Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har ei venninne som Chingu har bodd oss når vi har dratt på utstillinger osv. Siden Chingu stresser voldsomt når det blir flere timer i bil. Hun kan sitte å pese og ynke seg i 3 timer i strekk liksom, så for hennes del er det bedre hun ikke blir med. Hadde aldri kjørt bil før vi fikk henne, og da var hun nesten 3 år.

Hun har knyttet seg helt ekstremt til meg og jeg var skeptisk når jeg leverte henne der første ganga. Men det gikk over all forventning, hun hadde vært så rolig og snill. Slik var det også andre gangen hun var der, da sa venninna mi tilogmed at Chingu var den snilleste hunden hun hadde møtt, og skulle ønske hun var hennes hehe. Så jeg var så fornøyd med at Chingu hadde kommet seg og klarer slappe av uten meg til stede. Vi har jo jobbet så mye med diverse ting med henne siden hun kom hit. Så vi var så glade, og venninna mi sa at jeg måtte aldri være redd for å spørre igjen, hun passet henne med glede.

Så i helga nå når vi reiste til rogaland, så leverte vi Chingu der. Hun hadde fått tur og alt slikt først, og hun var kjempeglad for å se venninna mi.

Men med engang vi hadde reist så begynte hun å stresse, veldig.

Hun var helt propell hele tiden, klynket mye, og hver gang hun hørte en bil så hoppa hun oppi vinduskarmen faktisk. Hun klarte ikke roe seg. Når hun så vår bil komme inn gården der i går, så hadde hun hylt som en gal og løpt til døra. Der hun nesten hoppet i armene mine mens hun var helt borte vekk av glede og roet seg ikke før vi kom hjem hit. Da la hun seg rett ned og sov, tydelig utslitt av stress.

Dette er jo ikke greit for henne, og jeg aner ikke hvorfor hun oppførte seg slik denne gangen og ikke de to gangene før hun har vært der. Hun stresser sånn i bil og vi ønsker jo det kan fungere at hun kan være hos venninna mi når vi tar oss en helgetur sånn. Men nå stresset hun jo mer der enn hva hun ville gjort i bilen da. Men noen som aner hva vi kan gjøre for å prøve å bedre dette ? venninna mi bor rett nedi her, gå avstand. Så er det en måte vi kan trene litt på at hun skal slappe av der , på en måte hjemme alene trening hos henne, kan det funke ? eller har dere andre tips ? virka bare som hun fikk akutt seperasjonsangst eller noe. Syns det er merkelig siden hun har slappa så av de andre gangene der. Venninna mi så helt stressa ut stakkars , for Chingu hadde holdt det gående hele tiden med stress og klynking. Hun hadde roet seg noe etter de hadde gått tur, men ikke slik hun pleide før da. Her hjemme merker vi henne nesten ikke, hun kan ule bittelitt når vi går fra henne, men naboen sier det varer i max 2 minutt så er det helt stille her, aldri hørt noe utover det.

Skrevet

Hva om venninnen kom hjem til dere og lånte henne litt nå og da? Gå på tur, ta henne med hjem til seg og ga henne middag, og bare sånne hyggelige og positive ting?

Jeg vil tro at det raskt ville assosieres til at det er ganske koselig å være på besøk...

Men sånn umiddelbart ville jeg jo tenkt at det var noe annet "galt" denne gangen, siden det har gått bra tidligere ganger. Kan det nærme seg løpetid? Var hun helt frisk før/etter? osv.

Forhåpentligvis var det bare en engangshendelse - neste gang er alt bare kos igjen, da...

Susanne

Skrevet

Ja får jo bare håpe det er en engangshendelse. Men tenkte mer om det ikke er. Men ja høres ikke dumt ut det du foreslår, at hun kan hente henne og ta henne med på besøk og så hjem igjen osv. Nei hun venter ikke noe løpetid nå, og hun er frisk som en fisk. Derfor jeg syns hele greiene er så merkelig.

Skrevet

Om hun bor i gå avstand ville jeg latt hun hente hunden eller gått ned. Så eliminerer du at de ser etter bilen iallefall.

Men ville prøvd flere korte seanser for å se om det var en engangs greie eller lignende.

Skrevet

Hvis det ikke er en engangshendelse da, ville det ikke vært bedre å legge litt energi i å få henne trygg på bilkjøring? At hun takler begge deler ville jo selvsagt vært best, men jeg tenker at det å kunne ha henne med i bil er jo tross alt litt mer anvendelig?

Skrevet

Ja det er jo sant. Det hadde jo vært det aller beste. Vi har nok ikke vært veldig flinke der, siden hun blir så sjukt stressa. Så har helst blitt veldig korte turer i bil. Vi har nok tatt den enkleste veien ut å latt andre passe henne heller hehe, så har vi tenkt litt at det er bedre hun slipper det stresset . Kom gjerne med tips der også, har aldri hatt en hund som blir så stressa i bil. Hun peser med tunga langt ute, og peser høyt og klynker og sutrer. Har store stressa øyne og finner ikke roen et eneste sekund.

Skrevet

Ang. bilkjøring er det jo selvsagt praktisk at hun i det minste aksepterer uansett, da.. Hvis du bor slik at hunden kan gå løs rundt bilen (inngjerdet tomt med parkering) er et tips å la hunden være løs ute og servere all mat, og alle godbiter i bilen en periode.. De beste bein/godiser "kastes" inn baki bilen - og hunden vil (forhåpentligvis) assossiere bilen med "godis!"..

Ellers - kort-korte turer til fiiiine tursteder (så enhver biltur blir moro), mens turene uten bilkjøring er de "kjedelige"..

Noen sverger til DAP-produkter (noe kjemiske ting som lukter beroligende for hunder). Dette skal da dels brukes hjemme, samt så bruker man en spray til f.eks. bil. Har aldri prøvd det, men kanskje det funker?

Det JEG gjør (dog med yngre hunder) er å ta de med på langtur - sånn Oslo-Trondheim, liksom. Det kurerer "alltid" bilsyke unghunder, og etter en sånn bil-weekend er de så avlappet i bil at også neste tur er okey.

Evt. prøve sammen med bilsyketabletter (jeg har brukt Postafen og Calmivet (resept fra veterinær), men den siste har tydligst effekt).

Eller - har hun en hundekompis som liker bilkjøring? Hva med å teste å "leke" inn positive følelser for bilen? La hundene hoppe inn og ut - masse godis og kos. Når dèt er moro - lukke døren i noen sekunder av gangen, så øke tiden, så starte motoren, osv, osv...

Mange muligheter og varianter - jeg bare tenkte litt høyt her..

Lykke til!

Susanne

Skrevet

Hun hopper gladelig inn i bilen altså. Null problem det. Er når vi begynner å kjøre hun begynner å stresse. Så rart hun vil inn egentlig, så skjønner du tenkte hun ikke likte det heller. Men hun elsker å bli med oss og hopper gladelig inn i bilen..er når den er i bevegelse hun blir veldig stressa.

Skrevet

Det JEG gjør (dog med yngre hunder) er å ta de med på langtur - sånn Oslo-Trondheim, liksom. Det kurerer "alltid" bilsyke unghunder, og etter en sånn bil-weekend er de så avlappet i bil at også neste tur er okey.

Evt. prøve sammen med bilsyketabletter (jeg har brukt Postafen og Calmivet (resept fra veterinær), men den siste har tydligst effekt).

Egentlig ot. men prøvd det der med lupin. Han har vært med tur retur tynset stavanger - og på turen ned fikk han bilsyketabelett rett før vi reiste, altså egentlig for sent. Ikke et eneste oppkast i bilen. På turen tilbake så fikk han bilsyketabeletten på odda, kasta ikke opp før det og ikke etter. Men! På de 20 minuttene det tar fra huset til mamma til stranda - DA kasta han opp. Samme her, turen fra huset her til røros som tar 45 min, da og spyr han. Skjønner virkelig ikke noe av den bikkja. :lol:

Skrevet

Hun hopper gladelig inn i bilen altså. Null problem det. Er når vi begynner å kjøre hun begynner å stresse. Så rart hun vil inn egentlig, så skjønner du tenkte hun ikke likte det heller. Men hun elsker å bli med oss og hopper gladelig inn i bilen..er når den er i bevegelse hun blir veldig stressa.

Snodig.. Det pleier ofte å henge litt sammen hvis de misliker selve kjøringen.. Men ok - har dere et kjempemorsomt sted å kjøre til som er bare 1-2-3 min. hjemmefra? Sånn at hun helst ikke rekker å bli sånn kjempestresset, men bare "kjenne litt" på følelsen før det blir MORO?

Vi hadde en skikkelig bilsyk valp som foreldrene tok med seg i bil og hentet "oss barna" på skolen (bare et par km. å kjøre og hun ble jo superglad for å "finne" oss der.. hver dag...).

Et annet tips noen har gitt meg er jo om hunden vil eller ikke vil se ut av bilen, da. Noen roer seg mye mer ned hvis man legger et teppe over buret - andre "må" se ut for å akseptere det. Kanskje noe å tenke på?

Susanne

Skrevet

Jeg har ikke hatt det problemet selv så har ikke så veldig mye og komme med annet enn at om dere skal bort og venninda di skal passe hunden så kan det være bedre om hun kommer hjem til dere og henter hunden og tar den med seg hjem fremfor at dere drar dit og leverer og så går fra henne der :)

Skrevet

Hun hopper gladelig inn i bilen altså. Null problem det. Er når vi begynner å kjøre hun begynner å stresse. Så rart hun vil inn egentlig, så skjønner du tenkte hun ikke likte det heller. Men hun elsker å bli med oss og hopper gladelig inn i bilen..er når den er i bevegelse hun blir veldig stressa.

Stresset i bilen kan det være at hun rett og slett gleder seg så mye at det slår ut i stress skal jo til noe spennede. Har hatt det en gang for mange år siden og han fikk bli med over alt Mange ganger utenom at han ble tatt ut og til butikekn og sanne ting men andre ganger så var det gøy. Fikk roet han ned på det

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...