Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvert, og kontrakt brudd


Recommended Posts

Skrevet

Hei! hørte en historie om ei som hadde vært forvert, og ikke forsikret hunden, noe som står på kontrakten! hunden skadet seg og måtte avlives, noe forvert hadde dekt! men når hunden skulle forsikres kan da oppdretter kreve erstatning for ny hund? ettersom det var en skade som kunne vært ungått, og hunden skulle være forsikret?

Skrevet

hvorfor skulle den det? Ønsker oppdretter livsforsikring så må den vel fikse det selv..

Oppdretter kan ikke kreve forverten betaler livsforsikring på en hund, og så skal oppdretteren ha pengene..

  • Like 2
Skrevet

Eier/oppdretter burde kontakte en advokat og forhøre seg om dette spørsmålet, for mye kommer jo an på hva som konkret står i kontrakten. Om det er nevnt noe om erstatning ol.

Som eier/oppdretter av en hund som skal ut på foravtale anbefaler jeg disse å tegne forsikringen selv, både for å dekke veterinærutgifter og for livsforsikring.

Skrevet

Det spørs jo hvem hunden skulle vært forsikret på da. Er avtalen at oppdretter skulle stå som forsikringstaker, og da seff betalt for det, er det greit å kreve erstatning. Og da burde jo oppdretter vite om den var forsikret eller ei. Om forvert skulle betale forsikringen er det jo naturlig at denne sto som forsikringstaker og da kan ikke oppdretter kreve en dritt i etterkant. I mitt hode.

Skrevet

Men hvis oppdretter betaler forsikringen på hunden hvordan virker dette i praksis da? Ved dødsfall så får jo oppdretter summen som hunden er livsforsikret for, men hvis forvertene har skader el. så må vell de bruke forsikringen? Da må jo oppdretter også passe på at pengene som h*n får igjen skal overføres til forvertene. eller? Tungvindt høres det ut som.

ja litt OT.

Skrevet

Kommer an på hvor hunden er forsikret og hvordan veterinæren praktiserer. Selv betalte jeg kun egenandel på ting som forsikringen dekker og slipper derfor tenke på tilbakebetaling av eventuelle utlegg. Sånn ellers er det ikke all verden å overføre penger fra egen konto til forvert dersom denne dekker mer enn egenandelen.

Guest Belgerpia
Skrevet

Om jeg har i min kontrakt at hunden skal holdes forsikret og det ikke er spesifisert at JEG som oppdretter/eier skal betale forsikringen så forventer jeg at fôrvert dekker forsikringen.

Hadde hunden i eksempelet over her f.eks. blit skadet og måtte ha en operasjon til flerfoldige tusen så hadde jo forvert mått betale det av egen lomme - og hvis ikke vedkommede hadde hatt råd til det så ville jo vedkommede påført oppdretter/eier kostnader hvilket ikke er rett.

Jeg har i min forvertskontrakt at hunden skal forsikres og forsikringen skal betales av fovert. Dersom hunden dør og forsikringen utbetales så skal halvparten gå til hver av partene enkelt og greit.

I denne saken så vil jeg si at forvert er skyldig oppdretter/eier

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Om jeg har i min kontrakt at hunden skal holdes forsikret og det ikke er spesifisert at JEG som oppdretter/eier skal betale forsikringen så forventer jeg at fôrvert dekker forsikringen.

Hadde hunden i eksempelet over her f.eks. blit skadet og måtte ha en operasjon til flerfoldige tusen så hadde jo forvert mått betale det av egen lomme - og hvis ikke vedkommede hadde hatt råd til det så ville jo vedkommede påført oppdretter/eier kostnader hvilket ikke er rett.

Jeg har i min forvertskontrakt at hunden skal forsikres og forsikringen skal betales av fovert. Dersom hunden dør og forsikringen utbetales så skal halvparten gå til hver av partene enkelt og greit.

I denne saken så vil jeg si at forvert er skyldig oppdretter/eier

Men hvorfor skal halvparten gå til hver av partene når bare ene parten har betalt forsikringa?

Skrevet

Men hvorfor skal halvparten gå til hver av partene når bare ene parten har betalt forsikringa?

Livsforsikringen er jo for å erstatte hunden som døde - til kjøp av en ny, f.eks. Hvorfor skal fôrverten få dette for en hund de ikke har betalt for eller eier? Eieren (oppdretteren) har jo da mistet en potensiell avlshund og fremtidige inntekter. Så eg. er det ganske generøst å gi fôrverten noe som helst ved dødsfall, da...

Men jo, sånn egentlig burde jo eieren betale livsforsikringen mens fôrverten betaler veterinærforsikringen - da blir regnestykket og fordelingsnøkkelen enklere i alle fall.

Susanne

  • Like 3
Skrevet

Livsforsikringen er jo for å erstatte hunden som døde - til kjøp av en ny, f.eks. Hvorfor skal fôrverten få dette for en hund de ikke har betalt for eller eier? Eieren (oppdretteren) har jo da mistet en potensiell avlshund og fremtidige inntekter. Så eg. er det ganske generøst å gi fôrverten noe som helst ved dødsfall, da...

Men jo, sånn egentlig burde jo eieren betale livsforsikringen mens fôrverten betaler veterinærforsikringen - da blir regnestykket og fordelingsnøkkelen enklere i alle fall.

Susanne

Men om forvert sitter og betaler på forsikringen så er det jo rett og rimelig at den får f.eks. halvparten da, slik som med Belgerpia. Det er jo forvert som betaler pengene inn til forsikringsselskapet. Uff dette hørtes veldig komplisert ut.

Guest Belgerpia
Skrevet

Men om forvert sitter og betaler på forsikringen så er det jo rett og rimelig at den får f.eks. halvparten da, slik som med Belgerpia. Det er jo forvert som betaler pengene inn til forsikringsselskapet. Uff dette hørtes veldig komplisert ut.

Ja, altså - det har jo vært mitt poeng da - at fôrverten ikke skal komme ut som den tapende part. Jeg har jo også i mine avtaler at dersom hunden ikke er benyttet i avl før den er fem så får fôrverten hunden og da opphører jo fôrvertskontrakten og skulle hunden dø etter det så får jo fôrvert hele summen. Og da har vel kanskje vedkommede betalt det det koster med ny hund i forsikring.

Skrevet

Ja, altså - det har jo vært mitt poeng da - at fôrverten ikke skal komme ut som den tapende part. Jeg har jo også i mine avtaler at dersom hunden ikke er benyttet i avl før den er fem så får fôrverten hunden og da opphører jo fôrvertskontrakten og skulle hunden dø etter det så får jo fôrvert hele summen. Og da har vel kanskje vedkommede betalt det det koster med ny hund i forsikring.

Om det var uklart så er jeg ihvertfall helt enig med deg. Og avtalen du snakker om hørtes veldig fornuftig :)

Skrevet

Jeg hadde ikke betalt livsforsikring på en hund som ikke er min iallefall.. Som forvert så har jeg kanskje ikke betalt noe for hunden, men det gjør man vell opp for på annen måte? Det er jo derfor man ikke kjøper hunden på vanlig vis. At oppdretter vil ha livsforsikring er jo helt greit i tilfelle uhell før den har fått betalingen sin, men det er vell bare rett og rimelig at det biten betales av oppdretter selv?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Livsforsikringen er jo for å erstatte hunden som døde - til kjøp av en ny, f.eks. Hvorfor skal fôrverten få dette for en hund de ikke har betalt for eller eier? Eieren (oppdretteren) har jo da mistet en potensiell avlshund og fremtidige inntekter. Så eg. er det ganske generøst å gi fôrverten noe som helst ved dødsfall, da...

Men jo, sånn egentlig burde jo eieren betale livsforsikringen mens fôrverten betaler veterinærforsikringen - da blir regnestykket og fordelingsnøkkelen enklere i alle fall.

Susanne

Det er jo rett og rimelig det, så lenge oppdretter betaler livsforsikringen. Men om oppdretter skal ha utbetalt livsforsikringa, så må vedkommende også betale forsikringa. Ihvertfall livsforsikringa. Du kan da ikke mene at forvert skal betale livsforsikring på en hund som ikke er sin og så skal oppdretter få den utbetalt når hunden dør?

Skrevet
Forsikring kan fint deles, slik at oppdretter/eier betaler livs, mens forvert bet veterinær, da trenger man ikke dele noe.

En oppdretter jeg kjenner gjør dette.. Han har livsforsikring på hundene, og så får det være opp til forvert å ha vet.forsikring..

Skrevet

En oppdretter jeg kjenner gjør dette.. Han har livsforsikring på hundene, og så får det være opp til forvert å ha vet.forsikring..

Alle GDoppdrettere som har forsikring som "krav" gjør det slik, da får de iallefall utbet salgsverdien på bikkja om forvert ikke har forsikring/råd til å reparere skader. Og forverten blir svartelista i miljøet... For det koster MYE med skade på stor hund i forhold til mindre, bare i medisiner etter feks mageomdreining er det helt sjukt mye peng som går.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde helt klart ikke betalt livsforsikring på en hund jeg bare hadde fått halvparten av forsikringssummen for om den døde. Min utgift, min utbetaling. Vil oppdretter ha livsforsikring, får oppdretter betale livsforsikring.

Skrevet

Så lenge forvertshunden er i mitt eie, så betaler jeg alt av forsikringer og får alt av utbetalinger. Forvert må betale egenandelen ved skade, sykdom dekker jeg. Alternativet er at jeg betaler livs og avlsforsikring, så betaler forverten veterinær forsikringen. Jeg ser ingen problemer med en slik løsning. Jeg hadde forøvrig aldri betalt på en livsforsikring og gitt oppdretteren halvparten av utbetalingen. Hadde oppdretteren gitt meg en ny hund vederlagsfritt om forvertshunden døde, uansett årsak? Neppe!

Skrevet

I min forvertkontrakt stod det kun at oppdretter ønsket hunden forsikret, ikke noe om hvem som skulle ha pengene ol. Så da hun døde beholdt jeg pengene.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg skjønner ikke det at det at man har betalt forsikringen automatisk skal utløse at man får pengene jeg da. Men det er meg. Nå var det - på det tidspunktet dette var aktuelt for meg - ikke mulig å dele forsikringen sånn at man kunne ha livsforsikring på en og veterinærforsikring på en annen. Men nå kan man jo det og da kan man jo dele om man vil.

Om det blir aktuelt å sette ut hund på for i fremtiden så kommer jeg nok til å sørge for hele forsikringen og så presisere i avtalen at forvert er ansvarlig for egenandelen. Og da også presiere at forsikringssummen ved død betales i sin helhet til meg.

Skrevet

Det høres mest riktig ut og rettferdig ut at den som EIER hunden betaler livsforsikringen og får pengene ved evt dødsfall på hunden. Dette blir jo da som oftest oppdretter i de første årene av hundens liv, så lenge hunden kan gi kull osv. Jeg ser ingen grunn til at fôrvert skal ha noen penger i den perioden om hunden dør, for de har jo ikke betalt noe som helst for å få hunden i utgangspunktet. Det høres jo helt merkelig ut at de skal ha noe penger hvis den dør, det er jo ikke deres eiendom, og ikke de har ikke betalt noe for den! Livsforsikringspengene er jo en utbetaling som er ment å erstatte det man betalte for hunden. En fôrvert har ikke betalt noe og EIER den ikke - ikke ennå.

For meg høres det mer naturlig og riktig ut at når hunden overføres til fòrverten og blir dennes eiendom etter endte plikter og antall kull, sier oppdretter opp livsforsikringen og så er det opp til fôrverten (som nå blir eier) om hun eller han vil fortsette med livsforsikrings-biten.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ser ingen grunn til at fôrvert skal ha noen penger i den perioden om hunden dør, for de har jo ikke betalt noe som helst for å få hunden i utgangspunktet.

Jeg trodde ikke fôrhunder vanligvis var gratis?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...