Gå til innhold
Hundesonen.no

Kursdeltagere som "tar stor plass"


Recommended Posts

Skrevet

Kan du ikke bare si i fra da? Enten til instruktør eller til personen det gjelder? Da slipper du å sitte å irritere deg og snakke bak ryggen til de som tar mye plass :)

Nå har jeg vel ikke nevnt hva jeg evt har gjort og ikke gjort i slike settinger, og har vel egentlig ikke sitti og irritert meg og baksnakket i slike settinger siden jeg tok etologi på UMB og vi var dritt lei damen som måtte kommentere "jammen min hund" til hver minste lille ting læreren sa. :lol: Da skal jeg love deg vi både stønnet og mumlet på bakerste benk. Eller jamnt over hvilken benk folk satt på... :P

Men når man ikke løper rundt blandt deltagerne og spør, så vet man faktisk ikke hva andre tenker i slike settinger. Og da synes jeg det er bedre å spørre litt generelt på et forum enn å løpe rundt på et kurs og nettopp baksnakke. ;)

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg vel ikke nevnt hva jeg evt har gjort og ikke gjort i slike settinger, og har vel egentlig ikke sitti og irritert meg og baksnakket i slike settinger siden jeg tok etologi på UMB og vi var dritt lei damen som måtte kommentere "jammen min hund" til hver minste lille ting læreren sa. :lol: Da skal jeg love deg vi både stønnet og mumlet på bakerste benk. Eller jamnt over hvilken benk folk satt på... :P

Men når man ikke løper rundt blandt deltagerne og spør, så vet man faktisk ikke hva andre tenker i slike settinger. Og da synes jeg det er bedre å spørre litt generelt på et forum enn å løpe rundt på et kurs og nettopp baksnakke. ;)

... en sånn var det da jeg tok etologi der også... :)
Skrevet

Jeg har skjeldent de problemene på mine kurs jeg.. Vet ikke helt om det egentlig er positivt eller negativt jeg?!

Jeg synes det er positivt. Man snakker jo ikke om engasjerte kursdeltakere som spør og er engasjerte. Man snakker om de som tar mye mer plass enn de igjen. Sånn jeg oppfatter det. Jeg tenker heller på de som forteller den ubegripelig lange og uinteressante historien om sauen de møtte på jordet når de gikk tur en dag i nittenhundredeogsyttiåtte fordi en eller annen tilfeldigvis nevnte "border collie" i en bisetning og man da kom på sauen fordi border collie er en sauehund. De har jeg møtt noen av på kurs og de er som regel fryktelig slitsomme, tar mye plass og bruker opp tiden på unødvendig tull.

Engasjerte deltakere som spør relevante spørsmål og gjerne tar opp litt mer tid på den måten synes jeg er helt ok.

Skrevet

... en sånn var det da jeg tok etologi der også... :)

He he. Hvilket år tok du etologi der? Kanskje vi var i samme klasse? :P

Jeg synes det er positivt. Man snakker jo ikke om engasjerte kursdeltakere som spør og er engasjerte. Man snakker om de som tar mye mer plass enn de igjen. Sånn jeg oppfatter det. Jeg tenker heller på de som forteller den ubegripelig lange og uinteressante historien om sauen de møtte på jordet når de gikk tur en dag i nittenhundredeogsyttiåtte fordi en eller annen tilfeldigvis nevnte "border collie" i en bisetning og man da kom på sauen fordi border collie er en sauehund. De har jeg møtt noen av på kurs og de er som regel fryktelig slitsomme, tar mye plass og bruker opp tiden på unødvendig tull.

Engasjerte deltakere som spør relevante spørsmål og gjerne tar opp litt mer tid på den måten synes jeg er helt ok.

Akkurat slikt tenke jeg på. Men du forklarte det mye bedre enn meg. :)

Skrevet

Det er irriterende å være på kurs med slike, og jeg blir glad om instruktøren klarer å skjære igjennom.

Evt. bare ved å si at vi kan ta det med din hun etterpå e.l.

Skrevet

Jeg syns vel egentlig at det er instruktøren sin jobb å påse at alle får den hjelpa de trenger. Hvis man som kursdeltaker føler at man ikke får den tiden/hjelpen de trenger, så får man ta det opp med instruktøren. Hvis man har en sånn tjater på kurs, så bør man fortsatt ta det opp med instruktøren. Det er instruktøren som får betalt for å gjøre dette liksom, da bør instruktøren håndtere det.

Folk som tar stor plass, veit det ikke alltid selv at andre syns de er noen masete brødhuer. Da er det greit å få beskjed på en ordentlig måte :)

Skrevet

Jeg syns vel egentlig at det er instruktøren sin jobb å påse at alle får den hjelpa de trenger. Hvis man som kursdeltaker føler at man ikke får den tiden/hjelpen de trenger, så får man ta det opp med instruktøren. Hvis man har en sånn tjater på kurs, så bør man fortsatt ta det opp med instruktøren. Det er instruktøren som får betalt for å gjøre dette liksom, da bør instruktøren håndtere det.

Folk som tar stor plass, veit det ikke alltid selv at andre syns de er noen masete brødhuer. Da er det greit å få beskjed på en ordentlig måte :)

Amen! Og folkens, et tips.. gud forby at dere noen ganger havner på kurs med meg.. jeg spør, jeg graver - også når vi sitter og ser på trening av hunder enkeltvis, antagelig tar jeg plass som en mastadont - men jeg tar imot tilbakemelding. Og som kursdeltager som spør og spør, forsøker å utveksle erfaringer for å få tilbakemelding om temaet fra instruktør, hvordan pokker skal jeg vite at det ikke er OK? Å sitte på sidelinja og sutre bak ryggen på alle, som Margrete nevner, synes jeg er ganske unfair altså. Da skal man si ifra til instruktør istedenfor å sitte der og irritere seg og/eller føle man ikke får utbytte av kurset,

  • Like 2
Skrevet

Sånn semi-relatert:

jeg har vært på kurs en gang. Jeg var jækla ny til hundeverdenen, jeg var full av håp og engasjement - men jeg er ikke god til å stikke meg fram i mengder. Spesielt ikke blant damer. Mannfolk er litt enklere sånn sett. Men nok om det - poenget er:

Hva skal man gjøre om man føler man blir oversett på kurs? Jeg tenkte ofte på hva jeg skulle gjøre (var 5 kurskvelder), men jeg falt stadig tilbake på at det kom til å høres frekt ut om jeg sa til instruktøren "du jeg føler meg oversett og nedprioritert". Hver kveld var det jenteklubben grei hvor alle kjente hverandre (av en eller annen grunn) og kun var opptatt av å prate om neste konkurranse og fokuserte veldig mye på hver sin framgang. Det er jo i og for seg greit om de hadde hatt en privat trening seg i mellom, men jeg betalte ikke 1500kr for å føle meg som 5 hjulet på vogna.

Er dette utbredt eller var jeg uheldig?

Skrevet

Noen ganger er man bare uheldig tror jeg…og noen ganger må man bare avfinne seg med at en annen styrer "showet" hele tiden. Jeg har vært på kurs som har vært totalt preget av ETT annet menneske, og der det etterhvert viste seg at denne personen nok hadde "ekstra baggasje" med seg som gjorde det umulig å korrigere uten å skade betydelig. Så da tier man. Og håper man slipper å måtte ta slike hensyn på neste kurs.

For enkelte blir slike hunde-relaterte kurs et substitutt for "annen behandling".

Skrevet

Lykken er når det kommer to sånne på kurs. For da står de og skravler med hverandre og konkurrerer om de beste historiene. Så får alle andre bedre tid fordi de tar opp nada tid på kurset, bare hverandres :D

  • Like 8
Skrevet

Jeg syns det er innmari irriterende med slike mennesker. Nå tror jeg at jeg mest har opplevd dette på teorikus (kurs i problematferd, etologi, ++ ). Og ALLTID er det noen som skal kommentere og spørre hele tiden. Og istedet for at de kanskje forsøker å gjøre spørsmålet generelt slik at vi andre og kan føle at vi har nytte av å høre svaret, så kommer det en lang historie om min hund som er slik og slik.

Og ja, slike mennesker tar opp litt for mye plass. Jeg tror kanskje de er veldig glad i å høre sin egen stemme. I tillegg til at de tror de har verdens flotteste hunder som alle vi andre vet hvem er.

Instruktørene eller foredragsholderne burde bli flinkere til å legge premissene for kurset klar før start.

Skrevet

Jeg synes det er positivt. Man snakker jo ikke om engasjerte kursdeltakere som spør og er engasjerte. Man snakker om de som tar mye mer plass enn de igjen. Sånn jeg oppfatter det. Jeg tenker heller på de som forteller den ubegripelig lange og uinteressante historien om sauen de møtte på jordet når de gikk tur en dag i nittenhundredeogsyttiåtte fordi en eller annen tilfeldigvis nevnte "border collie" i en bisetning og man da kom på sauen fordi border collie er en sauehund. De har jeg møtt noen av på kurs og de er som regel fryktelig slitsomme, tar mye plass og bruker opp tiden på unødvendig tull.

Engasjerte deltakere som spør relevante spørsmål og gjerne tar opp litt mer tid på den måten synes jeg er helt ok.

Som sagt, jeg har ikke dette problemet på de kursene jeg har, sikkert fordi det er jeg som kommer med alle digresjonene :D Jeg syns som 2ne at det er instruktørens ansvar og se alle deltagere. Om jeg har en masekopp på kurs, så pleier jeg å si at "det tar vi etterpå, nå trener vi"

Forøvrig elsker jeg å ha så engasjerte deltagere som TonjeM på kurs, for da får man ofte mange perspektiver på engang. Kangerlussuaq: Jeg syns absolutt at du skulle ha tatt det opp med instruktøren, ingen skal føle seg oversett på kurs, det er en av grunnene til at jeg bestreber meg etter å lære alle navn veldig fort, for da blir man med engang mye mer personlig, enn å tiltale folk med hundenavn, eller enda værre; "Du der med den svarte labbisen"..

Det er slik at når man melder seg på et kurs så kjøper man en vare og om man ikke er fornøyd med varen så tar man det i det minste opp med selgeren, sant?!

Skrevet

Nå har jeg vært på kurs med TonjeM og hun er jo slettes ikke irriterende på noen som helst måte.

Så jeg tror ikke du er som du tror Tonje!

Det er greit å være ivrig og komme med spørsmål. Har aldri hørt deg prate så mye om hva Strider gjorde igår at vi ikke får gjennomgått teorien som tenkt feks.

Skrevet

Som sagt, jeg har ikke dette problemet på de kursene jeg har, sikkert fordi det er jeg som kommer med alle digresjonene :D Jeg syns som 2ne at det er instruktørens ansvar og se alle deltagere. Om jeg har en masekopp på kurs, så pleier jeg å si at "det tar vi etterpå, nå trener vi"

Forøvrig elsker jeg å ha så engasjerte deltagere som TonjeM på kurs, for da får man ofte mange perspektiver på engang. Kangerlussuaq: Jeg syns absolutt at du skulle ha tatt det opp med instruktøren, ingen skal føle seg oversett på kurs, det er en av grunnene til at jeg bestreber meg etter å lære alle navn veldig fort, for da blir man med engang mye mer personlig, enn å tiltale folk med hundenavn, eller enda værre; "Du der med den svarte labbisen"..

Det er slik at når man melder seg på et kurs så kjøper man en vare og om man ikke er fornøyd med varen så tar man det i det minste opp med selgeren, sant?!

Og er det rart man elsker å gå påkurs hos Gråtass?

Nå har jeg vært på kurs med TonjeM og hun er jo slettes ikke irriterende på noen som helst måte.

Så jeg tror ikke du er som du tror Tonje!

Det er greit å være ivrig og komme med spørsmål. Har aldri hørt deg prate så mye om hva Strider gjorde igår at vi ikke får gjennomgått teorien som tenkt feks.

:lol: og :heart: Marie!

Skrevet

Amen! Og folkens, et tips.. gud forby at dere noen ganger havner på kurs med meg.. jeg spør, jeg graver - også når vi sitter og ser på trening av hunder enkeltvis, antagelig tar jeg plass som en mastadont - men jeg tar imot tilbakemelding. Og som kursdeltager som spør og spør, forsøker å utveksle erfaringer for å få tilbakemelding om temaet fra instruktør, hvordan pokker skal jeg vite at det ikke er OK? Å sitte på sidelinja og sutre bak ryggen på alle, som Margrete nevner, synes jeg er ganske unfair altså. Da skal man si ifra til instruktør istedenfor å sitte der og irritere seg og/eller føle man ikke får utbytte av kurset,

Ikke skryt på deg ting som ikke stemmer, a.. Du er bare knallkul og skikkelig humørspreder, du! :-)

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

i pedagogikken kan man jo skille mellom flere stereotypier og mønstre mennesker følger. og tro det eller ei, hvis man skal generalisere dette litt, så er det "alltid" én som tar utgangspunkt i seg selv, sine erfaringer, seg, seg, seg. Og det er igrunn mye for annerkjennelse, svar og bekreftelse. Som regel, som jeg har forstått det, er det ubevisst, og i mangel på selvinnsikt (det høres jo fælt ut, men de mangler hvertfall en god del selvinnsikt) og dette fører til at de hele tiden prater og jabber ivei. De trenger å være i "sentrum" eller ha et eller annet fokus.

Tror du kan få mye utbytte av å lese pedagogikk, og de forskjellige tilnærmingene man kan bruke for å avlede sånne situasjoner. :)

Skrevet

Jeg er av typen hyperengasjert og jeg ELSKER å lære nye ting, og har en liten tendens til kanskje å bli litt nerdete samtidig som jeg får mye energi av å være i læremodus.

Jeg tror jeg av og til kan oppfattes som en som tar mye plass. Jeg holder meg oftest til temaet, men jeg spør og graver og supplerer gjerne med mine tanker, om det er "setting for det". Mange instruktører spør åpent uten egentlig å ønske noe svar, og jeg kan være raskt frampå om jeg vet svaret - for vedkommende spurte jo og ingen andre ser ut til å ha vurdert å åpne munnen en gang.

Samtidig er jeg jo biolog, så noen ganger når det kommer superbastante uttalelser innenfor ting jeg har god greie på klarer jeg ikke å la være å si noe om at det der kan det være flere syn på, eller "biologisk sett så...". En del mener tydeligvis at biologi ikke gjelder for hunder, og da klarer jeg ikke å la være.

Samtidig er jeg klar over egen personlighet, og jeg forsøker aktivt å dempe meg. Men at jeg skremmer enkelte instruktører er helt klart, selv i dempet form, og jeg opplever av og til å bli fullstendig oversett. Jeg kan rekke opp en hånd alt jeg vil, men de skal ikke slippe meg til, selv når de spurte spørsmålet og ingen vil svare. Jeg opplever ofte at engasjement irriterer, og blir naturlig nok veldig lei meg over å bli totalt oversett.

Jeg har vært litt frem og tilbake i forhold til dette. Skal jeg slutte å være engasjert? Skal jeg slutte å smile og være superentusiastisk? Skal jeg forsøke å ta bort energien jeg føler over å lære noe nytt, som tydelig gjør enkelte irriterte, for jeg klarer ikke å skjule energi? Da blir verden så tom og trist og følelsesløs at jeg har valgt å heller være energisk og engasjert. Det er et aktivt valg.

Noen ganger treffer jeg andre som meg. To slike i en gruppe tar enda mer plass, vi kaster inn kommentarer over hverandre - det er fantastisk moro og går i en forrykende fart. Jeg blir helt høy. Da skjønner jeg hvordan jeg kan fremstå innimellom, og så ser jeg at jeg liker det og vil at flere skal være sånn. Så min reaksjon er nok helt feil i forhold til hvordan de fleste andre på kurset opplever.

Jeg elsker mennesker som er frempå og offensive og kjeder meg fortere i selskap av folk som er bakpå og defensive.

Jeg tror det er lettere for de andre å håndtere èn som gjør mye av seg enn å være den eneste mer tilbakeholdne i en hel gjeng med plasskrevende mennesker. Selv om jeg elsker å være i en gruppe med forholdsvis plasskrevende mennesker, jeg!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...