Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kua sine lange klør skjærer meg langt inn i hjerteroten "korteklørentusiast" som jeg er.

Grunnen til disse lange klørene er at hun dels, har vært umulig å klippe alene og jeg er ofte alene hjemme, en periode var umulig å klippe selvom vi var to og nå fordi hun har valper i magen og ikke burde legges i narkose (har tidligere suplementert tvangsklipping med narkoseklipping innimellom).

I går løsnet det helt! Jeg og kua har trent hver eneste dag på å klippe klør vi, og gikk fra utgangspungt kålorm i opptil 5 timer..

I går fikk jeg klippet alle klørne mens hun lå helt i ro! :D ENDELIG! Kåla en halvtime først men jeg har aldri før kunnet klippe en Ku i ro.

Men hun har jo veldig lange klør, og jeg kan ikke ta mye før det blør og jeg vil IKKE at hun nå skal få vondt. Hvor ofte bør jeg klippet bittelitt for at det sakte men sikkert skal bli korte klør igjen?

Hun har ikke farlig lange klør som plager henne altså, så langt har det aldri gått.

  • Like 1
Skrevet

Klipp litt oppå kloa hennes hver tredje dag, klipp/fil under kloa hver tredje dag og ta tuppen hver tredje dag. Da presses pulpa sakte men sikkert bakover, og ganske snart har du lengden du ønsker. Det betyr at du må klippe daglig en stund, men på forskjellig sted.

  • Like 2
Skrevet

Jeg må si at det å gå fra 5 timer, til nå 5 minutter er helt utrolig! Endelig kan jeg klippe alle tre uten å bruke en hel dag på det, haha.

  • Like 4
Skrevet

For de med kloklippsproblemer, kan det lønnes å la en anne prøve seg, på for hunden et uvant sted. Jeg klipte feks Amiga på fem min langs E6 i TRD, det gikk som varm kniv i smør. På lørdag klipte jeg en GD som ikke har blitt klipt på et halvår, midt på skogstur. Det tok 10 min, for hun måtte finne en behagelig liggeplass først :baby:

Skrevet

For de med kloklippsproblemer, kan det lønnes å la en anne prøve seg, på for hunden et uvant sted. Jeg klipte feks Amiga på fem min langs E6 i TRD, det gikk som varm kniv i smør. På lørdag klipte jeg en GD som ikke har blitt klipt på et halvår, midt på skogstur. Det tok 10 min, for hun måtte finne en behagelig liggeplass først :baby:

Takk for tipset, men det er ikke så veldig mye som er uprøvd her i huset. Det det antageligvis står på er min tålmodighet til å gjennomføre klipp av én klo HVER dag, med maksimal positiv opplevelse. Det er ikke verre enn at jeg faktisk får klipt, det er bare litt slitsomt.

Kovu sover stort sett når vi klipper klør. :P

(jeg tror det er noe med små hunder og kloklipping, hvis det ikke er det at det bare er lettere å holde dem fast og bare gjøre det... tror klørne vokser fortere på små også jeg)

Guest Belgerpia
Skrevet

Det ER noe med små chubby looking hunder og kloklipp ja - jeg sliter MYE mer med å få orden på klørne til minigrisen enn jeg noen gang har gjort på noen annen hund evver. Det er jo kul kramp å få holdt den i ro - jeg har gått til skrittet å bli forbanna jeg da, da tar det 2 minutter å klippe klør for helt ærlig jeg orker ikke sånn åming. Det hjelper å bli sint - dog blir ikke kotanga møtt med entusiasme.

Skrevet

Jeg syns små hunder lettere åmer og hyler, mens de store bare trekker seg rolig unna, når de "sier" att dette vil jeg ikke. Så er folk kanskje redde for å skade de små, spes siden de hyler og "biter" sånn? Ikke vet jeg, jeg holder og klipper samma F jeg, og jeg har aldri opplevd en hund som har protestert to ganger.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg syns små hunder lettere åmer og hyler, mens de store bare trekker seg rolig unna, når de "sier" att dette vil jeg ikke. Så er folk kanskje redde for å skade de små, spes siden de hyler og "biter" sånn? Ikke vet jeg, jeg holder og klipper samma F jeg, og jeg har aldri opplevd en hund som har protestert to ganger.

Det har ikke jeg heller, og om jeg skal si det selv så er jeg en djevel på kloklipp - men bulldoggen sliter jeg med - men hun mukker ikke hun heller når jeg bare sier tydelig nok ifra at hun ikke har noe valg, det er bare at jeg MÅ si ifra hver gang. Dette gjør jo at jeg utsetter ting litt lenge og nå MÅ jeg kjøre en runde på bakbeina igjen de er LAAANGE

Skrevet

Det har ikke jeg heller, og om jeg skal si det selv så er jeg en djevel på kloklipp - men bulldoggen sliter jeg med - men hun mukker ikke hun heller når jeg bare sier tydelig nok ifra at hun ikke har noe valg, det er bare at jeg MÅ si ifra hver gang. Dette gjør jo at jeg utsetter ting litt lenge og nå MÅ jeg kjøre en runde på bakbeina igjen de er LAAANGE

Stabeist, de bullene vet du, de skjønner ikke alltid sitt eget beste :lol:

Oabba var genuint redd for kloklipp når hun kom, men etter å ha sett på at Valpis ble klipt (med masse ekstra godbiter hun vanligvis ikke får) trakk hun ikke til seg potene mere. Nå er hun ikke redd lenger, og det er nesten så hun koser seg (hun er en kostøs, det besteste som fins er at noen tar på henne, det nestbeste er å kjøre bil).

Skrevet

Vet om at en del dp synes kloklipp er kjipe saker i mer eller mindre grad.

Så bra at det har løsnet for deg! Selv klipper vi 2 ganger i uka og de vokser som gress i tiden i mellom. Håper det holder seg greit med kloklippen nå.

Jeg løser det ved å gjøre det på samme sted og med samme rutine (setter meg på badegulvet med en liten haug tørrfor, klipper alle og så får han tørrforet) Det er vært redningen både på kloklipp og i de periodene han er på selvpålagt slanking. Da fikk jeg i han, ihvertfall litt, fôr 2 ganger i uka.

Skrevet

Simira, det er ikke noe positiv opplevelse å klippe klør her. Jeg forstår greia med positiv trening altså, men på kloklipp her i heimen har det ikke fungert. Jeg har PRØVD, gudene vet hva jeg ikke har prøvd.

Men på Kua fungerte det å sette henne helt låst mellom beina mine og med den ene albuen, enkelt og greit. Hun hyyyylte (gjør hun allitd når jeg skal klippe) og bar seg men da hun forsto at sånn var det så sovna hun, teite hunden. Å jeg har brukt ett år med dikkedill og godbiter, og EN gang med NOK ER NOK.. Ser jo hva som fungerte?

Men hun får alltid ekstranammis etter klipping :)

Skrevet

Simira, det er ikke noe positiv opplevelse å klippe klør her. Jeg forstår greia med positiv trening altså, men på kloklipp her i heimen har det ikke fungert. Jeg har PRØVD, gudene vet hva jeg ikke har prøvd.

Men på Kua fungerte det å sette henne helt låst mellom beina mine og med den ene albuen, enkelt og greit. Hun hyyyylte (gjør hun allitd når jeg skal klippe) og bar seg men da hun forsto at sånn var det så sovna hun, teite hunden. Å jeg har brukt ett år med dikkedill og godbiter, og EN gang med NOK ER NOK.. Ser jo hva som fungerte?

Men hun får alltid ekstranammis etter klipping :)

Jeg har aldri belønnet under klipping, det forstyrrer mer enn det hjelper (dessuten har han aldri villet ta godbiter så lenge klosaksa var innen synsvidde). Det var snakk om belønning etter klipp.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...