1 løs og 1 i bur?

[MonicaT]

Jeg har i dag tispe og hannhund, kjæresten har hannhund i samme alder som min

Disse to går fint sammen, Amigo kan være litt stiv og mørk om det er lenge siden de har møttes, men Dirk bryr seg ikke og er sjefen.

Når vi flytter sammen om 3 uker skal hundene (alle tre) dele hunderom og hundegård på dagtid.

Jeg er mest spent på om Dirk vil plage Amigo, for det har han en liten tendens til innimellom. Vi skal ha kamera i rom + hundegården så vi kan følge med i starten.

Selvsagt er det en risiko at de kan smelle sammen, men anser den som så liten at vi velger å ta sjansen. Det blir kjempe deilig for hundene å ha rom + mulighet til å gå ut i hundegården. Det gjør også mye for min samvittighet, siden det er lange dager hjemme alene (10timer).

Jeg er av samme oppfatning som Ida, at hunder i egen flokk normalt ikke fyker i tottene på hverandre. At man selvsagt unngår å gi de tyggebein og ting som kan skape konflikter når de er alene. Men det spørs jo helt på hundene og hvordan de omgås.

Jeg vil f.eks ikke at Amigo skal plages av Dirk, så om han gjør det må vi finne en annen løsning, men jeg håper at det løser seg når man flytter sammen, de bor og lever sammen, faste regler og rutiner.

[Guest 2ne]

Jeg kjenner tydeligvis en del ukontrollerte og unormale hunder Hva man lærer her på hundesonen, altså

[simira]

Never mind...

[Mari]

Jeg kjenner tydeligvis en del ukontrollerte og unormale hunder Hva man lærer her på hundesonen, altså

Ikke glem "helt på trynet". Charlie og Töddel var ikke mer ukontrollerte eller unormale enn de hundene jeg har hatt løse sammen alene.

Eller jo, Töddel var to-tre håndfuller når det kommer til impulsivitet og opportunisme, men ironisk nok ikke den som hadde startet trøbbel.

[Heidi og Kalizi]

Jeg har fire hunder i hus til vanlig og fra tid til annen en besøkende.

Jeg lar ikke alle mine gå løse sammen selv om de går fint sammen når jeg er tilstede. Det hender rett som det er at det er noen som står sammen, men ikke alle sammen.

Det er bare at jeg klarer ikke å forutse hva de krangler over nå de plusetlig krangler. Jeg kan gi de mat sammen. Fordi jeg kjenner hundene mine kaster jeg ikke leker til de med alle sammen ute. Det går fint når det er to og to feks. Men jeg tar ikke sjangsen på at de skal skade hverandre stygt. Ett feil bitt så kan det bety stort blodtap, skade i ledd ol.

Jeg er da av de som tydligvis har ukontrollerbare og unormale hunder.

[Guest 2ne]

Ikke glem "helt på trynet". Charlie og Töddel var ikke mer ukontrollerte eller unormale enn de hundene jeg har hatt løse sammen alene.

Eller jo, Töddel var to-tre håndfuller når det kommer til impulsivitet og opportunisme, men ironisk nok ikke den som hadde startet trøbbel.

En ting jeg kom til å tenke på, var: Hvorfor råder vi folk til å ha en viss aldersforskjell på hundene sine, særlig når de er av samme kjønn? Er det fordi at det er normalt for hunder å være unormale, mon tro?

[MonicaT]

En ting jeg kom til å tenke på, var: Hvorfor råder vi folk til å ha en viss aldersforskjell på hundene sine, særlig når de er av samme kjønn? Er det fordi at det er normalt for hunder å være unormale, mon tro?

Men her virker det som det er helt normalt at hunder i ulik alder ikke kan være løse sammen alene

Flere her har nevnt hunder i ulik alder og at de ikke er løse sammen ....

Jeg trodde at det var normalt å ha hundene løse sammen om de gikk fint sammen, men ser jo her inne at det kanskje ikke er så normalt som jeg trodde.

Men for min del får folk gjøre akkurat som de vil.

Jeg er ikke glad i bur, men kjæresten min har sin hund i bur om natta. Ikke noe jeg liker, men det får han og andre styre selv. De kjenner jo sine hunder best.

I ly av alt annet her inne og ref tidligre burdiskusjoner trodde jeg dette var skikkelig fy-fy

Men å skille de på andre måter går jo.

Endret 13. September 2012 av MonicaT

[tulip]

En ting jeg kom til å tenke på, var: Hvorfor råder vi folk til å ha en viss aldersforskjell på hundene sine, særlig når de er av samme kjønn? Er det fordi at det er normalt for hunder å være unormale, mon tro?

Jeg har jo to kullsøsken, som atpåtil var voksne når de skulle bo sammen igjen. Jeg hadde da, og nå, mulighet til å ha de på hvert sitt rom om det skulle bli nødvendig, nettopp fordi det fort blir innmari til skader om de skulle mene alvor om noe. Nå er de så søte og snille atte, men jeg hadde ikke nølt med å skille de når jeg er borte om det viste seg at de ikke var så søte og snille med hverandre alikavel.

Jeg har sett hva verdens søteste, snilleste, mest unnvikende og dempende og goeste Valpis kan gjøre av skade med et enkelt bitt i selvforsvar, og jeg har ingen problemer med å se for meg skadene de to kan påføre hverandre med etpar bitt hver..

[simira]

Inntrykket mitt er at mange skiller de uten hjelp av bur (i likhet med meg). Hundene går normalt fint sammen, og jeg lar dem fint gå sammen rundt i huset om jeg stikker på butikken en snartur. Når vi begge er på jobb og hundene er alene i 6-7 timer tar jeg ikke sjansen. Det er 30 kilo forskjell på hundene i tillegg til de 4 årene, og dersom uhellet skulle være ute kan det bli stygt. De ligger stort sett og sover, men dersom kløna Kovu skulle komme til å snuble i (eller bare snu seg i søvne og legge seg på) Odin mens han sover så smeller det. Det koster hverken oss eller hundene noe å lukke barnegrinda mellom dem, så slipper vi å ta sjansen.

[Mari]

En ting jeg kom til å tenke på, var: Hvorfor råder vi folk til å ha en viss aldersforskjell på hundene sine, særlig når de er av samme kjønn? Er det fordi at det er normalt for hunder å være unormale, mon tro?

Jeg må innrømme at det er litt godt å høre at det ikke er en selvfølge at hvert hundehjem bare er harmonisk, enhjørninger og regnbuer. For seriøst, jeg trodde helt oppriktig at normalen er at det dukker opp en konflikt i ny og ne, selv mellom hunder som kjenner hverandre godt. Det er da ikke noe tegn på mental svakhet. Jeg kan finne på å krangle med mamma, selv om jeg er vokst opp med henne fra jeg ble født liksom.

Poenget er ikke at det er normalen at hunder i flokk sloss med hverandre så kjøttbitene flyr. Hvis det er det man sitter igjen med etter denne tråden så forstår jeg at man reagerer. Men da bør man også ta et litt kritisk blikk på sine egne leseferdigheter tror jeg.

[MonicaT]

Alle ville vel skilt hundene om de ikke går sammen, men virker som mange er føre var.

Det var jeg ikke klar over.

Ingen tvil om at skulle Amigo og Dirk smelle sammen så er det ikke fint det heller.

De har jo en tredje hund der, Toya, som kan være med å sette opp Amigo mot Dirk om Dirk skulle tråkke på henne etc

Men jeg synes ikke det for meg er nok grunn til å skille de før jeg vet hvordan det går. Og jeg velger å tro at i vårt tilfelle vil det gå bra.

Går det ikke bra blir de selvsagt skilt. Her må man vel selv føle hvordan sine egne hunder er.

[Guest 2ne]

Kan ikke begge deler være normalt? Må det være sånn at om man har to hunder som ikke går kjempebra overens, så må enten de hundene være unormale, eller så må man som eier mangle kontroll? Hvorfor kan det ikke bare være så enkelt som at ikke en gang hunder liker alle andre hunder? Eller at selv hunder kan ha en dårlig dag, og la det gå utover noen? Eller at selv hunder er usaklige? Eller at også hunder kan finne på å mobbe?

Det er flust av grunner til at hunder plutselig barker sammen, også innen husholdningen. Jeg har f.eks en hund med ressurforsvar, og jeg har en hund som ikke respekterer sånt så altfor mye. Det er 12 kg forskjell på de, så selv om de rett nok står sammen når de er alene, så passer jeg på at det ikke er noe på det rommet som kan trigge noe. Begge to venter løpetid nå i disse dager, og med tanke på hvor mye morsomt det er med damer på hormontripp, hvorfor er det da så innmari utenkelig at tispeskinn kan være omtrent like morsomme? Jeg ble plutselig nysgjerrig på hvem av de firbeinte her dere mener er unormal jeg da. Den lille frekke, eller den store som passer på tingene sine?

Jeg er veldig på å være føre var, MonicaT, fordi når de førstes har fått fyrt opp uenighetene sine, så skal det langt mer kontroll til for å dempe det igjen - og det er jeg ikke spesielt interessert i, at heimen skal preges av at bikkjene ikke går overens. Jeg er ganske nazi på det, på hvor frekk krøllebølla får være, og tervetrollet får ikke lov til å mene stort om hvem som eier hva her hjemme.

Jeg er sånn når jeg er på tur med andres hunder også, passer på at det ikke er noe som får bygge seg opp, går i mellom om ting blir litt opphetet, sjekker at leken faktisk er lek for alle sammen. Fordi bikkjer er kjøtere, og slettes ikke snille bestandig. Det anser jeg som normalt.

[Mari]

Kan ikke begge deler være normalt? Må det være sånn at om man har to hunder som ikke går kjempebra overens, så må enten de hundene være unormale, eller så må man som eier mangle kontroll? Hvorfor kan det ikke bare være så enkelt som at ikke en gang hunder liker alle andre hunder? Eller at selv hunder kan ha en dårlig dag, og la det gå utover noen? Eller at selv hunder er usaklige? Eller at også hunder kan finne på å mobbe?

Det er flust av grunner til at hunder plutselig barker sammen, også innen husholdningen. Jeg har f.eks en hund med ressurforsvar, og jeg har en hund som ikke respekterer sånt så altfor mye. Det er 12 kg forskjell på de, så selv om de rett nok står sammen når de er alene, så passer jeg på at det ikke er noe på det rommet som kan trigge noe. Begge to venter løpetid nå i disse dager, og med tanke på hvor mye morsomt det er med damer på hormontripp, hvorfor er det da så innmari utenkelig at tispeskinn kan være omtrent like morsomme? Jeg ble plutselig nysgjerrig på hvem av de firbeinte her dere mener er unormal jeg da. Den lille frekke, eller den store som passer på tingene sine?

Jeg er veldig på å være føre var, MonicaT, fordi når de førstes har fått fyrt opp uenighetene sine, så skal det langt mer kontroll til for å dempe det igjen - og det er jeg ikke spesielt interessert i, at heimen skal preges av at bikkjene ikke går overens. Jeg er ganske nazi på det, på hvor frekk krøllebølla får være, og tervetrollet får ikke lov til å mene stort om hvem som eier hva her hjemme.

Jeg er sånn når jeg er på tur med andres hunder også, passer på at det ikke er noe som får bygge seg opp, går i mellom om ting blir litt opphetet, sjekker at leken faktisk er lek for alle sammen. Fordi bikkjer er kjøtere, og slettes ikke snille bestandig. Det anser jeg som normalt.

I freaking love you! Dette er akkurat det jeg mener. På en prikk.

[Guest Jonna]

Talli og Blaze er de første hundene jeg har sammen hele tiden uten tilsyn. Jeg slikte t.o.m Scäferhund tispen og hannhunden jeg hadde etter at jeg oppdaget at hun ble en plagånd uten like når hun var alene med hannhunden. Hun gikk å hakket på han, lagde sår i nakken osv og han tok aldri igjen.

Jeg forventet faktisk ikke at Talli og Blaze skulle være sammen hele tiden heller, men det ser ikke ut til å være ett problem med de for de er så lite kranglete og språksikre seg imellom. Tar jeg inn en hund nr.3 i flokken for lengre eller kortere perioder så blir det grind imellom så lenge de ikke har tilsyn på noen måte.

Også pga jeg fort tror Talli og Blaze KAN rotte seg sammen for å sette nr.3 på plass (de er flokkdyr og det er realiteten ibland flokkdyr).

Jeg har også hørt om hannhunder med aldersforsjell som når den ene blir syk/eldre så brått skal den yngste "ta" den eldste, folk har kommet hjem til "blodbad" med hunder som har gått sammen i 5-6 år uten knuffing.

Hunder er ikke "snille" med hverandre helt uten videre og man kan ofte se at en hund benytter mulighet til å "klatre" ved tegn på svakhet hos en hund som den normalt har stor respekt for.

Litt babbel, men jeg har ikke hunder sammen uten tilsyn med mindre jeg er 110% sikker på at det går bra. Og de to hundene jeg har nå er de første jeg er det med.

[MonicaT]

Jeg er veldig på å være føre var, MonicaT, fordi når de førstes har fått fyrt opp uenighetene sine, så skal det langt mer kontroll til for å dempe det igjen - og det er jeg ikke spesielt interessert i, at heimen skal preges av at bikkjene ikke går overens. Jeg er ganske nazi på det, på hvor frekk krøllebølla får være, og tervetrollet får ikke lov til å mene stort om hvem som eier hva her hjemme.

Jeg er sånn når jeg er på tur med andres hunder også, passer på at det ikke er noe som får bygge seg opp, går i mellom om ting blir litt opphetet, sjekker at leken faktisk er lek for alle sammen. Fordi bikkjer er kjøtere, og slettes ikke snille bestandig. Det anser jeg som normalt.

Jeg er også føre var med å ikke gi de ting som kan trigge noe

Men en blir jo litt "skremt" når man leser her og det virker som hunder ikke kan være løse sammen

Vi har som sagt laget et hunderom med utgang ut hvor bikkjene skal være på dagtid og jeg håper jo at det fungerer for alle tre hundene. Og det samme når vi etterhvert får en valp. At den kan være sammen med de andre der på dagtid når den er stor nok til det. Så derfor jeg ble litt overrasket over å lese at de fleste her i denne tråden ikke synes det er "normalt" at hunder kan løse sammen.

Ingen har jo lyst til å komme hjem til skader eller at den ene hunden blir hakket på.

Jeg håper i vårt tilfelle at det går greit. Vi har jo to hannhunder på 4 år og så langt har det gått greit. Men de har skjeldent være løse sammen på dagtid, nettopp fordi vi ikke bor sammen enda.

[Mirai]

Det er ikke UNORMALT at man må skille av hundene, men det betyr ikke at det er det som er normen, heller. Om det ga noen som helst mening.

Syns Mari og 2ne har hatt fornuftige innlegg.

Har allerede bestemt meg for at om vi skal ha en nummer to i fremtiden så blir det tispe.

[Guest 2ne]

I freaking love you! Dette er akkurat det jeg mener. På en prikk.

I love you too

Jeg er også føre var med å ikke gi de ting som kan trigge noe

Men en blir jo litt "skremt" når man leser her og det virker som hunder ikke kan være løse sammen

Vi har som sagt laget et hunderom med utgang ut hvor bikkjene skal være på dagtid og jeg håper jo at det fungerer for alle tre hundene. Og det samme når vi etterhvert får en valp. At den kan være sammen med de andre der på dagtid når den er stor nok til det. Så derfor jeg ble litt overrasket over å lese at de fleste her i denne tråden ikke synes det er "normalt" at hunder kan løse sammen.

Ingen har jo lyst til å komme hjem til skader eller at den ene hunden blir hakket på.

Jeg håper i vårt tilfelle at det går greit. Vi har jo to hannhunder på 4 år og så langt har det gått greit. Men de har skjeldent være løse sammen på dagtid, nettopp fordi vi ikke bor sammen enda.

Nå er det sjeldent at sånt kommer som lyn fra klar himmel, så du trenger ikke å være skremt, tror jeg? Det er jo bare å se hvordan samspillet mellom hundene er når du er der, om begge er reale mot hverandre, at ingen av de er på en powertrip, at det ikke er noen skeive blikk, "jeg bare legger haka mi sånn tilfeldigvis over ryggen din her, jeg" og sånne ting.

Jeg prøver å være forutseende. Selv om Nora er en supersnill frøken (til tross for høyt ressursforsvar, hun er aldri gris når hun forsvarer det hun mener er sitt, hun går etter leka, og får hun ikke tak i den, så "bommer" hun ikke og tar hunden i stedet), så veit jeg at det er krutt i temperamentet bak henne, så jeg ser ikke bort fra at hun en dag kan fyre seg skikkelig opp - det gjorde hun forøvrig her om dagen, på Tjukken, det så omtrent sånn ut:

Leken burde ha vært stoppet for noen minutter siden her, for som du ser på øynene hennes, så er hun bittelitt forbanna. Det gikk vel sånn omtrent et halvt minutt etter det bildet her også, så føyk de to sammen. En glipp fra min side, jeg tok ikke med i betraktninga at hun er litt ekstrem-Norris om dagen. Jeg pleier som regel å avslutte leken når det blir for mye stress og mas, for med stress og mas får man fort en smell.

Men ihvertfall, jeg veit at Nora har temperament, og jeg veit at Leah er sånn akkurat passe frekk og full av seg selv - og det er hun, fordi Nora er snill og har latt henne fått lov. Men nå venter jeg som sagt løpetid på begge to, og hormoner pleier å være litt bensin på ulmende bål, og Leah begynner å bli halvvoksen, så jeg tar det ikke for gitt at de alltid kommer til å gå like greit overens som de gjør nå. Selv om Nora er usedvanlig snill (mye snillere enn jeg hadde trodd, med tanke på ressursforsvar og temperament), og Leah er språksikker. Hadde Nora sett sånn ut når hun lekte med Leah som på bildet her oppe, så hadde de ikke fått gå sammen alene. De hadde ikke fått leke noe større heller, fordi balansen mellom lek og alvor plutselig blir hårfin, og som nevnt, det er 12 kg (eller 14, om man skal være helt ærlig om vekta til kongledyr-Norris) forskjell på de to.

Det blir mye babling som egentlig ikke har noe med trådstarters spørsmål å gjøre, men jeg er i overkant interessert i kommunikasjon mellom hundene - særlig hunder som kjenner hverandre gått, for da er det små nyanser og "hvisking" fremfor dette med å prate i store bokstaver, som de ofte gjør til fremmede hunder. Jeg følger mye med på hvordan de leker sammen, på hvordan blikkene deres er når de leker sammen, på hvor mye Leah kan pushe Nora før Nora stopper leken, og syns jeg har en rimelig god peiling på hvor godt forholdet mellom de egentlig er (for øyeblikket veldig godt, Nora er Leahs forbilde, og Nora har tatt på seg flokkansvaret og passer på valpen vår - noen ganger mer enn hun trenger ).

EDIT:

Glemte en ting. Jeg har ofte både hørt om og sett hvordan gamle hunder får gjennomgå av de yngre hundene når de begynner å skrante skikkelig. Respekt for de eldre funker bare til et viss punkt på hunder, etter det så er de gamle ofte fritt vilt. Det anser jeg som forholdsvis normalt, faktisk, fordi jeg har hørt og sett det på flere raser (fortsatt ingen bullehunder da ).

Endret 13. September 2012 av 2ne

[Stine]

Mine hunder er normale og jeg synes selv at jeg har ganske god kontroll på de, alle tre er kjempe gode venner, Tuva og Bodil er bestiser som deler alt og som aldri kjekler, hvis ting går over styr for dem så går begge hver til sitt. Men det betyr ikke at ting får lov til å gå over styr (glipper skjer) ingen av mine har lov til å oppforde til bråk eller være atale mot hverandre, og det respekterer de stort sett, men Tuva og Bodil får ikke lov til å være hjemme aleine sammen (over lengre tid som jeg har skrevet før, en tur i butikken er ikke over lengre tid) eller være i samme bur på f.eks utstilling. Plutselig kan det skje noe, og hvis det skal skje noe vil jeg være der! Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal "se ned" på hundeholdet mitt fordi jeg tar forhåndsregler? Hvorfor er hundeholdet mitt unormalt? fordi jeg er glad i hundene mine og ikke vil se den ene bli skadet av den andre? For selv om sjangsen er minimal så er den fortsatt der. Hvorfor skal jeg gidde å sjanse med helsen til hundene mine, når det tar meg to sekunder å lukke igjen en dør?

Her kan dere se et bilde av to tisper (en med løpetid og) som deler en frisbee, så nei, de er ikke blodtørstige beist som vil drepe hverandre bare en titter gæernt på den andre (som det virker som om noen tror)

[Nirm]

Nå er det vel ingen av hundene våre som velger at de vil leve i flokk med hverandre. Det er vi som tar den avgjørelsen at den og den hunden skal nå være flokk. Og setter sammen flokker som ikke alltid er like velfungerende med tanke på individene. Det er ikke alle hunder som ønsker å leve i en flokk med andre hunder, og blir særdeles lite trivelige om man setter inn en ny hund i den. Selv om de ellers faktisk ikke har hundeproblemer. Og den sjansen må man ta, dersom man ønsker å ha flere hunder. At en dag så setter man faktisk sammen to hunder som overhode ikke ville vært i samme kommune om de fikk velge selv...

[Pringlen]

Kan ikke begge deler være normalt? Må det være sånn at om man har to hunder som ikke går kjempebra overens, så må enten de hundene være unormale, eller så må man som eier mangle kontroll? Hvorfor kan det ikke bare være så enkelt som at ikke en gang hunder liker alle andre hunder? Eller at selv hunder kan ha en dårlig dag, og la det gå utover noen? Eller at selv hunder er usaklige? Eller at også hunder kan finne på å mobbe?

Veldig greit sagt:)

Og det er på ingen måte forbeholdt bullehunder, selv om enkelte liker å tro det?

Jeg har IKKE bullehunder, men har lært "the hard way" at det er veldig greit å skille dyra når jeg ikke er hjemme. To og to kan godt gå sammen, men aldri fler.... Man VET aldri hva som kan skje når man ikke er tilstede og har kontroll.

[Mud]

Skal ærlig innrømme at jeg ikke ville trives med å ha hunder jeg ikke var komfortabel med å gå fra når de var løse sammen.

Det har ikke påvirket rasevalget mitt noe særlig , har jo tilmed hatt en jrt hannhund med en annen hannhund.

Men hadde det blitt klinsj hadde en av de måttet flytte.

Mulig jeg er naiv , men jeg føler ikke det. Jeg vil bare ikke ha det sånn , det virker så styrete. Det er ikke min type hundehold rett og slett. Alle mine har gått overens , med på første gronnis hannhunden var jeg nøye med å fjerne alt av leker og tyggeben før jeg forlot han med blandingstispa.

[ida]

Når jeg skriver at i min hundeverden, i mitt hundehold, er det normalt at hundene er sammen hele tiden, blir det plutselig til at jeg mener at alle andre er unormale og har gærne bikkjer. Barnslig og lite konstruktivt når man virkelig prøver å finne ut av ting og kanskje lære noe nytt. Jeg blir ikke overbevist av ironiske og kverulerende innlegg, snarere tvert i mot.

[Mirai]

ida; jeg tror kanskje det har noe med hvordan du ordla deg her:

Jeg prøvde på en rimelig grei måte å spørre om hvorfor det for noen oppleves som en selvfølge å skille hundene, når de er alene, da det for meg -i mitt hundehold- er helt på trynet. Det er ikke normalt at hunder i samme flokk flyr på hverandre.

Selv om du garderte deg ganske bra så klarte du litt halvveis å si at det er på trynet og unormalt .

[ida]

ida; jeg tror kanskje det har noe med hvordan du ordla deg her:

Selv om du garderte deg ganske bra så klarte du litt halvveis å si at det er på trynet og unormalt .

Jaja. Busted. Sånn bortsett fra det, har jeg ei skikkelig møkkabikkje, hvis det er til noen trøst. Hun liker ingen utenom flokken (jo, hun har vel et par tre kompiser som er spennende i tre sekunder, før hun setter snuta den andre veien) og snakker gjerne svært høyt om det (som det kalles her inne). Jeg ser ikke det som normalt heller, jeg.

[Mirai]

Kanskje det er mer normalt enn mange tror at hunder ikke går sammen med "alle" eller så mange hunder . Av forskjellige grunner!