Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, vi har ikke startet pensjonat, ihvertfall ikke sånn på fulltid. Men når folk i familien spør om et par dagers hundpass så kan man knapt si nei til det, og når en til trenger pass, så er det vel ikke så farlig med en hund fra eller til?

Tirsdag hentet jeg Pippa hos svoger etter jobb, og i går hentet vi svigermors gamle corgi, Ulla, før vi dro på tur rundt Sognsvann. Et litt spennende tiltak, ettersom Odin ikke liker valper, Kovu synes hun begynner å bli litt slitsom, og svigermors corgi bjeffer når hun er giret, sulten, noen står i veien, noen vil leke og i all hovedsak, når det er andre hunder for tett innpå. Men ettersom disse hundene uansett kommer til å måtte omgåes hverandre på ymse familiehytter og sammenkomster så er det ikke noe bedre enn å ha de i samme hus noen dager og få jobbet litt med relasjonene. :)

Odin taklet Pippa bemerkelsesverdig bra, og det smalt bare én gang litt tidlig, da jeg var uoppmerksom et øyeblikk ute i hagen før de hadde gått seg til skikkelig, men jeg var nær nok til å stoppe det med en gang. Ellers har Odin lært at det går an å snu ryggen til å gå sin vei, og Pippa lærte å slenge seg ned på bakken en halvmeter unna når Odin løftet på leppa. De var stort sett ikke noe særlig i nærheten av hverandre, annet enn når det skjedde noe rundt oss menneskene og fôring, og det gikk helt fint. Det som tok oss to uker med Kovu to en dag med Pippa, før vi turte å ha begge løse med tilgang på samme rom uten at vi hadde øynene på dem konstant (de andre hundene hjalp en del som avledning, vel å merke).

Pippa og Kovu sjekker ut hagen

P1040185.JPG

Kill the ridgeback!

P1040187.JPG

Hun kan leke selv også. Onkel Kovu og onkel Odin har mange fine leker.

P1040190.JPG

Onsdag gikk vi tur rundt Sognsvann sammen med lillesøster. Droppet å ta med Odin, og var utrolig glad for det. Vi møtte sikkert 30 hunder på turen, på en hverdags formiddag! Ulla bryr seg lite om folk og hunder, Pippa er litt interessert i folk men ignorerer hunder (litt usikker når de kommer for tett), og Kovu er Kovu... Ettersom han trenger en del fokus på passeringer tror jeg det hadde blitt utfordrende å ha med Odin og måtte kontrollere fire hunder samtidig, selv om vi var to mennesker og to enkle hunder.

P1040195.JPG

Turen var på 8 km, så ikke så lett for en liten kortbent valp å gå hele veien. Men jeg tror ikke vi bar henne mer enn en km til sammen. Hun var veldig rolig i dag...

P1040196.JPG

Drikkepause

P1040199.JPG

Odins kurv under skrivebordet mitt var fin å hvile middag i.

P1040205.JPG

Matlaging på gang

P1040209.JPG

Dette ventet meg da jeg hadde vært nede i kjelleren en tur:

P1040211.JPG

Ligger og ser på verden

P1040215.JPG

Pippa oppdager drakamp med onkel Kovu

P1040219.JPG

Hilser på nabohunden

P1040222.JPG

Kom igjen'a!

P1040223.JPG

P1040226.JPG

Pippa vant

P1040231.JPG

Jeg sitter på trammen med en gladlachs i fanget

P1040235.JPG

Avslapping i solveggen

P1040238.JPG

DET var deilig, når kveldsroen senket seg og alle hundene la seg ned.

P1040249.JPG

Nå er Pippa dratt hjem, og det var igrunn helt greit! :) Ulla skal være noen dager til, men gjør nok en del mindre av seg, heldigvis.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...