygg på andre hunder må vi på et eller annet vis fortelle hunden at dette er forbudt. For hva er alternativet? La den fortsette med den uønskede atferden? Eller skal man iverksette effektive tiltak som hindrer den i å fortsette ?

Skrevet

Som sagt; alle mulig andre tiltak var forsøkt. Sitronsprut stoppet den i å bjeffe. Det er fakta, og da mener jeg at tiltaket var veldig bra. Både for hund og eier. Hva er årsaken til bjeffingen var kan man jo analysere seg i hjel på uten å antakelig finne noe sikkert.

Det er ikke alltid at det er mulig å helt fjerne grunnen til ulike typer uønsket atferd. F eks om en hund er usikker, og av den grunn f eks utagerer mot andre hunder. Jeg mener likevel at det er riktig å stoppe den uønskede atferden - å utagere - selv om man ikke lykkes i å gjøre hunden helt trygg. For å uttrykke meg slik; "ja, kamerat, jeg vet at du er usikker, men dette er faktisk ikke lov". Selv om vi ikke lykkes i å gjøre hunden trygg på andre hunder må vi på et eller annet vis fortelle hunden at dette er forbudt. For hva er alternativet? La den fortsette med den uønskede atferden? Eller skal man iverksette effektive tiltak som hindrer den i å fortsette ?

Det kommer helt an på tiltaket ;) Jeg har en hund som utagerer ganske voldsomt og det hadde aldrig falt meg inn og iverksette alskens tiltak for og få slutt på utageringen, nei.
Skrevet

Det kommer helt an på tiltaket ;) Jeg har en hund som utagerer ganske voldsomt og det hadde aldrig falt meg inn og iverksette alskens tiltak for og få slutt på utageringen, nei.

Akkurat...

Skrevet

Da har jeg prøvd vibrasjonshalsbåndet på min hund, for med alle meninger her inne, så var det bare teste det selv syntes jeg...

Det forløp slik (testet ved bjeffing på mennesker som passerer huset):

* "boff" -drr- "uh?"

* "boff" -drr- "hæ?" (han snakker nordlenning...)

* "BOFF" -drrrrrrrr- "whaaaaat???" (Kan engelsk også) "irriterende dirring på halsen når jeg boffer...tror jeg bare går og tisser litt istedenfor...tumtidumti..tralala"

En veldig mild og nøyaktig måte å korrigere på avstand på dette. Gjenstår enda å se om den blir å hjelpe fremover etter en tids bruk. Vibrasjonshalsånet er ikke automatisk, men utløses med fjernkontroll

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Skrevet

Da kan jeg komme med enda en oppdatering her.

Etter 2-3 gang med vibrasjonshalsbåndet, så haddet det mistet sin "effekt". Hunden godtok denne vibreringen som ikke ubehagelig, og dermed ikke nyttig i noen sammenheng for å distrahere...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...