Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kalles dette bare skikjøring på norsk? Er det en aktiv sport i Norge, med hund? Hvor finner jeg eventuelt informasjon om sporten?

Etter et google søk så ser det ut som det vi på norsk kaller skiskjøring ja :) Og det er forholdsvis populært. Finnes endel forskjellige grener men om man kun har ski og en hund spent foran seg så heter det ihvertfall nordisk stil, også har man jo med pulk osv.

Skrevet

Hadde vært gøy å vært med på noe sånt en gang, konkurranse altså :) Men verken jeg eller Grumpy kan jo sammenlignes med fuglehundblandingene og menneskene bak som er dritgode på ski.. Men vi koser oss da :D

Åh, jeg gleder meg til vinter'n jeg <3

Skrevet

snørekjøring er vel det jeg som regel hører det blir kalt når man går på ski bak hundene, og det ordet jeg bruker selv.

Hvordan arter konkurranser seg? Er det lange distanser? Er det noe særlig utbredt?

Skrevet

Hvordan arter konkurranser seg? Er det lange distanser? Er det noe særlig utbredt?

Det er mange ulike klasser innen nordisk. Er man over 16 år må man på de fleste løp kjøre med pulk, om du ikke stiller i miljøklassen. Der er det snørekjøring (bare deg og 1-2 hunder), og jeg tror distansen pleier å ligge mellom 5 og 10 km. Men det er sikkert en del løp der man kan starte i miljøklassen og få kjøre lenger også. For voksne som stiller i de ordinære klassene er det 30 km for menn, og da med pulk og 1 eller 2 hunder.

I tillegg arrangeres det en del spesialklasser, som combined (10 km med pulk + 10 km uten feks), sprint, barmark på høsten og fellesstarter. Gjennom vintersesongen er det som regel løp nesten hver eneste helg, så nok av muligheter!

Ligger en del info her:

http://www.sleddog.no/t2.asp?p=28799

Edit:

Litt treg der ja.

  • Like 4
Skrevet

Hvordan arter konkurranser seg? Er det lange distanser? Er det noe særlig utbredt?

Aldri deltatt på noen konkurranse selv, men har jo gått en del på ski bak hundene. Men litt vet jeg allikevel.

Som regel er ikke snørekjøringsløypene spesielt lange. Ca. sprintdistanse, noen ganger kortere. Har vel sett 5-15km. Mulig er noen lengre også. Mange småløp og klubbløp (hundekjøringsklubber eller polarraseklubber) har egne snørekjøringsklasser. Ofte både for 1-hund og 2-hunder. I tillegg er det en del ganger delt inn i menn og kvinner (hundekjøring ellers er jo ikke det).

Vintersamlinga til NSHK har 10km løype.

Edit: disse løpene er stort sett ikke terminfestede, og ikke listet under NHF (men følger stort sett deres reglement allikevel)

Seppalaløpet "aktiv" er 25 + 48, mens "tur" er 13 + 13 (en distanse pr dag), men disse er da med pulk (og den må ha brems!)

måtte slå opp dette løpet, da jeg ikke husket distansene ;)

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Hermes- Hadeland trekkhundklubb har fellestreninger. De trener i lysløypa på Harestua (http://idrett.speake...50&CatId=810411 )

Nittedal hundekjørerklubb har også egne treninger, ofte i lysløypa ved varingskollen.

http://www.nittedalhk.com/

Norsk THK har også fellestreninger for medlemmene sine, de holder dog til i sørkedalen om jeg husker rett. norsk thk har egne lysløyperen om vinteren, der er vel 1spann snørekjøring en klasse man kan konkurrere i.

http://www.norsktk.no/

Dette er klubber hvor nordisk stil er mest representert, så der er det nok gode råd å få.

Oslomarka trekkhundklubb og Hakadal sledehundklubb holder også til i "området". Oslomarka har egen nordiskgruppe de også, med ulike raser (også "ikke-typiske" trekkhunder) på trening. Hakadalfolket driver hovedsaklig med slede, og flesteparten langdistanse.. men på det årlige klubbmesterskapet kan man starte med alt fra 1 hund snørekjøring til storspann slede.

jeg ville slengt meg med en av disse jeg :)

  • Like 1
Skrevet

Har selv deltatt i klubbløp på 3km både med munsterlander Chico og phalene Tinka, samt at jeg lånte meg en AH en dag for å prøve "the real deal".

Kjempemorro :)

Har en drøm om å starte to-spann munsterlander i Seppala-løpet :)

  • Like 2
Skrevet

Pappa kjører Seppala :) Har kjørt 2 eller 3 ganger. To-spann med vorstehhundene våre(med pulk) :) Siste gangen knakk han kragebeinet i et fall og besvimte, med et godt stykke fra mål, men fullførte! :P

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...