Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et spesifikt spørsmål til de som har kastrert tisper pga. atferdsendring i forbindelse med innbilt svangerskap, hyperseksualitet og generelt at man ser mye forandringer i atferden hos hunden pga. overproduksjon av hormoner. Jeg har nå kastrert tispa mi som er 1 1/2 år gammel, hun hadde kraftig innbilt svangerskap og fikk en personlighet som jeg ikke kjente igjen. Etter galastop ble hun normal, så var det påån igjen 2 mnd før neste løpetid. Hun oppførte som kort og godt som en forstyrra, kåt og stressa hannhund...

Nå er det en uke siden hun ble kastrert og operasjonen ble gjennomført en liten uke etter hennes andre løpetid. Hvis jeg ikke hadde kastrert hadde hun vært på vei inn i innbilt svangerskap nå.

Jeg ser enda ingen endring i atferden hennes, og lurer på hvor lang tid det tok før dere så en klar endring i atferd? Tenker på at det kanskje tar litt tid før alle hormonene forsvinner ut av kroppen hennes, på samme måte som at vi mennesker ikke kan bli gravide med det første når vi har gått på p-piller over lang tid? (Selv om dette sikkert kan være forskjellig fra person til person).

Jeg er veldig sikker på at jeg VIL få en endring, men er nysgjerrig på når dere fikk det? :) Og spesifikt hva? Andre ting som var negative/positive med kastrering?

Skrevet

Jeg valgte og kastrere når tispene var midt mellom to løpetider ( altså når de var på sitt normale ).

Jeg så derfor ingen endring, hun gikk bare ikke inn i løpetidsperioden med påfølgende innbildt. Hun forble bare akkurat sånn jeg ville ha henne :)

På hannhunder sies det at man bør se forskjell 14 dager etter kastrering, da bør de fleste hormonene være ute av kroppen.

  • Like 1
Skrevet

Min fikk innbilt rett etter løpetid og hadde ca en uke mellom innbilt og ny løpetid igjen. Hun var helt håpløs i gemyttet pga hormon-overload hele tiden. Synes å huske at jeg la merke til en forskjell nesten med en gang, og stor forskjell etter et par måneder.

Hun fikk mer selvtillit, var ikke så usikker og ble litt mer "mann" i oppførselen (spake etter seg og markere). :P

Jeg fikk en helt ny hund. :)

Skrevet

Min hadde løpetid 4 ganger i året, men innbildt hver gang.

Hun ble kasterert i mellom 2 løpetider, det tok noen uker før hun var 100% seg selv. Nå er hun akkurat slik jeg vil ha henne, foruten om at hun er veldig guttete. Hun er veldig opptatt av å markere/snuse, som en kåt hannhund. Men utenom det så er hun helt fin, ikke noe hormontull og 100% stabil sånn sett.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde ei som ble kastrert pga. innbilt (sinnsyke hormonsvingninger som gjorde hunden aggresiv).

Etter kastreringen gikk hun gjennom flere "faser".

Hun ble først forferdelig redd for ALT!

Jeg trodde jeg hadde ødelagt henne fullstendig med kastreringa.

(Hun ble kastrert på slutten av en innbilt periode.)

Men så gikk det seg gradvis til, og hun ble som hun var til vanlig.

Hun ble jevn i atferden, og lettere å nå fram til.

Kort fortalt.

Skrevet

Takk for svar, men jeg reagerer med litt forundring over at dere skriver tispene ble "mer mann" og markerte mer etter kastrering? Det er noe jeg gjerne vil ha bort hos min, jeg vil at den "falske tøffheten" skal være borte sånn at jeg egentlig ser hvordan hun takler ting. Sånn som hun var før hun fikk første innbilte svangerskap. Jeg lar henne ikke markere i hytt og pine, drar henne med meg men av og til rekker hun å markere og kan finne på å sparke bakut.

Jeg misliker også sterkt holdningen hun har når hun treffer andre hunder, hun går inn og hilser på dem med en veldig cocky holdning, stivt kroppsspråk og bråker noe innmari når vi møter andre hunder på gata. Høres akkurat ut som en samkjønnsaggressiv hannhund. Hun får selvfølgelig ikke lov til å oppføre seg sånn, men poenget er at før var hun veeeldig ydmyk og underdanig av seg ved hilsing, og selv om hun kunne bjeffe på andre hunder på gata så var det en helt annen type reaksjon (hovedsakelig pga. usikkerhet).

Skrevet

Det er jo også mulig å la livmoren være igjen. Da vil hunden fortsatt produsere østrogen, hvis jeg har forstått det rett. Jeg veit at Papillon gjorde dette med tispa si.

Skrevet

Det er jo også mulig å la livmoren være igjen. Da vil hunden fortsatt produsere østrogen, hvis jeg har forstått det rett. Jeg veit at Papillon gjorde dette med tispa si.

Veterinæren min fortalte at de bare kastrerer i Norge, ikke steriliserer (som bare er å kutte eggstokkene og ikke fjerne alt), så livmoren til hunden min er borte. Markering er jo en uvane som jeg kan dempe ved å ikke tillate det i det hele tatt, men det er selve holdningen hennes jeg ikke liker og det at hun faktisk oppfører seg som en hannhund. Veterinæren anbefalte kastrering med en gang fortest mulig for å få henne normal igjen.

Skrevet

Jeg valgte også å kastrere Gry midt i mellom to løpetider, og har iallefall ikke enda merket noen spes forskjell på henne. (hun ble kastrert onsdag for 2 uker siden). Jeg håper i det lengste at jeg ikke vil merke noen forskjell nå heller, for nå er hun sånn jeg vil ha henne ;)

Skrevet

Jeg ser du skriver at hun ble kastrert en liten uke etter at løpetiden var over. Jeg trodde det var sterkt anbefalt å gjøre det midt mellom to løpetider da hormonnivået var mest mulig normalt. Eller så kan jeg ikke svare på spørsmålet ditt. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok før jeg merket noe forskjell på den tispen jeg fikk kastrert for noen år siden.

Skrevet
Takk for svar, men jeg reagerer med litt forundring over at dere skriver tispene ble "mer mann" og markerte mer etter kastrering? Det er noe jeg gjerne vil ha bort hos min, jeg vil at den "falske tøffheten" skal være borte sånn at jeg egentlig ser hvordan hun takler ting. Sånn som hun var før hun fikk første innbilte svangerskap. Jeg lar henne ikke markere i hytt og pine, drar henne med meg men av og til rekker hun å markere og kan finne på å sparke bakut.

Jeg misliker også sterkt holdningen hun har når hun treffer andre hunder, hun går inn og hilser på dem med en veldig cocky holdning, stivt kroppsspråk og bråker noe innmari når vi møter andre hunder på gata. Høres akkurat ut som en samkjønnsaggressiv hannhund. Hun får selvfølgelig ikke lov til å oppføre seg sånn, men poenget er at før var hun veeeldig ydmyk og underdanig av seg ved hilsing, og selv om hun kunne bjeffe på andre hunder på gata så var det en helt annen type reaksjon (hovedsakelig pga. usikkerhet).

Den falske tøffheten er ikke nødt å bli borte pga du steriliserte henne.. Man fjerner ikke falsk domminanse så lett..

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Jeg ser du skriver at hun ble kastrert en liten uke etter at løpetiden var over. Jeg trodde det var sterkt anbefalt å gjøre det midt mellom to løpetider da hormonnivået var mest mulig normalt. Eller så kan jeg ikke svare på spørsmålet ditt. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok før jeg merket noe forskjell på den tispen jeg fikk kastrert for noen år siden.

Dyrlegen anbefalte ikke noe spesielt tidspunkt. Men tispa mi går rett inn i innbilt etter løpetid, hun er faktisk veldig normal i løpetiden. Så da måtte jeg ha ventet mange mnd, gitt henne galastop når hun ble innbilt etter løpetiden nå. Greia med at det hastet, sa veterinæren, var at atferden fester seg mer og mer, og det var best å få det gjort så fort som mulig... Uansett så vil jo "nivåene" stabilisere seg etter tid, ettersom hun ikke produserer de hormonene som gir atferdsendringer mer?

Skrevet

Den falske tøffheten er ikke nødt å bli borte pga du steriliserte henne.. Man fjerner ikke falsk domminanse så lett..

Sent from my GT-I9100

Hva mener du med "falsk dominanse" da? Hun er jo ikke ledertypen i det hele tatt, jeg ser på en dominant hund som en hund som lager trygghet og forhindrer konflikter og er selvsikker. Ikke en som tøffer seg i form av hyppig markering og stivt kroppsspråk. Det er for meg usikkerhet. Tispa mi har vært usikker til andre hunder siden dagen jeg fikk henne, men jeg har jobbet mye med det og det har blitt veldig mye bedre. Frem til hun ble innbilt og hun ble usikker på en helt annen måte, der hun ikke er forsiktig og har kortere lunte. Og hvis det smeller så stikker hun ikke av, som hun gjorde før. Da var det demping og demping og demping som gjaldt, og å logre forsiktig mens hun la seg på rygg, det har hun sluttet helt med...

Så etter at hormonene kom i ubalanse har hun skiftet helt holdning, fra å være en forsiktig og svært underdanig tispe, til å bli en bråkjekk og yppete teit hannhund.

Skrevet

Hva mener du med "falsk dominanse" da? Hun er jo ikke ledertypen i det hele tatt, jeg ser på en dominant hund som en hund som lager trygghet og forhindrer konflikter og er selvsikker. Ikke en som tøffer seg i form av hyppig markering og stivt kroppsspråk. Det er for meg usikkerhet. Tispa mi har vært usikker til andre hunder siden dagen jeg fikk henne, men jeg har jobbet mye med det og det har blitt veldig mye bedre. Frem til hun ble innbilt og hun ble usikker på en helt annen måte, der hun ikke er forsiktig og har kortere lunte. Og hvis det smeller så stikker hun ikke av, som hun gjorde før. Da var det demping og demping og demping som gjaldt, og å logre forsiktig mens hun la seg på rygg, det har hun sluttet helt med...

Så etter at hormonene kom i ubalanse har hun skiftet helt holdning, fra å være en forsiktig og svært underdanig tispe, til å bli en bråkjekk og yppete teit hannhund.

Det er helt vanlig det du forteller.. Men som du skrev, dominanse er slik ja, men falsk domminanse er bare at tispa later som..

Eneste en sterilisering fikser, er at hunden blir kvitt de hormonplagene hormonene forårsaker.. At hunden har fått mer pondus, mer voksen osv., fikses ikke ved en sterilisering. Heller ikke at en hund blir mer sikker enn tidligere.

Du har dessuten sterilisert tispa de i puberteten, noe som i seg selv er veldig dumt. Hunden er i seg selv i en stor forandring, så jeg tipper at å tro at sterilisering fikser saken er ganske langt fra sannheten.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Veterinæren min fortalte at de bare kastrerer i Norge, ikke steriliserer (som bare er å kutte eggstokkene og ikke fjerne alt), så livmoren til hunden min er borte. Markering er jo en uvane som jeg kan dempe ved å ikke tillate det i det hele tatt, men det er selve holdningen hennes jeg ikke liker og det at hun faktisk oppfører seg som en hannhund. Veterinæren anbefalte kastrering med en gang fortest mulig for å få henne normal igjen.

Men er du sikker på at den adferden er hormoner da? Du sier at hun blir sterilisert for å gjøre henne normal igjen, men hvordan var du at det ikke er det som er normalt for henne? Om hun ikke har selvtilliten til å omgås andre hunder og velger å bli busete i steden trenger ikke være hormoner. Du får bort hormonsvingningene ved å kastrere, men sannsynligvis ikke den holdninga hvis den ikke kommer direkte av hormonubalanse.

Skrevet

Nå har jeg kastrert på bakgrunn av andre ting enn hormoner, men jeg fikk ingen annen anbefaling enn at de ville unngå det når hun hadde løpetid. Dette pga da er det mer blod i livmoren og større sjangs for blødninger.

Skrevet

Men er du sikker på at den adferden er hormoner da? Du sier at hun blir sterilisert for å gjøre henne normal igjen, men hvordan var du at det ikke er det som er normalt for henne? Om hun ikke har selvtilliten til å omgås andre hunder og velger å bli busete i steden trenger ikke være hormoner. Du får bort hormonsvingningene ved å kastrere, men sannsynligvis ikke den holdninga hvis den ikke kommer direkte av hormonubalanse.

Ja, jeg er sikker på at det er hormoner som skaper rar atferd hos henne. Det begynte når hun ble innbilt for første gang, hun ble normal og stabil etter galastop. Så ble det ubalanse 1 1/2-2 mnd før neste løpetid, hun ble derimot stabil i 2. løpetid. Men var på vei inn i innbilt svangerskap rett før jeg kastrerte.

Jeg merker jo allerede en positiv forskjell hos henne, hun er lettere å få inn i arbeidsmodus der hun fokuserer på meg, mindre opptatt av lukter osv. Jeg vet ikke om hun vil bli mindre stiv mot andre hunder, men det er bare noe jeg får håpe demper seg etterhvert.

Skrevet

Du har dessuten sterilisert tispa de i puberteten, noe som i seg selv er veldig dumt. Hunden er i seg selv i en stor forandring, så jeg tipper at å tro at sterilisering fikser saken er ganske langt fra sannheten.

Men hun hadde jo så store plager forbundet med overproduksjon av hormoner at jeg hadde ikke noe annet valg! Både jeg og veterinæren var enige om at det er best å gjøre det før vanene setter seg for mye. Aller helst burde jeg vel ha kastrert henne før hun fikk sin første løpetid, men jeg kunne aldri vite at hun skulle komme i så mye ubalanse pga. innbilt svangerskap...

Skrevet

Dyrlegen anbefalte ikke noe spesielt tidspunkt. Men tispa mi går rett inn i innbilt etter løpetid, hun er faktisk veldig normal i løpetiden. Så da måtte jeg ha ventet mange mnd, gitt henne galastop når hun ble innbilt etter løpetiden nå. Greia med at det hastet, sa veterinæren, var at atferden fester seg mer og mer, og det var best å få det gjort så fort som mulig... Uansett så vil jo "nivåene" stabilisere seg etter tid, ettersom hun ikke produserer de hormonene som gir atferdsendringer mer?

Veterinærene her anbefaler alltid "midt i mellom to løpetider" fordi det er da påvirkningen av hormoner er minst. I tilegg til at da hunden har løpetid eller innbilt (melk osv) så er det mer som kan påvirkes under selve inngrepet.

Jeg ventet til Gry var midt i mellom, og så stabil i gemytt som overhode mulig da jeg kastrerte henne.

  • 2 years later...
Skrevet

Vet dette er en gammel tråd, men jeg lurer på om du så endringer senere? Altså lengre etter at hun ble kastrert.
Har en bekjent som vurderer å kastrere tispa si, men vil gjerne vite litt mer, h*n har nemlig hørt det samme som du opplever på din tispe ut fra hva du skriver her. Så da tenkte jeg det kunne være n grei indikasjon for h*n å høre din erfaring om kastreringen nå, 3 år senere.

Skrevet

Jeg kastrerte en 5 år gml labradortispe,hun ble avlivet 12 år gml. Jeg opplevde bare positive "bivirkninger" med kastreringen.

Hun hadde løpetid hver 5. mnd og var innbildt etter hver løpetid. Etter kastrering opplevde jeg at hun ble mye mer stabil i humør og tryggere på seg selv i møte med andre hunder.

Sistnevnte kan selvsagt også ha noe med trening og gjøre, hos forrige eier omgikk hun hovedsakelig andre hunder kun i treningssammenheng.

Skrevet

Hei! Hvordan gikk det med tispa de? :)

Jeg har en tispe jeg vurderer å sterilisere. Hun har løpetid to ganger i året, etterfulgt av innbilt svangerskap som varer utrooolig lenge (tror hun hadde melk i pattene i over to måneder sist). Med andre ord er det ikke mange månedene i året hun er "normal". Hun er fin akkurat nå, kan lett passere andre hunder på gata, og er flink på kontakt når vi trener. Men når hun er innbilt kan hun være ekstremt utagerende (type kaster seg frem i selen). Hun sover også dårlig om natta, er utrolig rastløs og masete. Det virker som om hun leter etter valpene sine på tur i skogen, for hun skal inn i alle type huler og hull. Dette gjør hun aldri ellers. Og hun piper som besatt når hun ser små hunder. Kanskje hun tror det er valpene sine? Aner virkelig ikke. Tiden med innbilt/løpetid er i alle fall utrolig slitsom.

Men jeg har hørt om tisper som blir mer aggressive etter sterilisering, type cocky hannhundoppførsel. Har noen her hørt/erfart det?

Det er en vanskelig avgjørelse å ta. Vil jo ikke risikere at hun får hormonell-oppførse året rundt. Hun er 6 år, og det er jo dumt å utsette det altfor mange år.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvor mange løpetider rekker en halvannet år hund å ha? Hvordan er det mulig å evaluere en hund når den ikke er ferdig utviklet hverken psykisk eller fysisk?

Det er normalt at det tar noen løpetider før ting stabiliserer seg, og psykisk er ikke hunder voksne før de minst har passert to. Ved å kastrere en hund midt i pubertet så vil man aldri få vite hvordan hunden ville blitt tenker jeg. Man risikerer imidlertid at det som var ungdommelig usikkerhet blir mønsteret for fremtiden.

Skrevet

Jeg kastrerte min tidligere tispe når hun var midt i en løpetid. Veterinæren sa at det ikke gjorde noe, og at ting ville stabilisere seg etter hvert. Hun sluttet å blø og hevelsen gikk ned som normalt etter kastreringen. Hun hadde ingen løpetidsadferd etter den tid.

Men nå kastrerte jeg pga cyster og ikke adferd..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...