Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har ei venninne som Chingu har bodd oss når vi har dratt på utstillinger osv. Siden Chingu stresser voldsomt når det blir flere timer i bil. Hun kan sitte å pese og ynke seg i 3 timer i strekk liksom, så for hennes del er det bedre hun ikke blir med. Hadde aldri kjørt bil før vi fikk henne, og da var hun nesten 3 år.

Hun har knyttet seg helt ekstremt til meg og jeg var skeptisk når jeg leverte henne der første ganga. Men det gikk over all forventning, hun hadde vært så rolig og snill. Slik var det også andre gangen hun var der, da sa venninna mi tilogmed at Chingu var den snilleste hunden hun hadde møtt, og skulle ønske hun var hennes hehe. Så jeg var så fornøyd med at Chingu hadde kommet seg og klarer slappe av uten meg til stede. Vi har jo jobbet så mye med diverse ting med henne siden hun kom hit. Så vi var så glade, og venninna mi sa at jeg måtte aldri være redd for å spørre igjen, hun passet henne med glede.

Så i helga nå når vi reiste til rogaland, så leverte vi Chingu der. Hun hadde fått tur og alt slikt først, og hun var kjempeglad for å se venninna mi.

Men med engang vi hadde reist så begynte hun å stresse, veldig.

Hun var helt propell hele tiden, klynket mye, og hver gang hun hørte en bil så hoppa hun oppi vinduskarmen faktisk. Hun klarte ikke roe seg. Når hun så vår bil komme inn gården der i går, så hadde hun hylt som en gal og løpt til døra. Der hun nesten hoppet i armene mine mens hun var helt borte vekk av glede og roet seg ikke før vi kom hjem hit. Da la hun seg rett ned og sov, tydelig utslitt av stress.

Dette er jo ikke greit for henne, og jeg aner ikke hvorfor hun oppførte seg slik denne gangen og ikke de to gangene før hun har vært der. Hun stresser sånn i bil og vi ønsker jo det kan fungere at hun kan være hos venninna mi når vi tar oss en helgetur sånn. Men nå stresset hun jo mer der enn hva hun ville gjort i bilen da. Men noen som aner hva vi kan gjøre for å prøve å bedre dette ? venninna mi bor rett nedi her, gå avstand. Så er det en måte vi kan trene litt på at hun skal slappe av der , på en måte hjemme alene trening hos henne, kan det funke ? eller har dere andre tips ? virka bare som hun fikk akutt seperasjonsangst eller noe. Syns det er merkelig siden hun har slappa så av de andre gangene der. Venninna mi så helt stressa ut stakkars , for Chingu hadde holdt det gående hele tiden med stress og klynking. Hun hadde roet seg noe etter de hadde gått tur, men ikke slik hun pleide før da. Her hjemme merker vi henne nesten ikke, hun kan ule bittelitt når vi går fra henne, men naboen sier det varer i max 2 minutt så er det helt stille her, aldri hørt noe utover det.

Skrevet

Hva om venninnen kom hjem til dere og lånte henne litt nå og da? Gå på tur, ta henne med hjem til seg og ga henne middag, og bare sånne hyggelige og positive ting?

Jeg vil tro at det raskt ville assosieres til at det er ganske koselig å være på besøk...

Men sånn umiddelbart ville jeg jo tenkt at det var noe annet "galt" denne gangen, siden det har gått bra tidligere ganger. Kan det nærme seg løpetid? Var hun helt frisk før/etter? osv.

Forhåpentligvis var det bare en engangshendelse - neste gang er alt bare kos igjen, da...

Susanne

Skrevet

Ja får jo bare håpe det er en engangshendelse. Men tenkte mer om det ikke er. Men ja høres ikke dumt ut det du foreslår, at hun kan hente henne og ta henne med på besøk og så hjem igjen osv. Nei hun venter ikke noe løpetid nå, og hun er frisk som en fisk. Derfor jeg syns hele greiene er så merkelig.

Skrevet

Om hun bor i gå avstand ville jeg latt hun hente hunden eller gått ned. Så eliminerer du at de ser etter bilen iallefall.

Men ville prøvd flere korte seanser for å se om det var en engangs greie eller lignende.

Skrevet

Hvis det ikke er en engangshendelse da, ville det ikke vært bedre å legge litt energi i å få henne trygg på bilkjøring? At hun takler begge deler ville jo selvsagt vært best, men jeg tenker at det å kunne ha henne med i bil er jo tross alt litt mer anvendelig?

Skrevet

Ja det er jo sant. Det hadde jo vært det aller beste. Vi har nok ikke vært veldig flinke der, siden hun blir så sjukt stressa. Så har helst blitt veldig korte turer i bil. Vi har nok tatt den enkleste veien ut å latt andre passe henne heller hehe, så har vi tenkt litt at det er bedre hun slipper det stresset . Kom gjerne med tips der også, har aldri hatt en hund som blir så stressa i bil. Hun peser med tunga langt ute, og peser høyt og klynker og sutrer. Har store stressa øyne og finner ikke roen et eneste sekund.

Skrevet

Ang. bilkjøring er det jo selvsagt praktisk at hun i det minste aksepterer uansett, da.. Hvis du bor slik at hunden kan gå løs rundt bilen (inngjerdet tomt med parkering) er et tips å la hunden være løs ute og servere all mat, og alle godbiter i bilen en periode.. De beste bein/godiser "kastes" inn baki bilen - og hunden vil (forhåpentligvis) assossiere bilen med "godis!"..

Ellers - kort-korte turer til fiiiine tursteder (så enhver biltur blir moro), mens turene uten bilkjøring er de "kjedelige"..

Noen sverger til DAP-produkter (noe kjemiske ting som lukter beroligende for hunder). Dette skal da dels brukes hjemme, samt så bruker man en spray til f.eks. bil. Har aldri prøvd det, men kanskje det funker?

Det JEG gjør (dog med yngre hunder) er å ta de med på langtur - sånn Oslo-Trondheim, liksom. Det kurerer "alltid" bilsyke unghunder, og etter en sånn bil-weekend er de så avlappet i bil at også neste tur er okey.

Evt. prøve sammen med bilsyketabletter (jeg har brukt Postafen og Calmivet (resept fra veterinær), men den siste har tydligst effekt).

Eller - har hun en hundekompis som liker bilkjøring? Hva med å teste å "leke" inn positive følelser for bilen? La hundene hoppe inn og ut - masse godis og kos. Når dèt er moro - lukke døren i noen sekunder av gangen, så øke tiden, så starte motoren, osv, osv...

Mange muligheter og varianter - jeg bare tenkte litt høyt her..

Lykke til!

Susanne

Skrevet

Hun hopper gladelig inn i bilen altså. Null problem det. Er når vi begynner å kjøre hun begynner å stresse. Så rart hun vil inn egentlig, så skjønner du tenkte hun ikke likte det heller. Men hun elsker å bli med oss og hopper gladelig inn i bilen..er når den er i bevegelse hun blir veldig stressa.

Skrevet

Det JEG gjør (dog med yngre hunder) er å ta de med på langtur - sånn Oslo-Trondheim, liksom. Det kurerer "alltid" bilsyke unghunder, og etter en sånn bil-weekend er de så avlappet i bil at også neste tur er okey.

Evt. prøve sammen med bilsyketabletter (jeg har brukt Postafen og Calmivet (resept fra veterinær), men den siste har tydligst effekt).

Egentlig ot. men prøvd det der med lupin. Han har vært med tur retur tynset stavanger - og på turen ned fikk han bilsyketabelett rett før vi reiste, altså egentlig for sent. Ikke et eneste oppkast i bilen. På turen tilbake så fikk han bilsyketabeletten på odda, kasta ikke opp før det og ikke etter. Men! På de 20 minuttene det tar fra huset til mamma til stranda - DA kasta han opp. Samme her, turen fra huset her til røros som tar 45 min, da og spyr han. Skjønner virkelig ikke noe av den bikkja. :lol:

Skrevet

Hun hopper gladelig inn i bilen altså. Null problem det. Er når vi begynner å kjøre hun begynner å stresse. Så rart hun vil inn egentlig, så skjønner du tenkte hun ikke likte det heller. Men hun elsker å bli med oss og hopper gladelig inn i bilen..er når den er i bevegelse hun blir veldig stressa.

Snodig.. Det pleier ofte å henge litt sammen hvis de misliker selve kjøringen.. Men ok - har dere et kjempemorsomt sted å kjøre til som er bare 1-2-3 min. hjemmefra? Sånn at hun helst ikke rekker å bli sånn kjempestresset, men bare "kjenne litt" på følelsen før det blir MORO?

Vi hadde en skikkelig bilsyk valp som foreldrene tok med seg i bil og hentet "oss barna" på skolen (bare et par km. å kjøre og hun ble jo superglad for å "finne" oss der.. hver dag...).

Et annet tips noen har gitt meg er jo om hunden vil eller ikke vil se ut av bilen, da. Noen roer seg mye mer ned hvis man legger et teppe over buret - andre "må" se ut for å akseptere det. Kanskje noe å tenke på?

Susanne

Skrevet

Jeg har ikke hatt det problemet selv så har ikke så veldig mye og komme med annet enn at om dere skal bort og venninda di skal passe hunden så kan det være bedre om hun kommer hjem til dere og henter hunden og tar den med seg hjem fremfor at dere drar dit og leverer og så går fra henne der :)

Skrevet

Hun hopper gladelig inn i bilen altså. Null problem det. Er når vi begynner å kjøre hun begynner å stresse. Så rart hun vil inn egentlig, så skjønner du tenkte hun ikke likte det heller. Men hun elsker å bli med oss og hopper gladelig inn i bilen..er når den er i bevegelse hun blir veldig stressa.

Stresset i bilen kan det være at hun rett og slett gleder seg så mye at det slår ut i stress skal jo til noe spennede. Har hatt det en gang for mange år siden og han fikk bli med over alt Mange ganger utenom at han ble tatt ut og til butikekn og sanne ting men andre ganger så var det gøy. Fikk roet han ned på det

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...