Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i hundegård mens eier er hjemme...


AnnChristin
 Share

Recommended Posts

Så sitter jeg her da, inne i godvarmen når høsten har begynte å komme og gradestokken stadig krypper nedover! Jeg koser meg her da, men så har jeg en pelsdott her da, som egentlig syntes varmen er noe dritt og hadde helst foretrukket å være ute 24/7. I sommer har jo døra stått oppe og han går ut og inn som han vil, men nå får ikke døra stå oppe lengre og han ligger bare å utrykker sin forferdelige tilstand så fort jeg ser på han! Pelshunder altså..

Vi har ingen hundegård enda, men skal få det opp snart ettersom han trives bedre ute enn inne og det passer seg når vi f.eks skal på jobb (jeg jobber seint, samboer jobber tidlig, så et par timer utetid i gård), men jeg har alltid vært skeptisk til å ha bikkja ute mens eier er hjemme, syntes det virker litt slemt og "fælt" at han må være så alene. Men pelsen foretrekker jo å være alene, han ligger ute alene om sommern, han ligger ute alene nå om han får sjangsen (ofrer litt varme for at bikkja skal kunne gå ut og inn ja), så er det virkelig så fælt?

Alt blir bedre neste år nå jeg får gjerda opp hele eiendommen og jeg er 100% sikker på at han ikke kommer seg ut (noe jeg ikke er nå) for da kan han ha hele hagen å boltre seg på mens jeg sitter inne i varmen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer også om hundegård når ejg er på jobb. San at hunden kan være ute og få strekek på seg og tisse hvis den vil. Ser også at hund i hundegård er ikke like kjekt over alt, har man for eks pøbelunger i nærheten så kan dem skalde. men her ejg bor hadde det vært topp bare vinden hadde vært enig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i dag jentene ute i hagen fra jeg kommer hjem fra jobb i 16-tida til vi legger oss/gjør oss klare for natta i 21-22-tida. I løpet av dette tidsrommet går vi selvsagt tur eller sykler.

Det sier seg sjøl at jeg ikke får vært sammen med dem alle de timene, og de holder jo på for seg sjøl. Imouto vil helst ikke være inne i det hele tatt, til det er jo verden for spennende, mens Aiko gjerne ligger på trappa og slapper av, og kommer med et lite klemt om hun vil inn. Da pleier jeg å rope på knertis også, for hun kan få litt freske ideer om hun blir overlatt til seg sjøl. :P

Jeg ofrer ikke en tanke på det at de er aleine ute i hagen uten meg, men er bare utrolig takknemlig for muligheten. De ligger jo ikke i samme sofa som meg inne en gang, men klarer seg sjøl og er veldig fornøyde med utefasilitetene. Håper å få satt opp hundegården før det blir skikkelig kaldt, sånn at de kan være ute på dagtid. Aiko vil nok da kreve litt tilvenning på å stå ute, mens Imouto nok vil digge det. Da vi var på besøk hos Bikipile i Uvdal var de ganske fine, for der blei de satt i hundegård med en gang, hvor de hoppa opp på hundehuset og satt der og titta i flere timer, uten noen problemer. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir sikkert berre fint med ein hundgård om han heller vil vere ute i kulden. Men kan sikkert vere greit og sette opp eit hundehus for ly om det skulle begynne å blåse eller regne når han står ute :)

Hundehus har han alt, men det er ikke noe stas gitt! Foretrekker å ligge utenfor! Selv med snøstorm og vind!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal ha opp hundegård her etterhvert. Da skal hundene være der på dagtid når jeg ikke gidder å ha dem inne. :lol: Ja det høres veldig slemt ut, men de koser seg ute, kanskje med untak av basenjien, men han får være mye inne også da. Og de skal være der når de er alene, så sant temperaturen tillater det. Funderer på isolert oppvarmet hundehus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg hadde hundegård så ville jeg hatt hundene ute mens jeg var på jobb, litt inne etter at jeg har kommet hjem, gå en tur også kunne de godt ha vært ute noen timer igjen. Hundene hadde sikkert taklet fint og være ute mere, men der går grensen til hva jeg synes er allright :)

Og uansett hva man gjør så er det selvsagt viktig og ta hensyn til hva hunden trives med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder bor ute. Dvs de går løse på gården hele dagen (fra morgen til kveld) og stenges inne i hundegården (med direkte tilgang til hunderom) hele natten. Amira står i hundegård litt på dagen også, da hun er manisk gjeter av kalvene og gjerne tar seg en smak av et kalveøre hvis hun får holde på lenge nok. Jeg har aldri dårlig samvittighet for det og er veldig glad jeg slipper å ta møkkete hunder inn i huset. Dessuten er de aldri alene. Men så blir mine veldig møkkete også, siden de går/ligger ute i gårdsplassen, jager skjærer fra jordene, gjeter kuer og i det hele tatt styrer ute hele dagen. Amira ville nok foretrukket å ligge inne i sofaen og være rundt beina mine hele natta også, men det er uaktuelt når vi bor hjemme på gården.

Så lenge du og hunden trives med det, synes jeg det høres ut som en god ide!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med ly og sånt er det jeg bekymrer meg minst over! I verste vintern når vi bygde på huset, og vi da manglet vinduer o.l. dermed sto dører og slikt også oppe når vi gikk ut og inn ble det på slutten av dagen satt igang leteaksjon etter pelsballen for han hadde lagt seg til å sove, og snøen hadde jo dekt over hele bikkja bortsett fra ei lita svart snute og noen ører som stakk opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper å ha muligheten til hunderom med hundeluke ut i hundegård når jeg får meg hus engang i fremtiden :-) der kunne jeg tenkt meg å hatt hundene når de er alene, resten av tiden skal de få være inne sammen med meg. Ser ikke for meg det frosne prikkedyret ute i hundegård, og han foretrekker å være med meg. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...