Gå til innhold
Hundesonen.no

Tiden etter kastrering av tispe


calypso
 Share

Recommended Posts

Jeg har et spesifikt spørsmål til de som har kastrert tisper pga. atferdsendring i forbindelse med innbilt svangerskap, hyperseksualitet og generelt at man ser mye forandringer i atferden hos hunden pga. overproduksjon av hormoner. Jeg har nå kastrert tispa mi som er 1 1/2 år gammel, hun hadde kraftig innbilt svangerskap og fikk en personlighet som jeg ikke kjente igjen. Etter galastop ble hun normal, så var det påån igjen 2 mnd før neste løpetid. Hun oppførte som kort og godt som en forstyrra, kåt og stressa hannhund...

Nå er det en uke siden hun ble kastrert og operasjonen ble gjennomført en liten uke etter hennes andre løpetid. Hvis jeg ikke hadde kastrert hadde hun vært på vei inn i innbilt svangerskap nå.

Jeg ser enda ingen endring i atferden hennes, og lurer på hvor lang tid det tok før dere så en klar endring i atferd? Tenker på at det kanskje tar litt tid før alle hormonene forsvinner ut av kroppen hennes, på samme måte som at vi mennesker ikke kan bli gravide med det første når vi har gått på p-piller over lang tid? (Selv om dette sikkert kan være forskjellig fra person til person).

Jeg er veldig sikker på at jeg VIL få en endring, men er nysgjerrig på når dere fikk det? :) Og spesifikt hva? Andre ting som var negative/positive med kastrering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte og kastrere når tispene var midt mellom to løpetider ( altså når de var på sitt normale ).

Jeg så derfor ingen endring, hun gikk bare ikke inn i løpetidsperioden med påfølgende innbildt. Hun forble bare akkurat sånn jeg ville ha henne :)

På hannhunder sies det at man bør se forskjell 14 dager etter kastrering, da bør de fleste hormonene være ute av kroppen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min fikk innbilt rett etter løpetid og hadde ca en uke mellom innbilt og ny løpetid igjen. Hun var helt håpløs i gemyttet pga hormon-overload hele tiden. Synes å huske at jeg la merke til en forskjell nesten med en gang, og stor forskjell etter et par måneder.

Hun fikk mer selvtillit, var ikke så usikker og ble litt mer "mann" i oppførselen (spake etter seg og markere). :P

Jeg fikk en helt ny hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde løpetid 4 ganger i året, men innbildt hver gang.

Hun ble kasterert i mellom 2 løpetider, det tok noen uker før hun var 100% seg selv. Nå er hun akkurat slik jeg vil ha henne, foruten om at hun er veldig guttete. Hun er veldig opptatt av å markere/snuse, som en kåt hannhund. Men utenom det så er hun helt fin, ikke noe hormontull og 100% stabil sånn sett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei som ble kastrert pga. innbilt (sinnsyke hormonsvingninger som gjorde hunden aggresiv).

Etter kastreringen gikk hun gjennom flere "faser".

Hun ble først forferdelig redd for ALT!

Jeg trodde jeg hadde ødelagt henne fullstendig med kastreringa.

(Hun ble kastrert på slutten av en innbilt periode.)

Men så gikk det seg gradvis til, og hun ble som hun var til vanlig.

Hun ble jevn i atferden, og lettere å nå fram til.

Kort fortalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, men jeg reagerer med litt forundring over at dere skriver tispene ble "mer mann" og markerte mer etter kastrering? Det er noe jeg gjerne vil ha bort hos min, jeg vil at den "falske tøffheten" skal være borte sånn at jeg egentlig ser hvordan hun takler ting. Sånn som hun var før hun fikk første innbilte svangerskap. Jeg lar henne ikke markere i hytt og pine, drar henne med meg men av og til rekker hun å markere og kan finne på å sparke bakut.

Jeg misliker også sterkt holdningen hun har når hun treffer andre hunder, hun går inn og hilser på dem med en veldig cocky holdning, stivt kroppsspråk og bråker noe innmari når vi møter andre hunder på gata. Høres akkurat ut som en samkjønnsaggressiv hannhund. Hun får selvfølgelig ikke lov til å oppføre seg sånn, men poenget er at før var hun veeeldig ydmyk og underdanig av seg ved hilsing, og selv om hun kunne bjeffe på andre hunder på gata så var det en helt annen type reaksjon (hovedsakelig pga. usikkerhet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo også mulig å la livmoren være igjen. Da vil hunden fortsatt produsere østrogen, hvis jeg har forstått det rett. Jeg veit at Papillon gjorde dette med tispa si.

Veterinæren min fortalte at de bare kastrerer i Norge, ikke steriliserer (som bare er å kutte eggstokkene og ikke fjerne alt), så livmoren til hunden min er borte. Markering er jo en uvane som jeg kan dempe ved å ikke tillate det i det hele tatt, men det er selve holdningen hennes jeg ikke liker og det at hun faktisk oppfører seg som en hannhund. Veterinæren anbefalte kastrering med en gang fortest mulig for å få henne normal igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte også å kastrere Gry midt i mellom to løpetider, og har iallefall ikke enda merket noen spes forskjell på henne. (hun ble kastrert onsdag for 2 uker siden). Jeg håper i det lengste at jeg ikke vil merke noen forskjell nå heller, for nå er hun sånn jeg vil ha henne ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser du skriver at hun ble kastrert en liten uke etter at løpetiden var over. Jeg trodde det var sterkt anbefalt å gjøre det midt mellom to løpetider da hormonnivået var mest mulig normalt. Eller så kan jeg ikke svare på spørsmålet ditt. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok før jeg merket noe forskjell på den tispen jeg fikk kastrert for noen år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, men jeg reagerer med litt forundring over at dere skriver tispene ble "mer mann" og markerte mer etter kastrering? Det er noe jeg gjerne vil ha bort hos min, jeg vil at den "falske tøffheten" skal være borte sånn at jeg egentlig ser hvordan hun takler ting. Sånn som hun var før hun fikk første innbilte svangerskap. Jeg lar henne ikke markere i hytt og pine, drar henne med meg men av og til rekker hun å markere og kan finne på å sparke bakut.

Jeg misliker også sterkt holdningen hun har når hun treffer andre hunder, hun går inn og hilser på dem med en veldig cocky holdning, stivt kroppsspråk og bråker noe innmari når vi møter andre hunder på gata. Høres akkurat ut som en samkjønnsaggressiv hannhund. Hun får selvfølgelig ikke lov til å oppføre seg sånn, men poenget er at før var hun veeeldig ydmyk og underdanig av seg ved hilsing, og selv om hun kunne bjeffe på andre hunder på gata så var det en helt annen type reaksjon (hovedsakelig pga. usikkerhet).

Den falske tøffheten er ikke nødt å bli borte pga du steriliserte henne.. Man fjerner ikke falsk domminanse så lett..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser du skriver at hun ble kastrert en liten uke etter at løpetiden var over. Jeg trodde det var sterkt anbefalt å gjøre det midt mellom to løpetider da hormonnivået var mest mulig normalt. Eller så kan jeg ikke svare på spørsmålet ditt. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok før jeg merket noe forskjell på den tispen jeg fikk kastrert for noen år siden.

Dyrlegen anbefalte ikke noe spesielt tidspunkt. Men tispa mi går rett inn i innbilt etter løpetid, hun er faktisk veldig normal i løpetiden. Så da måtte jeg ha ventet mange mnd, gitt henne galastop når hun ble innbilt etter løpetiden nå. Greia med at det hastet, sa veterinæren, var at atferden fester seg mer og mer, og det var best å få det gjort så fort som mulig... Uansett så vil jo "nivåene" stabilisere seg etter tid, ettersom hun ikke produserer de hormonene som gir atferdsendringer mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den falske tøffheten er ikke nødt å bli borte pga du steriliserte henne.. Man fjerner ikke falsk domminanse så lett..

Sent from my GT-I9100

Hva mener du med "falsk dominanse" da? Hun er jo ikke ledertypen i det hele tatt, jeg ser på en dominant hund som en hund som lager trygghet og forhindrer konflikter og er selvsikker. Ikke en som tøffer seg i form av hyppig markering og stivt kroppsspråk. Det er for meg usikkerhet. Tispa mi har vært usikker til andre hunder siden dagen jeg fikk henne, men jeg har jobbet mye med det og det har blitt veldig mye bedre. Frem til hun ble innbilt og hun ble usikker på en helt annen måte, der hun ikke er forsiktig og har kortere lunte. Og hvis det smeller så stikker hun ikke av, som hun gjorde før. Da var det demping og demping og demping som gjaldt, og å logre forsiktig mens hun la seg på rygg, det har hun sluttet helt med...

Så etter at hormonene kom i ubalanse har hun skiftet helt holdning, fra å være en forsiktig og svært underdanig tispe, til å bli en bråkjekk og yppete teit hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med "falsk dominanse" da? Hun er jo ikke ledertypen i det hele tatt, jeg ser på en dominant hund som en hund som lager trygghet og forhindrer konflikter og er selvsikker. Ikke en som tøffer seg i form av hyppig markering og stivt kroppsspråk. Det er for meg usikkerhet. Tispa mi har vært usikker til andre hunder siden dagen jeg fikk henne, men jeg har jobbet mye med det og det har blitt veldig mye bedre. Frem til hun ble innbilt og hun ble usikker på en helt annen måte, der hun ikke er forsiktig og har kortere lunte. Og hvis det smeller så stikker hun ikke av, som hun gjorde før. Da var det demping og demping og demping som gjaldt, og å logre forsiktig mens hun la seg på rygg, det har hun sluttet helt med...

Så etter at hormonene kom i ubalanse har hun skiftet helt holdning, fra å være en forsiktig og svært underdanig tispe, til å bli en bråkjekk og yppete teit hannhund.

Det er helt vanlig det du forteller.. Men som du skrev, dominanse er slik ja, men falsk domminanse er bare at tispa later som..

Eneste en sterilisering fikser, er at hunden blir kvitt de hormonplagene hormonene forårsaker.. At hunden har fått mer pondus, mer voksen osv., fikses ikke ved en sterilisering. Heller ikke at en hund blir mer sikker enn tidligere.

Du har dessuten sterilisert tispa de i puberteten, noe som i seg selv er veldig dumt. Hunden er i seg selv i en stor forandring, så jeg tipper at å tro at sterilisering fikser saken er ganske langt fra sannheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Veterinæren min fortalte at de bare kastrerer i Norge, ikke steriliserer (som bare er å kutte eggstokkene og ikke fjerne alt), så livmoren til hunden min er borte. Markering er jo en uvane som jeg kan dempe ved å ikke tillate det i det hele tatt, men det er selve holdningen hennes jeg ikke liker og det at hun faktisk oppfører seg som en hannhund. Veterinæren anbefalte kastrering med en gang fortest mulig for å få henne normal igjen.

Men er du sikker på at den adferden er hormoner da? Du sier at hun blir sterilisert for å gjøre henne normal igjen, men hvordan var du at det ikke er det som er normalt for henne? Om hun ikke har selvtilliten til å omgås andre hunder og velger å bli busete i steden trenger ikke være hormoner. Du får bort hormonsvingningene ved å kastrere, men sannsynligvis ikke den holdninga hvis den ikke kommer direkte av hormonubalanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg kastrert på bakgrunn av andre ting enn hormoner, men jeg fikk ingen annen anbefaling enn at de ville unngå det når hun hadde løpetid. Dette pga da er det mer blod i livmoren og større sjangs for blødninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er du sikker på at den adferden er hormoner da? Du sier at hun blir sterilisert for å gjøre henne normal igjen, men hvordan var du at det ikke er det som er normalt for henne? Om hun ikke har selvtilliten til å omgås andre hunder og velger å bli busete i steden trenger ikke være hormoner. Du får bort hormonsvingningene ved å kastrere, men sannsynligvis ikke den holdninga hvis den ikke kommer direkte av hormonubalanse.

Ja, jeg er sikker på at det er hormoner som skaper rar atferd hos henne. Det begynte når hun ble innbilt for første gang, hun ble normal og stabil etter galastop. Så ble det ubalanse 1 1/2-2 mnd før neste løpetid, hun ble derimot stabil i 2. løpetid. Men var på vei inn i innbilt svangerskap rett før jeg kastrerte.

Jeg merker jo allerede en positiv forskjell hos henne, hun er lettere å få inn i arbeidsmodus der hun fokuserer på meg, mindre opptatt av lukter osv. Jeg vet ikke om hun vil bli mindre stiv mot andre hunder, men det er bare noe jeg får håpe demper seg etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har dessuten sterilisert tispa de i puberteten, noe som i seg selv er veldig dumt. Hunden er i seg selv i en stor forandring, så jeg tipper at å tro at sterilisering fikser saken er ganske langt fra sannheten.

Men hun hadde jo så store plager forbundet med overproduksjon av hormoner at jeg hadde ikke noe annet valg! Både jeg og veterinæren var enige om at det er best å gjøre det før vanene setter seg for mye. Aller helst burde jeg vel ha kastrert henne før hun fikk sin første løpetid, men jeg kunne aldri vite at hun skulle komme i så mye ubalanse pga. innbilt svangerskap...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrlegen anbefalte ikke noe spesielt tidspunkt. Men tispa mi går rett inn i innbilt etter løpetid, hun er faktisk veldig normal i løpetiden. Så da måtte jeg ha ventet mange mnd, gitt henne galastop når hun ble innbilt etter løpetiden nå. Greia med at det hastet, sa veterinæren, var at atferden fester seg mer og mer, og det var best å få det gjort så fort som mulig... Uansett så vil jo "nivåene" stabilisere seg etter tid, ettersom hun ikke produserer de hormonene som gir atferdsendringer mer?

Veterinærene her anbefaler alltid "midt i mellom to løpetider" fordi det er da påvirkningen av hormoner er minst. I tilegg til at da hunden har løpetid eller innbilt (melk osv) så er det mer som kan påvirkes under selve inngrepet.

Jeg ventet til Gry var midt i mellom, og så stabil i gemytt som overhode mulig da jeg kastrerte henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Vet dette er en gammel tråd, men jeg lurer på om du så endringer senere? Altså lengre etter at hun ble kastrert.
Har en bekjent som vurderer å kastrere tispa si, men vil gjerne vite litt mer, h*n har nemlig hørt det samme som du opplever på din tispe ut fra hva du skriver her. Så da tenkte jeg det kunne være n grei indikasjon for h*n å høre din erfaring om kastreringen nå, 3 år senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte en 5 år gml labradortispe,hun ble avlivet 12 år gml. Jeg opplevde bare positive "bivirkninger" med kastreringen.

Hun hadde løpetid hver 5. mnd og var innbildt etter hver løpetid. Etter kastrering opplevde jeg at hun ble mye mer stabil i humør og tryggere på seg selv i møte med andre hunder.

Sistnevnte kan selvsagt også ha noe med trening og gjøre, hos forrige eier omgikk hun hovedsakelig andre hunder kun i treningssammenheng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Hvordan gikk det med tispa de? :)

Jeg har en tispe jeg vurderer å sterilisere. Hun har løpetid to ganger i året, etterfulgt av innbilt svangerskap som varer utrooolig lenge (tror hun hadde melk i pattene i over to måneder sist). Med andre ord er det ikke mange månedene i året hun er "normal". Hun er fin akkurat nå, kan lett passere andre hunder på gata, og er flink på kontakt når vi trener. Men når hun er innbilt kan hun være ekstremt utagerende (type kaster seg frem i selen). Hun sover også dårlig om natta, er utrolig rastløs og masete. Det virker som om hun leter etter valpene sine på tur i skogen, for hun skal inn i alle type huler og hull. Dette gjør hun aldri ellers. Og hun piper som besatt når hun ser små hunder. Kanskje hun tror det er valpene sine? Aner virkelig ikke. Tiden med innbilt/løpetid er i alle fall utrolig slitsom.

Men jeg har hørt om tisper som blir mer aggressive etter sterilisering, type cocky hannhundoppførsel. Har noen her hørt/erfart det?

Det er en vanskelig avgjørelse å ta. Vil jo ikke risikere at hun får hormonell-oppførse året rundt. Hun er 6 år, og det er jo dumt å utsette det altfor mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvor mange løpetider rekker en halvannet år hund å ha? Hvordan er det mulig å evaluere en hund når den ikke er ferdig utviklet hverken psykisk eller fysisk?

Det er normalt at det tar noen løpetider før ting stabiliserer seg, og psykisk er ikke hunder voksne før de minst har passert to. Ved å kastrere en hund midt i pubertet så vil man aldri få vite hvordan hunden ville blitt tenker jeg. Man risikerer imidlertid at det som var ungdommelig usikkerhet blir mønsteret for fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte min tidligere tispe når hun var midt i en løpetid. Veterinæren sa at det ikke gjorde noe, og at ting ville stabilisere seg etter hvert. Hun sluttet å blø og hevelsen gikk ned som normalt etter kastreringen. Hun hadde ingen løpetidsadferd etter den tid.

Men nå kastrerte jeg pga cyster og ikke adferd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...