Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Snuppa mi på 8 mnd liker ikke å klippe klør. Børsting er heller ikke like greit lengre.

Bakgrunnen er to ulykker ved at jeg klippet for langt inn, slik at hun startet å blø.

Jeg har ikke helt fått teken på klipping i utg.punktet, dessverre. Så det er en negativ ladning rundt stellet.

Hun vrir seg unna ved all sin kraft, som resulterer i pesing. Hvilket igjen resulterer i at jeg må gi opp.

Så nå tasser hun rundt med lange klør.,

Ved børsting så går det greit, men halen står ikke i været akkurat. Grunnen til det, tror jeg, er at jeg har børstet etter forsøk på å klippe klør.

Så jeg føler meg litt lost :(

Godbiter er hun ikke interessert i, i denne situasjonen.

Kan noen gi meg tips? Dette må jeg fikse opp i!

(feil forum?)

Skrevet

Hold henne mellom beina dine og løft hennes poter bakover og klipp. Det funker her med Lady som fortsatt ikke liker å bli tatt på potene. Prøver jeg å bare stryke på potene når vi koser, så stikker hun av.

Sent from my HTC One S using Tapatalk 2

Skrevet

Slutt å ha dårlig samvittighet, og prøv å gled deg til pelsstell og kloklipp :) Gjør det lite, men ofte, så hun ikke rekker å gå lei, og om du skulle komme til å klippe for langt inn så de begynner å blø, så sier du "det går fint" og klipper resten av klørne.

Som regel er det største problemet med kloklipp og pelsstell holdninga til eieren. Gruer eieren seg, eller eieren misliker stellet, så gjør hunden det også. Om du faker at dette er morsomt, så blir det morsomt, både for deg og hunden.

Det er det jeg ville prøvd først :)

Skrevet

Jeg klippet og for langt inn et par ganger. Før det var kloklipp helt greit, han kunne ligge og sove omtrent. Men etter mine feilskjær skulle han ikke ha noe mer av klipping nei. Det er kanskje ikke riktig metode, men det jeg (eller vi, måtte ha hjelp) gjorde, var å holde ham fast til han resignerte, også klippe. Måtte gjøre det et par ganger, også skjønte han plutselig at det ikke var noen vits i å kjempe imot. Nå går kloklipp helt greit. Han blir litt smiskete når han ser saksa, smiler og åler seg og vil helst gjemme seg, men han vet at det er noe som må gjøres og at jeg ikke gir meg, så han sitter stille og lar meg gjøre det. På en måte tror jeg han har litt lyst til å gjøre det og, siden det alltid vanker noe godt etterpå. Det er over ett år siden sist jeg klippet feil, men han husker det fortsatt stakkar. Nå gjør jeg alt jeg kan for å ikke gjøre samme feil, så klipper heller for lite, og tar det i flere omganger. Klørne hans vokser også så fort, så de bør helst klippes en gang i uken... og det er jo blitt en positivt ladet situasjon igjen, han får ikke vondt, jeg er rolig, og han er rolig.

  • Like 1
Skrevet

Har dere prøvd klosliper? Hvis hunden har negative assosiasjoner til selve kloklipperen kan det hjelpe å bytte den ut. Jeg har en hund som, etter diverse blodige affærer som valp, hater neglesakser over alt i verden. Hun stresser seg opp bare saksen er innenfor synsvidde. Vi bestemte oss for å begynne helt "på nytt" med en klosliper, og jammen fungerte det! Det er nok ikke fullt så enkelt for en hund som i utgangspunktet misliker å bli plukket på, men det er kanskje verdt et forsøk?

Skrevet

Jeg trente mine først til å ligge på ryggen i fanget. Gjort det fra de er valper, så egentlig ikke vært noen kamp. Men hovedsaklig så vet de at de ikke får gå før jeg sier fri. Startet med å si fri hver gang de ble rolige, og så utvide tiden. Nå sovner de på ryggen på fanget. :P

Bruker samme greien når jeg klipper klør. Spreller de holder jeg fast, og de får ikke gå før de er rolige.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...