Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Hvordan har dere det på barnerommet hvis de har eget rom? Noen tips? Som fine tapeter eller 'dette er lurt og dette er ikke lurt' type ting?

Aldri tenkt på det Jeanette sa :lol: Vi har tre lyse vegger, og en kontrast tapet i rosa med perlemormønster "sirkler" på, selv om det ikke er sirkler :P vanskelig å forklare :lol:

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet (endret)

Hva me å ordne krittvegg på den ene veggen? Da kan jo barnet tegne så mye det vil :-)

Det er ikke noe gøy å tegne der det er lov dah :P

Jeg ville vel heller valgt en billig tapet som enkelt kan byttes ut når ungene slutter å tegne på møbler og vegger..

Hilsen hun som har fine sprittusj-streker på dørene sine (Og, for ikke snakke om Justin Bieber og Linkin Park-tagging på klesskapet.. Jeg er litt usikker på når de vokser av seg sånt, kjenner jeg)

Endret av 2ne
Skrevet

Missunnelig på alle dere som venter. Syns det er sårt å tenke på at jeg aldri skal få kjenne den følelsen av å kjenne et liv vokse inne i sin egen mage, ikke minst å oppleve flere fødsler. Jeg kunne ha fødd hver dag om det var mulig, det var helt fantastisk.

Nå har jeg fått mine to vidunder barn, jente på 17 mndr og en gutt som blir snart 3. Og det holder i massevis, og det vil det nok gjøre i mange år framover. Man verdsetter fritid mye mer når man har unger.

Men det er så verdt det.. Jeg har egentlig aldri vært glad i unger, og da jeg ble gravid så var jeg redd jeg kom til å elske hunden høyere en ungen.. Altså jeg viste jeg ville elske ungen, men trodde ikke det var mulig å elske noen så høyt. Det er nesten ondt. Og bekymret, konstant bekymret. Særlig om de ikke er ilag med meg.

I løpet av en dag, så har jeg sikkert klump i halsen opptil flere gang.. Slik som da Jonah begynte i storavdelingen i barnehagen, eller da han oppdaget at jeg hadde ryddet rommet han og han utbryter " Har du rydda rommet mitt mamma? Tuuuuuuuusen takk!", eller når Ane plutselig av seg selv gikk å kastet bleien sin i boss. Det er så fryktelig mange milepæler, de tar et nytt steg hver dag, de oppdager en ny verden hver dag. De ser ting jeg ikke ser, som hvor spennende viften på kjøpesenteret er, og støvsugeren som er verdens morsomste leke. Hver minste ting utforsker grundig, og ordet travelt aner de ikke hva er. Skulle ønske de var slik for alltid, samtidig så er det så morsomt å se utviklingen deres.

Rive seg selv i håret

252281_10150840504060759_746927671_n.jpg

Morgenstund har gull i munn

292746_10150283954705759_1592636232_n.jpg

2 babyer

296950_10150320548390759_1612574826_n.jpg

Jada, jeg sa han ikke fikk bade..men han var uenig.

229485_10150186234970759_700550_n.jpg

557509_10151001946890759_2011258723_n.jpg

172212_499539120758_3403518_o.jpg

524069_10150896816980759_684455989_n.jpg

Lille mannen min

394471_10151015937620759_1948839874_n.jpg

Lille trolljenta min

562857_10151014133560759_886537653_n.jpg

Wow, det var mange bilder

  • Like 8
Skrevet

Kjenner meg veldig veldig igjen i det du skriver Riz :) Særlig det der med fødsel. For en fantastisk opplevelse!

Ser også gjenkjennende på situasjonene på bildene dine.. he he

I dag ble jeg vekket av to gutter kl 0530 som påstod at de hadde monstere i sengen. Dette var synet som møtte meg:

580018_279380505504416_584675447_n.jpg

Sengen er forøvrig til salgs nå, da minsten har vokst fra den.

534335_279383888837411_1529226861_n.jpg

Edit. Det var spørsmål om barnerom? Gutta deler foreløpig, og det ser slik ut. Liker skapene, jeg da :)

375842_279386572170476_1222873969_n.jpg

207854_279386598837140_1941305847_n.jpg

  • Like 3
Skrevet

.... og da jeg ble gravid så var jeg redd jeg kom til å elske hunden høyere en ungen.. Altså jeg viste jeg ville elske ungen, men trodde ikke det var mulig å elske noen så høyt. Det er nesten ondt. Og bekymret, konstant bekymret. Særlig om de ikke er ilag med meg.

I løpet av en dag, så har jeg sikkert klump i halsen opptil flere gang.. Slik som da Jonah begynte i storavdelingen i barnehagen, eller da han oppdaget at jeg hadde ryddet rommet han og han utbryter " Har du rydda rommet mitt mamma? Tuuuuuuuusen takk!", eller når Ane plutselig av seg selv gikk å kastet bleien sin i boss. Det er så fryktelig mange milepæler, de tar et nytt steg hver dag, de oppdager en ny verden hver dag. De ser ting jeg ikke ser, som hvor spennende viften på kjøpesenteret er, og støvsugeren som er verdens morsomste leke. Hver minste ting utforsker grundig, og ordet travelt aner de ikke hva er. Skulle ønske de var slik for alltid, samtidig så er det så morsomt å se utviklingen deres.

Og med den teksten fikk du effektivt mitt myke ny-mor-hjerte til å begynne å sippe;) Kjenner meg så godt igjen i bekymringen for om man kommer til å "føle det riktige" for babyen ift hunden. For han har jo vært "babyen" min held tiden. Men så ordner det seg, for det er liksom en helt annen kjærlighet man har til den babyen som kommer... Og bekymret er jeg konstant allerede etter fem mnd; gruer meg til hun skal ut i verden...

Skrevet

Så deilig å lese at dere kunne fødet hver dag! :lol: Godt med en motvekt til skrekkhistoriene som folk ellers er så glad i.

Jeg var livredd for å føde før, men nå som jeg er gravid har skrekken ganske praktisk forsvunnet helt. Nå gleder jeg meg nesten...

Jeg har fått plass på ABC klinikken på Ullevål, så skal i utgangspunktet føde uten smertestillende også. Dette fordi jeg leste denne bloggen: http://www.cissemoss...inikken-pa.html og da var det noe jeg fikk veldig lyst til.

Det høres fint ut at de har færre pasienter, og kanskje bedre oppfølging. :)

Mamma er barnepleier på Rikshospitalet og hun syntes også det hørtes bra ut å føde der, så det er betryggende. Det er rett inn på den vanlige avdelingen hvis noe går galt.

Veldig fint barnerom Yodel! Og kjempekoselig seng. Dessverre er det en ting vi ikke trenger. :ahappy:

Både jeg og Øivind har foreldre som har tatt vare på ting; babykurv, seng, reiseseng, barnestol, to flotte dåpskjoler og noe babytøy.

Det er vi veldig glad for, og har ikke noe problem med å bruke ting om igjen. Kan heller shine de opp litt om nødvendig. :)

Når jeg tenker meg om så blir det nok bare et billig barnetapet ja, kan egentlig ikke tenke meg at ungen vil ha det lenger når hun (?) blir eldre uansett. Og kanskje bor vi ikke i leigligheten lenger da heller, drømmer jo om noe med hage med tiden!

Apropos det med spørsmålstegnet om det er en hun. Etter ultralyden så betrodde Øivind meg at han har følt at det er en jente hele tiden. Det samme har jeg følt, men ikke turt å si til han! Jeg var helt overbevist om at han ønsket seg en gutt, men han sa at han faktisk har ønsket seg en jente. :)

Nå lurer jeg bare på om vi skal slå oss til ro med at det faktisk er det, når det var det jordmor trodde. Men plutselig får vi oss en overraskelse på fødselsdagen! En gutt er veldig velkommen det også da. :)

Her renner det ut med alt jeg tenker på... Veldig deilig med en slik tråd! :lol:

Skrevet

Barnerommet til Ask får dere ikke se bilder av... skittentøyet vårt bor i senga hans , siden den ikke er i bruk og han ikke skal ha sånt der han sover ( dvs senga mi ) , det er kronisk rotete og fungerer mest som en bod. Han er aldri der med mindre han skal hente noe. Vurderer å gi bort 90 % av lekene hans , han har knapt tatt i de.. barnerom var waste på den ungen :-P

Skrevet

Vi slo oss ikke til ro med at det var jente før etter den fjerde eller femte ultralyden, nettopp fordi det er så utrolig lett å ta feil den veien :) så jeg hadde ventet, og heller kjøpt nøytrale farger. Kjedelig om alt er rosa, også er det en gutt :lol:

Skrevet

Jeg er babysyk! Skulle ønske jeg bare kunne låne meg en baby, slik jeg lånte meg en valp :lol: Det er liksom ikke like enkelt. Dessuten så liker jeg de kun når de er stille og søte :wub: De blir levert tilbake med en gang de griner og griser :lol:

  • Like 1
Skrevet

Gud som jeg elsker å ha barn og hund som en dag som denne! Sophia er snørrete og dårlig, og ingen ting er bedre enn å finne Ivy og legge seg bak med hodet på ryggen hennes og borre ansiktet ned i pelsen mens hun hvisker "gode ivyyyy... gooode ivy" som hun mener "å gode på ivy" :):heart: Vi har så mange fine små stunder som gjør at jeg blir helt rørt over samspillet.

  • Like 4
Skrevet

For en koselig tråd forresten!

Jeg er ikke spesielt verpesyk, eller en gang særlig interessert i barn, men jeg tror kanskje den biologiske klokken har begynt å tikke, for de siste årene har jeg merket en pussig, og stadig sterkere, tiltrekning til gravide kvinner :icon_redface:. Jeg syns det ser virkelig flott ut, og tar meg selv i å spile ut magen foran speilet å fantasere om hvordan det ville vært å være gravid. Hvilket fantastisk vidunder å ha et levende individ i magen! Morgenkvalmen, trøtthet og diverse onder kan dere reelt gravide ha for dere selv :P

Jeg har som sagt aldri egentlig vært spesielt interessert i barn. Derimot har jeg alltid tenkt at "selvsagt vil jeg ha barn.. engang...". Jeg har beskymret meg litt rundt dette, og det er betryggende å høre at måtelig barneinteresserte forvandles til oppofrende løvemammaer når de få egne :wub: .

Nå nærmer jeg meg hurtig 30år med mann og hus på plass, og innser med skrekkblandet fryd at denne "engang" ikke burde drøye så lenge? :|

  • Like 2
Skrevet

Tenk om den neste ungen til Lill blir en rabbagast av en guttevalp :teehe:

Edit: Bytta rundt på en e i smileysen :)

Skrevet

Forøvrig så er ikke Sophia noe engel altså :P Men jeg har aldri store behovet for å klage på henne. Men jeg skal ærlig innrømme at det er slitsomt når hun nekter å sitte i vogn under noen omstendigheter ( man har jo tross alt bein å gå på selv.) har sterke meninger om hvordan ting skal være, og er veldig flink til å si ifra om hun ikke er enig i ting. Hun er med å går på tur 7-8-9 km helt selv på beina sine (Synn var med når vi gikk en bitteliten tur i laaange oppoverbakker :P ) og er veldig aktiv og vi må være ute minst 4-6 timer hver dag for at hun hun ikke skal være helt krakilsk. Hun er smart, og det hjelper ikke med verken låste dører eller barnegrinder- De får hun opp på null og niks. Hun har en utrolig hukommelse og om vi pakker ut matvarer og hun ser noe hun vil ha kan hun luske flere timer rundt på kjøkkenet og vente på rette anledningen for å feks åpne en hel pakke med bakekakao (Så meg lagde varm kakao med det en dag..) strø det utover og spise på det. Hun er verre enn hundene på å komme seg ut av innhegninger så jeg må ha øyet i nakken hele tiden. Hun er veldig selvstendig og bryr seg ikke nevnverdig om hvor vi er hvis hun har satt seg et mål.

Men, hun er veldig behagelig å ha rundt, vi har aldri hatt problemer med feks legging og hun sover 12-14 timer hver eneste natt (ikke rart så aktiv som hun er :P ), hun er flink til å leke selv, forstår veldig mye og er jo selvsagt verdens beste for meg :heart:

  • Like 3
Skrevet

Ja, vær forsiktig å kjøpe alt rosa også er det en liten gutt :lol:

Hehe ja. Men de vokser jo så fort ut av de første klærne, så det blir mer enn nok tid til å kjøpe rosa etterhvert sikkert :ahappy:

Vi slo oss ikke til ro med at det var jente før etter den fjerde eller femte ultralyden, nettopp fordi det er så utrolig lett å ta feil den veien :) så jeg hadde ventet, og heller kjøpt nøytrale farger. Kjedelig om alt er rosa, også er det en gutt :lol:

Så lenge altså. Jeg syntes det virker så deilig å slå seg til ro med kjønnet! :P Men så enkelt er det jo ikke!

Hvorfor hadde dere så mange ultralyder, var det noe dere hadde lyst til og betalte for? Hvor gikk dere evt?

Lill; ble ikke noe mindre forelsket i Sophia etter den beskrivelsen :wub:

Skrevet

Forøvrig så er ikke Sophia noe engel altså :P Men jeg har aldri store behovet for å klage på henne. Men jeg skal ærlig innrømme at det er slitsomt når hun nekter å sitte i vogn under noen omstendigheter ( man har jo tross alt bein å gå på selv.) har sterke meninger om hvordan ting skal være, og er veldig flink til å si ifra om hun ikke er enig i ting. Hun er med å går på tur 7-8-9 km helt selv på beina sine (Synn var med når vi gikk en bitteliten tur i laaange oppoverbakker :P ) og er veldig aktiv og vi må være ute minst 4-6 timer hver dag for at hun hun ikke skal være helt krakilsk. Hun er smart, og det hjelper ikke med verken låste dører eller barnegrinder- De får hun opp på null og niks. Hun har en utrolig hukommelse og om vi pakker ut matvarer og hun ser noe hun vil ha kan hun luske flere timer rundt på kjøkkenet og vente på rette anledningen for å feks åpne en hel pakke med bakekakao (Så meg lagde varm kakao med det en dag..) strø det utover og spise på det. Hun er verre enn hundene på å komme seg ut av innhegninger så jeg må ha øyet i nakken hele tiden. Hun er veldig selvstendig og bryr seg ikke nevnverdig om hvor vi er hvis hun har satt seg et mål.

Men, hun er veldig behagelig å ha rundt, vi har aldri hatt problemer med feks legging og hun sover 12-14 timer hver eneste natt (ikke rart så aktiv som hun er :P ), hun er flink til å leke selv, forstår veldig mye og er jo selvsagt verdens beste for meg :heart:

Hun minner litt om Fibi :lol:

  • Like 6
Skrevet

Jeg skulle virkelig ønske at jeg likte barn og hadde lyst på barn etter den tråden her, men jeg klarer bare ikke. Og det er faktisk litt trist. Men det kan jo hende det kommer etterhvert, selv om jeg tviler.

  • Like 1
Skrevet

Jeg skulle virkelig ønske at jeg likte barn og hadde lyst på barn etter den tråden her, men jeg klarer bare ikke. Og det er faktisk litt trist. Men det kan jo hende det kommer etterhvert, selv om jeg tviler.

Likte ikke unger før jeg fikk mine egne, jeg heller ;)

Skrevet

Jeg skulle virkelig ønske at jeg likte barn og hadde lyst på barn etter den tråden her, men jeg klarer bare ikke. Og det er faktisk litt trist. Men det kan jo hende det kommer etterhvert, selv om jeg tviler.

Var der jeg også :-P Har sjelden vært mer glad for et uhell. Det sagt så tror jeg nok at jeg hadde levd like lykkelig alle mine dager uten barn også , selv om et liv uten Ask nå hadde føltes totalt meningsløst.

Ask har fått akvariefisk i dag. Han ble så gira at han glemte å være sjenert ovenfor han som kom med fisken. Akvarium er mer spennende enn TV for tenk :-D

Skrevet

Likte ikke unger før jeg fikk mine egne, jeg heller ;)

Var der jeg også :-P Har sjelden vært mer glad for et uhell. Det sagt så tror jeg nok at jeg hadde levd like lykkelig alle mine dager uten barn også , selv om et liv uten Ask nå hadde føltes totalt meningsløst.

Hadde et uhell skjedd så hadde jeg garantert blitt glad i ungen, og jeg hadde ikke tatt abort. Men jeg tror aldri jeg kommer til å bestemme meg for å lage noen...
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...