Gå til innhold
Hundesonen.no

Drømmetråd: en liten maskothund, en gang i tiden


Poter
 Share

Recommended Posts

En venninne av meg med toy har snakket med en veterinær om dette (hennes hund er operert for feilstilte øyehår et par ganger), og han sa at 70 % av alle småhunder sliter med øynene. Det er altså veldig vanlig, og veldig vanskelig å gjøre noe med, fordi det er jo arvelig, og når så mange er affiserte, så kan man ikke akkurat kutte ut alt fra avl heller.

Veldig synd at det er sånn, for det ser jo ikke spesielt behagelig ut for hunden. Heldigvis så er puddelfolk generelt flinke til å øyelyse, og da kommer jo sånne diagnoser opp på dogweb, og man kan sjekke ut hvor utbredt sånt er på linjene :)

Men har trange tårekanaler og rennende øyne nødvendigvis noen direkte tilknytning til de sykdommene de øyelyser for? Øyelysning går vel mer på sykdommer på selve øyeeplet? Har ellers inntrykk av at det er en del hunder som blir øyelyst uten anmerkning, men som har rennende øyne og som likevel blir brukt i avl, men vet ikke hvordan dette er i puddelmiljøet. Når det gjelder andelen av små hunder som har problemer med øynene, er det mulig at den er ganske høy hvis man ser på alle øyesykdommer samlet, men alle har jo ikke samme type problem, og derfor burde det kanskje være mulig å avle bort i hvert fall en del av disse problemene hvis man virkelig gikk inn for det. (Men det blir et stort tema som kanskje ikke hører hjemme i denne tråden.)

Havanaislove, jeg vet ikke hvor arvelig rennende øyne og dermed misfarging er, men jeg har heller ikke hatt nevneverdige problemer med det på mine forrige havanaiser som var i slekt med din. Forøvrig ikke på han jeg har nå heller (som ikke er så nær slekt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Søteste lille! Jeg pleide å gå tur med værdens kuleste franske for mange år siden. Han var 13år og en skikkelig tøff herremann. Gikk ingen steder uten å ha med seg sin 1liter, tomme, colaflaske, som

Haha, autocorrect er fantastisk, det skulle selvsagt stå "staffen kan også ha pusteproblemer" og "det er ikke bare snutelengde som tilsier pusteproblemer"

Jeg er veldig fornøyd med min lille maskothund - Moxy (the boston terrier).. Jeg har +30 års erfaring med middelsstor, glad, sunn og (relativt) aktiv gjeterhund (bearded collie) og uansett hvor mye f

Rennende øyne på pelsraser kan også ha med feilstilte øyehår, at man ikke har satt toppen rett (at pelsen er for stram) og/eller lang pels som irriterer øyet. Jeg har dvergpuddel som i utgangspunktet ikke renner fra øynene, men hun renner litt når det er en stund siden jeg har barbert snute og/eller hun har for lang lugg. Så jeg antar en del av øyerenning på pelsraser er pga pelsen og håndteringen av denne, rett og slett.

Ellers slår jeg absolutt et slag for småpudlene altså! Og tørr kulde er ikke noe problem. Min dverg på 4,6kg er lett med på lange turer i -20, også uten dekken, så lenge jeg har latt henne få "vinterpels". Regn og annet vått vær løser vi med et regndekken med teddyfôr, enkelt og greit. Hun er lykkelig med på tur i all slags vær, all slags terreng og all slags lengder på turene. Hun har vært med på skitur på over mila (med nysnø i løypa!) og hun er gladelig med på sykkeltur, hvor hun smilende sitter i kurven på styret i nedoverbakkene ;) Hun er en engel å ha med å gjøre, samtidig som hun gjerne er med på trening, agility er en klar favoritt. Hun er løs overalt, og tross god jaktlyst kan hun stoppes når som helst og kommer umiddelbart om jeg roper henne inn, også midtveis over jordet etter nabokatta. Ja, jeg kan ikke få sagt hvor herlig jeg synes puddelen min er, det må nok bare oppleves. Hun er 3,5 år og aldri vært syk, annet enn en 24-timers kennelhoste en gang, et veldig raskt forbigående utslett og en byll i munnen (beinsplint fra råfôringa?). Hun tåler det meste og er en tøff frøken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så glad for lille frallen min, hun får meg til å le høyt hver eneste dag. Hun er lett med på lange turer, løper hekken av seg ved siden av sykkelen, underholder både meg og belgeren og tåler langt mer enn jeg trodde. Rett nok så fungerer hun dårlig i varme (lang tur i over 20 grader pluss er ikke ett tema med mindre man går i skauen hvor det er svalere), men hun tåler kulde langt bedre enn jeg trodde. Kan kles på, kan ha bling.

Viktig, viktig :D Liker boston terrieren, men digger frallen.

Min erfaring er også at de kan være med på det meste, samtidig som de er utrolig god å ha i armkroken på sofaen. Kule, små hunder!

323.jpg

406.jpg

384.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, blingfaktor er vel et "must" for en maskothund? Boston'en er avlet for å ha pelsfarger som "kjole og hvitt" - en liten sløyfe i halsbåndet - hvor mye kulere kan det bli, liksom?

LOL

Jeg bestemte meg for 2 år siden at Moxy skulle ha verdens mest blingete halsbånd - kikket også etter det på verdensutst. i Paris i fjor. Men endte opp med et rundsydd sort lærhalsbånd... Men vi leter fremdeles!

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har trange tårekanaler og rennende øyne nødvendigvis noen direkte tilknytning til de sykdommene de øyelyser for? Øyelysning går vel mer på sykdommer på selve øyeeplet? Har ellers inntrykk av at det er en del hunder som blir øyelyst uten anmerkning, men som har rennende øyne og som likevel blir brukt i avl, men vet ikke hvordan dette er i puddelmiljøet. Når det gjelder andelen av små hunder som har problemer med øynene, er det mulig at den er ganske høy hvis man ser på alle øyesykdommer samlet, men alle har jo ikke samme type problem, og derfor burde det kanskje være mulig å avle bort i hvert fall en del av disse problemene hvis man virkelig gikk inn for det. (Men det blir et stort tema som kanskje ikke hører hjemme i denne tråden.)

Så vidt jeg husker, så kan man måle tåreproduksjon også hos vanlig veterinær, så at det ikke dukker opp på øyelysing - neivel, så er det ikke registrert noe sted, men det blir heller ikke tatt hensyn til, gjør det vel? Jeg har sagt jeg ønsker meg hvit puddel, og da er svarene litt sånn lattermildt at på sort og brun så syns jo ikke sånne øyerender, og da blir man ikke kvitt det vettu, når man tar så lett på det. Men det er sånn i hundemiljøet generelt at det ikke er så nøye at øynene er friske, man kan ikke ta hensyn til all verdens av bagateller heller, liksom.. Ikke bare i miniatyrhund-miljøet, men i andre rasegrupper også.

Rennende øyne på pelsraser kan også ha med feilstilte øyehår, at man ikke har satt toppen rett (at pelsen er for stram) og/eller lang pels som irriterer øyet. Jeg har dvergpuddel som i utgangspunktet ikke renner fra øynene, men hun renner litt når det er en stund siden jeg har barbert snute og/eller hun har for lang lugg. Så jeg antar en del av øyerenning på pelsraser er pga pelsen og håndteringen av denne, rett og slett.

Men feilstilte øyehår er en diagnose, så når en hund får den diagnosen, så er det ikke bare det at toppen er skeiv eller at det er lenge siden man har barbert snute :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon blir forøvrig også ofte klissvåt når det regner. De skal egentlig ikke ha underull, men de har litt, noen mer enn andre. Men jeg har ikke opplevd at de er blitt fryktelig varme på sommeren.

Leja fryser skikkelig på vinteren og er ordentlig varm på sommeren. Men hun har ikke underull (bank i bordet!) og tørker heldigvis fort.

Det jeg tenkte på var ikke at en papillon er så spesielt krevende, for det synes jeg ikke. Men min har i alle fall flust med jaktinnstinkt, og hun er sær. Hun liker ikke store, lekne hunder. Og siden jeg har en av hver (pap og portis), litt som TS, så kan jeg skrive under på at de to ikke har spesielt god kjemi. Og det betyr egentlig litt for meg altså. Men det kunne jeg ikke vite på forhånd. De er venner, men "klaffer ikke" som bestisser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men feilstilte øyehår er en diagnose, så når en hund får den diagnosen, så er det ikke bare det at toppen er skeiv eller at det er lenge siden man har barbert snute :)

Var ikke sånn jeg mente det jeg skrev, beklager om det kom frem sånn. Feilstilte øyehår er selvsagt ikke pga pelsstell, mente at det kunne være feilstilte øyehår og/eller pga pelsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Traff forresten en valp av favorittwhippeten min i går og oioi for et sjarmerende vesen! Akkurat som sin mor :D Og helt silkemyk pels. Koselig!

Hvis jeg skal ha valp, er det nok lenge til det blir. En voksen hund kunne jeg fått tidligere. På mange måter kunne jeg tenke meg en voksen for å slippe valpe -og unghundstiden, men også for å se hvordan hunden faktisk er og ikke minst sjekke om den og Eine vil bli venner. Synes det er viktig at evt. neste hund vil gå godt over ens med Eine og at de kan bli venner, ikke bare tåle hverandre. Og hvis det er en kortsnutet hund, vil man kunne se om den har problemer med det eller ikke. På mange måter kunne jeg tenke meg en voksen maskothund ganske snart, for ett av områdene jeg har lyst den skal brukes til, er å være med meg i terapien. Jeg er så heldig at jeg kan ha med hund dit, men Eine duger ikke helt til det. Han bare maser og piper og synes det er utrooolig kjedelig. Ikke er han glad i å være på fanget heller, mens en liten hund å ha på fanget, ville vært veldig bra. Men så er det andre ting som taler for å vente, så ja... :)

EDIT: Er det noen som har oppdretter av fransk bulldog å anbefale?

Endret av Poter
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kennel Norheimtunet eier noen fantastisk sjarmerende Franske Buller (og de har akkurat parret en tispe). Fantastiske mennesker og hundene er lekre, vennlige og friske. Har nettopp hatt en hund fra dem på ferie i to uker, og han er helt fantastisk.

Facebook: https://www.facebook.com/kennel.norheimtunet

Nettside: http://www.norheimtunet.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kennel Norheimtunet eier noen fantastisk sjarmerende Franske Buller (og de har akkurat parret en tispe). Fantastiske mennesker og hundene er lekre, vennlige og friske. Har nettopp hatt en hund fra dem på ferie i to uker, og han er helt fantastisk.

Facebook: https://www.facebook...el.norheimtunet

Nettside: http://www.norheimtunet.com/

Takk for tips! Har lagret linkene dere har gitt meg, så får jeg undersøke mer fremover. Morsomt å tenke og drømme litt :)

Siden flere foreslo whippet har jeg lest litt mer om dem, og jeg må si at de høres veldig herlige ut. At de er så friske og sunne er et stort pluss! Etter å ha vært uheldig med mine forrige hunder både i forhold til helse og gemytt, kjennes det ekstra viktig ut at hundene som kommer hit i fremtiden skal være friskest mulig. Man har jo aldri noen garantier, men man trenger jo ikke kjøpe seg en rase som har stor utbredelse av sykdommer eller gemyttproblemer. At hunden er voksen kan jo i den sammenheng være en fordel.

Hva bør jeg tenke på hvis jeg skulle velge whippet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leja fryser skikkelig på vinteren og er ordentlig varm på sommeren. Men hun har ikke underull (bank i bordet!) og tørker heldigvis fort.

Det jeg tenkte på var ikke at en papillon er så spesielt krevende, for det synes jeg ikke. Men min har i alle fall flust med jaktinnstinkt, og hun er sær. Hun liker ikke store, lekne hunder. Og siden jeg har en av hver (pap og portis), litt som TS, så kan jeg skrive under på at de to ikke har spesielt god kjemi. Og det betyr egentlig litt for meg altså. Men det kunne jeg ikke vite på forhånd. De er venner, men "klaffer ikke" som bestisser :P

Veldig lite jaktinnstinkt på min ihvertfall. Hun er redd de fleste andre dyr. Hun kan finne på å løpe etter fugler sånn 3 meter, også gir hun seg. Blondie går overens med de fleste hunder, bare hun blir kjent med dem.

Jeg syns Whippet høres ut som en god idé om du godtar størrelsen, for det er ihvertfall en del større enn en pomme. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet jammen ikke. Synes det er mange raser som virker så sjarmerende og herlige, ikke lett å skulle velge. Heldigvis har jeg gooood tid på meg, så jeg kan drømme og tenke ei lang stund fremover. Hadde det imildertid dukket opp en voksen sjarmerende hund som passet inn hos oss, vet jeg ikke hvor disiplinert jeg hadde vært i å vente :P

Jeg synes jo vesenet til fransk bulldog er virkelig herlig, men samtidig liker jeg ikke det korte snutepartiet og jeg er ikke helt enig med prinisppene mine om å skulle støtte en slik avel. De er fine, ja, men hvordan har de det egentlig? Så en film som SKK har laget om pusteproblematikken til denne typen raser og jeg får helt vondt i meg av å se hvor plaget flere av dem er. Da kan jeg ikke kjøpe meg en bare fordi de er herlige...

En rase som ikke har det korte snutepartiet er jo staffordsire bull terrier. Har møtt et par tisper som er virkelig trivelige og har akkurat det herlige, sjarmerende bullehundvesenet som jeg liker så godt. Men de er jo terriere og hvordan er de med andre hunder? De tispene jeg har møtt har vært veldig hyggelige med Eine, men jeg vet ikke hvordan de er med andre tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glad du begynner å falle ned mot whippet, det tror jeg virkelig er en flott rase både for deg og Eine. Løpedyr! Yay!

Men ellers skulle jeg ønske at du så på skotsk terrier. De er så fiiiiiine, men det er jo "ingen" som har de lengre. Skotte, nåh! (svjv er skotten en ordentlig selskapshund, og ikke en sånn gal terriertype, sånn som du ikke vil ha) :sorcerer:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

http://a5.sphotos.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-ash4/s720x720/405986_3059957192964_1764329884_n.jpg

I rest my case - den spretter, den er livlig, den går godt med alle hunder, den har ikke noe imot regnvær (hater varme), liker klær, og kommer fra en oppdretter som tester for hjertefeil og sjekker patella før avl og vektlegger at de skal puste så normalt som mulig.... *ler*

(og bildet er her fordi noen sa at en boston er mer spretten... I beg to differ)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://a5.sphotos.ak...764329884_n.jpg

I rest my case - den spretter, den er livlig, den går godt med alle hunder, den har ikke noe imot regnvær (hater varme), liker klær, og kommer fra en oppdretter som tester for hjertefeil og sjekker patella før avl og vektlegger at de skal puste så normalt som mulig.... *ler*

(og bildet er her fordi noen sa at en boston er mer spretten... I beg to differ)

Søteste lille! Jeg pleide å gå tur med værdens kuleste franske for mange år siden. Han var 13år og en skikkelig tøff herremann. Gikk ingen steder uten å ha med seg sin 1liter, tomme, colaflaske, som han selvfølgelig bærte selv. Og han var selvutnevnt fuglejager og treklatrer. Han klatret høyt i trærne også. Utrolig fasinerende liten sak :-)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glad du begynner å falle ned mot whippet, det tror jeg virkelig er en flott rase både for deg og Eine. Løpedyr! Yay!

Men ellers skulle jeg ønske at du så på skotsk terrier. De er så fiiiiiine, men det er jo "ingen" som har de lengre. Skotte, nåh! (svjv er skotten en ordentlig selskapshund, og ikke en sånn gal terriertype, sånn som du ikke vil ha) :sorcerer:

Jeg føler jeg på ingen måte begynner å falle ned for noen som helst rase, bortsett fra labrador. Synd det ikke finnes minatyr labrador :P Når det er sagt vet jeg at Eine trives sammen med whippeter, så det ville ikke vært et dumt valg. Det eneste er størrelsen og jaktinstinktet, da...

http://a5.sphotos.ak...764329884_n.jpg

I rest my case - den spretter, den er livlig, den går godt med alle hunder, den har ikke noe imot regnvær (hater varme), liker klær, og kommer fra en oppdretter som tester for hjertefeil og sjekker patella før avl og vektlegger at de skal puste så normalt som mulig.... *ler*

(og bildet er her fordi noen sa at en boston er mer spretten... I beg to differ)

Åhå *dåne litt* :wub: Hvor kommer denne søte "kosegrisen" i fra? Tar gjerne i mot tips om oppdretter. Det skulle vært en voksen tispe der et sted, som elsker å sitte på fanget og få kos. Da skulle hun hett Prana :D En hanhund måtte kanskje ha hett Panda *ler*

Hvordan er rasen generelt mot andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer med et par små innspill. :)

Staffen kan også ha rusproblemer, vær oppmerksom på det. Jeg har møtt en del. Husk at det ikke bare er snutelengde som tilsier rusproblemer, jeg har møtt flere mops med ingen problemer whatsoever. Det er en kombinasjon av mengde bløtvev i luftveiene, trange/åpne nesebor, osv. En helt kort snute betyr ikke nødvendigvis syk hund, en lenger snute betyr ikke nødvendigvis sunn hund. (Hos f.eks staff, boxer osv)

Ellers synes jeg kineserne høres fin ut til deg, de tåler en god del kulde og er ikke så varmekjære som basenji/etnahund/ italiensk mynde. Når jeg passet en kineserhann og en italienerhann, lå etnahunden, basenjien og italieneren under dyna, kineserne oppå.

Ellers kan sikkert etnahund være en rase å se på, ganske så enkle hunder å ha, trivelige og morsomme, liker å være med på ting, men krever ikke mye. Litt mindre enn whippeten, og iallefall i mine øyne generelt mer førerorienterte og lærevillige. Og de kan brukes til ALT! (Selv om de kan være litt dysfunksjonelle i regnvær, noen av dem) Man kan selvsagt få kjempefine, lettlærte og førerorienterte whippets også, jeg føler bare at de kan være litt vanskeligere å finne. De virker heller ikke alltid i regnvær. :)

Mops, boston terrier og fransk bulldog er også raser jeg liker veldig godt og godt kan anbefale, så lenge de er friske såklart. :)

Håper du finner rasen som passer deg best! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, autocorrect er fantastisk, det skulle selvsagt stå "staffen kan også ha pusteproblemer" og "det er ikke bare snutelengde som tilsier pusteproblemer" :P

Haha, måtte le litt når jeg leste de kunne ha rusproblemer. Greit at noen i miljøet kan være belastet med slik, men hundene... haha ;)

Etnahund har jeg ikke tenkt på, kunne du har fortalt mer om dem? Kjenner ikke til rasen i det hele tatt. Artig å høre om nye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen Staffer som kan være litt tungpusta, men jeg har enda ikke møtt en som sliter veldig med pusten. Ellers så er de jo veldig happy go lucky hunder, men man må jo være obs på sammekjønnsaggresiviteten. Dvs de skal ikke ville drepe alt dem ser, men de skal svare hvis noen byr opp til dans.

Jeg må løpe nå, skal på jobb :P Men det er bare å spørre hvis du lurer på noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etnahund er min drømmerase. :heart: Hadde valgt en slik en om jeg skulle hatt meg valp neste gang, men det blir det jo ikke, og er nok litt mye å håpe på at det skulle dukke opp "den perfekte" Etnahunden som en voksen ompl.

Men lov å drømme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...