Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger faste leke- og turvenner i Bergensområdet! :)


Snickers
 Share

Recommended Posts

Jeg har lyst til at Timmi skal kunne få omgås faste hunder. Hunden det gjelder: http://hundesonen.no...76#entry1340976

Han er en sheltie hannhund på 2,5 år ca, veldig ivrig og energisk type. Der vi bodde før har vi bare møtt løshunder som har kommet rett bort til han å hilst, alltid, så nå har han begynt å bjeffe på andre hunder.

Dette har vi tenkt å jobbe med, men per i dag kan han bjeffe mye på den andre før de får hilst. Etter det kan han enten leke kjempefint, mye kappløp, eller så kan han bli litt stiv og murre litt. Men etter en stund går det alltids bra. Han er generelt ganske stressa og lite lydig rundt andre hunder, og kan være litt klengete på tisper. Men han ELSKER å leke hvis de går godt i lag! :) Det er altså ikke bare negativt. :P

Så nå leter vi etter faste hunder å få leke med. Gjerne lekne men stødige hunder. Idealet er at han får noen faste venner å leke med, og lærer seg at vi ikke hilser på tilfeldig møtende hunder.

Har bil så kommer meg over alt. :) Har prøvd å få til møter via diverse sider på face, men er litt vanskelig til å få det til å klaffe. Hundefolkene i nabolaget går rett forbi. Nesten så man kjøper seg en hund nr. 2! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje litt vel langt fra Hjellestad til Ytre Arna? Jeg har en stødig og språkdyktig tipse på to år som er veldig flink med usikre hunder, og forøvrig fryktelig begeistret for sheltier ;) Vi trener mye på Arna Stadion på Gaupås (sier deg sikkert ikke så mye, men det er i alle fall et veldig greit sted for kontrollerte slipp), og går også mye turer i området. Fordelen her ute er at det er veldig lite folksomt, og man kan gå i timevis uten å treffe på verken to- eller firbeinte. For min del hadde nok kjøreturen blitt litt i overkant tidkrevende, men det er i hvert fall et forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje litt vel langt fra Hjellestad til Ytre Arna? Jeg har en stødig og språkdyktig tipse på to år som er veldig flink med usikre hunder, og forøvrig fryktelig begeistret for sheltier ;) Vi trener mye på Arna Stadion på Gaupås (sier deg sikkert ikke så mye, men det er i alle fall et veldig greit sted for kontrollerte slipp), og går også mye turer i området. Fordelen her ute er at det er veldig lite folksomt, og man kan gå i timevis uten å treffe på verken to- eller firbeinte. For min del hadde nok kjøreturen blitt litt i overkant tidkrevende, men det er i hvert fall et forslag :)

Det høres veldig bra ut, vil gjerne treffes! Høres ut som om en hund han hadde hatt bra av å omgås. Det var litt langt ja, men burde gå bra, evt. om du vet om en plass hvor vi kan treffes mere på midten. :) Sender en PM med nr mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har møtt både Tinkie og Navnløs. Timmi og Kuro var ikke veldig glad i hverandre. Først virket det å gå greit, litt murring og stive blikk, men så brakte de sammen. Tinkie hadde en annen hund med også, Bamse, og med denne gikk det greit.

Møtet med Mira gikk derimot veldig bra, hundene lekte på fotballbanen og etterpå gikk vi tur hvor de var avslappet rundt hverandre. :) Så stikkordet er nok tisper. :) Møtte to tisper på tur i Arboretet, disse kom over oss plutselig, de var løse, og det gikk kjempe bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder var det ja. Ikke så lett å huske hundenavn :)

Kunne jo virke som om det mellom Balder+Timmi ikke var så "seriøst". En av dem vekk jo etter noen sek med murring. Og det var varierende tonefall og ingen stive kropper. Kuro+Timmi var veldig stivt og mørkere, dypere knurring.

Ja, tisper er nok tingen. Ihvertfall til han blir mer trygg på andre hunder. Kan tenke meg at det kan være en idé å møte hannhunder som ikke bryr seg om hans tulling også. Trygge individer som bare overser han kan jeg tenke meg kunne ha fungert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...