Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Snuppa mi på 8 mnd liker ikke å klippe klør. Børsting er heller ikke like greit lengre.

Bakgrunnen er to ulykker ved at jeg klippet for langt inn, slik at hun startet å blø.

Jeg har ikke helt fått teken på klipping i utg.punktet, dessverre. Så det er en negativ ladning rundt stellet.

Hun vrir seg unna ved all sin kraft, som resulterer i pesing. Hvilket igjen resulterer i at jeg må gi opp.

Så nå tasser hun rundt med lange klør.,

Ved børsting så går det greit, men halen står ikke i været akkurat. Grunnen til det, tror jeg, er at jeg har børstet etter forsøk på å klippe klør.

Så jeg føler meg litt lost :(

Godbiter er hun ikke interessert i, i denne situasjonen.

Kan noen gi meg tips? Dette må jeg fikse opp i!

(feil forum?)

Skrevet

Hold henne mellom beina dine og løft hennes poter bakover og klipp. Det funker her med Lady som fortsatt ikke liker å bli tatt på potene. Prøver jeg å bare stryke på potene når vi koser, så stikker hun av.

Sent from my HTC One S using Tapatalk 2

Skrevet

Slutt å ha dårlig samvittighet, og prøv å gled deg til pelsstell og kloklipp :) Gjør det lite, men ofte, så hun ikke rekker å gå lei, og om du skulle komme til å klippe for langt inn så de begynner å blø, så sier du "det går fint" og klipper resten av klørne.

Som regel er det største problemet med kloklipp og pelsstell holdninga til eieren. Gruer eieren seg, eller eieren misliker stellet, så gjør hunden det også. Om du faker at dette er morsomt, så blir det morsomt, både for deg og hunden.

Det er det jeg ville prøvd først :)

Skrevet

Jeg klippet og for langt inn et par ganger. Før det var kloklipp helt greit, han kunne ligge og sove omtrent. Men etter mine feilskjær skulle han ikke ha noe mer av klipping nei. Det er kanskje ikke riktig metode, men det jeg (eller vi, måtte ha hjelp) gjorde, var å holde ham fast til han resignerte, også klippe. Måtte gjøre det et par ganger, også skjønte han plutselig at det ikke var noen vits i å kjempe imot. Nå går kloklipp helt greit. Han blir litt smiskete når han ser saksa, smiler og åler seg og vil helst gjemme seg, men han vet at det er noe som må gjøres og at jeg ikke gir meg, så han sitter stille og lar meg gjøre det. På en måte tror jeg han har litt lyst til å gjøre det og, siden det alltid vanker noe godt etterpå. Det er over ett år siden sist jeg klippet feil, men han husker det fortsatt stakkar. Nå gjør jeg alt jeg kan for å ikke gjøre samme feil, så klipper heller for lite, og tar det i flere omganger. Klørne hans vokser også så fort, så de bør helst klippes en gang i uken... og det er jo blitt en positivt ladet situasjon igjen, han får ikke vondt, jeg er rolig, og han er rolig.

  • Like 1
Skrevet

Har dere prøvd klosliper? Hvis hunden har negative assosiasjoner til selve kloklipperen kan det hjelpe å bytte den ut. Jeg har en hund som, etter diverse blodige affærer som valp, hater neglesakser over alt i verden. Hun stresser seg opp bare saksen er innenfor synsvidde. Vi bestemte oss for å begynne helt "på nytt" med en klosliper, og jammen fungerte det! Det er nok ikke fullt så enkelt for en hund som i utgangspunktet misliker å bli plukket på, men det er kanskje verdt et forsøk?

Skrevet

Jeg trente mine først til å ligge på ryggen i fanget. Gjort det fra de er valper, så egentlig ikke vært noen kamp. Men hovedsaklig så vet de at de ikke får gå før jeg sier fri. Startet med å si fri hver gang de ble rolige, og så utvide tiden. Nå sovner de på ryggen på fanget. :P

Bruker samme greien når jeg klipper klør. Spreller de holder jeg fast, og de får ikke gå før de er rolige.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
    • Å, så herlig! Jeg har siklet på den rasen innimellom. Arbeidshund med en del vokt, jeg har hørt den beskrevet som en blanding av rottweiler og berner sennen? Håper du poster her og oppdaterer, veldig spennende!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...