Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, vi har ikke startet pensjonat, ihvertfall ikke sånn på fulltid. Men når folk i familien spør om et par dagers hundpass så kan man knapt si nei til det, og når en til trenger pass, så er det vel ikke så farlig med en hund fra eller til?

Tirsdag hentet jeg Pippa hos svoger etter jobb, og i går hentet vi svigermors gamle corgi, Ulla, før vi dro på tur rundt Sognsvann. Et litt spennende tiltak, ettersom Odin ikke liker valper, Kovu synes hun begynner å bli litt slitsom, og svigermors corgi bjeffer når hun er giret, sulten, noen står i veien, noen vil leke og i all hovedsak, når det er andre hunder for tett innpå. Men ettersom disse hundene uansett kommer til å måtte omgåes hverandre på ymse familiehytter og sammenkomster så er det ikke noe bedre enn å ha de i samme hus noen dager og få jobbet litt med relasjonene. :)

Odin taklet Pippa bemerkelsesverdig bra, og det smalt bare én gang litt tidlig, da jeg var uoppmerksom et øyeblikk ute i hagen før de hadde gått seg til skikkelig, men jeg var nær nok til å stoppe det med en gang. Ellers har Odin lært at det går an å snu ryggen til å gå sin vei, og Pippa lærte å slenge seg ned på bakken en halvmeter unna når Odin løftet på leppa. De var stort sett ikke noe særlig i nærheten av hverandre, annet enn når det skjedde noe rundt oss menneskene og fôring, og det gikk helt fint. Det som tok oss to uker med Kovu to en dag med Pippa, før vi turte å ha begge løse med tilgang på samme rom uten at vi hadde øynene på dem konstant (de andre hundene hjalp en del som avledning, vel å merke).

Pippa og Kovu sjekker ut hagen

P1040185.JPG

Kill the ridgeback!

P1040187.JPG

Hun kan leke selv også. Onkel Kovu og onkel Odin har mange fine leker.

P1040190.JPG

Onsdag gikk vi tur rundt Sognsvann sammen med lillesøster. Droppet å ta med Odin, og var utrolig glad for det. Vi møtte sikkert 30 hunder på turen, på en hverdags formiddag! Ulla bryr seg lite om folk og hunder, Pippa er litt interessert i folk men ignorerer hunder (litt usikker når de kommer for tett), og Kovu er Kovu... Ettersom han trenger en del fokus på passeringer tror jeg det hadde blitt utfordrende å ha med Odin og måtte kontrollere fire hunder samtidig, selv om vi var to mennesker og to enkle hunder.

P1040195.JPG

Turen var på 8 km, så ikke så lett for en liten kortbent valp å gå hele veien. Men jeg tror ikke vi bar henne mer enn en km til sammen. Hun var veldig rolig i dag...

P1040196.JPG

Drikkepause

P1040199.JPG

Odins kurv under skrivebordet mitt var fin å hvile middag i.

P1040205.JPG

Matlaging på gang

P1040209.JPG

Dette ventet meg da jeg hadde vært nede i kjelleren en tur:

P1040211.JPG

Ligger og ser på verden

P1040215.JPG

Pippa oppdager drakamp med onkel Kovu

P1040219.JPG

Hilser på nabohunden

P1040222.JPG

Kom igjen'a!

P1040223.JPG

P1040226.JPG

Pippa vant

P1040231.JPG

Jeg sitter på trammen med en gladlachs i fanget

P1040235.JPG

Avslapping i solveggen

P1040238.JPG

DET var deilig, når kveldsroen senket seg og alle hundene la seg ned.

P1040249.JPG

Nå er Pippa dratt hjem, og det var igrunn helt greit! :) Ulla skal være noen dager til, men gjør nok en del mindre av seg, heldigvis.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...