Oppsøker aktivt bråk

[Rødhette&Ulven]

Jeg har også en slik innstilling, men selv med en slik innstilling så kan man oppleve (eller dvs - jeg har opplevd) at bikkja får en opplevelse (eller 5) som man helst ville vært foruten. Ikke at de var så innmari innmari, men så unødvendige. Også tenker jeg **** også, det der var passe teit og dét skulle jeg ha unngått! Men enkelte ganger så går ting så fort og andre bikkjer kommer brått på osv osv.

DET er helt sikkert, shit happens Men når shit skjer, så gjelder det emm å forholde seg til det observerbare, og ikke henfalle til passiv analyse Var i grunn bare det som er mitt anliggende her

[Guest 2ne]

At man i ettertid analyserer situasjoner som oppstår, betyr ikke at man er passiv i situasjonen.

[Rødhette&Ulven]

At man i ettertid analyserer situasjoner som oppstår, betyr ikke at man er passiv i situasjonen.

Hva skal analysen føre til..? Man kan analyse årsak i timevis men kommer aldri lengre enn til synsing. Ved å analysere det observerbare - adferden - kan man være konstruktiv, legge opp løpet for å dempe muligheten til at shit skjer igjen. Men da må man altså ta utgangspunkt i det man kan gjøre noe med - lysten - ikke det man uansett ikke med sikkerhet kan påvirke - årsaken til lysten. Ved å konsentere seg om det siste henfaller man som her til syt og klag om dårlig avl og følgefeil. Ja, bu-f'in-hu. Hva man gjør med det man har er det som teller. Alt annet blir bare selvmedlidenhet og/eller kos med misnøye.

[Guest 2ne]

Hva skal analysen føre til..? Man kan analyse årsak i timevis men kommer aldri lengre enn til synsing. Ved å analysere det observerbare - adferden - kan man være konstruktiv, legge opp løpet for å dempe muligheten til at shit skjer igjen. Men da må man altså ta utgangspunkt i det man kan gjøre noe med - lysten - ikke det man uansett ikke med sikkerhet kan påvirke - årsaken til lysten. Ved å konsentere seg om det siste henfaller man som her til syt og klag om dårlig avl og følgefeil. Ja, bu-f'in-hu. Hva man gjør med det man har er det som teller. Alt annet blir bare selvmedlidenhet og/eller kos med misnøye.

Vel.. Jeg tenkte liksom på læring jeg da, ikke bare for bikkja, men for hundeføreren også. Hvis man veit motivasjonen for en atferd, er det enklere å velge rett metode for å håndtere den, evt gjøre hverdagslivet enklere for både hund og fører.

[Rødhette&Ulven]

Vel.. Jeg tenkte liksom på læring jeg da, ikke bare for bikkja, men for hundeføreren også. Hvis man veit motivasjonen for en atferd, er det enklere å velge rett metode for å håndtere den, evt gjøre hverdagslivet enklere for både hund og fører.

Læring er et pent ord, men vet du hvordan det defineres? Hvilken adferdsendring er det som følger av å etablere om hunden agerer med utspring i følelse a eller b? Og hvordan skal økt lydighet endre den følelsen? Synes man begynner - og fortsetter - i feil ende ved å henge seg opp i den slags analyse, hvis målet er å oppnå læring. Hvis målet bare er å drodle derimot, så kan det jo sikkert være koselig å snakke om.

[Guest 2ne]

Læring er et pent ord, men vet du hvordan det defineres? Hvilken adferdsendring er det som følger av å etablere om hunden agerer med utspring i følelse a eller b? Og hvordan skal økt lydighet endre den følelsen? Synes man begynner - og fortsetter - i feil ende ved å henge seg opp i den slags analyse, hvis målet er å oppnå læring. Hvis målet bare er å drodle derimot, så kan det jo sikkert være koselig å snakke om.

Tror du ikke at læring fører til atferdsendring hos eier? Eller går du ut fra at man er for evig newbie med alt det medfører, selv om man har holdt på med hund i 30 år?

[Rødhette&Ulven]

Tror du ikke at læring fører til atferdsendring hos eier? Eller går du ut fra at man er for evig newbie med alt det medfører, selv om man har holdt på med hund i 30 år?

Vei, fortsetter man i samme spor i tretti år tar man ikke nødvendigvis så mye læring? Er det noe jeg har lært over tid er det i hvert fall at jo mer jeg lærer jo større blir lerretet å bleke. Og skal man rekke over så mye som mulig av det lerretet (les: har man et mål om å ta mest mulig læring) er det lurt å fokusere på de momentene som de facto innebærer et læringspotensial. Adferdsanalyse er da vitterlig mye mer interessant i et læringsperspektiv enn det årsaksanalyse er.

[Guest 2ne]

Vei, fortsetter man i samme spor i tretti år tar man ikke nødvendigvis så mye læring? Er det noe jeg har lært over tid er det i hvert fall at jo mer jeg lærer jo større blir lerretet å bleke. Og skal man rekke over så mye som mulig av det lerretet (les: har man et mål om å ta mest mulig læring) er det lurt å fokusere på de momentene som de facto innebærer et læringspotensial. Adferdsanalyse er da vitterlig mye mer interessant i et læringsperspektiv enn det årsaksanalyse er.

Og hvordan skiller du egentlig atferdsanalyse og årsaksanalyse når vi prater om hundeatferd? Den atferden hunden har, er årsaken til at *insert hva du vil* skjedde, liksom?

Definisjonen av atferdsanalyse er i følge store norske leksikon:

Atferdsanalyse, viser til en forståelse av atferd basert på analyseprinsipper fra læringspsykologisk forskning. I anvendt atferdsanalyse brukes disse prinsippene i forebygging og behandling. Atferdsanalysen har sin teoretiske opprinnelse særlig i Skinners arbeider, men fikk fra 1960-årene et bredere teoretisk og anvendt grunnlag, seatferdsterapi.

Er det ikke det man gjør når man analyserer hva hunden gjør?

[HHH]

At løshunder kommer bort til mine når vi er på tur er forsåvidt helt ok, og har til nå aldri endt med bråk, men at løshunder som eier VET bråker med andre kommer bort er IKKE ok. Jeg vil ikke at hundene mine skal behøve å sloss, de har aldri sloss, og slik vil jeg det skal være. Det betyr ikke at de ikke «stiller» opp om noen flyr på dem, og den erfaringen vil jeg ikke at de skal ha med seg, og resultatet av det vil jeg helst slippe å se. Kan nok si med stor sikkerhet at mine hunder ikke er «sarte i topplokket», og de skulle nok ha kommet seg ut av et slikt overfall med psyken i behold, men det er ikke dermed sagt at det er greit? Uansett hva slags grunn som ligger bak en bråkete hund, så er det eiers ansvar å hindre at den flyr på andre!

[Rødhette&Ulven]

Og hvordan skiller du egentlig atferdsanalyse og årsaksanalyse når vi prater om hundeatferd? Den atferden hunden har, er årsaken til at *insert hva du vil* skjedde, liksom?

Definisjonen av atferdsanalyse er i følge store norske leksikon:

Er det ikke det man gjør når man analyserer hva hunden gjør?

Ja, adferdsanalyse er å analysere hva hunden gjør - adferden. Jeg kaller det årsaksanalyse når man analyserer hvorfor hunden utviser den gitte adferden. (Konsekvensanalyse vil være å analysere situasjonen etter at adferden er inntruffet. Slik at rekka blir 1.årsak - 2. adferd - 3.konsekvens) Jeg kan observere en adferd, jeg kan ikke observere en årsak. Ergo kan jeg bruke adferdsanalyse i læringsøyemed, fordi den er observerbar. Jeg kan ikke direkte påvirke årsaken til at hunden gjør som den gjør.

Konkret i denne sammenhengen innebærer det at jeg kan observere at min hund har lyst til å løpe bort til en annen hund. Jeg kan ikke si med sikkerhet hva det er som gjør at han har lyst til det, men jeg kan se med all mulig tydelighet at han vil. Så da kan jeg jobbe med det, å dempe lysten. Jeg kan ikke dempe frykten eller usikkerheten, eller dominansen, eller kjønnsdriften eller what have you gjennom læringsverktøy. Men jeg kan bruke læringsverktøy til å dempe lysten til å løpe bort. Lengre enn det er det ikke nødvendig, eller endog interessant, å analysere. Sett ut fra et adferdsteoretisk perspektiv. Det finnes så klart andre perspektiver hvor det kanskje kan være interessant å diskutere om hunden drives av frykt eller dominans, men hvis målet er å løse et problem, så er man vel best stelt med å gripe fatt i adferdsteorien og den verktøykassa den gir oss?

[Grim]

Jeg vet ikke, men jeg antar at denne hunden ikke var fryktagressiv. Hun hadde derimot et vanvittig aggresjonsnivå som ble utløst av en meget liten dose forsvar. Hun hadde veldig høyt skjerpe, lite mot og dårlig avreaggering. Alt dette resulterte i at hunden ble avlivet 3 år gammel. Men jeg er til dags dato overbevist at hun ikke var redd, ikke var engstelig, ikke var territoriell. Hun var høy på seg selv, hun hadde høy andel testosteron og hun likte en fight hvor hun fikk flashback til valpekassa hvor dette ga henne store fordeler. Det er min oppfattelse av min agressive hund. Jeg har ikke sett Grim og aner ikke hva han gjør eller tenker, men mulig han også får valpekasse-flashbacks hvor dette ga han fordeler som han avogtil kan syns det er et kick og oppleve?

Det kan jeg ikke svare på, i å med at jeg ikke vet noe om han. Men kan jo ikke utelukke det, såklart. Men generelt, så ser jeg ikke en usikker hund. Og ikke hva jeg annser som aggresiv heller. Aggresjon er litt mer alvorlig i min bok. Men det er det sikkert forskjellig oppfatning av. Han ser veldig useriøs ut, rett og slett - og det er over på et blunk. Kjekking og lyd.

Og jeg sier meg fornøyd jeg, ved å ikke få et konkret svar på det. Hvor noen får det ifra at de svarene jeg måtte få skulle revolusjonere min hundetrening, ja, vel. Jeg finner ikke en passende avslutning på den setningen engang.

[Guest 2ne]

Ja, adferdsanalyse er å analysere hva hunden gjør - adferden. Jeg kaller det årsaksanalyse når man analyserer hvorfor hunden utviser den gitte adferden. (Konsekvensanalyse vil være å analysere situasjonen etter at adferden er inntruffet. Slik at rekka blir 1.årsak - 2. adferd - 3.konsekvens) Jeg kan observere en adferd, jeg kan ikke observere en årsak. Ergo kan jeg bruke adferdsanalyse i læringsøyemed, fordi den er observerbar. Jeg kan ikke direkte påvirke årsaken til at hunden gjør som den gjør.

Konkret i denne sammenhengen innebærer det at jeg kan observere at min hund har lyst til å løpe bort til en annen hund. Jeg kan ikke si med sikkerhet hva det er som gjør at han har lyst til det, men jeg kan se med all mulig tydelighet at han vil. Så da kan jeg jobbe med det, å dempe lysten. Jeg kan ikke dempe frykten eller usikkerheten, eller dominansen, eller kjønnsdriften eller what have you gjennom læringsverktøy. Men jeg kan bruke læringsverktøy til å dempe lysten til å løpe bort. Lengre enn det er det ikke nødvendig, eller endog interessant, å analysere. Sett ut fra et adferdsteoretisk perspektiv. Det finnes så klart andre perspektiver hvor det kanskje kan være interessant å diskutere om hunden drives av frykt eller dominans, men hvis målet er å løse et problem, så er man vel best stelt med å gripe fatt i adferdsteorien og den verktøykassa den gir oss?

Det blir veldig korte tråder på forumet om vi bare skal diskutere atferd og konsekvens. "Valpen min tisser fortsatt inne" - atferd. "Da må du lufte oftere" - konsekvens. Årsak er visstnok uinteressant, så who gives a shit om bikkja har urinveisinfeksjon, er umoden eller bare er en grisebikkje. " "Hunden min knurrer når jeg løfter den" - atferd. "Da slutter du å løfte den" - konsekvens. "Hunden min jokker på alle hunder den møter" - atferd. "Da får du holde den unna andre hunder" - konsekvens. "Hunden min spyr galle 4 timer etter at den har spist" - atferd. "Da må du vaske" - konsekvens. And so it goes..

Men nå lurte TS på årsaken da, så hvorfor folk som bare interesserer seg for atferd og konsekvens har gidda å engasjere seg over 7 sider, er litt uvisst. En skulle tro at "syns ikke det er interessant" - atferd førte til en "gidder ikke å engasjere seg" - konsekvens.

[Line&Luna]

Jeg er helt sjokkert over enkeltes personalangrep på Grim. Jeg er så heldig at jeg kjenner både Grim&Grim og hvordan enkelte kan snakke om drittbikkje uten engang å kjenne bikkja eller gidde å lese tråden ordentlig... Han er en fantastisk hund, som under eiers dedikasjon, opptrening og naziregime har forandret seg fra en usosialisert omplasseringshund til en lydighetsvinner.

Trodde forumet skulle være en åpen plass hvor man kan spørre om ting man er usikre på, uten å blir fortalt hvor teit bikkja er og hvor inkompetent man er som eier. For jeg vil tro at flere av de som er her inne, som har sin første hund, ikke har så god kontroll på bikkja si som Grim har.

OG som 2ne gjentatte ganger har sagt, 2 uhell på 4 år... Kom igjen da dere, er det repetativ adferd som er grunn nok til ha båndtvang på bikkja resten av livet? For da burde min labbis gå i bånd alltid. Hun er jo tross alt en av de lykkelige, glade, som kan ødelegge 3 år med trening for andre. Nå skal det sies at hun blir kalt inn når vi møter andre hunder, men vi har også hatt uhell...

Jeg har dessverre ingen svar å gi deg, Grim, annet enn fortsett som du gjør, du er en flink hundeperson som har kontroll på Grim.

Så drit i alle surmaga kommentarer fra folk som ikke veit hva de snakker om og som bare syter. De har jo ikke engang et forsøk på svar å gi deg.

Kunne quota deg på alle innlegg, 2ne, for jeg er så enig. Mange fine glasshus rundt om kring i Norges land. Og helt enig, hvis man mener det ikke er interessant å vite hvorfor, hvorfor lage et innlegg??? Do not get that

[Rødhette&Ulven]

Herregud så glad jeg er for å operere i en verden hvor man pusher hverandre fremover, i stedet for å kaste på ennå mer sand å begrave huet i. Jeg kjente forresten en drivende god lydighetsbikkje. Den kom til å drepe en artsfrende av litt mindre sort i et litt eksaltert øyeblikk. Men det gjør vel ingenting, siden den ellers var så godt LP-trent? Jaja, keep it simple

[Guest 2ne]

Herregud så glad jeg er for å operere i en verden hvor man pusher hverandre fremover, i stedet for å kaste på ennå mer sand å begrave huet i. Jeg kjente forresten en drivende god lydighetsbikkje. Den kom til å drepe en artsfrende av litt mindre sort i et litt eksaltert øyeblikk. Men det gjør vel ingenting, siden den ellers var så godt LP-trent? Jaja, keep it simple

Og på hvilken måte mener du at dine bidrag i denne tråden her har pushet noen fremover?

Og selvsagt gjør det ingenting om en hund knerter en annen så lenge den var drivende god lydighetsbikkje. Det er akkurat det vi har sagt, alle som syns at TS har fått litt mer pepper enn fortjent. Veldig oppbyggende det og, Ulven.

[HHH]

Man får vel gjerne "pepper" i forhold til hvordan man svarer selv. Trådstarter og andre har vel ikke akkurat vist forståelse for at noen ikke liker at en slik hund fortsatt går løs. Hva folk har lagt i arbeid i hunden, eller om den har blitt mange ganger bedre enn det den var, spiller liten rolle for de som er så uheldige å få et møte med en slik hund. Hva slags psyke det er på hunden den møter er vel også rimelig uvesentlig, den er jo i bånd. Første gangen slik skjer når hunden er løs, er kanskje et uhell, men ikke etter at hunden har vist at den flyr på andre, og eier i tillegg vet at den "alltid" må bråke. Hvor går grensa for at det er uforsvarlig egentlig? Dere som synes disse uhellene er noe man bør regne med, ville dere vært like tilgivne om en fremmed hund hadde angrepet deres hund mens den var i bånd? Jeg regner med at ikke så mange vil sette pris på om mine to drøyt 50 kg's Rottweilere kom bort og begynte å bråke. At de normalt kommer på innkalling er jo ikke så vesentlig om det oppstår en episode?

[Guest 2ne]

Man får vel gjerne "pepper" i forhold til hvordan man svarer selv. Trådstarter og andre har vel ikke akkurat vist forståelse for at noen ikke liker at en slik hund fortsatt går løs. Hva folk har lagt i arbeid i hunden, eller om den har blitt mange ganger bedre enn det den var, spiller liten rolle for de som er så uheldige å få et møte med en slik hund. Hva slags psyke det er på hunden den møter er vel også rimelig uvesentlig, den er jo i bånd. Første gangen slik skjer når hunden er løs, er kanskje et uhell, men ikke etter at hunden har vist at den flyr på andre, og eier i tillegg vet at den "alltid" må bråke. Hvor går grensa for at det er uforsvarlig egentlig? Dere som synes disse uhellene er noe man bør regne med, ville dere vært like tilgivne om en fremmed hund hadde angrepet deres hund mens den var i bånd? Jeg regner med at ikke så mange vil sette pris på om mine to drøyt 50 kg's Rottweilere kom bort og begynte å bråke. At de normalt kommer på innkalling er jo ikke så vesentlig om det oppstår en episode?

Hvordan jeg reagerer på bråkebikkjer som kommer bort varierer litt ut fra hvordan hund jeg har hatt med meg. Jeg er langt mer avslappa til det nå, som jeg har ei tispe som ikke svarer, enn jeg var når jeg hadde ei tispe som svarte med å lage hull i bråkebikkjer. Mest fordi jeg ikke syns det er noe trivelig at min hund lager hull i andres hunder.

Det jeg reagerer på i denne tråden, er disse påstandene om at det er hunder som Grim, og eiere som TS, som ødelegger for alle andre. Det er ikke det. Han har reagert sånn to ganger, og det er kjipt for de to hundene det har gått utover, men at hele resten av landets crappy kjøtere ikke tåler en klinsj uten å være ødelagt for resten av sitt liv er neppe Grims feil. Jeg tror heller ikke at bikkjer generelt er så crappy at de ikke tåler en smell uten å være ødelagt resten av livet - eierene derimot..

Men jeg har tenkt på det mange ganger, at jeg er veldig heldig med stedet jeg bor på. Det bor veldig mye hunder rundt her, men ikke i nærheten av så mye drittbikkjer og dritteiere som det åpenbart er i resten av landet. Lurer på om det er pga stedet eller hvordan man håndterer det?

Endret 2. Januar 2013 av 2ne

[Gjest]

Det er vel ingen som syntes at man må regne med å få angripende hunder på seg og at det er greit?

Det var snakk om et uhell man ikke rakk å stoppe. Og som nevnt før pleier det ikke å skje. Og TS lurte på hvorfor hunden hennes valgte å bråke med en tispe han kunne ha unngått. Hun skulle nok ha skrevet at han var i bånd men at hun dessverre skled og mistet han...

Jeg har også en hund som er aggressiv i noen situasjoner, men jeg har han løs. Det er alltid hunder som kommer bort til oss som er problemet, for han er ikke interessert i å få fremmede hunder inn på seg.

Jeg jobber med at han skal syntes at andre hunder er hyggelig og at de ikke kommer bort når han ikke vil det. Det er dessverre ikke så lett å overbevise han om det når vi stadig vekk får løse hunder i fanget. Det hjelper ikke å ta han i bånd da, for jeg har like god kontroll på han løs og det er tross alt bedre om det først kommer en hund som uungåelig havner i fanget på oss.

Han er ikke redd men har dessverre en idè om at det er hans ansvar å passe på flokken.

Så her i gården er det folks lykkelige ulydige hunder som er problemet. At ikke alle har hunden sin i bånd hele tiden bare fordi det kan skje at den løper bort til en annen hund har jeg likevel forståelse for, selv om jeg setter pris på at de prøver å rope i det minste.

[Mari]

Jeg tipper man kan enes i følgende:
* Det suger å få fremmede hunder oppi seg når man av en eller annen årsak ikke ønsker det. Spesielt gjelder det hunder som ikke er trivelige. Det er helt greit å påpeke det i en tråd som dette.
* Det suger å ha glipper. Spesielt når man har en hund som viser seg å skremme en annen hund under en glipp. Det er helt greit å påpeke dette også i en tråd som dette.

Jeg tror nesten hele diskusjonen bunner i at hundeeierene til begge typer hunder gjerne vil ha litt anerkjennelse, respekt og toleranse. Her på sonen bør det være plass til det.

Personlig synes jeg hverken at hundene i første punkt eller hundene i andre punkt automatisk er drittbikkjer. Det er jo helt utrolig lav terskel for å kalle en hund for drittbikkje på sonen, nesten så man skulle tro det var den kule greia å gjøre.
Alle hunder har diller. De snilleste hunder i verden kan være slemme i ny og ne, den lydigste hund i verden kan bli impulsiv og den kjipeste bikkja i blokka kan glimte til og være den perfekte sosialiseringspartner for en liten valp. Enten så har vi drittbikkjer hele gjengen (jo, rett sagt, mine drittbikkjer er alle døde) - og begrepet mister sin mening - ellers så bør vi spare begrepet til de hunder som faktisk er rævva.
Hunder er dynamiske. Det er vi hundeeiere også.

Wow...

Nå var du kul, Mari.

Dette kommer altfor lenge etterpå, men jeg svarte før du hadde redigert innlegget, og trodde det jeg siterte var et svar til mitt innlegg. Da ble jeg litt , men ser nå at det var en misforståelse.

Endret 3. Januar 2013 av IW
Fikset på quote :)

[Line&Luna]

Det jeg reagerer på i denne tråden, er disse påstandene om at det er hunder som Grim, og eiere som TS, som ødelegger for alle andre. Det er ikke det. Han har reagert sånn to ganger, og det er kjipt for de to hundene det har gått utover, men at hele resten av landets crappy kjøtere ikke tåler en klinsj uten å være ødelagt for resten av sitt liv er neppe Grims feil. Jeg tror heller ikke at bikkjer generelt er så crappy at de ikke tåler en smell uten å være ødelagt resten av livet - eierene derimot..

Amen!

Jeg kjenner flere med hund som holder seg langt unna sonen pga reaksjoner som dette. Jeg har sett enkelte tråder hvor eier har fått pes, men ikke sånn som dette. Jeg skjønner virkelig at mange holder seg unna når man ikke kan stille et spørsmål uten at "gamle travere" høvler deg ned. De samme som kanskje kunne hatt et svar eller et godt råd, de setter seg på sin høye hest og trekker på skuldrene...

Grim er ikke en aggresiv hund, det er bare mye lyd på han. Og kan ikke en hund tåle litt bråk, så er den vel ikke helt god selv??? Jeg mener, hadde en hund som ikke tålte litt lyd levd i det ville, hadde den ikke hatt livets rett...

Og hvem her inne kan si at de har den perfekte hund, som ble født perfekt, som aldri har gjort noe, og som man ALDRI har hatt en glipp med... DET hadde vært interessant å høre, for det er jeg ganske sikker på ikke eksisterer, det er jo tross alt dyr med instinkter vi snakker om...

[Grim]

Man får vel gjerne "pepper" i forhold til hvordan man svarer selv. Trådstarter og andre har vel ikke akkurat vist forståelse for at noen ikke liker at en slik hund fortsatt går løs.

Vel beklager at jeg ikke har grått på vegne av alle hunder som opplever kjedlige ting, men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg. Tvert imot. Tror du jeg hadde startet denne tråden hvis jeg hadde vært likegyldig? Om man leser hele tråden, ser man at jeg har måttet moderere meg ganske mye, fordi jeg innså at jeg overdrev i starten, fordi jeg var forbanna. Drit forbanna, faktisk, på meg selv og bikkja for at det skjedde. Det som er synd, er at folk har hengt seg opp i dèt, og ikke leser når jeg forklarer nermere.

[HHH]

Jeg kjenner ikke deg som er trådstarter, og svarer på generelt grunnlag. Poenget er vel at noen gambler med andres hunder, ved å absolutt måtte ha sine løse, og det "legaliseres" her fra flere hold ved å si at folk og hunder er for sarte. Slike møter går stort sett uten dramatikk, men så lenge noen synes det er ubehagelig så må det respekteres, uansett hva slags grunn de har for det. Her snakker jeg også på generelt grunnlag, for jeg er ikke spesielt redd for egne hunder i slike møter. Det hindrer meg ikke å forstå og respektere at noen synes det er ubehagelig, og at det også i noen tilfeller kan gjøre skade. En hund som normalt ikke er redd eller aggressiv, kan bli det etter et ublidt møte. Om noen mener hunden da er "crappy", så dem om det, det er ikke deres hund.

[Line&Luna]

Jeg kjenner ikke deg som er trådstarter, og svarer på generelt grunnlag. Poenget er vel at noen gambler med andres hunder, ved å absolutt måtte ha sine løse, og det "legaliseres" her fra flere hold ved å si at folk og hunder er for sarte. Slike møter går stort sett uten dramatikk, men så lenge noen synes det er ubehagelig så må det respekteres, uansett hva slags grunn de har for det. Her snakker jeg også på generelt grunnlag, for jeg er ikke spesielt redd for egne hunder i slike møter. Det hindrer meg ikke å forstå og respektere at noen synes det er ubehagelig, og at det også i noen tilfeller kan gjøre skade. En hund som normalt ikke er redd eller aggressiv, kan bli det etter et ublidt møte. Om noen mener hunden da er "crappy", så dem om det, det er ikke deres hund.

Men det er jo ikke dette TS spør om! TS spør om noen vet hvorfor hunden hennes ikke stopper når den andre hunden, som satte det igang, stopper. Og det er jo foreløpig veldig få som har kunnet gi et svar på det, eller i det hele tatt prøvd.

Jeg ville normalt sett ikke svart på denne tråden, da jeg ikke har noen råd eller svar å gi.

Men følte for å forsvare TS, for jeg er heller ikke en perfekt eier, som også kan ha uhell.

[Guest 2ne]

En hund som normalt ikke er redd eller aggressiv, kan bli det etter et ublidt møte. Om noen mener hunden da er "crappy", så dem om det, det er ikke deres hund.

En hund som normalt ikke er redd eller aggressiv, men blir det etter ett møte, har en skrekkelig dårlig avreagering, om ikke noe annet.

[HHH]

Men det er jo ikke dette TS spør om! TS spør om noen vet hvorfor hunden hennes ikke stopper når den andre hunden, som satte det igang, stopper. Og det er jo foreløpig veldig få som har kunnet gi et svar på det, eller i det hele tatt prøvd.Jeg ville normalt sett ikke svart på denne tråden, da jeg ikke har noen råd eller svar å gi.Men følte for å forsvare TS, for jeg er heller ikke en perfekt eier, som også kan ha uhell.

Jeg har langt fra noen perfekte hunder, og er heller ikke en perfekt hundeeier, men det må være lov å mene noe allikevel. Så langt kan jeg ikke se at noen av innleggene mine er noen angrep heller.

Om du legger merke til det, så svarer jeg også først langt ut i tråden, fordi jeg følte for å "forsvare" de som ble beskyldt for å være både hysteriske og ha "crappy" hunder. At tråder sklir ut og kommer over på andre ting enn akkurat hva trådstarter spør om er vel ganske normalt, det er nå en gang slik forum er ;-)

En hund som normalt ikke er redd eller aggressiv, men blir det etter ett møte, har en skrekkelig dårlig avreagering, om ikke noe annet.

Er helt enig i det, men selv om en hund skulle være så svak i psyken at den preges, så er den ikke fritt vilt for det.