Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Det er litt ekstra risiko i med at de deler morkake, visstnok. Fikk ikke helt tak i hva det var utover det. Men vi måtte gjøre det klart når vi ringer at de må sjekke hva som er skrevet om meg og sånt. De skal ha lav terskel for å ta meg inn.

Da synes jeg at i stedet for å bli bekymret så skal du bli beroliget. De tar deg på alvor. Det er litt som når jeg ringte min søster og fortalte at H skulle legges inn på sykehuset, og jeg var helt frynsete. "Så bra!" sa hun, "der vet de hvordan de skal behandle ham, der er de eksperter på akkurat barn!" Sånn er det med deg også, på føden kan de tvillingfødsler, de kan tvillingfødsler som deler morkake også! Helt supert om du blir lagt inn, og helt supert at du har lav terskel for å ringe. :) (Det siste skriver du ikke, men jeg går ut fra det :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Da synes jeg at i stedet for å bli bekymret så skal du bli beroliget. De tar deg på alvor. Det er litt som når jeg ringte min søster og fortalte at H skulle legges inn på sykehuset, og jeg var helt frynsete. "Så bra!" sa hun, "der vet de hvordan de skal behandle ham, der er de eksperter på akkurat barn!" Sånn er det med deg også, på føden kan de tvillingfødsler, de kan tvillingfødsler som deler morkake også! Helt supert om du blir lagt inn, og helt supert at du har lav terskel for å ringe. :) (Det siste skriver du ikke, men jeg går ut fra det :P )

Jeg ser at du har et poeng :lol: Det går nok godt! Det pleier tross alt det :P Og ja, jeg ringer ved første tegn på noe som helst! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra de tar ting alvorlig, wed! Og jeg er så spent på når de kommer, mer spent på det enn når min kommer egentlig :lol: Rare greier.

Mari: takk for fine ord :) JEg stresser heldigvis ikke med det, syns det er litt rart og, faktisk - at jeg ikke stresser med det. For jeg er jo kontrollfreak til de grader ellers. Men akkurat der så er det visst helt greit å bare vente og se hvordan ting blir. Og vissheten om at vi er klare, og dette BLIR bra, selv om det kan være vanskelig i perioder, den er god å ha.

Veldig glad for denne tråden, for da vet både jeg og Bonden at det faktisk er like normalt med noen skikkelig tunge og tøffe perioder, som med veldig enkle og lette perioder. Veldig godt at dere er så åpne, både dere som har hatt det heftig tøft og dere som har det mye lettere. :ahappy:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste heller ikke hva jeg gikk til og klarte ikke forberede meg. Vi har da taklet det meste likevel, dag for dag. :)

Det med middag hos svigers er jo lurt fordi de har ork til å lage skikkelig mat. (håper de lager noe du liker og tåler!) Men vær litt obs på at tidspunkt tilpasses babyen og dere så det ikke blir masse stress med det. J ble mye verre enn vanlig om vi prøvde oss med for mye kveldsbesøk feks. Og er du litt sår og hormonell som jeg var kan det hende du trenger litt tid bare dere 3. Men forhåpentligligvis blir det bare til god hjelp da. :) Du kan jo og tenke på at det kanskje bare er deg som gjelder i starten, du vil bli litt mindre mobil med en baby som trenger mye kroppskontakt og kanskje vil amme ofte om det blir det dere skal. Her kunne ikke pappaen bidra så mye i starten som vi hadde trodd, men det gikk over etter en stund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, det er så flaut med barn noen ganger.

Noen ganger ler jeg inni meg, som når Ask høylytt forklarte meg at det var synd på et par chihuahuaer som ble bært i bag bak oss, siden de ikke kunne gå, bare bjeffe.

Andre ganger har jeg lyst til å tape igjen kjeften hans. Som når han roper "Nå kommer den EKLE dama igjen! "når hun som ser til hestene kommer over tunet. Hun har aldri pratet med han en gang, men det at hun kommer på vår eiendom og peller på det han mener er våre hester er visst nok.

Og når han høylytt sier "Se, et troll! " når det dukker opp mindre pene mennesker i butikken etc etc... Herregud, jeg blir så flau noen ganger. ..

Jeg syns kommentaren om chihuahuaene var morsom jeg :lol: Men noen ganger er det flaut og pinlig å være mamma ja, og det hender de sier ting man har lyst til å klaske til de for når de er langt eldre enn A - du er herved advart. Guttebarnet f.eks, var vel 8-9 år da han så på min daværende kjærste og spurte "hvorfor har du ikke en penere kjærste enn det, mamma?". Nei, han likte ikke kjærsten min noe større den dagen. Forholdet dems ble bedre etterhvert, men den dagen var det ikke spesielt trivelig for noen av oss.

Sånn ang hvordan man forbereder seg til å bli mamma, så tror jeg kanskje ikke det går an. Man bare blir det, også bare er man det, og tar det derfra. Jeg tror kanskje vi som har hund (og andre dyr, for den saks skyld) til en viss grad er bedre forberedt enn de som ikke har det. Vi har alt ansvar for et liv, vi forsaker allerede ting fordi vi har det ansvaret.

Ikke misforstå, det er ikke det samme å ha et dyr som det er å ha et barn. Jeg veit det er en haug med hundeeiere (og sikkert eiere av andre dyr også) som mener at dyrene deres er akkurat det samme som barna våre er for oss, men det er det ikke. Det kan ikke sammenlignes, selv om det kan sammenlignes, og jeg klarer ikke å forklare forskjellen. Det bare er en forskjell. Men vi som hadde dyr først, veit at ansvaret for et liv er stort. Sånn ca.

I dag klarer jeg ikke helt å se for meg hvordan livet mitt ville vært uten barn. Sikkert fordi jeg ble mor som 20åring, nesten hele mitt voksne liv har dreid seg om oss, eller dem. Men jeg er ikke bare mammaen deres, jeg har ikke mista meg selv. Jeg har bare blitt voksen og utviklet meg sånn fordi at sånn er livet mitt, eller hvordan jeg skal forklare det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns kommentaren om chihuahuaene var morsom jeg :lol: Men noen ganger er det flaut og pinlig å være mamma ja, og det hender de sier ting man har lyst til å klaske til de for når de er langt eldre enn A - du er herved advart. Guttebarnet f.eks, var vel 8-9 år da han så på min daværende kjærste og spurte "hvorfor har du ikke en penere kjærste enn det, mamma?". Nei, han likte ikke kjærsten min noe større den dagen. Forholdet dems ble bedre etterhvert, men den dagen var det ikke spesielt trivelig for noen av oss.

Sånn ang hvordan man forbereder seg til å bli mamma, så tror jeg kanskje ikke det går an. Man bare blir det, også bare er man det, og tar det derfra. Jeg tror kanskje vi som har hund (og andre dyr, for den saks skyld) til en viss grad er bedre forberedt enn de som ikke har det. Vi har alt ansvar for et liv, vi forsaker allerede ting fordi vi har det ansvaret.

Ikke misforstå, det er ikke det samme å ha et dyr som det er å ha et barn. Jeg veit det er en haug med hundeeiere (og sikkert eiere av andre dyr også) som mener at dyrene deres er akkurat det samme som barna våre er for oss, men det er det ikke. Det kan ikke sammenlignes, selv om det kan sammenlignes, og jeg klarer ikke å forklare forskjellen. Det bare er en forskjell. Men vi som hadde dyr først, veit at ansvaret for et liv er stort. Sånn ca.

I dag klarer jeg ikke helt å se for meg hvordan livet mitt ville vært uten barn. Sikkert fordi jeg ble mor som 20åring, nesten hele mitt voksne liv har dreid seg om oss, eller dem. Men jeg er ikke bare mammaen deres, jeg har ikke mista meg selv. Jeg har bare blitt voksen og utviklet meg sånn fordi at sånn er livet mitt, eller hvordan jeg skal forklare det.

Jeg gru/gleder meg allerede. .. Han sier mye hysterisk morsomt, men han tar jo overhodet ikke hensyn til andres følelser for å si det sånn...

Jeg husker faktisk heller ikke helt livet før Ask føles det som :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gru/gleder meg allerede. .. Han sier mye hysterisk morsomt, men han tar jo overhodet ikke hensyn til andres følelser for å si det sånn...

Jeg husker faktisk heller ikke helt livet før Ask føles det som :)

Nei, hele den greia med å forklare at andre ble lei seg når de sa mindre pene ting, selv om de kanskje var sanne, var forholdsvis vanskelig og slitsom, syns jeg å huske. En av pappaene til ei i klassen til datterbarnet er mørkhudet, som i nesten helt sort, og datterbarnet ble ganske forskrekket over at det gikk an å se så mørk ut, husker jeg. Han tok seg tid til å prate med henne til forskrekkelsen gikk over, og fortalte at det var en ganske vanlig reaksjon hos små barn, men allikevel.. Sånt er litt pinlig.

Nei, man blir litt sånn Livet før Barn og Livet etter Barn. Hva gjorde man egentlig før man fikk barn, liksom? Men jeg syns egentlig ikke at barn er altoppslukende heller, jeg har gjort ting ved siden av, hundehobbyen er ganske tidkrevende den og, men fokuset blir et helt annet når man har barn i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste heller ikke hva jeg gikk til og klarte ikke forberede meg. Vi har da taklet det meste likevel, dag for dag. :)

Det med middag hos svigers er jo lurt fordi de har ork til å lage skikkelig mat. (håper de lager noe du liker og tåler!) Men vær litt obs på at tidspunkt tilpasses babyen og dere så det ikke blir masse stress med det. J ble mye verre enn vanlig om vi prøvde oss med for mye kveldsbesøk feks. Og er du litt sår og hormonell som jeg var kan det hende du trenger litt tid bare dere 3. Men forhåpentligligvis blir det bare til god hjelp da. :) Du kan jo og tenke på at det kanskje bare er deg som gjelder i starten, du vil bli litt mindre mobil med en baby som trenger mye kroppskontakt og kanskje vil amme ofte om det blir det dere skal. Her kunne ikke pappaen bidra så mye i starten som vi hadde trodd, men det gikk over etter en stund. :)

Ja har tenkt endel på deg, faktisk, at du ble så innmari "bundet", og tenker at jeg må faktisk forberede meg på at sånn blir det. Heldigvis er svigerfar stort sett flink til å lage mat jeg spiser og tåler (liker er noe helt annet, han er ingen god kokk :lol: ) Men tidspunktene er overhodet ikke diskuterbare siden svigermor SKAL ha middagen klar når hun kommer fra dialyse. Da er hun sliten og sulten, og da skal middagen helst stå på bordet, ellers får stakkars gubben grisekjeft. :aww: Litt mer fleksibelt de dagene hun ikke er det.

Men jeg driver å pønsker på å lage meg et lager med enkle middager som vi kan ha i frysern, som Bonden kan smelle sammen til meg, eller jeg selv om baby sover. Pastasauser, elgkarbonader, elgkjøttkaker osv osv. Vi har jo frysern full i elg. :ahappy: Og ha lette middager tilgjengelig, både til bare oss og til svigers da. Nå er formen såpass grei at det er mulig å ha en kjøkkendag liksom. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg gjorde når mine var små, var å mose all maten med gaffelen (kan gjøres med en hånd) og så spise den (også noe man kan med en hånd). Syns ikke det var noe stress å få i meg mat selv om jeg ammet :) Det var nesten verre når de begynte å spise selv, for da måtte maten deres gjøres i stand først, og så passe på at de fikk i seg mat i stedet for å søle det utover. Da ble maten min kald :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ammet også samtidig som jeg spiste selv dersom baby var sulten. Med eller uten fremmede ved bordet. Vi har hatt mange avløsere i spedbarnsperiodene, unge gutter og ei jente i ny og ne. De fikk værsågod tåle at baby også spiste. Ingen har reagert på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har muligens en mistanke om at svigermor kommer til å rynke på nesa over amming ved middagsbordet :lol:

Men er jo ikke verre enn at Bonden tar med enn tallerken med mat inn til meg etterpå foreksempel. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi på plass i Bergen. Tuva og jeg fløy, siden hun takler maks en time i bilstolen uten å bli sinna. Men å fly med Tuva var jo selvfølgelig ingen walk in the park det heller.. Jeg er overbevist om at T egentlig er en to-åring fanget i en babykropp, hun skulle jo vaffal ikke sitte på fanget mitt, hun skulle s t å , og helst ikke være med mammaen sin what so ever... Jaja..

Hun syntes ikke det var så stas med å måtte bo i fremmed hus hos besteforeldre heller, men det gikk seg da litt til til slutt. Nå ligger vi her i ei stoor seng, seriøst, jeg elsker å ha henne ved siden av meg, samsoving er gull!

For meg er verden snudd fullstendig på hodet nå som jeg er mor, jeg husker jeg tenkte "jammen jeg må jo få lov til å tisse!" Det dreit T i for å si det slik, hun ville sove oppe på mammaen sin hun. Helst i et par timer i slengen og faktisk..:) Men jeg føler meg som samme person, jeg har ikke mistet meg selv og jeg føler meg ikke som bare mamma (selv om det er strengt tatt akkurat det jeg er, altoppslukende som disse månedene har vært med et barn som trenger masse masse fysisk nærhet, sover lite, spiser mye og trenger overraskende mye stimuli).

Rak: Jeg hadde definitivt laget masse middager å hatt i fryseren, det er ikke å få tid til å spise maten som er problemet, men å lage den (for de som ikke har tilgang på mannen hele tiden). Jeg har spist musli til frokost, lunsj og middag mer enn en gang denne våren, for å si det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rak - jeg hadde også hatt et matlager klart i fryseren. Masse porsjonsmat som bare kan hives i mikroen. Du trenger jo næring også, så det å kunne spise f.eks et par elgkarbonader til lunsj er jo veldig bra. Dessuten tror jeg det er lurt å forberede seg på at det KAN hende du ikke ønsker å spise med svigers i starten. Det kan jo hende, som Marie sa, at du har veldig behov for å bare være dere. Jeg er iallfall sånn at uansett hvor godt jeg kommer overens med familien orker jeg ikke folk og prat og måtte være oppegående foran andre enn kjæresten alltid hvis jeg er syk, sliten eller uopplagt. Jeg tenker også at det har litt med den familiefølelsen dere skal etablere også, at det kan være hyggelig å ha sjansen til å spise sammen bare dere selv i en travel spedbarnsperiode :)

EDIT: Beklager hvis dere føler at jeg ikke egentlig har noe her i tråden å gjøre, jeg har jo ikke barn enda (dessverre :P). Jeg er bare så babysyk, og denne tråden bare bobler over av babylykke og familiekos, så jeg klarer ikke holde meg unna :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker faktisk ikke helt hvordan jeg gjorde det med mat til meg jeg. ..

Men jeg gikk ned 35 kg på 10 mnd så jeg regner med jeg ikke hadde en god løsning. Har aldri vært så tynn som før A ble "stor"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker faktisk ikke helt hvordan jeg gjorde det med mat til meg jeg. ..

Men jeg gikk ned 35 kg på 10 mnd så jeg regner med jeg ikke hadde en god løsning. Har aldri vært så tynn som før A ble "stor"..

Husker heller ikke hvordan jeg gjorde det med mat, men jeg gikk opp i vekt, så noe må jeg jo ha fått i meg... Men jeg husker at jeg aldri husket å få med meg vannflaska mi før jeg satt meg ned og ammet, og L spiste så lenge av gangen, at det var flere ganger jeg satt der og tørstet (eller maste på mannen om å hente). Så moralen er; husk vannflaske (og en klut).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Beklager hvis dere føler at jeg ikke egentlig har noe her i tråden å gjøre, jeg har jo ikke barn enda (dessverre :P). Jeg er bare så babysyk, og denne tråden bare bobler over av babylykke og familiekos, så jeg klarer ikke holde meg unna :P

Parantesen din sier jo sitt. Denne tråden er for alle! Gamle mammaer (mihi :D), unge mammaer, wannabe (ah, en liten pun!) mammaer og bestemødre og og og :)

Kaffe er min venn! Puh. Bestemødre på trilletur er gull!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har da vært både baby og barn, Aya. Dette må være den perfekte tråden for deg med førstehåndserfaring! :D

Her skal man selv bestemme hva man skal ha på ja. Så drar vi ut da. I juli...

Postet bilde

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bah, jeg er kjempemisunnelig på dere som har bestemødre og sånt til avlastning bare for en trilletur, og familie man kan ringe. Bare å samles for den sakskyld. Her passer pappa heller hundene, og svigers kommer ned en langhelg i halvåret, så ungene kjenner dem ikke så vi kan få noen timer fri. Og når vi er hos pappa ser vi han kanskje 30 min iløpet av dagen, som regel etter ungene har lagt seg :lol: Jeg lurer på om det er kanskje litt av grunnen til at jeg ønsker meg minst tre barn? Fordi vi har så liten familie selv at jeg vil at ungene skal ha "mer" rett og slett. Klarer meg fint da, trenger jeg råd spør jeg dere her inne :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har da vært både baby og barn, Aya. Dette må være den perfekte tråden for deg med førstehåndserfaring! :D

Her skal man selv bestemme hva man skal ha på ja. Så drar vi ut da. I juli...

*klippe bilde*

:lol: :lol: :lol: Kos deg ute Heljar, håper dere ikke har strålende sol og 25 grader :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bah, jeg er kjempemisunnelig på dere som har bestemødre og sånt til avlastning bare for en trilletur, og familie man kan ringe. Bare å samles for den sakskyld. Her passer pappa heller hundene, og svigers kommer ned en langhelg i halvåret, så ungene kjenner dem ikke så vi kan få noen timer fri. Og når vi er hos pappa ser vi han kanskje 30 min iløpet av dagen, som regel etter ungene har lagt seg :lol: Jeg lurer på om det er kanskje litt av grunnen til at jeg ønsker meg minst tre barn? Fordi vi har så liten familie selv at jeg vil at ungene skal ha "mer" rett og slett. Klarer meg fint da, trenger jeg råd spør jeg dere her inne :lol:

Urk, nå fikk jeg kjempevondt i magen. Tenk om Tuva våkner ute på turen og blir redd fordi jeg ikke er der? Hun er litt fussy om dagen, noen ganger kan hun være veldig sår.. Ah, hodet mitt har det ikke helt greit med meg noen ganger.. Nå synes jeg bestemoren kan komme hjem så jeg kan slappe av litt. :D overtrøtt mamma er ikke bra for seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...