Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi har funnet en hund, men ingen kan hjelpe oss å finne eier


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Vi fant nettopp en sort puddel tispe på Snarøya/Fornebu. Falken kan ikke hjelpe oss med å finne eierne og vi ble satt over til politiet. Politet satte oss over til et annet sted og der tar ingen telefonen. Ingen utviser noe forsøk på å hjelpe oss å finne eierene. Vi har lett litt ute og ser ingen som leter etter henne og hun har ingen navn eller nummer på seg. Hun er veldig vilter og valpen vår er redd for henne, så vi kan ikke ha henne her så mye lenger. Hva skal vi gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dårlig. Både politiet og falken har utstyr til å lese av chip. Prøv å kjenn etter om hun har det. Da skal det være enkelt å finne eierne. Evt en veterinær. Kanskje vet høgskolen er åpent så seint?

Har du ikke et bur du kan ha hunden i så lenge? Evt sette den på et annet rom enn valpen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fant nettopp en sort puddel tispe på Snarøya/Fornebu. Falken kan ikke hjelpe oss med å finne eierne og vi ble satt over til politiet. Politet satte oss over til et annet sted og der tar ingen telefonen. Ingen utviser noe forsøk på å hjelpe oss å finne eierene. Vi har lett litt ute og ser ingen som leter etter henne og hun har ingen navn eller nummer på seg. Hun er veldig vilter og valpen vår er redd for henne, så vi kan ikke ha henne her så mye lenger. Hva skal vi gjøre?

Du må ringe NAF, det er de som har Bærum. Evt. kan du komme til meg, jeg har chipleser (må isåfall bare dobbeltsjekke at jeg vet hvor den er :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er veldig trist at det er så lite hjelp å få. Vi fikk jo en tag til å ha på halsbåndet til Sansa med telefonnr til Falcken på, og er skuffet over at det ikke er hjelp å få når man faktisk finner en hund. Puddelen smatt ut døra og forsvant i det valpen måtte ut og tisse så nå er den på rømmen igjen :gaah: Håper virkeklig den finner hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er veldig trist at det er så lite hjelp å få. Vi fikk jo en tag til å ha på halsbåndet til Sansa med telefonnr til Falcken på, og er skuffet over at det ikke er hjelp å få når man faktisk finner en hund. Puddelen smatt ut døra og forsvant i det valpen måtte ut og tisse så nå er den på rømmen igjen :gaah: Håper virkeklig den finner hjem igjen.

Igjen, det er NAF som har ansvar i Bærum. Og egentlig skal Politiet formidle info til dem, men de er veldig behjelpelige om du forklarer at du har snakket med politiet og forteller hva de anbefalte. Da kommer de så fort du kan, evt. kan hunden leveres på NAF Hundesenter på Nesbru (men det er jo et stykke unna Fornebu).

De andre, som Falck og Viking er da som regel ikke spesielt interessert i å hjelpe da de ikke har med Bærum å gjøre. Så klart det er hjelp å få, bare å kontakte rette instanser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant en hund, la ut på Facebook og vips gikk ryktemaskinen... Hunden var hjemme på under en time. En annen gang kommer jeg ikke til å legge ut bilde, men denne gang var det heldigvis noen vi visste hvem var og dessuten gå hunden VELDIG uttrykk for at dette var eieren... Men neste gang skal eieren få beskrive hunden for oss, slik at vi er sikker. Kunne jo hvert hvem som helst som hadde lyst på en Russisk Toy, småhunder = populære...

Trist at det ikke går an å få hjelp når man ringer politi og Viking/Falken/Naf...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Trist at det ikke går an å få hjelp når man ringer politi og Viking/Falken/Naf...

Trist at verden er gått dithen at folk tror det bare er å ta en telefon til politiet så ordner de alt, de er faktisk ikke vaktmestere og hundefangere.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist at verden er gått dithen at folk tror det bare er å ta en telefon til politiet så ordner de alt, de er faktisk ikke vaktmestere og hundefangere.

I alle fall, styr unna nødnummeret 112, og bruk i så fall direktenummeret til nærmeste politidistrikt 02800.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist at verden er gått dithen at folk tror det bare er å ta en telefon til politiet så ordner de alt, de er faktisk ikke vaktmestere og hundefangere.

Unnskyld at jeg sier det, men politiet er der for å hjelpe folk som trenger hjelp. Det har ingenting med hundefanger eller vaktmester å gjøre å gi hjelp og videreformidle et tlf nr som de skal og bør sitte med info om.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har funnet en hund uten eier to ganger, og begge gangene har jeg ringt til politiet, og de har satt meg over til Falken, da har de kommet å hentet hundene begge ganger .. Merkelig de ikke gjør det der?

Håper den finner til rette til eierne sine igjen, og at alt går bra! Hadde ikke sluppet den løs, da vet en jo aldri hva som kan skje ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Politiet har i alle fall vært behjelpelig de få gangene jeg har opplevd hunder "ute på vift" - stilt opp med tel.nr. og skrevet opp info. En gang også ringt tilbake og gitt tilbakemelding når de fikk inn samtale fra hun som hadde funnet hunden, så jeg kunne reise dit selv og hente han.

Så de er nok behjelpelig med det meste, hvis man treffer på riktig person der og de har tid og mulighet til å hjelpe. Men jeg skjønner godt at de ofte har langt viktigere ting å gjøre.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist at verden er gått dithen at folk tror det bare er å ta en telefon til politiet så ordner de alt, de er faktisk ikke vaktmestere og hundefangere.

Jeg sa da ikke at de skulle ordne alt?! Men hadde vært greit om de kunne fortalt hvem som har ansvaret for slikt her i distriktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i byen så er det egentlig ingen som har annsvaret eller henter hunder, men politiet kommer for å hente de og har de hos seg hvis de har mulighet til det og den som finner hunden ikke kan passe på den. Ivo har faktisk vært der 1 gang og de var svært hyggelige og hadde latt han være med de inn på kontoret siden de fort merket at han ikke likte bur for der NEKTET han å gå inn, da la han seg heller en annen plass han :) jeg synes politiet somregel gjør en god jobb og de prøver nok så godt de kan. Tror heller jeg ville kritisert hundeeiere for å ikke passe godt nok på hundene sine. En gang kan et uhell skje og det har hendt her også men jeg føler jeg ser mange av de samme hundene løse hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det løser seg og den kommer hjem.

Ringte politiet da gutta mine var på tur i høst, ringte også da hesten var på vift første sommern. De var hjelpsomme, skrev opp informasjon, og videreformidlet informasjon og ville ha tilbakemelding når ting løste seg. :) 02800 - IKKE nødnr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var inne på Justorget for å lese litt om båndtvang og der står det dette om innfangede hunder som er funnet løse:

Hva kan skje dersom hunder påtreffes løse?

Løse hunder i båndtvangstiden kan fanges inn av hvem som helst.

Utenfor båndtvangstiden kan løshunder (hunder som ikke føres på forsvarlig måte) fanges inn av politi, grunneier, jakt- eller fangstberettigete, eller representanter for disse. F.eks. oppsynsmenn.

Hunder som fanges inn skal stelles på forsvarlig måte og snarest leveres til politiet, som kontakter eier og tar vare på hunden på eiers regning til eieren henter den. Blir hunden ikke hentet, blir den i de fleste tilfeller forsøkt omplassert. I verste fall må hunden avlives.

MAO, burde POLITIET kunne hjelpe. Det står i lovteksten at hundene SKAL leveres Politiet. Ikke så rart at vi tror at vi i det minste kan få HJELP til å finne rette instans der, da??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi fikk en løshund i hagen en gang, da jeg hadde den gamle hunden min. Først ringte jeg den lokale dyrlegen (lite sted, han kjenner "alle dyr" her) men han visste dessverre ikke hvilken hund jeg pratet om, så gikk vi en runde hos naboene og spurte om noen visste hvor den hunden hørte hjemme, men det var ingen som visste. Så da ringte jeg politiet, og de ordnet med at Fant Omplassering (tror jeg det var) kom og hentet hunden. Dagen etter ringte en mann meg, da var det hans hund og han hadde ringt til politiet med en etterlysning, og fått mitt nr for å høre hva som var skjedd med hunden. Han ble videresendt til Fant omplassering, og hund og eier ble gjenforent. Heldigvis fungerte det som det skulle her iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...