Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Jeg gleder meg til jeg kan bytte etternavn jeg. For det er så mange Henriksen der ute og det er faktisk mange som heter Anette Henriksen (3 i samme gate på nøtterøy...) at jeg gleder meg til et litt mer unormalt navn :-P

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Mulig jeg er fantasiløs, men jeg klarer ikke se for meg en situasjon som forsvarer at du på et nettforum langer ut mot dama OG datteren på en slik måte pga et etternavn de strengt tatt har all rett til å bære. Xn din gikk sikkert frivillig med på at hennes datter skulle ha det navnet i sin tid.

At du leker med barnet er på en måte irrelevant. Barn plukker opp stemninger fort opp og er ekstremt lojale mot foreldrene. Måten du skriver her viser at du har litt over gjennomsnittet problemer med dama og at du er villig til å lange ut mot datteren hennes også opplever jeg som ekstremt. Bringe skam over navnet?

Det er vanskelig å ikke plassere sympati kjenner jeg. .. Du fremstår som veldig sjalu og smålig uansett hva som ligger bak.

Jeg er ikke ute etter sympati.

Jeg forsøkte å vri diskusjonen over på barn igjen, med min kommentar om at jeg likte å leke. Det hadde ingen tilknytning til det "vi har snakka om".

Og avslutningsvis: nei jeg trodde heller ikke det skulle være noe problem. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg sett for meg noe sånn, men what can you say. Mennesker overrasker jo stadig vekk :P

Skrevet

Er syk og ligger hjemme i sofaen og ser på dagsøppeltv - nå er det "Fødeavdelingen" på FEM, om en Amerikansk fødeavdeling, og jeg blir virkelig overrasket (og litt skremt), er det virkelig slik fødsler vanligvis foregår der borte? :shocked:

Nesten samtlige får epidural, i de grader at de bare ligger der i senga, tilsynelatende ganske upåvirka, og får beskjed om "nå har du full åpning og kan trykke". En av de som allerede har fått epidural klager litt over smerter (før hun får mer "påfyll"), og en av de pårørende sier "I understood she wouldn't feel anything?" Kan man virkelig forvente at de ikke skal føle NOE under en FØDSEL?

En lege sier faktisk "when someone chooses to have a natural birth, its more unpredictable"..?! (For legene kanskje, at de selv får mindre kontroll?).

Samtlige (med eller uten epidural) føder liggende på ryggen, med beina i bøyler og en fødselslege i fullt utstyr mellom beina.

Og nesten alle har rommet fullt av pårørende - fra partner, mødre, søsken og besteforeldre... :|

Skrevet

Ja, jeg så på idag jeg også og jeg er SÅ glad for fødselsopplevelsen jeg får i Norge, med jordmødre som jobber med deg (og ikke med "epiduralen" din.. I gåsetegn, for det vi i Norge kjenner som epidural og det de er absolutt ikke det samme, der er det jo full drugs fra første stund man ber om det og men kjenner jo ikke engang når man skal presse..) og ikke minst at dette er en opplevelse for meg og min partner- Ikke for hele og halve slekten... Svigers inne på fødestuen, mitt ultimate mareritt?! :lol:

Guest Jonna
Skrevet
Er syk og ligger hjemme i sofaen og ser på dagsøppeltv - nå er det "Fødeavdelingen" på FEM, om en Amerikansk fødeavdeling, og jeg blir virkelig overrasket (og litt skremt), er det virkelig slik fødsler vanligvis foregår der borte? :shocked:

Har sett på det selv og der er det VIRKELIG en sykdom! Ikke minst måten ting blir gjort på, finner fram en haug med sakser og kniver som ligger klar og ikke tildekket osv osv.

Og nesten alle har rommet fullt av pårørende - fra partner, mødre, søsken og besteforeldre... :|

Hadde sparket ut hele gjengen. Det er tydeligvis INGEN selvbestemmelse over fødselen sin der borte. Ikke minst syns jeg sykepleierene er lite dårlig på å oppfatte situasjoner og sende pårørende "en tur" for å spise eller kaffe når de faktisk gjør undersøkelser og mor skal bestemme ting alene.

Jeg blir nesten litt opprørt over å se hvordan de holder på på sykehuset der rett og slett :o

Skrevet
Ja, jeg så på idag jeg også og jeg er SÅ glad for fødselsopplevelsen jeg får i Norge, med jordmødre som jobber med deg (og ikke med "epiduralen" din.. I gåsetegn, for det vi i Norge kjenner som epidural og det de er absolutt ikke det samme, der er det jo full drugs fra første stund man ber om det og men kjenner jo ikke engang når man skal presse..) og ikke minst at dette er en opplevelse for meg og min partner- Ikke for hele og halve slekten... Svigers inne på fødestuen, mitt ultimate mareritt?! :lol:

Godt å høre at ikke epiduralen som gis i Norge er like lammende (bokstavelig talt). Det må jo gi flere skumle bivirkninger? Men det ble i liten grad nevnt, tvert i mot ble det fremstilt som om hun som som fødte uten smertestillende utsatt seg selv for en helt unødvendig opplevelse. Og i følge legen mer uforutsigbar?!

Hadde sparket ut hele gjengen. Det er tydeligvis INGEN selvbestemmelse over fødselen sin der borte. Ikke minst syns jeg sykepleierene er lite dårlig på å oppfatte situasjoner og sende pårørende "en tur" for å spise eller kaffe når de faktisk gjør undersøkelser og mor skal bestemme ting alene.

Flere av de virker jo veldig unge, og da er det kanskje mer naturlig å ha med seg "mamma", men svigermor, besteforeldre og søsken på begge sider?!? Nei, jeg kunne ikke tenke meg noen av delene.

(Quote forsvant?)

Der ser dere en av de direkte årsakene til at i USA ender over 30% av fødslene i keisersnitt.

Yikes! Det er virkelig skremmende! Men det er vel også ikke uvanlig å bestille keisersnitt heller har jeg inntrykk av, og de teller vel også med i statistikken?

Uff, ja jeg syns det var ganske fælt og se på, veldig unaturlig og "kirurgisk".

Skrevet

Jeg vet ikke helt dette med epidural i forhold til der borte, men jeg vet at det fungerer ihvertfall ikke på samme måte her... Begge mine fødsler ble uten smertestillende (siste hadde de aldri rukket å få en lege opp i avdelingen i samme tid hehe) Men jeg tror her i Norge så er jordmødrene mye flinkere på å lese personer som faktisk trenger det, og det er ikke noe man bare kan bestille. "Ja, nå er du to cm- Skal vi bestille inn en lege?" som der borte, heldigvis :) De er også veldig opptatt her at man ikke skal miste følelser i beina, og at man skal kjenne riene, og spesielt pressriene.

Skrevet

På ullevål er 20% av fødslene keisersnitt. 10% planlagte og 10% akutte. det lærte jeg i går på kurs :aww:

Jeg hadde ikke tillatt hele slekta inne på fødestua!

Skrevet
Yikes! Det er virkelig skremmende! Men det er vel også ikke uvanlig å bestille keisersnitt heller har jeg inntrykk av, og de teller vel også med i statistikken?

Ja, det er de. Man skal også huske på at de privatpraktiserende legene gjerne har en egeninteresse i å utføre keisersnitt kontra fødsler. De tar mye kortere tid og er lettere å planlegge. Det er et økonomisk aspekt i tilegg til det praktiske.

Uff, ja jeg syns det var ganske fælt og se på, veldig unaturlig og "kirurgisk".

Graviditetene i USA blir fulgt opp av gynekologer (og/eller obstetrikere), ikke allmennleger og/eller jordmødre slik som i Norge. Det fører til at graviditet og fødsler blir sett på som en sykdomstilstand mer enn en normal prosess. Gynekologer og obstetrikere er spesialister utdannet i problematiske graviditeter og fødsler, det gjør noe noe med hvordan synes deres utformes.

I Norge har vi en mye mer hands off approach, det vises også i tallene våre. Vi har en mye lavere spedbarns-mortalitet og morbiditet enn i USA, vi har også bedre tall på de fødende.

Lill har helt rett. En epidural i USA er annerledes enn i Norge.

Skrevet
På ullevål er 20% av fødslene keisersnitt. 10% planlagte og 10% akutte. det lærte jeg i går på kurs :aww:

Jeg hadde ikke tillatt hele slekta inne på fødestua!

Jeg tipper at mange problematiske fødsler havner på Ullevål, som egentlig sogner til andre sykehus. Fordi de er flinke på sånt der. :) På landsbasis finner jeg tall som indikerer ca 16 %. Prosentandelen er høyere i Oslo området kontra Nord Norge. Det har vært en jevn og trutt stigning også i Norge, det er jo beklagelig siden sjansen for komplikasjoner er så mye høyere ved keisersnitt kontra vaginal fødsel.

Men herregud så glad man skal være for at det er en mulighet! Tenk så mange barn og mødre som har blitt reddet på grunn av dette inngrepet. Det er livsnødvendig i mange situasjoner.

Skrevet
Jeg vet ikke helt dette med epidural i forhold til der borte, men jeg vet at det fungerer ihvertfall ikke på samme måte her... Begge mine fødsler ble uten smertestillende (siste hadde de aldri rukket å få en lege opp i avdelingen i samme tid hehe) Men jeg tror her i Norge så er jordmødrene mye flinkere på å lese personer som faktisk trenger det, og det er ikke noe man bare kan bestille. "Ja, nå er du to cm- Skal vi bestille inn en lege?" som der borte, heldigvis :) De er også veldig opptatt her at man ikke skal miste følelser i beina, og at man skal kjenne riene, og spesielt pressriene.

I Norge blir epiduralen skrudd ned under pressingen (den er heller ikke dosert så høyt forut for pressingen slik at man mister førlighet i bein etc, men høyt nok til at du har det behagelig og klarer slappe av), slik at man skal kjenne pressriene og kunne klare å jobbe med de siden det er mest effektivt for å presse ut barnet.

:)

Æsj, nå holdt jeg på å skrive fødehistorien min igjen, jeg er liksom ikke helt sikker på om jeg har lyst til å dele den samtidig som at det hadde vært greit å fått den ned skriftlig.. :D

  • Like 1
Skrevet

Her er det økedøgn på gang så bare spising hele tiden og nesten ikke noe soving.

Så skulle si litt ting jeg ikke har rukket før hvis jeg husker hva det var.
Ihvertfall at jeg syntes tvilen skal komme Kanger til gode når vi ikke vet historien bak, iallefall når det gjelder hennes rett til å ikke like at x'en har samme etternavn - ikke til å la det gå ut over noe barn såklart.

Og det med synet - det kan godt hende det har forandret seg her og, har ikke fått vært på kontroll enda. Men det at du skrev det forklarer ihvertfall at jeg har lurt på om det har forandret seg litt her og Rak. :) Til det verre såklart. :P

Og ang. mannen under fødselen så snakket jeg om alt som kunne skje, så han var forberedt på det meste tilslutt tror jeg. Og han var en klippe hele tiden og gjorde alt riktig. :) Verre med meg. :P

Også vil jeg si, ikke glem å forberede dere på tiden etter fødselen heller. Jeg har lest at det er vanskelig å få den gravide til å se forbi fødselen og det som kommer da, fordi det er en så stor opplevelse. Jeg kjenner meg igjen i det hvertfall. Selv om jeg syntes det var vanskelig å forberede seg, så jeg vet ikke om jeg kunne gjort det noe bedre, så kom det å skulle ta seg av et lite menneske og hvor intens barselperioden er som et lite sjokk på meg. Og jeg hadde hørt om kolikk, men visste ikke hva det innebar og hadde ikke tenkt på at det er noe barnet kan ha i minst tre måneder.
Nå tror jeg heldigvis vi slipper unna det med J altså!

Jeg mener jo ikke å fremstille det så negativt heller, men kanskje jeg hadde taklet det bedre fra starten om jeg var litt mer forberedt, så derfor skriver jeg det slik likevel. All kosen er vi jo så flinke til å dele fra før av. :)

Skrevet

Morsomt å høre om usa, og min første tanke var "jeg vil dit!" :lol: Men jeg vil jo egentlig ikke det, jeg vil jo ikke at det skal være en farlig ting som må fikses med medisiner og leger. :aww: Har bare for meg at det kommer til å bli uutholdelig vondt, og jeg heller vil vente på storken. :aww:

Jeg regner med ting blir mer virkelig her etterhvert, men foreløpig er fødselen noe jeg tenker minst mulig på, jeg vil ikke se programmer om det eller lese om det, jeg vil helst ikke tenke på det i det heletatt. Eneste jeg tenker er at jeg vil ha epidural om det blir aktuelt, og hvordan det løses med såpass lang avstand til sykehuset. Antar det er en forsvarsmekanisme siden jeg har vært og er så dårlig enda. Tror ikke det har noe med fødselsangst å gjøre, for da ville jeg vel tenkt masse på det?

Skrevet

Jeg er ikke så ofte innom denne tråden jeg, men så savner jeg noen i AN og nå så jeg bla at Marie hadde vært innom her. Så da måtte jeg inn å oppdatere meg :icon_redface::lol:

Vel, gitt visse forutsetninger så kan man det etter dagens lovgivning.

Resten har jeg ikke tenkt å kommentere. Babyer er ikke min største hobby, men hvor ble det av dem?

Ja det stemmer at man stort sett kan velge seg det etternavnet man vil, så lenge det bla ikke er helt på kanten. Dersom det er så så få personer med et etternavn, må man søke disse personlig om tillatelse. Hvis èn sier nei, får du ikke ta det.

Har sett på det selv og der er det VIRKELIG en sykdom! Ikke minst måten ting blir gjort på, finner fram en haug med sakser og kniver som ligger klar og ikke tildekket osv osv.

Hadde sparket ut hele gjengen. Det er tydeligvis INGEN selvbestemmelse over fødselen sin der borte. Ikke minst syns jeg sykepleierene er lite dårlig på å oppfatte situasjoner og sende pårørende "en tur" for å spise eller kaffe når de faktisk gjør undersøkelser og mor skal bestemme ting alene.

Jeg blir nesten litt opprørt over å se hvordan de holder på på sykehuset der rett og slett :o

Ja guri land, det hadde jeg også. Jeg hadde ikke orket å ha hele slekta, venner og det som er under fødselen.

Min søster ønsket å være mer eller mindre alene med mannen sin, kun mamma som var der. Og så kom vi andre på tur etter som vi var ferdige på jobb og sånn. Det var sånn de ville ha det, og det har jeg egentlig full forståelse for.

Legger den her også :)

1642_10151468176660256_384407450_n.jpg

Hun har sin oppgave i livet med S og J :heart:

Sier det igjen jeg, herlig bilde :heart:

Skrevet

Jeg hadde med meg mamma pg barnefaren under fødselen. Mamma spurte pent om hun kunne bli med og i etterkant er jeg glad for at hun var det. Ikke så mye pga fødselen, men det føltes veldig trygt at hun tok seg av A i mens barnefaren hjalp til med meg etterpå. Det skjedde noe "rart" idet A kom ut, jeg fikk en helt ekstrem beskyttelsestrang. Jeg klarte bare å slappe av når mamma hadde han, helsepersonell hadde jeg null tiltro til :lol:

Mulig det hadde føltes annerledes hvis jeg fikk lov å ha han selv og ikke bare kikke på han fra senga, men jeg. følte at han måtte beskyttes for enhver pris hehe. .

Skrevet

Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først....

Skrevet
Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først...

Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

  • Like 1
Skrevet
Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

Selvfølgelig blir det klappet på rompa! :o Det er igrunn litt fascinerende å se de gå fra full bæljing til normal hudfarge og avslapning på 0,5 sek bare man finner løsningen på problemet:)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...