Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et spesifikt spørsmål til de som har kastrert tisper pga. atferdsendring i forbindelse med innbilt svangerskap, hyperseksualitet og generelt at man ser mye forandringer i atferden hos hunden pga. overproduksjon av hormoner. Jeg har nå kastrert tispa mi som er 1 1/2 år gammel, hun hadde kraftig innbilt svangerskap og fikk en personlighet som jeg ikke kjente igjen. Etter galastop ble hun normal, så var det påån igjen 2 mnd før neste løpetid. Hun oppførte som kort og godt som en forstyrra, kåt og stressa hannhund...

Nå er det en uke siden hun ble kastrert og operasjonen ble gjennomført en liten uke etter hennes andre løpetid. Hvis jeg ikke hadde kastrert hadde hun vært på vei inn i innbilt svangerskap nå.

Jeg ser enda ingen endring i atferden hennes, og lurer på hvor lang tid det tok før dere så en klar endring i atferd? Tenker på at det kanskje tar litt tid før alle hormonene forsvinner ut av kroppen hennes, på samme måte som at vi mennesker ikke kan bli gravide med det første når vi har gått på p-piller over lang tid? (Selv om dette sikkert kan være forskjellig fra person til person).

Jeg er veldig sikker på at jeg VIL få en endring, men er nysgjerrig på når dere fikk det? :) Og spesifikt hva? Andre ting som var negative/positive med kastrering?

Skrevet

Jeg valgte og kastrere når tispene var midt mellom to løpetider ( altså når de var på sitt normale ).

Jeg så derfor ingen endring, hun gikk bare ikke inn i løpetidsperioden med påfølgende innbildt. Hun forble bare akkurat sånn jeg ville ha henne :)

På hannhunder sies det at man bør se forskjell 14 dager etter kastrering, da bør de fleste hormonene være ute av kroppen.

  • Like 1
Skrevet

Min fikk innbilt rett etter løpetid og hadde ca en uke mellom innbilt og ny løpetid igjen. Hun var helt håpløs i gemyttet pga hormon-overload hele tiden. Synes å huske at jeg la merke til en forskjell nesten med en gang, og stor forskjell etter et par måneder.

Hun fikk mer selvtillit, var ikke så usikker og ble litt mer "mann" i oppførselen (spake etter seg og markere). :P

Jeg fikk en helt ny hund. :)

Skrevet

Min hadde løpetid 4 ganger i året, men innbildt hver gang.

Hun ble kasterert i mellom 2 løpetider, det tok noen uker før hun var 100% seg selv. Nå er hun akkurat slik jeg vil ha henne, foruten om at hun er veldig guttete. Hun er veldig opptatt av å markere/snuse, som en kåt hannhund. Men utenom det så er hun helt fin, ikke noe hormontull og 100% stabil sånn sett.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde ei som ble kastrert pga. innbilt (sinnsyke hormonsvingninger som gjorde hunden aggresiv).

Etter kastreringen gikk hun gjennom flere "faser".

Hun ble først forferdelig redd for ALT!

Jeg trodde jeg hadde ødelagt henne fullstendig med kastreringa.

(Hun ble kastrert på slutten av en innbilt periode.)

Men så gikk det seg gradvis til, og hun ble som hun var til vanlig.

Hun ble jevn i atferden, og lettere å nå fram til.

Kort fortalt.

Skrevet

Takk for svar, men jeg reagerer med litt forundring over at dere skriver tispene ble "mer mann" og markerte mer etter kastrering? Det er noe jeg gjerne vil ha bort hos min, jeg vil at den "falske tøffheten" skal være borte sånn at jeg egentlig ser hvordan hun takler ting. Sånn som hun var før hun fikk første innbilte svangerskap. Jeg lar henne ikke markere i hytt og pine, drar henne med meg men av og til rekker hun å markere og kan finne på å sparke bakut.

Jeg misliker også sterkt holdningen hun har når hun treffer andre hunder, hun går inn og hilser på dem med en veldig cocky holdning, stivt kroppsspråk og bråker noe innmari når vi møter andre hunder på gata. Høres akkurat ut som en samkjønnsaggressiv hannhund. Hun får selvfølgelig ikke lov til å oppføre seg sånn, men poenget er at før var hun veeeldig ydmyk og underdanig av seg ved hilsing, og selv om hun kunne bjeffe på andre hunder på gata så var det en helt annen type reaksjon (hovedsakelig pga. usikkerhet).

Skrevet

Det er jo også mulig å la livmoren være igjen. Da vil hunden fortsatt produsere østrogen, hvis jeg har forstått det rett. Jeg veit at Papillon gjorde dette med tispa si.

Skrevet

Det er jo også mulig å la livmoren være igjen. Da vil hunden fortsatt produsere østrogen, hvis jeg har forstått det rett. Jeg veit at Papillon gjorde dette med tispa si.

Veterinæren min fortalte at de bare kastrerer i Norge, ikke steriliserer (som bare er å kutte eggstokkene og ikke fjerne alt), så livmoren til hunden min er borte. Markering er jo en uvane som jeg kan dempe ved å ikke tillate det i det hele tatt, men det er selve holdningen hennes jeg ikke liker og det at hun faktisk oppfører seg som en hannhund. Veterinæren anbefalte kastrering med en gang fortest mulig for å få henne normal igjen.

Skrevet

Jeg valgte også å kastrere Gry midt i mellom to løpetider, og har iallefall ikke enda merket noen spes forskjell på henne. (hun ble kastrert onsdag for 2 uker siden). Jeg håper i det lengste at jeg ikke vil merke noen forskjell nå heller, for nå er hun sånn jeg vil ha henne ;)

Skrevet

Jeg ser du skriver at hun ble kastrert en liten uke etter at løpetiden var over. Jeg trodde det var sterkt anbefalt å gjøre det midt mellom to løpetider da hormonnivået var mest mulig normalt. Eller så kan jeg ikke svare på spørsmålet ditt. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok før jeg merket noe forskjell på den tispen jeg fikk kastrert for noen år siden.

Skrevet
Takk for svar, men jeg reagerer med litt forundring over at dere skriver tispene ble "mer mann" og markerte mer etter kastrering? Det er noe jeg gjerne vil ha bort hos min, jeg vil at den "falske tøffheten" skal være borte sånn at jeg egentlig ser hvordan hun takler ting. Sånn som hun var før hun fikk første innbilte svangerskap. Jeg lar henne ikke markere i hytt og pine, drar henne med meg men av og til rekker hun å markere og kan finne på å sparke bakut.

Jeg misliker også sterkt holdningen hun har når hun treffer andre hunder, hun går inn og hilser på dem med en veldig cocky holdning, stivt kroppsspråk og bråker noe innmari når vi møter andre hunder på gata. Høres akkurat ut som en samkjønnsaggressiv hannhund. Hun får selvfølgelig ikke lov til å oppføre seg sånn, men poenget er at før var hun veeeldig ydmyk og underdanig av seg ved hilsing, og selv om hun kunne bjeffe på andre hunder på gata så var det en helt annen type reaksjon (hovedsakelig pga. usikkerhet).

Den falske tøffheten er ikke nødt å bli borte pga du steriliserte henne.. Man fjerner ikke falsk domminanse så lett..

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Jeg ser du skriver at hun ble kastrert en liten uke etter at løpetiden var over. Jeg trodde det var sterkt anbefalt å gjøre det midt mellom to løpetider da hormonnivået var mest mulig normalt. Eller så kan jeg ikke svare på spørsmålet ditt. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok før jeg merket noe forskjell på den tispen jeg fikk kastrert for noen år siden.

Dyrlegen anbefalte ikke noe spesielt tidspunkt. Men tispa mi går rett inn i innbilt etter løpetid, hun er faktisk veldig normal i løpetiden. Så da måtte jeg ha ventet mange mnd, gitt henne galastop når hun ble innbilt etter løpetiden nå. Greia med at det hastet, sa veterinæren, var at atferden fester seg mer og mer, og det var best å få det gjort så fort som mulig... Uansett så vil jo "nivåene" stabilisere seg etter tid, ettersom hun ikke produserer de hormonene som gir atferdsendringer mer?

Skrevet

Den falske tøffheten er ikke nødt å bli borte pga du steriliserte henne.. Man fjerner ikke falsk domminanse så lett..

Sent from my GT-I9100

Hva mener du med "falsk dominanse" da? Hun er jo ikke ledertypen i det hele tatt, jeg ser på en dominant hund som en hund som lager trygghet og forhindrer konflikter og er selvsikker. Ikke en som tøffer seg i form av hyppig markering og stivt kroppsspråk. Det er for meg usikkerhet. Tispa mi har vært usikker til andre hunder siden dagen jeg fikk henne, men jeg har jobbet mye med det og det har blitt veldig mye bedre. Frem til hun ble innbilt og hun ble usikker på en helt annen måte, der hun ikke er forsiktig og har kortere lunte. Og hvis det smeller så stikker hun ikke av, som hun gjorde før. Da var det demping og demping og demping som gjaldt, og å logre forsiktig mens hun la seg på rygg, det har hun sluttet helt med...

Så etter at hormonene kom i ubalanse har hun skiftet helt holdning, fra å være en forsiktig og svært underdanig tispe, til å bli en bråkjekk og yppete teit hannhund.

Skrevet

Hva mener du med "falsk dominanse" da? Hun er jo ikke ledertypen i det hele tatt, jeg ser på en dominant hund som en hund som lager trygghet og forhindrer konflikter og er selvsikker. Ikke en som tøffer seg i form av hyppig markering og stivt kroppsspråk. Det er for meg usikkerhet. Tispa mi har vært usikker til andre hunder siden dagen jeg fikk henne, men jeg har jobbet mye med det og det har blitt veldig mye bedre. Frem til hun ble innbilt og hun ble usikker på en helt annen måte, der hun ikke er forsiktig og har kortere lunte. Og hvis det smeller så stikker hun ikke av, som hun gjorde før. Da var det demping og demping og demping som gjaldt, og å logre forsiktig mens hun la seg på rygg, det har hun sluttet helt med...

Så etter at hormonene kom i ubalanse har hun skiftet helt holdning, fra å være en forsiktig og svært underdanig tispe, til å bli en bråkjekk og yppete teit hannhund.

Det er helt vanlig det du forteller.. Men som du skrev, dominanse er slik ja, men falsk domminanse er bare at tispa later som..

Eneste en sterilisering fikser, er at hunden blir kvitt de hormonplagene hormonene forårsaker.. At hunden har fått mer pondus, mer voksen osv., fikses ikke ved en sterilisering. Heller ikke at en hund blir mer sikker enn tidligere.

Du har dessuten sterilisert tispa de i puberteten, noe som i seg selv er veldig dumt. Hunden er i seg selv i en stor forandring, så jeg tipper at å tro at sterilisering fikser saken er ganske langt fra sannheten.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Veterinæren min fortalte at de bare kastrerer i Norge, ikke steriliserer (som bare er å kutte eggstokkene og ikke fjerne alt), så livmoren til hunden min er borte. Markering er jo en uvane som jeg kan dempe ved å ikke tillate det i det hele tatt, men det er selve holdningen hennes jeg ikke liker og det at hun faktisk oppfører seg som en hannhund. Veterinæren anbefalte kastrering med en gang fortest mulig for å få henne normal igjen.

Men er du sikker på at den adferden er hormoner da? Du sier at hun blir sterilisert for å gjøre henne normal igjen, men hvordan var du at det ikke er det som er normalt for henne? Om hun ikke har selvtilliten til å omgås andre hunder og velger å bli busete i steden trenger ikke være hormoner. Du får bort hormonsvingningene ved å kastrere, men sannsynligvis ikke den holdninga hvis den ikke kommer direkte av hormonubalanse.

Skrevet

Nå har jeg kastrert på bakgrunn av andre ting enn hormoner, men jeg fikk ingen annen anbefaling enn at de ville unngå det når hun hadde løpetid. Dette pga da er det mer blod i livmoren og større sjangs for blødninger.

Skrevet

Men er du sikker på at den adferden er hormoner da? Du sier at hun blir sterilisert for å gjøre henne normal igjen, men hvordan var du at det ikke er det som er normalt for henne? Om hun ikke har selvtilliten til å omgås andre hunder og velger å bli busete i steden trenger ikke være hormoner. Du får bort hormonsvingningene ved å kastrere, men sannsynligvis ikke den holdninga hvis den ikke kommer direkte av hormonubalanse.

Ja, jeg er sikker på at det er hormoner som skaper rar atferd hos henne. Det begynte når hun ble innbilt for første gang, hun ble normal og stabil etter galastop. Så ble det ubalanse 1 1/2-2 mnd før neste løpetid, hun ble derimot stabil i 2. løpetid. Men var på vei inn i innbilt svangerskap rett før jeg kastrerte.

Jeg merker jo allerede en positiv forskjell hos henne, hun er lettere å få inn i arbeidsmodus der hun fokuserer på meg, mindre opptatt av lukter osv. Jeg vet ikke om hun vil bli mindre stiv mot andre hunder, men det er bare noe jeg får håpe demper seg etterhvert.

Skrevet

Du har dessuten sterilisert tispa de i puberteten, noe som i seg selv er veldig dumt. Hunden er i seg selv i en stor forandring, så jeg tipper at å tro at sterilisering fikser saken er ganske langt fra sannheten.

Men hun hadde jo så store plager forbundet med overproduksjon av hormoner at jeg hadde ikke noe annet valg! Både jeg og veterinæren var enige om at det er best å gjøre det før vanene setter seg for mye. Aller helst burde jeg vel ha kastrert henne før hun fikk sin første løpetid, men jeg kunne aldri vite at hun skulle komme i så mye ubalanse pga. innbilt svangerskap...

Skrevet

Dyrlegen anbefalte ikke noe spesielt tidspunkt. Men tispa mi går rett inn i innbilt etter løpetid, hun er faktisk veldig normal i løpetiden. Så da måtte jeg ha ventet mange mnd, gitt henne galastop når hun ble innbilt etter løpetiden nå. Greia med at det hastet, sa veterinæren, var at atferden fester seg mer og mer, og det var best å få det gjort så fort som mulig... Uansett så vil jo "nivåene" stabilisere seg etter tid, ettersom hun ikke produserer de hormonene som gir atferdsendringer mer?

Veterinærene her anbefaler alltid "midt i mellom to løpetider" fordi det er da påvirkningen av hormoner er minst. I tilegg til at da hunden har løpetid eller innbilt (melk osv) så er det mer som kan påvirkes under selve inngrepet.

Jeg ventet til Gry var midt i mellom, og så stabil i gemytt som overhode mulig da jeg kastrerte henne.

  • 2 years later...
Skrevet

Vet dette er en gammel tråd, men jeg lurer på om du så endringer senere? Altså lengre etter at hun ble kastrert.
Har en bekjent som vurderer å kastrere tispa si, men vil gjerne vite litt mer, h*n har nemlig hørt det samme som du opplever på din tispe ut fra hva du skriver her. Så da tenkte jeg det kunne være n grei indikasjon for h*n å høre din erfaring om kastreringen nå, 3 år senere.

Skrevet

Jeg kastrerte en 5 år gml labradortispe,hun ble avlivet 12 år gml. Jeg opplevde bare positive "bivirkninger" med kastreringen.

Hun hadde løpetid hver 5. mnd og var innbildt etter hver løpetid. Etter kastrering opplevde jeg at hun ble mye mer stabil i humør og tryggere på seg selv i møte med andre hunder.

Sistnevnte kan selvsagt også ha noe med trening og gjøre, hos forrige eier omgikk hun hovedsakelig andre hunder kun i treningssammenheng.

Skrevet

Hei! Hvordan gikk det med tispa de? :)

Jeg har en tispe jeg vurderer å sterilisere. Hun har løpetid to ganger i året, etterfulgt av innbilt svangerskap som varer utrooolig lenge (tror hun hadde melk i pattene i over to måneder sist). Med andre ord er det ikke mange månedene i året hun er "normal". Hun er fin akkurat nå, kan lett passere andre hunder på gata, og er flink på kontakt når vi trener. Men når hun er innbilt kan hun være ekstremt utagerende (type kaster seg frem i selen). Hun sover også dårlig om natta, er utrolig rastløs og masete. Det virker som om hun leter etter valpene sine på tur i skogen, for hun skal inn i alle type huler og hull. Dette gjør hun aldri ellers. Og hun piper som besatt når hun ser små hunder. Kanskje hun tror det er valpene sine? Aner virkelig ikke. Tiden med innbilt/løpetid er i alle fall utrolig slitsom.

Men jeg har hørt om tisper som blir mer aggressive etter sterilisering, type cocky hannhundoppførsel. Har noen her hørt/erfart det?

Det er en vanskelig avgjørelse å ta. Vil jo ikke risikere at hun får hormonell-oppførse året rundt. Hun er 6 år, og det er jo dumt å utsette det altfor mange år.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvor mange løpetider rekker en halvannet år hund å ha? Hvordan er det mulig å evaluere en hund når den ikke er ferdig utviklet hverken psykisk eller fysisk?

Det er normalt at det tar noen løpetider før ting stabiliserer seg, og psykisk er ikke hunder voksne før de minst har passert to. Ved å kastrere en hund midt i pubertet så vil man aldri få vite hvordan hunden ville blitt tenker jeg. Man risikerer imidlertid at det som var ungdommelig usikkerhet blir mønsteret for fremtiden.

Skrevet

Jeg kastrerte min tidligere tispe når hun var midt i en løpetid. Veterinæren sa at det ikke gjorde noe, og at ting ville stabilisere seg etter hvert. Hun sluttet å blø og hevelsen gikk ned som normalt etter kastreringen. Hun hadde ingen løpetidsadferd etter den tid.

Men nå kastrerte jeg pga cyster og ikke adferd..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...