Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg føler ikke at vi er klare for det nå, trenger å finpusse en del først, og veiledningen underveis er alltid bra - jeg liker kurs. Så uansett hva det blir til, så vil jeg fortsette med kurs etter jul, spørsmålet er bare om jeg burde ta bronsemerkekurset eller videregående hverdagslydighet. Jeg er usikker på hva jeg vil føle jeg får mest igjen for :P

Skrevet

Jeg føler ikke at vi er klare for det nå, trenger å finpusse en del først, og veiledningen underveis er alltid bra - jeg liker kurs. Så uansett hva det blir til, så vil jeg fortsette med kurs etter jul, spørsmålet er bare om jeg burde ta bronsemerkekurset eller videregående hverdagslydighet. Jeg er usikker på hva jeg vil føle jeg får mest igjen for :P

Da ville jeg tenkt på hva som er viktig for deg. Har du ambisjoner innen noen hundesport? Hvordan er hunden på hverdagslydigheten? Trenger du mer hjelp til treningen på hverdagslydighet, eller fikser du egentlig det selv, så lenge du får utviklet deg som trener på et annet kurs?

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg heller mot bronsemerket. Han er en enkel, rolig og harmonisk hund og ikke noe problem i hverdagen, så føler egentlig ikke at vi trenger noe hjelp sånn sett, annet enn at jeg ser på det som en god trygghet å være en del av et kurs tilfelle ting skulle endre seg når hodet fylles med hormoner. På kursene sålangt har ingenting vært store utfordringer, han tar tingene på strak labb og skjønner også tegninga når vi terper på de samme tingene hjemme. Jeg syns egentlig han er veldig flink for alderen å være, i hverfall sammenlignet med de andre på kursene (er det lov å si? :innocent: ). Og også mtp at han er en samojed, ingen bc. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi sett for meg at han skulle være SÅ lett å motivere :P Så jeg er jo kjempe motivert for å gå videre med han, og føler kanskje litt at videregående hverdagslydighet bare blir fortsettelse av det samme, ikke et steg videre på samme måte. Kanskje jeg tenker feil? Eller er det noe i det? Ække så greit, bestandig :lol:

Skrevet

Puttiva: Jeg kjenner ei som har fått opprykk til elite med sin samojed nå (jeg mener i hvertfall å huske de fikk opprykk). De er helt fantastiske å se på! SÅ mye glede, arbeidsvilje og presisjon. Herlige dyr smile.png

Skrevet

Så GØY! :D Jeg har veldig lyst til å prøve meg på lydighet med han, både han og jeg digger det jo Også har jeg klart å ta Vegar (Norby) i hånda på at vi sammen skal få han til elite :whistle: Vi får se hvordan dét går, men i alle fall motiverende at Ico er så gira, og at man hører om andre samojeder som får det til! Så det var morsomt å høre :)

Skrevet

Puttiva: Jeg kjenner ei som har fått opprykk til elite med sin samojed nå. De er helt fantastiske å se på! SÅ mye glede, arbeidsvilje og presisjon. Herlige dyr :)

Yaikes, det er ikke gjort i en håndvending med den rasen! Hvor gammel er hunden?

Skrevet

Yaikes, det er ikke gjort i en håndvending med den rasen! Hvor gammel er hunden?

Hun har et fantastisk individ, og sammen fungerer de supert. Trooor den er ca 3 år gammel, men er ikke sikker.

EDIT: tok feil. Tror kanskje den er 5-6 år. Men herlighet for et sprudlende dyr!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...