Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Edit: ser derre masse merkelige symboler her? Istedenfor æøå? Skriver fra paden og ser ut som omnen ble litt rart her?

Jeg ser ingen rare tegn.

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Har alltid bare tenkt ett barn selv, og regner med at det blir slik også, selvom det er vanskelig å planlegge langt frem i tid. :) Selv det min samboer tenker, selvom vi ikke har planlagt enda (er unge og kun vært sammen i 2 år).

Tenker ikke selv det er synd på noen som er enebarn (oppvokst slik selv), så lenge foreldrene er der for deg, og du har annen familie.

Men en veldig koselig tråd!

Red: Og ikke minst - Gratulerer til de som venter!

Skrevet

Jeg vil være med i babytråden! Jeg skal bli tante til ei jente i november :heart: Jeg gleder meg så utrolig mye! Jeg synes det er så stort, at jeg er spent på hvor mye større det kan bli å få en unge selv :icon_redface:

  • Like 4
Skrevet

Jeg vil være med i babytråden! Jeg skal bli tante til ei jente i november :heart: Jeg gleder meg så utrolig mye! Jeg synes det er så stort, at jeg er spent på hvor mye større det kan bli å få en unge selv :icon_redface:

Skjønner hva du mener. Det beste som finnes er å reise til tantebarna som kommer springende og hiver seg i armene på oss, overlykkelige over at vi kommer på besøk. Det har slått meg mange ganger at "Går det an at det blir koseligere? Kan man bli enda mer glad i barna sine?" :wub:

  • Like 1
Skrevet

Litt kort innpå siden jeg er via mobilen og egentlig ikke har tid til dere :-P Jeg kan ikke se at jeg skreiv at man ikke klarte å følge opp flere barn , jeg bare satte spørsmål ved hvorfor ' alle ' vil ha det og hvor mye jobb det ville bli. Spesielt hvis et eller flere av barna krever mye voksenkontakt , slik min gjør. Det er store individ forskjell på barn. Ask ville overhodet ikke taklet et søsken på veldig lenge, og nei det har ingenting med at han er alenebarn å gjøre - de fleste førstefødte er alenebarn noen år. Og nei , han er ikke bortskjemt..

At enebarn er bortskjemte er og blir en myte. Faktisk blir de ofte mindre bortskjemte fordi det er lettere for foreldrene å følge opp grenser. Barn kan ikke få for mye oppmerksomhet og omsorg.

Å vente på tur etc lærer de helt fint i barnehagen.

I tillegg krangler et søskenpar med mindre enn 5 års forskjell i gjennomsnittet hvert 15 minutt i følge en undersøkelse Dagbladet eller vg publiserte for en stund siden.

Allikevel er det en etablert sannhet at barn MÅ ha søsken. Folk sier faktisk ' stakkars ' om Ask når jeg sier at jeg ikke har planer om flere.

Skrevet

Litt kort innpå siden jeg er via mobilen og egentlig ikke har tid til dere :-P Jeg kan ikke se at jeg skreiv at man ikke klarte å følge opp flere barn , jeg bare satte spørsmål ved hvorfor ' alle ' vil ha det og hvor mye jobb det ville bli. Spesielt hvis et eller flere av barna krever mye voksenkontakt , slik min gjør. Det er store individ forskjell på barn. Ask ville overhodet ikke taklet et søsken på veldig lenge, og nei det har ingenting med at han er alenebarn å gjøre - de fleste førstefødte er alenebarn noen år. Og nei , han er ikke bortskjemt..

At enebarn er bortskjemte er og blir en myte. Faktisk blir de ofte mindre bortskjemte fordi det er lettere for foreldrene å følge opp grenser. Barn kan ikke få for mye oppmerksomhet og omsorg.

Å vente på tur etc lærer de helt fint i barnehagen.

I tillegg krangler et søskenpar med mindre enn 5 års forskjell i gjennomsnittet hvert 15 minutt i følge en undersøkelse Dagbladet eller vg publiserte for en stund siden.

Allikevel er det en etablert sannhet at barn MÅ ha søsken. Folk sier faktisk ' stakkars ' om Ask når jeg sier at jeg ikke har planer om flere.

Må si meg enig med Loke, tror både min søster og meg hadde hatt god nytte av å være enebarn. Tror vi begge hadde behov for en god del mer oppfølging en det som var mulig for våre foreldre når de hadde 2. Skal også sies at jeg er supeglad i søs og ville ikke vært foruten henne! Hun var en viktig del i oppveksten min og jeg aner ikke hvor jeg hadde vært nå uten henne.

Skrevet

Dere, ass :lol: Jeg fikk barn nummer 2 fordi det blidde slik, jeg :angel: Tror jeg får bikkjer og unger på omtrent samme måte. Lite planlagt og gjennomtenkt, men i det øyeblikket det er virkelig, hører de bare til. Jeg tror aldri det har falt meg inn at det har vært tidkrevende eller slitsomt å ha barn. Det er jo de som er livet. Korps, loppemarkeder, dugnader, kunstløptrening, foreldremøter, fotballkamper, barneselskap, overnattingsgjester, sykdom, sykehus, bekymringer. Bevares, man blir jo sliten av mye rundt det å ha barn, men det er jo en god slitenhet, det er jo livet :D

Edit:Fikk jeg fram at jeg har to barn, fordi at da de meldte fra at de var i magen, var de mer enn velkomne. Jeg ville det fordi det beste i verden er babylykken og jeg ville så gjerne oppleve det igjen. Flaks for meg at jentene ser ut til å like hverandre, også :D Jeg er nok en superegoist som fikk barn for min egen del, uten å filosofere så mye over det. Hvor mange barn andre har, er da ikke noe jeg gidder å synse noe om, så lenge det er slik de vil ha det.

385334_10150886828790371_1772126948_n.jpg

392670_10150888046665371_448554245_n.jpg382632_10150888043945371_1210303250_n.jpg

Edit 3: Siden ingen stopper meg ....

297211_10150920106910371_1396426841_n.jpg

  • Like 9
Skrevet

Jeg er en av fire søsken, og følgene det fikk var at mor var svært flink til å delegere oppgaver og si "Det klarer du sjøl" :P

Selv har jeg valgt å kun ha ett barn, og dette barnet viste seg også å ha litt spesielle behov, så da passet det faktisk bra sånn at han ble den eneste. Søskenene mine er gutter alle tre, og av de har èn valgt å få fire unger (med samme kona, ja). De to andre? Eldste har en unge, og mellomste har ingen. Så hos oss er det liksom full pakke eller ikke no :- )

Jeg trives med å kun ha et barn jeg :-) Jeg har en venninne som har tre barn, og alle er påmeldt den ene fritidsaktiviteten etter den andre fra de fyller tre år, og hun har "aldri" tid til noe annet enn å jobbe eller følge opp ungene. Men hun, i motsetning til meg, elsker å ha det sånn og å være travelt opptatt hele uka. Hun får hetta av en ledig dag på kalenderen, og jeg får hetta av opptatte dager :P

Det jeg ikke skjønner, er hvordan folk har tid til to-tre unger i skolealder, hvis/når alle sammen trenger hjelp til leksene?! Vi kan sitte her i opptil to timer (tre timer har skjedd) og geleide guttungen gjennom leksene. Og det er bare med èn unge... hvor mye tid bruker de som har flere unger, og ungene ikke frivillig gjør leksene sine uten at man følger med på de? Det er jo ikke gitt at man får en unge (eller tre) som snillt sitter der og pliktoppfyllende gjør leksene sine ordentlig.

Skrevet

Phuh - blir ikke mindre verpesjuk av pratet deres. Jeg ser for meg en eller to eller tre. Eller ingen. Tar ingenting for gitt. Men ønsker meg en sånn med en gang, så får vi se.

Jeg har en eldre bror. Husker jeg ønsket mange ganger i barndommen at jeg var enebarn av div. grunner. Men jeg er uendelig glad i han, og veldig glad den dag i dag, at jeg har han.

Skrevet

Har 3 søsken :) og de betyr virkelig alt for meg <3 har kranglet masse med søstra mi som er 2 år yngre enn meg, men etter at jeg flyttet ut ble all kraglingen gjemt bort i en krok og blitt der :) vi er beste venner og elsker hverandre :) Hun synes det er fantastisk å være tante for da slipper hun egne barn :P

Jeg vil nok ha en eller kanskje 2 til, det vet jeg ikke helt og tar det som det kommer :) men sånn som det er nå så er Liam verdens blideste og beste unge, ingen problemer der nei ( selvfølgelig gråter han og skriker som de fleste andre barn, og gjør meg sint eller lei en liten stund, men det varer aldri lenge).

Jeg er fryktelig lei av å stå opp kl 6 hver eneste morgen, men når jeg kommer bort til sengen og verdens største smil møter meg, da er det absolutt verdt det <3

579261_10150829197930941_1213175209_n.jpg

284825_10151157831925941_445638398_n.jpg

551259_10151173313305941_858727422_n.jpg

Elsker gutten min over alt på jord :D <3 og gleder meg til vi skal ha en til :)

418684_10151203053135941_1435382942_n.jpg

Jeg forstår og respekterer at andre bare vil ha 1 barn :) jeg spør aldri hvorfor andre ikke vil ha flere barn. Rett og slett fordi det er dems eget valg. :)

  • Like 3
Skrevet

Fredag, 7. september 2012, kl 18.30: Står på knærne og holder pusten mens jeg plukker opp en perfekt formet softis-bæsj fra dusjen. Kjekt å ha bæsjeposer sier jeg bare.

Jepp. Det vakreste i verden. Come on now, til og med mammarollen er begge deler altså. Det er elsk og hat, jeg våger å si det. Så lenge man har humor så må det være lov.

  • Like 6
Skrevet

Fredag, 7. september 2012, kl 18.30: Står på knærne og holder pusten mens jeg plukker opp en perfekt formet softis-bæsj fra dusjen. Kjekt å ha bæsjeposer sier jeg bare.

Jepp. Det vakreste i verden. Come on now, til og med mammarollen er begge deler altså. Det er elsk og hat, jeg våger å si det. Så lenge man har humor så må det være lov.

Jepp, DET er jeg enig i. Selv etter bare fem mnd. Men, som med hundehold, så er det kort mellom frustrasjon og gleder;)

Skrevet

Vel, jeg foretrekker dusjen kontra badekaret iallfall. Jeg har prøvd begge deler nemlig. Du får gi beskjeden videre til Soph og magemonsteret, Lill. :D

Guest Michellus
Skrevet

Blir helt verpesjuk av denne tråden jeg, så jeg tror jeg stikker :aww:

I'm not going anywhere

Skrevet

579261_10150829197930941_1213175209_n.jpg

Haha, noe av det søteste jeg har sett :D

Har egentlig aldri villet ha barn jeg. Helt til livet falt mer på plass og jeg møtte samboeren min. Han vil jeg gjerne ha barn med. Helst nå med en gang :whistle:

Skrevet

Fredag, 7. september 2012, kl 18.30: Står på knærne og holder pusten mens jeg plukker opp en perfekt formet softis-bæsj fra dusjen. Kjekt å ha bæsjeposer sier jeg bare.

Jepp. Det vakreste i verden. Come on now, til og med mammarollen er begge deler altså. Det er elsk og hat, jeg våger å si det. Så lenge man har humor så må det være lov.

Jepp ! Jeg har ingen problemer med å si at ungen har blitt det aller viktigste i livet mitt , at jeg fortsatt blir mer og mer forelsket for hver dag , at jeg blir kvalmt stolt når folk skryter av han ( svever fortsatt etter at den nye pedagogiske lederen i barnehagen skrøyt modenheten og språkforståelsen hans opp i skyene i dag , selv om jeg etter noen år som barnehageansatt vet at om et år har nok alle de andre ha tatt han igjen hehe.. ) , klarer ikke se meg mett på han til tider etc etc...

Men herregud, som den ungen driver meg til vanvidd noen ganger .. i sted TISSET han oppi akvariet som sto på gulvet i mens vi ordnet i stand. Jada... herlig.

Skrevet

Men herregud, som den ungen driver meg til vanvidd noen ganger .. i sted TISSET han oppi akvariet som sto på gulvet i mens vi ordnet i stand. Jada... herlig.

Hihihiiii... Glad jeg foreløbig bare har jente. Å få til det er litt mer omstendelig for oss jenter...

Skrevet

Hihihiiii... Glad jeg foreløbig bare har jente. Å få til det er litt mer omstendelig for oss jenter...

Tror man får like mange overraskelser med jenter , bare kanskje ikke av den arten hehe.. Jeg klarer bare ikke å forutse hva den ungen synes er en helt logisk handling til

tider.

Skrevet

Jeg klarer bare ikke å forutse hva den ungen synes er en helt logisk handling til

tider.

Akkurat DET er vel ivertfall en utfordring uansett kjønn;)

  • Like 1
Skrevet

Hvordan har dere det på barnerommet hvis de har eget rom? Noen tips? Som fine tapeter eller 'dette er lurt og dette er ikke lurt' type ting?

Skrevet

Hvordan har dere det på barnerommet hvis de har eget rom? Noen tips? Som fine tapeter eller 'dette er lurt og dette er ikke lurt' type ting?

:lol: første tanken min er bilder jeg har sett av mitt eget barnerom. Ganske tidlig likte jeg å tusje, kritte, fargelegger veggene. Så det var vist ikke så lurt at de var med lys tapet som var sånn uthevet mønster på som ikke helt var vaskbart eller tålte sterke vaskemiddler :lol:

Skrevet

:lol: første tanken min er bilder jeg har sett av mitt eget barnerom. Ganske tidlig likte jeg å tusje, kritte, fargelegger veggene. Så det var vist ikke så lurt at de var med lys tapet som var sånn uthevet mønster på som ikke helt var vaskbart eller tålte sterke vaskemiddler :lol:

Oi, det gjorde jeg og, men det hadde jeg klart å glemme. :o

VELDIG godt tips! :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...