Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Kelpie


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

I mine øyne er ikke aussier og kelpier osv krevende fordi de forlanger så sinnsykt mye trim (både fysisk og psykisk) for å ikke gå på veggene. Er man en aktiv person så skal man klare å tilfredsstille de. Men jeg tror mange syns det ellers kan bli litt "mye hund" sammenlignet med typiske selskapsraser. Mine to gjetere gjør veldig mye ut av seg om de har mulighet, og det hender fortsatt at de "tester" om de får lov til å løpe i sofaen, hente lekene sine hvert 5. sekund, ha maraton rundt stuebordet og så videre.

Det er så vanskelig å forklare forskjellen. Jeg syns mallevalpene egentlig har vært enklere valper enn Tia og Ikke. Jeg tror man må oppleve å ha slike raser i hus for å vite hva man egentlig går til.

Veldig veldig enig i dette.

Jeg synes ikke trimmedelen av det å ha en kelpie er det som er vanskeligst, tvert i mot. Det er resten av pakken som kan være litt utfordrende, om man ikke er forberedt på det. Det er ikke hunder man ikke merker at man har i hus liksom (og det selv om min har en helt utrolig avknapp hjemme). Men om man liker den type hunder og vet ca hva man går til, da hadde ikke jeg nølt. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her er gærne kelpien min, Humla Siri

Jeg kan jo fortelle litt om min, som er omplasseringskelpie pga den ikke gikk overens med de andre hundene i huset etterhvert. Ikke, Harly,Balrog og Strider har en annen maskin og utholdenhet en m

Opsis 2 år, bilder tatt av Pia. Flaks for meg at jeg fikk den aller aller søteste kelpien som finnes.

Posted Images

Jeg kan jo fortelle litt om min, som er omplasseringskelpie pga den ikke gikk overens med de andre hundene i huset etterhvert.

Ikke, Harly,Balrog og Strider har en annen maskin og utholdenhet en min har.

Issi er søt og yndig og elsker og ligger i armkroken, kos er hva livet går utpå. Hun elsker å trene triks og har begynt å få motor og utholdenhet til å trene lp og etterhvert bruks (har sikkert noe med at hun fikk en lang stilleperiode mens hun ble omplassert). Hun er som de andre kelpiene ekstremt myk, hun har mye jakt, noe som satte meg litt ut første gangen men jeg bare ropte på hun så avbrøt hun sin ferd etter fuglen og kom tilbake fornøyd. Hun er kjempesøt og snill med tantebarna mine, sitter veldig forsiktig og lar de kose og får slikke masse på de. Litt snodig er det corgien som går på veggene her, mens kelpien kunne ikke brydd seg mindre :P

Alle i familien og venner vil helst passe Issi fordi hun hører etter på alt, forstår alt og er stille og snill å ha i hus, og det synes jeg er positivt at hun hører på familie og venner.

Hun har en flott av og på knapp, inne er hun rolig, de leker litt på gulvet og slikt, men ellers sløver hun i sofaen, på fanget eller under pulten ol. Så fort jeg sier vi skal trene er hun 100% på, hun blir brukt opp fort så jeg må ha mye pauser men igjen er nok dette mest pga livet hun har hatt før hun kom til meg, men hun begynner sakte å få god motor for lengre økter :D

Hittil har de fleste kelpier jeg har møtt vært slikkeglade og sosiale, man skjønner lett at det er en kelpie :P

Issi har aldri vært aggressiv, hun kom med masse bagasje jeg har jobbet vekk, blant annet ressursforsvar over alt mulig. Dette er nå ca 99% borte. Hun synes andre hunder er spennende men roper jeg kommer hun i full fart og blir med videre.

Hun er nok ikke typisk kelpie som kelpie-klanen her på sonen men man ser nå likhetene ganske ofte på treninger ol :P

Hun er glad i gå på tur i mark og holder lenge, hun begynner å synes skitur er gøy, men er mest glad i rote rundt og se på ting og lukte og slikt. Når vi går turer med Balrog så er det full fart og lek og sprett og tjo hei. Hun klarer helt fint rolige dager nå som jeg er syk, bytter vi ut lengre turer med litt mer hjernetrim ol inne.

Jeg hadde masse på hjertet og hjernen jeg skulle si men har glemt. Men jeg angrer ikke på kelpie valget, neste gang blir det valp fra starten av, men jeg angrer ikke på at jeg har gitt Issi et flott hjem også jobber vi med det vi har :)

Og iallefall når jentene mine er så glad i hverandre og så flotte med hverandre.

298022_10150816669150464_804145463_20370504_1211170665_n.jpg

313166_10150770314095464_497629595_n.jpg

308994_10150804350490464_1475377659_n.jpg

376059_10150898972955464_804145463_20928690_692940637_n.jpg

Hun er pappadalt delux da, helst i armkroken hans, får sitte på fanget og se på tv,spille på pcen osv :P

319474_10150741055510464_804145463_19724228_3260573_n.jpg

263877_10150672922105464_804145463_18853986_1016158_n.jpg

248071_10150188129981917_568186916_7471828_789615_n.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig veldig enig i dette.

Jeg synes ikke trimmedelen av det å ha en kelpie er det som er vanskeligst, tvert i mot. Det er resten av pakken som kan være litt utfordrende, om man ikke er forberedt på det. Det er ikke hunder man ikke merker at man har i hus liksom (og det selv om min har en helt utrolig avknapp hjemme). Men om man liker den type hunder og vet ca hva man går til, da hadde ikke jeg nølt. :ahappy:

Hehe :) jeg vet ikke heelt hva jeg går til, for jeg har aldri eid en gjeter før. Så det blir nytt for meg, og jeg føler at gjetere ikke er helt meg. Men det kan jo selvsagt ha noe med hva jeg er vant til. Jeg er oppvokst med ridgeback og rottweiler og har nå dalmatiner selv :) Men de kelpiene jeg har møtt har jeg ikke hatt noe imot, jeg syns også de er veldig pene. Og samtidig tilfredsstiller de mange av de ønskene jeg har. Så får bare vente å se :)

Kjempeinteressant å lese det dere skriver her altså :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud jeg får lyst på kelpie! Det vil si MER lyst på etterhvert... :wub: Akkurat sånn jeg liker hunder. Det skal være litt motor og de skal gjøre lit ut av seg synes jeg. Kelpie er definitivt på lista over akutelle hunder.

Så bra!

Her er noen veldig beskrivende bilder av Ikke:

314642_10150421880301399_679816398_10709838_1273200639_n.jpg

301056_10150421875636399_679816398_10709768_1133435259_n.jpg

298138_10150421877391399_679816398_10709794_646114960_n.jpg

296445_10150421877556399_679816398_10709797_1453304671_n.jpg'

307614_10150421877841399_679816398_10709801_1267278792_n.jpg

Bildene ovenfor er tatt av Marie Sønstabø

Typisk Tia og Ikke: når jeg ikke er tilstede prøver de ut hva som er lov og ikke. Denne gangen å klatre på stuebordet:

185532_10150335199775610_733890609_10112272_4721192_n.jpg

189339_10150335200355610_733890609_10112283_6045994_n.jpg

284533_10150335201115610_733890609_10112301_275803_n.jpg

De andre bildene er tatt av Marie Aaberg :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig bare enig med de andre, ettersom de har sagt så mye bra! :)

Kan bidra med litt annet istedet!

Valpe Ikke og Balrog som leker!

Balrog før han kunne svømme :lol:

Balrog fra valp til eldre:

47937_475502981398_679816398_7222684_6218037_n.jpg

67482_487559706398_679816398_7470727_7531795_n.jpg

154940_10150104469306399_679816398_7933730_526096_n.jpg

189461_10150165502756399_679816398_8782973_5030628_n.jpg

248351_10150270123361399_679816398_9435650_6384283_n.jpg

316546_10150411063771399_679816398_10644147_878663552_n.jpg

319645_10150421881506399_679816398_10709856_768742307_n.jpg

300645_10150458951471399_436228154_n.jpg

378457_10150536810001399_679816398_11179413_1906175063_n.jpg

262889_10150336665936399_679816398_10055538_7305110_n.jpg

Håper ikke jeg har glemt å si dette før, men jeg elsker den hunden av hele mitt :heart:

og er så takknemlig for alt vi har fått oppleve sammen!

... blir fort litt klissete når vi skal snakke om vidundrene våre ja! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøøøøøøst.. Jeg vil ha kelpie en gang i fremtiden, spesielt hver gang jeg har møtt Mikke :wub: For en kjekk og koselig kar han er!

Og en ekstrem tigger! :lol: Jeg tror du i dag ble hans o'store helt med utømmelige godislommer!

(Og det varmer jo selvfølgelig mitt matmorhjerte å høre slike fine ord om Tullingen min! :flowers::wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...