Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie og avreagering


AquilaWaiting
 Share

Recommended Posts

Har ei collietispe litt over året som som reagerer på lyder,spesielt inne. Deiser fjernkontrollen i golvet,hopper hun mest sannsynligvis opp og sjekker ut lyden. Hun virker ikke redd eller noe,det virker mest som hun bare sjekker ut. Jeg ber henne legge seg og ho legger seg,uten at jeg kan se at hun virker anspent og nervøs. At noe deiser i golvet skjer relativt ofte og det samme skjer,uten at jeg klarer å se at hun blir nervøs,ho må bare sjekke hvor lyden kom i fra.

Ute er hun helt annerledes. De fleste lyder er ok,og skudd er ingen problem,da det bruker å være noen som skyter ca 200 m fra der vi bor.

Er dette noe som kan komme til å forandre seg når ho har modnet helt i hodet..eller vil hun alltid være var på noen lyder,at dette sannsynligvis er genetisk? Vet jo at noen collier er ekstremt var på lyder,dessverre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du blir utsatt for en uventet lyd så ville vel du også ha sjekket ut hva det var?

Så lenge hunden ikke blir redd, men sjekker ut hva som forårsaket lyden, er jo det en helt normalt (nysgjerrighet for hva det var som laget lyden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du blir utsatt for en uventet lyd så ville vel du også ha sjekket ut hva det var?

Nei. Ikke egentlig.

Jeg syntes ikke det høres normalt ut. Min kunne skvette til og brumme på sånne lyder etter at han kom til meg (ca 3 år), og da var han usikker/nervøs, selv om han ikke viste det så tydelig og avreagerte rimelig kjapt. Bryr seg overhode ikke nå, så det ga seg når han ble trygg. Men vanskelig å si om det er det samme med din hund. Lov å håpe at hun vokser det av seg.

Jeg pleie å snakke litt jeg, til de ekle tingene som ramlet i gulvet. :P Da skakka bikkja på hodet (trudde vel jeg var gal), og ble heller nysgjerrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...