Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppsøker aktivt bråk


Grim
 Share

Recommended Posts

Selvfølgelig, uhell skjer stadig vekk, men det er vel vår jobb som hundeeiere å unngå uhell best mulig? Både for hundene og menneskene rundt oss sin del.

Føler at jeg gjentar meg her men, men et uhell annenhvert år, da syns jeg vel egentlig at Grim unngår uhell best mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 191
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordi han kan føle seg stor og sterk ved å gni andre ned i søla. Noen folk er jo også sånn, de hevder seg selv ved å tråkke på andre. Jeg synes det er best å holde slike hunder å bånd. Møter Fyda

Jeg syns det er (nesten) like irriterende med snille hunder som er løse som absolutt skal bort til hunder som er i bånd, og gjerne gå oppå dem hele turen. Det kan også ødelegge mye for andre.

Grim, jeg tror du tar dette mer personlig enn du trenger. Vi er oss selv nærest, ikke sant. Jeg snakker ut fra mitt utgangspunkt hvor et slikt møte ville vært veldig destruktivt, så det er klart at

Føler at jeg gjentar meg her men, men et uhell annenhvert år, da syns jeg vel egentlig at Grim unngår uhell best mulig.

da skulle hun laget en tråd om hvorfor hunder gjør slikt og ikke dra frem grim. jeg har ikke nilest postene om hvor ofte og hvor mye.

jeg prøver jo å unngå uhell best mulig men de skjer nå for det, hunden er like mye en drittbikkje resten av tiden selvom jeg klarer å stoppe det og ha kontroll liksom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

da skulle hun laget en tråd om hvorfor hunder gjør slikt og ikke dra frem grim. jeg har ikke nilest postene om hvor ofte og hvor mye.

jeg prøver jo å unngå uhell best mulig men de skjer nå for det, hunden er like mye en drittbikkje resten av tiden selvom jeg klarer å stoppe det og ha kontroll liksom.

Bakgrunnsinfo pleier som regel ikke å være feil i en diskusjon, syns jeg da, og selv om jeg er vanvittig god på scrolling, så prøver jeg å få med meg oppdateringene fra TS, siden det er TS sine problemer tråden handler om.

- Og om jeg må velge, så tar jeg heller en løs drittbikkje der eier vanligvis har kontroll, enn ei drittbikkje i bånd som er helt rabiat der eieren ikke gidder å prøve å få kontroll på bikkja si engang fordi den er i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at hun unngår uhell best mulig. Jeg vet med meg selv at jeg hadde ikke syntes det hadde vært spesielt gøy om min hund hadde angrepet en annen hund og skadet den, det er kanskje derfor jeg reagerer sånn. Forskjellen her og dere andre med "drittbikkjer" er at jeg ikke kan se en egen tråd som handler om at den angrep en annen. Hadde Grim laget en generell tråd om hvorfor noen hunder er duster (som anetteH nevnte) så hadde det vel blitt noe annet vil jeg tro.

2ne: når bikkja er i bånd (og eieren har kontroll og klarer å holde igjen båndet) så får den ikke skadet andre med mindre det kommer noen bort til den. Tråden heter "oppsøker aktivt bråk". Hadde den ikke oppsøkt andre så hadde det vel ikke vært noe problem å ha den løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at hun unngår uhell best mulig. Jeg vet med meg selv at jeg hadde ikke syntes det hadde vært spesielt gøy om min hund hadde angrepet en annen hund og skadet den, det er kanskje derfor jeg reagerer sånn. Forskjellen her og dere andre med "drittbikkjer" er at jeg ikke kan se en egen tråd som handler om at den angrep en annen. Hadde Grim laget en generell tråd om hvorfor noen hunder er duster (som anetteH nevnte) så hadde det vel blitt noe annet vil jeg tro.

Jeg tror ikke Grim heller syns det var "spesielt gøy" at hunden hennes gjorde sånn, det er vel nettopp derfor hun lagde denne tråden. Det er ikke så lett å lage en generell tråd om hunder som flyr på andre hunder heller, siden det er flere forskjellige grunner som ligger bak. Det kommer an på hvordan hunden er, hva slags oppdragelse den har, hva slags erfaringer den har fått.

2ne: når bikkja er i bånd (og eieren har kontroll og klarer å holde igjen båndet) så får den ikke skadet andre med mindre det kommer noen bort til den. Tråden heter "oppsøker aktivt bråk". Hadde den ikke oppsøkt andre så hadde det vel ikke vært noe problem å ha den løs.

Man kan gjøre skade på disse crappy sjelene selv om det ikke er fysisk. Min fryktaggressive hund gikk over til å bite i føreren en gang en løshund gikk på en av de andre hundene som var med på tur. Min crappy kjøter var ikke blandet inn i episoden i det hele tatt, utover det at han var der.

Alle hunder, enten de er sarte i topplokket eller ikke, syns det er ubehagelig å møte kjøtere som henger i båndet og bjeffer og knurrer. Så igjen. Skal man førstes ta hensyn til hele resten av verdens hundebefolkning, burde man kanskje gjøre noen tiltak mot de hundene også - gå i mørten når ingen andre er ute og sånt (for måtte gudene forby at vi utsatte hundene våre for ting de syns var ekkelt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke Grim heller syns det var "spesielt gøy" at hunden hennes gjorde sånn, det er vel nettopp derfor hun lagde denne tråden. Det er ikke så lett å lage en generell tråd om hunder som flyr på andre hunder heller, siden det er flere forskjellige grunner som ligger bak. Det kommer an på hvordan hunden er, hva slags oppdragelse den har, hva slags erfaringer den har fått.

Man kan gjøre skade på disse crappy sjelene selv om det ikke er fysisk. Min fryktaggressive hund gikk over til å bite i føreren en gang en løshund gikk på en av de andre hundene som var med på tur. Min crappy kjøter var ikke blandet inn i episoden i det hele tatt, utover det at han var der.

Alle hunder, enten de er sarte i topplokket eller ikke, syns det er ubehagelig å møte kjøtere som henger i båndet og bjeffer og knurrer. Så igjen. Skal man førstes ta hensyn til hele resten av verdens hundebefolkning, burde man kanskje gjøre noen tiltak mot de hundene også - gå i mørten når ingen andre er ute og sånt (for måtte gudene forby at vi utsatte hundene våre for ting de syns var ekkelt).

Ok, så du mener at alle som har crappy hunder som er sarte i topplokket skal få løpe løse, mens de greie hundene skal gå i bånd hele tiden?

Hvis folk har den innstillingen blir jeg nesten redd for å gå tur med bikkjene mine, jeg. Noen synes tydeligvis det er verre med aggressive bikkjer som er i bånd, enn når de er løse. Skjønner ikke helt logikken der. Mulig jeg er dum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så du mener at alle som har crappy hunder som er sarte i topplokket skal få løpe løse, mens de greie hundene skal gå i bånd hele tiden?

Hvis folk har den innstillingen blir jeg nesten redd for å gå tur med bikkjene mine, jeg. Noen synes tydeligvis det er verre med aggressive bikkjer som er i bånd, enn når de er løse. Skjønner ikke helt logikken der. Mulig jeg er dum.

Nei, det er ikke i nærheten av det jeg mener en gang. Jeg mener at folk burde ha kontroll over bikkjene sine, enten de er snille eller ugreie. Jeg syns dog ikke at en glipp på kontrollen en gang annenhvert år (i snitt? Jeg er litt usikker på hvor lenge Grim har hatt Grim) kvalifiseres til å kalles et gjentakende problem der Grim er dømt til et evig liv i bånd. Selv om det er kjipt å ha den hunden Grim knøvler den ene gangen Grim mister kontrollen på Grim (fint med samme brukernavn som hunden *ler* Jeg går ut fra at det er forståelig hvem av dem jeg mener :P ).

Uhell skjer. Selv om jeg mener at jeg har ei overdrevent grei tispe, som er lydigere enn hunder flest, så kan jeg ikke garantere at vi aldri havner i en sånn situasjon der hun reagerer aggressivt. Hun er en hund. Skal man lese stemningen i denne tråden, så kan heller ikke hun gå løs da, siden jeg ikke veit at hun alltid kommer til å være grei. Jeg tror det, jeg tror jeg kan kontrollere henne, men jeg kan ikke garantere det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det blir for dumt at du tar det så ille.

Når dere bruker meg som avreageringsfille, kaller hunden min drittbikkje, stempler meg som uannsvarlig og ego, ja da blir jeg pussig nok litt grinete.

Fra et etologisk perspektiv er det ingen dyr som er "dust" bare for å være dust. All atferd er formet av gener og/eller miljø.

Det kan være at Grim har et genetisk grunnlag der aggressjon lett trigges og/eller at han er dårlig på å lese hundespråk. Dette i samspill med adrenalinet som skilles ut hver gang han utaggerer (rush/kick) kan gjøre at problemet blir mer og mer synlig (altså fordi det blir tilfredsstillende å utaggere).

Du spør om hvorfor, men det er helt umulig å vite. Man kan anta ting, men vi kan aldri vite sikkert (særlig ikke ved å bare lese her inne uten å se atferden). Ofte skylder man på usikkerhet etter et angrep el.l. Selv tenker jeg at det er en mental brist hos hunden (avreagering), hvis den aldri noen gang resten av sitt liv kan komme over frykten som ble utløst ved et angrep eller tre. Det er uansett et ganske vanlig problem at hunder blir redde hvis de har blitt angrepet. Jeg tror det dels skyldes at vi avler på hunder som er dårlige på kommunikasjon, og dels at vi avler på hunder som har dårlig avreagering (ihvertfall ift hundeslagsmål). Jeg tror vi glemmer mye av det genetiske grunnlaget når vi tenker at skremmende opplevelser er det eneste som har gjort at en hund har blitt usikker og begynner å utaggere selv. Det er nok mer komplekst enn som så. Men dust, det har jeg aldri hørt at noen dyr kan være.

Takk for informativt svar. Jeg tenker at du er ganske spot on når det gjeller andrenalin og tilfredsstillelse.

Helt ærlig var ikke det å ha hunden løs noe savn etterhvert, det var mye mer slitsomt å måtte speide etter noe som kunne være en annen hund hele tiden enn å bare bruke bånd.

Den tiden jeg måtte speide, var han alltd i bånd. Det er det ikke behov for lenger, fordi han sladrer.

Evt. uansett om man har en hund som IKKE har problemer og det kommer en knøvler bort (hun skriver jo til og med at han smalt en tispe i bakken og ikke ga seg selv om hun dempet og var snill?)

Eh, nei. Han har aldri smelt en hund i bakken. I værste fall hadde han jukket på henne (det er en form for å trykke ned, det også, nemlig). Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så vanskelig å stole på meg, når jeg sier ualvorlig? Tror du jeg hadde kategorisert pinning som ualvorlig?

Dessverre er det ikke enkelt å lese utfra en tekst hvorfor hunden gjør akkurat det, for det kan ligge så mye man selv ikke ser. Men man kan jo utelukke en del med en mentaltest..

Hadde gått MH når jeg fikk han, om jeg hadde hatt papirene hans.

Jeg skjønner jo at dere tolket det jeg har skrevet, som alvorlig aggressiv adferd. Så da får jeg prøve å presisere, at det ikke er det det er snakk om. Det er et sammenstøt, med mye lyd, der han mest sansynlig har som mål å jukke - for å booste seg selv. Men så langt har han ikke kommet, fordi jeg står ikke med henda i lomma. Han gir seg også med en gang jeg har tatt han vekk, så det er ikke vedvarende. Dette er noe en vanlig hund rister av seg, men fordi det er mange sarte sjeler der ute, unngår jeg selvsagt dette så godt jeg kan. Jeg har hatt han i fire år nå, og det er to år siden forrige, og første episode. Da var jeg ikke klar over at han ville gå rett på. Sånn siden det var litt viktig. Siden da, har jeg jobbet ganske mye med bikkja liksom, og vi er et heeeelt annet sted i dag. Og denne hendelsen, som var max uflax, er ikke en dagelidags risiko. Og jeg blir litt trøtt i trynet av at dere ikke skjønner, uten at jeg må presisere så ***** nøye, at jeg tar mer forhåndregler fremover, går tilbake i treninga osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere bruker meg som avreageringsfille, kaller hunden min drittbikkje, stempler meg som uannsvarlig og ego, ja da blir jeg pussig nok litt grinete.

Takk for informativt svar. Jeg tenker at du er ganske spot on når det gjeller andrenalin og tilfredsstillelse.

Den tiden jeg måtte speide, var han alltd i bånd. Det er det ikke behov for lenger, fordi han sladrer.

Eh, nei. Han har aldri smelt en hund i bakken. I værste fall hadde han jukket på henne (det er en form for å trykke ned, det også, nemlig). Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så vanskelig å stole på meg, når jeg sier ualvorlig? Tror du jeg hadde kategorisert pinning som ualvorlig?

Hadde gått MH når jeg fikk han, om jeg hadde hatt papirene hans.

Jeg skjønner jo at dere tolket det jeg har skrevet, som alvorlig aggressiv adferd. Så da får jeg prøve å presisere, at det ikke er det det er snakk om. Det er et sammenstøt, med mye lyd, der han mest sansynlig har som mål å jukke - for å booste seg selv. Men så langt har han ikke kommet, fordi jeg står ikke med henda i lomma. Han gir seg også med en gang jeg har tatt han vekk, så det er ikke vedvarende. Dette er noe en vanlig hund rister av seg, men fordi det er mange sarte sjeler der ute, unngår jeg selvsagt dette så godt jeg kan. Jeg har hatt han i fire år nå, og det er to år siden forrige, og første episode. Da var jeg ikke klar over at han ville gå rett på. Sånn siden det var litt viktig. Siden da, har jeg jobbet ganske mye med bikkja liksom, og vi er et heeeelt annet sted i dag. Og denne hendelsen, som var max uflax, er ikke en dagelidags risiko. Og jeg blir litt trøtt i trynet av at dere ikke skjønner, uten at jeg må presisere så ***** nøye, at jeg tar mer forhåndregler fremover, går tilbake i treninga osv.

Beklager, jeg tolket det som at han hadde angrepet og ikke bare løpt bort til en fremmed hund. Da skjønner jeg deg. Takk for oppklaringen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

FØRST: Æsj, Grim - du har min fulle sympati også. Jeg har hatt en møkkabikkje som gjerne ville prøve å drepe alle andre hunder (hun løp også bort, eller lot de komme bort til henne, med et vennlig og imøtekommende kroppsspråk - helt til den andre hunden var i biteavstand og hun forandret seg til Cujo), og det er utrolig slitsomt og kjedelig. Jeg tror absolutt du er en god hundeeier som tar ansvar (ellers ville du jo ikke lagd denne tråden), og jeg tipper du er veldig nøye med å ikke slippe han andre steder enn der du føler deg trygg. Glipper kan skje den beste, og jeg er sikker på at du kommer til å være enda mer nøye fremover.

Jeg syns det er (nesten) like irriterende med snille hunder som er løse som absolutt skal bort til hunder som er i bånd, og gjerne gå oppå dem hele turen. Det kan også ødelegge mye for andre.

Jeg er sååå enig! Jeg avskyr løse hunder som kommer for å hilse på uansett. Jeg har jo hatt en potensielt farlig hund (for andre hunder), og som tidligere nevnt ga hun aldri noe varsel før de var helt innpå og hun kunne gå rett i ansiktet på den med alle tennene først. Nå har jeg bare snille hunder, men en er redd og den andre er såpass sosial at hun IKKE skal lære at vi kan hilse på alle hunder vi møter. Urg. Jeg blir irritert bare jeg tenker på de klengete nabohannhundene som alltid går løse og alltid (selvsagt) vil være med oss på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg litt glad for at tråden har fått flere vinklinger.

Det jeg reagerte på i starten var at TS spurte om spørsmål a, men fikk bare svar på spørsmål b som hun ikke har spurt om i det hele tatt, og ikke bare ett svar på det men over ti.

Ja takk til flere svar på det hun faktisk spør om da vi er flere som lurer, og adferd er en langt mer interessant diskusjon enn bånd / ikke bånd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

en av min er litt også "dust" når de er "bort" eks på utstilling.. han er håpløs! men hjemme han er bare deilig, snill og greit gutt.. men alle hunder er rask forskjellig reagere og eier også! det er angrep er ikke heller bra.. noe av min neste til angrep.. men jeg få til rekke stopp.. jeg liker ikke min hunder tull med andre.. men hjemme han er bare lykkelig og godt humør med alle hunder! raring gutt.. men jaja.. skjer med alle hundeier vil tro. eier finne ut hva er best for hund vil tro..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir egentlig litt sjokkert, jeg. Du sier du skjønner at folk ikke synes det er gøy at andre hunder angriper hunden deres, men velger likevel å ha en slik hund løs.

Åh, det er desverre noen sånne der ute. Likegyldige og lite forståelsesfulle (stokk dumme?) for hva andre hunder opplever av skrekkopplevelser, for det er jo bare lyd og andre helt "harmløse" fakter. Hundene de tar blir jo ikke skadet, så da er det vel ikke så farlig? Jeg har ofte gått på på repit for å forklare at det kan ødelegge år med trening for visse hunder, sette støkk i usikre valper, være virkelig ille for en hund med for eksempel en vond rygg eller rett og slett bare veldig irriterende for andre. Det er tydeligvis vanskelig å forstå slik for noen, for flere av de har hunden løs daglig. Uten særlig kontroll. "Uhellene" blir en vane. Slikt provoserer meg.

Nå skal det sies at jeg ikke oppfatter trådstarter som en av denne kategorien, men noen som allerede er klar over at det faktisk kan være et problem for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne forsvare Grim litt. Jeg vet jeg legger hodet på huggestabben nå, men hadde dette vært min hund, så hadde jeg også hatt ham løs på samme måte. TS har så kontroll på hunden som man kan vente å ha - dvs, man har kontroll på hunden, følger med og kjenner den, men vet også at det ikke er en robot man går tur med. Og, nei, jeg synes faktisk ikke at to-tre slike utfall på fire år kan forsvare at hunden alltid må gå i bånd. Selv om jeg selv hadde syntes det var utrolig kjipt om det var jeg som gikk med den sarte hunden og ble utsatt for noe slikt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor går det 13 hunder på dusinet, av "fryktaggressive" og "usikre" hunder? Hvorfor har så mange denne adferden? Hvorfor er hundene så skjøre i psyken at de blir totalt ødelagt og psykisk merket for livet fordi en annen sur hund kommer bort å bråker? Er det avlen eller oppdragelsen som er problemet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest nok av denne tråden til å sitte igjen med kun ett spørsmål: Hvorfor i all verden er du interessert i en forklaring på HVORFOR bikkja di oppfører seg som en idiot? Det må da for pokker være nok å registrere at den er det, at den ikke har blitt bedre over tid, ergo at dette er noe du bør lære å leve med. Fryktaggresjon my ass. En ting kan vi enes om: Bikkja di er idiot, og det er den ikke alene om. For noen idiotbikkjer vil det alltid være enormt forsterkende å få muligheten til å havne i bråk. Men vit at du utsetter bikkja di for en enorm risiko ved å ignorere å sikre den. Det er ikke bare bikkjer som kan være idioter, vet du. Det finnes folk også som er rimelig territoriale og som ikke nøler med å forsvare seg og sitt. Det er en risiko jeg ville tatt høyde for, i hvert fall.

Og når jeg sier "ikke bedre", så mener jeg ikke at du ikke har sett bedring i din lydighet, men at hundens lyst til å være idiot ikke har bedret seg. Presisert.

Jeg finner det for øvrig uhyre provoserende at du legger ansvaret for ditt problem med utagering over på andre med "sarte bikkjer". Ærlig talt. Jeg har ingen sart bikkje så føler meg på ingen måte truffet, bare så det er sagt. Ikke mener jeg du skal sette bånd på bikkja for å skåne omgivelsene heller. Men fordi at DU har et problem med DIN hund, som DU ikke håndterer på tilstrekkelig bra måte. Slik at du utsetter DIN hund for den risiko som måtte følge av et eventuelt utfall. Jeg lover deg at hadde jeg møtt din hund og den ut av det blå hadde flydd bort for å jukke på min.... Det hadde ikke blitt hyggelig for noen av oss. Der vakre Mari hadde blitt opprørt, hadde jeg blitt ordentlig nord-norsk forbanna.

Endret av Rødhette&Ulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest nok av denne tråden til å sitte igjen med kun ett spørsmål: Hvorfor i all verden er du interessert i en forklaring på HVORFOR bikkja di oppfører seg som en idiot? Det må da for pokker være nok å registrere at den er det, at den ikke har blitt bedre over tid, ergo at dette er noe du bør lære å leve med. Fryktaggresjon my ass. En ting kan vi enes om: Bikkja di er idiot, og det er den ikke alene om. For noen idiotbikkjer vil det alltid være enormt forsterkende å få muligheten til å havne i bråk. Men vit at du utsetter bikkja di for en enorm risiko ved å ignorere å sikre den. Det er ikke bare bikkjer som kan være idioter, vet du. Det finnes folk også som er rimelig territoriale og som ikke nøler med å forsvare seg og sitt. Det er en risiko jeg ville tatt høyde for, i hvert fall.

Og når jeg sier "ikke bedre", så mener jeg ikke at du ikke har sett bedring i din lydighet, men at hundens lyst til å være idiot ikke har bedret seg. Presisert.

Jeg finner det for øvrig uhyre provoserende at du legger ansvaret for ditt problem med utagering over på andre med "sarte bikkjer". Ærlig talt. Jeg har ingen sart bikkje så føler meg på ingen måte truffet, bare så det er sagt. Ikke mener jeg du skal sette bånd på bikkja for å skåne omgivelsene heller. Men fordi at DU har et problem med DIN hund, som DU ikke håndterer på tilstrekkelig bra måte. Slik at du utsetter DIN hund for den risiko som måtte følge av et eventuelt utfall. Jeg lover deg at hadde jeg møtt din hund og den ut av det blå hadde flydd bort for å jukke på min.... Det hadde ikke blitt hyggelig for noen av oss. Der vakre Mari hadde blitt opprørt, hadde jeg blitt ordentlig nord-norsk forbanna.

Jeg tror egentlig ikke at du har lest nok av tråden, det var ikke TS som la skylda på sarte bikkjer, det var det jeg som gjorde.. Og det står jeg får, helt uten å ha en bikkje som utaggerer på andre hunder. Jeg hadde ikke brydd meg så innmari mye om at du ble ordentlig nord-norsk forbanna heller, kjenner jeg, om jeg var Grim. 2 glipper på kontrollen på 4 år.. Det er langt bedre kontroll på bikkja si enn de aller fleste har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe en vanlig hund rister av seg, men fordi det er mange sarte sjeler der ute, unngår jeg selvsagt dette så godt jeg kan.

Jeg tror egentlig ikke at du har lest nok av tråden, det var ikke TS som la skylda på sarte bikkjer, det var det jeg som gjorde.. Og det står jeg får, helt uten å ha en bikkje som utaggerer på andre hunder. Jeg hadde ikke brydd meg så innmari mye om at du ble ordentlig nord-norsk forbanna heller, kjenner jeg, om jeg var Grim. 2 glipper på kontrollen på 4 år.. Det er langt bedre kontroll på bikkja si enn de aller fleste har det.

Neida. Om du kanskje tar på deg æren for å ha sagt det først? Ble det i hvert fall adoptert.

Grendenaboene mine hadde bikkja si i for langt bånd på tunet, sånn at den rakk ut forbi tomtegrensa. Den kom sannelig flyende og rant i den forrige doberen min når vi passerte på veien utenfor. Skinnangrep, ikke noe farlig. Men jeg spurte ikke om angriperen var territorial eller redd eller whatnot. Jeg spurte ikke en gang om det var første gangen det hadde skjedd. Se, det brydde meg lite. Bikkja ble resolutt sendt i bue via min skotupp rett ned på trappa si igjen. Sånne folk risikerer man altså å utsette bikkja si for når man ikke tar adekvat ansvar for den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida. Om du kanskje tar på deg æren for å ha sagt det først? Ble det i hvert fall adoptert.

Grendenaboene mine hadde bikkja si i for langt bånd på tunet, sånn at den rakk ut forbi tomtegrensa. Den kom sannelig flyende og rant i den forrige doberen min når vi passerte på veien utenfor. Skinnangrep, ikke noe farlig. Men jeg spurte ikke om angriperen var territorial eller redd eller whatnot. Jeg spurte ikke en gang om det var første gangen det hadde skjedd. Se, det brydde meg lite. Bikkja ble resolutt sendt i bue via min skotupp rett ned på trappa si igjen. Sånne folk risikerer man altså å utsette bikkja si for når man ikke tar adekvat ansvar for den.

*flir* La meg se om jeg skjønner dette riktig.. Du tror en hund tåler bedre å bli "sendt i bue via skotupp rett ned på trappa si igjen" enn et skinnangrep (som du presiserer at ikke var noe farlig, sant?) fra en annen hund? Det er tydeligvis ikke bare bikkjene som er sarte i topplokket..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg presisere: jeg driter i hva angriperen tåler og ikke tåler. Jeg blir aggressiv i slike situasjoner. Og jeg forsvarer mitt instinktivt og uten hensyn til angriperen. Det er en risiko man gjør lurt i å ta med i beregninga når man gambler på at det går bra å ha bikkja si usikret. Hunder bikker sjelden når de blir overrumplet, derfor kan sånne drittbikkjer som Grim og flere med den stort sett ture på gjennom et helt liv uten særlig risiko fra andre hunder. Eierne derimot, har man ingen garanti mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg presisere: jeg driter i hva angriperen tåler og ikke tåler. Jeg blir aggressiv i slike situasjoner. Og jeg forsvarer mitt instinktivt og uten hensyn til angriperen. Det er en risiko man gjør lurt i å ta med i beregninga når man gambler på at det går bra å ha bikkja si usikret. Hunder bikker sjelden når de blir overrumplet, derfor kan sånne drittbikkjer som Grim og flere med den stort sett ture på gjennom et helt liv uten særlig risiko fra andre hunder. Eierne derimot, har man ingen garanti mot.

2 glipper på 4 år. Du har selvsagt aldri glipper på dine hunder du?

Jeg har forøvrig hatt en sånn drittbikkje sjøl, og jeg hadde ikke hatt noe større problem med at eiere ble aggressive i "slike situasjoner". Jeg syns dog det er hyklersk å hyle om at hunder blir traumatiserte av å møte ei drittbikkje, når de sjøl syns det er helt greit å traumatisere andres hunder. Dobbeltmoral er en fin bil.. Særlig i rødt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor går det 13 hunder på dusinet, av "fryktaggressive" og "usikre" hunder? Hvorfor har så mange denne adferden? Hvorfor er hundene så skjøre i psyken at de blir totalt ødelagt og psykisk merket for livet fordi en annen sur hund kommer bort å bråker? Er det avlen eller oppdragelsen som er problemet?
Fordi det går 13 mennesker på dusinet som er fryktaggressive og usikre? Nei, jeg vet ikke, men vi skal ikke tenke at "negativ" atferd er unormalt. Det vil alltid være slik, noen verre enn andre. Mye av det er bare normal hundeatferd. Noe er normal atferd som utløses i unormale situasjoner (whippsen min kan vise jaktlyst når unger aker, for eksempel, ikke greit, men du finner knapt en whippet uten jaktlyst). Verre er det, syns jeg, og ofte vanskeligere å kontrollere, "unormal" atferd i normale situasjoner. Da ligger, ofte, noe patologisk bak, enten smerter eller noe mentalt. Men dette vil jeg mene vi finner svært sjeldent blant hundene våre - det er når hunder biter mennesker, uprovosert, for eksempel. Det Grim sliter med er det nok mange av oss som har fått kjenne på, i forskjellig grad. Jeg tror det har vel så mye med vårt hundehold å gjøre, antall hunder i samfunnet, osv.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig ikke at du har lest nok av tråden, det var ikke TS som la skylda på sarte bikkjer, det var det jeg som gjorde.. Og det står jeg får, helt uten å ha en bikkje som utaggerer på andre hunder. Jeg hadde ikke brydd meg så innmari mye om at du ble ordentlig nord-norsk forbanna heller, kjenner jeg, om jeg var Grim. 2 glipper på kontrollen på 4 år.. Det er langt bedre kontroll på bikkja si enn de aller fleste har det.
Jeg tror mentalt sterke hunder 1) ikke har behov for å krangle, og 2) ikke blir "ødelagt" av et slagsmål eller to. Så jeg er litt enig i dette med "sarte bikkjer", som kan utløse/trigge "idiotbikkjer" - it takes two to tango. Hvis jeg har forstått det riktig da, har ikke nilest tråden.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da heller ikke sagt noe om at det er grusomt at drittbikkjer terroriserer andre hunder. De med sarte hunder som ikke håndterer en trøkk får ta sine forholdsregler de også, det er ikke Grims ansvar at andre har redde hunder. Jeg bare sier at om noen angriper meg og mitt, så responderer jeg med aggresjon. Og det kan koste dyrt for den som angriper. Uansett om det skjer daglig eller en gang på ti år. Man trenger bare møte rette karen en gang, kjipt hvis man måtte møte vedkommende den ene gangen man mista kontroll. Jeg slipper mine hunder fullt ut vitende om den risikoen, jeg har tross alt vokst opp i nord-norge, der sauebønder patruljerte med salongrifle i beitesesongen. Crazy days. Så det handler ikke for min del om å ta hensyn til andre, men å være hakket mer bevisst på at det spiller ingen rolle om det er en gang eller daglig. Har man først etablert at man har en drittbikkje har man ansvar for å forhindre den i å utgjøre en risiko for seg selv, hver dag. I stedet for å gå inn i en adferdsanalyse som i beste fall kan gi kvalifisert synsing, man uansett aldri påvirke adferden. Det beviser vel fraværet av ekstinksjon i løpet av de årene adferden har manifistert seg så godt som noe. Bikkja liker å tyne. Hvorfor blir således irrelevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt at du ikke greide å lese resten av innlegget mitt da, Rødhette&Ulven. Da hadde du kanskje fått med deg at - jo bikkja har blitt bedre med tid, og at adferden er ikke et dagligdags problem. Dette var et resultat av en serie uheldige omstendigheter, som førte til en reaksjon. Han er faktisk ingen problemhund lenger. La meg male et bilde for deg; vi gikk en tur i skauen her om dagen. Bikkja gikk løs hele veien. Vi møtte på 6-7 forskjellige hunder - hvor brorparten gneldra og gjorde utfall. Bikkja mi? Stopper ved synet av møtende hund - blir satt i bånd eller leiet forbi - møtende hunder utagerer, min ignorerer - slippes, og lunter videre. Fysj og fy.

Og grunnen til at jeg spurte om noen visste hva dette kunne komme av, var at jeg er nysgjerrig på hundeadferd. Hva er grunnen til at du stiller spørsmål?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...