Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi har funnet en hund, men ingen kan hjelpe oss å finne eier


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Vi fant nettopp en sort puddel tispe på Snarøya/Fornebu. Falken kan ikke hjelpe oss med å finne eierne og vi ble satt over til politiet. Politet satte oss over til et annet sted og der tar ingen telefonen. Ingen utviser noe forsøk på å hjelpe oss å finne eierene. Vi har lett litt ute og ser ingen som leter etter henne og hun har ingen navn eller nummer på seg. Hun er veldig vilter og valpen vår er redd for henne, så vi kan ikke ha henne her så mye lenger. Hva skal vi gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dårlig. Både politiet og falken har utstyr til å lese av chip. Prøv å kjenn etter om hun har det. Da skal det være enkelt å finne eierne. Evt en veterinær. Kanskje vet høgskolen er åpent så seint?

Har du ikke et bur du kan ha hunden i så lenge? Evt sette den på et annet rom enn valpen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fant nettopp en sort puddel tispe på Snarøya/Fornebu. Falken kan ikke hjelpe oss med å finne eierne og vi ble satt over til politiet. Politet satte oss over til et annet sted og der tar ingen telefonen. Ingen utviser noe forsøk på å hjelpe oss å finne eierene. Vi har lett litt ute og ser ingen som leter etter henne og hun har ingen navn eller nummer på seg. Hun er veldig vilter og valpen vår er redd for henne, så vi kan ikke ha henne her så mye lenger. Hva skal vi gjøre?

Du må ringe NAF, det er de som har Bærum. Evt. kan du komme til meg, jeg har chipleser (må isåfall bare dobbeltsjekke at jeg vet hvor den er :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er veldig trist at det er så lite hjelp å få. Vi fikk jo en tag til å ha på halsbåndet til Sansa med telefonnr til Falcken på, og er skuffet over at det ikke er hjelp å få når man faktisk finner en hund. Puddelen smatt ut døra og forsvant i det valpen måtte ut og tisse så nå er den på rømmen igjen :gaah: Håper virkeklig den finner hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er veldig trist at det er så lite hjelp å få. Vi fikk jo en tag til å ha på halsbåndet til Sansa med telefonnr til Falcken på, og er skuffet over at det ikke er hjelp å få når man faktisk finner en hund. Puddelen smatt ut døra og forsvant i det valpen måtte ut og tisse så nå er den på rømmen igjen :gaah: Håper virkeklig den finner hjem igjen.

Igjen, det er NAF som har ansvar i Bærum. Og egentlig skal Politiet formidle info til dem, men de er veldig behjelpelige om du forklarer at du har snakket med politiet og forteller hva de anbefalte. Da kommer de så fort du kan, evt. kan hunden leveres på NAF Hundesenter på Nesbru (men det er jo et stykke unna Fornebu).

De andre, som Falck og Viking er da som regel ikke spesielt interessert i å hjelpe da de ikke har med Bærum å gjøre. Så klart det er hjelp å få, bare å kontakte rette instanser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant en hund, la ut på Facebook og vips gikk ryktemaskinen... Hunden var hjemme på under en time. En annen gang kommer jeg ikke til å legge ut bilde, men denne gang var det heldigvis noen vi visste hvem var og dessuten gå hunden VELDIG uttrykk for at dette var eieren... Men neste gang skal eieren få beskrive hunden for oss, slik at vi er sikker. Kunne jo hvert hvem som helst som hadde lyst på en Russisk Toy, småhunder = populære...

Trist at det ikke går an å få hjelp når man ringer politi og Viking/Falken/Naf...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Trist at det ikke går an å få hjelp når man ringer politi og Viking/Falken/Naf...

Trist at verden er gått dithen at folk tror det bare er å ta en telefon til politiet så ordner de alt, de er faktisk ikke vaktmestere og hundefangere.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist at verden er gått dithen at folk tror det bare er å ta en telefon til politiet så ordner de alt, de er faktisk ikke vaktmestere og hundefangere.

I alle fall, styr unna nødnummeret 112, og bruk i så fall direktenummeret til nærmeste politidistrikt 02800.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist at verden er gått dithen at folk tror det bare er å ta en telefon til politiet så ordner de alt, de er faktisk ikke vaktmestere og hundefangere.

Unnskyld at jeg sier det, men politiet er der for å hjelpe folk som trenger hjelp. Det har ingenting med hundefanger eller vaktmester å gjøre å gi hjelp og videreformidle et tlf nr som de skal og bør sitte med info om.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har funnet en hund uten eier to ganger, og begge gangene har jeg ringt til politiet, og de har satt meg over til Falken, da har de kommet å hentet hundene begge ganger .. Merkelig de ikke gjør det der?

Håper den finner til rette til eierne sine igjen, og at alt går bra! Hadde ikke sluppet den løs, da vet en jo aldri hva som kan skje ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Politiet har i alle fall vært behjelpelig de få gangene jeg har opplevd hunder "ute på vift" - stilt opp med tel.nr. og skrevet opp info. En gang også ringt tilbake og gitt tilbakemelding når de fikk inn samtale fra hun som hadde funnet hunden, så jeg kunne reise dit selv og hente han.

Så de er nok behjelpelig med det meste, hvis man treffer på riktig person der og de har tid og mulighet til å hjelpe. Men jeg skjønner godt at de ofte har langt viktigere ting å gjøre.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist at verden er gått dithen at folk tror det bare er å ta en telefon til politiet så ordner de alt, de er faktisk ikke vaktmestere og hundefangere.

Jeg sa da ikke at de skulle ordne alt?! Men hadde vært greit om de kunne fortalt hvem som har ansvaret for slikt her i distriktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i byen så er det egentlig ingen som har annsvaret eller henter hunder, men politiet kommer for å hente de og har de hos seg hvis de har mulighet til det og den som finner hunden ikke kan passe på den. Ivo har faktisk vært der 1 gang og de var svært hyggelige og hadde latt han være med de inn på kontoret siden de fort merket at han ikke likte bur for der NEKTET han å gå inn, da la han seg heller en annen plass han :) jeg synes politiet somregel gjør en god jobb og de prøver nok så godt de kan. Tror heller jeg ville kritisert hundeeiere for å ikke passe godt nok på hundene sine. En gang kan et uhell skje og det har hendt her også men jeg føler jeg ser mange av de samme hundene løse hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det løser seg og den kommer hjem.

Ringte politiet da gutta mine var på tur i høst, ringte også da hesten var på vift første sommern. De var hjelpsomme, skrev opp informasjon, og videreformidlet informasjon og ville ha tilbakemelding når ting løste seg. :) 02800 - IKKE nødnr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var inne på Justorget for å lese litt om båndtvang og der står det dette om innfangede hunder som er funnet løse:

Hva kan skje dersom hunder påtreffes løse?

Løse hunder i båndtvangstiden kan fanges inn av hvem som helst.

Utenfor båndtvangstiden kan løshunder (hunder som ikke føres på forsvarlig måte) fanges inn av politi, grunneier, jakt- eller fangstberettigete, eller representanter for disse. F.eks. oppsynsmenn.

Hunder som fanges inn skal stelles på forsvarlig måte og snarest leveres til politiet, som kontakter eier og tar vare på hunden på eiers regning til eieren henter den. Blir hunden ikke hentet, blir den i de fleste tilfeller forsøkt omplassert. I verste fall må hunden avlives.

MAO, burde POLITIET kunne hjelpe. Det står i lovteksten at hundene SKAL leveres Politiet. Ikke så rart at vi tror at vi i det minste kan få HJELP til å finne rette instans der, da??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi fikk en løshund i hagen en gang, da jeg hadde den gamle hunden min. Først ringte jeg den lokale dyrlegen (lite sted, han kjenner "alle dyr" her) men han visste dessverre ikke hvilken hund jeg pratet om, så gikk vi en runde hos naboene og spurte om noen visste hvor den hunden hørte hjemme, men det var ingen som visste. Så da ringte jeg politiet, og de ordnet med at Fant Omplassering (tror jeg det var) kom og hentet hunden. Dagen etter ringte en mann meg, da var det hans hund og han hadde ringt til politiet med en etterlysning, og fått mitt nr for å høre hva som var skjedd med hunden. Han ble videresendt til Fant omplassering, og hund og eier ble gjenforent. Heldigvis fungerte det som det skulle her iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...