Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva har mentalt sterk eller ikke med saken og gjøre sånn egentlig? Uansett hvor mentalt sterk hunden min er så er det forbanna utrivelig om det blir slossing, selv om bikkja ikke får varige men av det. Det er mye som kan skje i en slik setting, skader på min hund eller den som er løs, skader på meg osv. Jeg har blitt bitt ganske kraftig fordi jeg måtte skille min hund fra en annen hvor den andre var løs og kom rett på. Det ble brudd i handa samt dyp flenge etter hjørnetanna som ble betent og helt usannsynlig mange lege besøk. Og jeg blir forbanna når folk tar lett på slike ting.. Hunden mente ikke og bite meg, men ting kan fort skje. For ikke og snakke om hva som i verste fall kan bli utfallet om det blir stor hund vs liten, da kan ting bli ille, selv om det ikke var ment slik, bare pga str/krefter forskjell.

Jeg har jo selv hatt en hund som kan bråke, han løper ikke bort til andre om han er løs, men alikevell, fordi jeg vet at han kan bråke med andre, om han møter den rette så har jeg hatt han i bånd eller tatt han med på plasser hvor det er god oversikt og ikke mye folk om jeg skal slippe han, bare sånn i tilfelle. Uhell kan skje, men det er jaggu mange som bare gir **** også, og det er ikke noe kult når man omtrent ikke liker og gå tur lenger fordi det er løse drittbikkjer uten kontroll hvor enn man går. Jeg driter i om folk ikke har kontroll på bikkja si, men da kan man ta hensyn og enten ha den i bånd eller gå plasser hvor det er gode forutsetninger for at uhell ikke skjer.

Og hadde det vært bare en gang så hadde det jo vært greit, men det er jo bråkebikkjer på kryss og tvers her.. Jeg er gått tom for fingre og telle på hvor mange 'uhell' vi har vært utsatt for, og jeg synes faktisk ikke det er greit. Andre skal ikke plages unødvendig av mitt eller ditt hundehold synes jeg og det er noen regler på hvordan ting skal foregå, så enten har man en lydig hund ellers så får man selv ta seg bryet med og legge til rette for at hundeholdet blir slik man vil og ikke utsette andre fordi man selv ikke gidder og kjøre litt ekstra for og komme til en mer egna plass og slippe bikkja si.

Og at uhell kan skje det er greit, men jeg kaller det ikke uhell lengre om man vet man har en bølle og slipper den løs likevell i områder med folk og hunder og ikke har god nok lydighet.

Nå snakker jeg generellt altså, jeg synes det er utrolig mange som virker (ut i fra innlegg her) og gi **** i at deres hundehold kan ødelegge/skremme/plage andre, men jeg kjenner dere ikke så det trenger jeg ikke uttale meg mer om.

  • Svar 190
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordi han kan føle seg stor og sterk ved å gni andre ned i søla. Noen folk er jo også sånn, de hevder seg selv ved å tråkke på andre. Jeg synes det er best å holde slike hunder å bånd. Møter Fyda

Jeg syns det er (nesten) like irriterende med snille hunder som er løse som absolutt skal bort til hunder som er i bånd, og gjerne gå oppå dem hele turen. Det kan også ødelegge mye for andre.

Grim, jeg tror du tar dette mer personlig enn du trenger. Vi er oss selv nærest, ikke sant. Jeg snakker ut fra mitt utgangspunkt hvor et slikt møte ville vært veldig destruktivt, så det er klart at

Skrevet
Det er sånn du leser det fra ditt ståsted. Fra mitt ståsted så fikk Grim ufortjent mye pepper for to enkelthendelser i hennes og Grims 4 år lange samliv. Flertallet hyler om evig båndtvang for Grim siden TS ikke klarer å kontrollere ham, liksom - og hvor er denne tvilen som skal komme en til gode da?

Jeg kan ikke svare for alle andre i denne tråden, kun for meg selv.

De gangene jeg funksjonerer på mentaltester/beskrivelser, sier vi alltid til hundeførerene at de må huske at bikkja de drar med, er den samme de kom med. Det er ikke bare ord, vi lever som vi preker. Det betyr ikke at man skal la være å se hva slags ingredienser man har i puddingen når den er dritt, syns jeg. Man ønsker ikke å lage dårlig pudding gang på gang, sant? Og i motsetning til hva du og Rødhette&Ulven ser ut til å tro, så er puddingen et direkte resultat av hva du putter i den.

Selvsagt er atferd arvelig. All atferd er genetisk, i hvilken grad varierer fra atferd til atferd og fra individ til individ. Du trenger ikke tillegge meg meninger jeg ikke har for å få frem poenget ditt, og vi trenger ikke enang uenighet for å diskutere en problemstilling.

Jeg sier ikke at du ikke tar bikkja di for den hun er, 2ne, jeg bare forteller om mine meninger helt uten å anta at de er forskjellige fra dine. Jeg sier ikke engang at de som er opptatt av kategorier tar feil, det eneste jeg sier er at det ikke er bare positivt.

Kategorier er vi helt avhengige av, uansett hvordan vi snur og vender på det. Vi kommer ikke unna de.

Ja, jeg blir litt oppgitt. At jeg putter min hund i skrapbikkje-boksen, betyr ikke at jeg ikke ser henne for mer enn det. I motsetning til veldig mange andre, så skammer jeg meg ikke for å si at hun er det, kanskje nettopp fordi det ikke forandrer noe mellom henne og meg.

Det er ingen grunn til å bli oppgitt fra min side iallfall. Jeg mener ikke at du ikke ser hunden din for det hun er, tvert imot kommer det tydelig fram i innleggene dine her på sonen at du gjør nettopp dette. Helt uten skam eller unnskyldninger. Akkurat slik det bør være.

Skrevet
i motsetning til hva du og Rødhette&Ulven ser ut til å tro, så er puddingen et direkte resultat av hva du putter i den.

Tror du bør unnlate å tolke deg frem til konklusjoner om hva i hvert fall Rødhette&Ulven tror, jeg. Det jeg (og muligens Mari?) har prøvd å kommunisere noe om er at ingrediensene i puddingen ikke er så nøye, det viktige er at du finner ut hva slags ingredienser du kan legge til for å redde den puddingen som har blitt litt rar. (Og så får man heller prøve å følge oppskrifta bedre når man prøver å lage ny pudding, men det er liksom litt på siden. Clean slates og sånn.)

  • Like 1
Skrevet
Tror du bør unnlate å tolke deg frem til konklusjoner om hva i hvert fall Rødhette&Ulven tror, jeg. Det jeg (og muligens Mari?) har prøvd å kommunisere noe om er at ingrediensene i puddingen ikke er så nøye, det viktige er at du finner ut hva slags ingredienser du kan legge til for å redde den puddingen som har blitt litt rar. (Og så får man heller prøve å følge oppskrifta bedre når man prøver å lage ny pudding, men det er liksom litt på siden. Clean slates og sånn.)

Du har et poeng, men det er heller ikke et spørsmål om enten eller. For å fortsette metaforen, du må vite hva som er i puddingen for å vite hva du skal legge til for å redde den. Det hjelper ikke stort å hive på med salt, hvis problemet først var at puddingen var altfor salt.

  • Like 1
Skrevet
Du har et poeng, men det er heller ikke et spørsmål om enten eller. For å fortsette metaforen, du må vite hva som er i puddingen for å vite hva du skal legge til for å redde den. Det hjelper ikke stort å hive på med salt, hvis problemet først var at puddingen var altfor salt.

Ja, det forutsetter så klart at man ikke har mistet all evne til å smake :) Men hvis man først aner at det er for salt, spiller det ikke så stor rolle om det er havsalt eller sardiner som gjør at saltsmaken har blitt for sterk :)

Skrevet
Jeg kan ikke svare for alle andre i denne tråden, kun for meg selv.

As do I. Om igjen og om igjen :)

Selvsagt er atferd arvelig. All atferd er genetisk, i hvilken grad varierer fra atferd til atferd og fra individ til individ. Du trenger ikke tillegge meg meninger jeg ikke har for å få frem poenget ditt, og vi trenger ikke enang uenighet for å diskutere en problemstilling.

Jeg sier ikke at du ikke tar bikkja di for den hun er, 2ne, jeg bare forteller om mine meninger helt uten å anta at de er forskjellige fra dine. Jeg sier ikke engang at de som er opptatt av kategorier tar feil, det eneste jeg sier er at det ikke er bare positivt.

Kategorier er vi helt avhengige av, uansett hvordan vi snur og vender på det. Vi kommer ikke unna de.

Jeg ser ikke helt hvordan det er hverken eller, egentlig. En kategori er bare det.

Det er ingen grunn til å bli oppgitt fra min side iallfall. Jeg mener ikke at du ikke ser hunden din for det hun er, tvert imot kommer det tydelig fram i innleggene dine her på sonen at du gjør nettopp dette. Helt uten skam eller unnskyldninger. Akkurat slik det bør være.

Har ikke noe å skamme meg for eller unnskylde. Hun er som hun er, på godt og vondt, et levende vesen som tilfeldigvis er hund, og derfor blir dissekert i alt hun gjør :)

Tror du bør unnlate å tolke deg frem til konklusjoner om hva i hvert fall Rødhette&Ulven tror, jeg. Det jeg (og muligens Mari?) har prøvd å kommunisere noe om er at ingrediensene i puddingen ikke er så nøye, det viktige er at du finner ut hva slags ingredienser du kan legge til for å redde den puddingen som har blitt litt rar. (Og så får man heller prøve å følge oppskrifta bedre når man prøver å lage ny pudding, men det er liksom litt på siden. Clean slates og sånn.)

Vel, det er vel her uenigheten står da. Selv ikke Hellstrøm eller Jamie Oliver klarer å lage festdesserter av barkemel og mark, ergo er det veldig greit å ha ordentlige ingredienser, og det er veldig greit å vite hvordan man skal tilberede dem. Bare for å fortsette med kokkeanalogien.

Skrevet
Vel, det er vel her uenigheten står da. Selv ikke Hellstrøm eller Jamie Oliver klarer å lage festdesserter av barkemel og mark, ergo er det veldig greit å ha ordentlige ingredienser, og det er veldig greit å vite hvordan man skal tilberede dem. Bare for å fortsette med kokkeanalogien.

Kanskje ikke Hellstrøm og Oliver, men det er et ganske festlig kokkeprogram som heter "klar, ferdig, kok" eller noe sånt i norsk oversettelse. Der tar man det man har og gjør de lekreste retter ut av det.

Er ingrediensene mugne må man jo hive de, men nå er det vel ikke mugne ingredienser som er tema i denne tråden, etter det jeg har skjønt? Mitt anliggende her har vel vært en slags oppfordring til å være forsiktig med å henge seg for mye opp i råvarene. Blir lite pudding av kun å lese kokebøker. *liker denne analogiske utviklingen, mye lettere å snakke i hyggelige former*

Skrevet

Om jeg må få konkludere, så...

GRIM ER EN PUDDING!!!

:lol: :lol:

*jeg får le litt selv, for det er vel ikke sikkert andre gjør det - fnis*.

  • Like 3
Skrevet
Om jeg må få konkludere, så...

GRIM ER EN PUDDING!!!

:lol: :lol:

*jeg får le litt selv, for det er vel ikke sikkert andre gjør det - fnis*.

*synes det var litt godt å høre noen le, så jeg kaster meg velvillig med, for å dempe aggresjonsnivået ytterligere*

  • Like 1
Skrevet

Har ikke helt tørt å svare på denne tråden men i kveld føler jeg meg litt tøff :fear:

Grim, jeg fikk inntrykk fra det første innlegget ditt at du var overrasket over at det var en tispe han løp på. Har jeg forstått rett? Har han tidligere reagert kun på hanner, eller er det kun du som forventer at det er der problemet ligger? Den ene dachsen vår er også ganske hissig på andre hunder, men hun skiller ikke på hannhunder og tisper. Hun skiller derimot på individ, og etter en tid klarer jeg nå å se hvilke hunder hun tollererer. Jeg vet ikke hva det er, men det er noe ved enkelte hunder som jeg tenker at, den der, den kan vi hilse på. Tenker at om jeg legger merke til det, så må det være ganske opplagt for hundene, som jo snakker hundespråket betydelig bedre enn meg.

Har du noen formening om hva slags hunder Grim reagerer på? For du skriver jo at han tidligere passerer mange andre hunder uten problemer. Har du fått snakket med noen av eierne til "uhellene"? Var tispa her f.eks. under løpetid (før, under eller etter)? Om du klarer å identifisere hva slags hunder han reagerer på, kan du jo muligens single ut slike hunder til passeringstrening (om du driver med det da).

Skrevet

Passeringstreningstiden er over. Nå forventer jeg bare at han oppfører seg.

Men ja, det pleier kun å være ukastrerte hanner han ikke liker. Det hender han ikke finner tonen med enkelte tisper, men det hører sjeldenheten til. Jeg kan vel komme på 2 stykker. AnetteH's Issi, og en veldig stille og stiv Akita. Issi kunne han nok finni på å kjefta litt på, mens akitaen ble han tydelig usikker på og trakk seg unna med et pysete boff. Han reagerte litt på Issi (husker ikke hvorfor?) når vi var inne i en ridehall med mye liv - så om det var noen signaler han pluket opp fra henne eller om han var litt høy generelt som gjorde det, vet jeg ikke.

I den episoden her, så tror jeg han bare reagerte uavhengig av møtende hund. Tror ikke det er målretta i den forstand. Jeg tror han skulle backe opp den andre hunden vi gikk med (som er litt usikker på noen hunder), fikk et andrenalinkick og fyrte avgårde uten å tenke. Litt sånn belgertypisk, egentlig. :sleep: Jeg var han jo hakk i hel og dro han vekk umidelbart - og da så jeg på han at han alt hadde endret seg. Da hadde han nok oppdaget at det var en tispe, og hadde mest sansynlig prøvd å ri på henne. Som et utløp for at han ble gira opp - tror jeg. Høres det logisk ut?

Skrevet

Vår hissige dachs klarer iallefall å irritere på seg "alle". Det gjør passeringer vanskelig, for da blir det to hissige hunder som skal gå forbi hverandre, og ikke bare en. Hun oppfører seg teit pga lite sosialisering da hun var ung (mye rare tanker om sosialisering i dachshund-miljøet), den saken er enkel, men hvordan hun klarer å få "alle" i mot seg skjønner jeg ikke.

For meg så høres det ut som du egentlig vet mye av hvorfor Grim oppfører seg som han gjør. Om jeg skal komme med noen ville spekulasjoner uten å kjenne dere, så høres det heller ut som om du lurer på hvorfor han fremdeles oppfører seg slikt, når han jo har kommet seg videre i treningen, og at du er frustrert over at dere enda ikke er i mål. For oss med jakthund ser vi mye av det samme, dog med et annet instinkt. Fuglehunden vår har godt med jaktlyst, og hun selv om det er en fuglehund er hun veldig glad i både katter, harer og rådyr. Samboeren min (som er den som jakter med henne) kan kalle henne inn fra å løpe etter rådyr, men det er lite reaksjon når det kommer til fugl. Det blir på måte et trinn opp i intensiteten. På jaktprøver kan man se hunder som er godt dresserte og rolige når fuglen flyr, men kommer det en annen hund susende forbi er det sannelig vanskelig å holde den rompa i bakken.

Slike settinger er vanskelige å trene på, eneste må vel være å bli litt mer kritisk til hvem Grim får lov til å løpe fritt sammen med i områder der det kan komme andre rundt svingen.

Skrevet
Slike settinger er vanskelige å trene på, eneste må vel være å bli litt mer kritisk til hvem Grim får lov til å løpe fritt sammen med i områder der det kan komme andre rundt svingen.

Selvsagt. :)

Ja jeg syntes det er rart at det fremdeles kommer noen sånne reaksjoner. Jeg trodde vi hadde kommet oss så og si helt i mål. Men jeg får vel bare innse at vi aldri blir helt ferdige - og det er helt greit.

Skrevet
Slike settinger er vanskelige å trene på, eneste må vel være å bli litt mer kritisk til hvem Grim får lov til å løpe fritt sammen med i områder der det kan komme andre rundt svingen.

Selvsagt. :)

Ja jeg syntes det er rart at det fremdeles kommer noen sånne reaksjoner. Jeg trodde vi hadde kommet oss så og si helt i mål. Men jeg får vel bare innse at vi aldri blir helt ferdige - og det er helt greit.

Tror neppe de blir det. Jeg har foxi under god kontroll men vi har endt i en skikkelig slåsskamp for det. Men hun slippes aldri i skogen tilfelle hun møter på noen. Fan av jorder jeg. Goood oversikt :-P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...