Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

De påstår at det går fort, men det har det aldri gjort og ihvertfall ikke nå... Men det skjer jo ting i livet selv om man er gravid, så dagene går jo fremover selv om det ikke føles sånn bestandig. :P

Godt å høre :lol: Hjelper jo ikke at jeg er dårlig da, regner med at når (om ) hverdagen kommer tilbake så går tiden fortere igjen. :)

Må bare melde at jeg fremdeles er fullstendig uenig i det der. Tida går så fort at det er helt skremmende :lol: *Panikk*

Kan du sende litt speed tid til meg? :lol:

Å, jeg husker så godt den tiden jeg også. Tiden bare sniiiiiilte seg avgårde første 12 ukene. Og så gikk andre trimester superfort, og nå er vi tilbake på snilinga :P Men hold motet oppe, det vil nok helst gå bra :)

:lol: Satser på at det blir sånn her og. :) Håååper så inderlig at prøvene på onsdag er fine, så jeg kan begynne å pushe ting bittelitt mer. Hvertfall være mer ute om jeg ikke nødvendigvis gjør så mye mer.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Takk :flowers: Nå er det så mange som har sagt det, at jeg kanskje skal vurdere om jeg skal tro dere snart... :aww: Jeg var redd før jeg ble gravid også, så tror ikke det er hormoner som fucker til helt ennå. Så hvorfor bli gravid da? tenker man... Se dèt, det lurer jeg og på :P

Men jeg skal ringe jordmor i morgen. Har funnet fram et nummer. Så får jeg håpe hun er grei.

Og lykke til til deg! :hug:

Fordi det er så innmari morsomt å bli gravid! Eller å trene på å bli det. Men dessverre skal alt som kommer inn også ut engang.. :aww:

Åh misunnelig på dere som har kommet lengre... *sukk* føles som en evighet til uke 12, og uke 18 er jo årevis unna. Når begynner tiden å gå fort sa dere?

Vet ikke, det går fortsatt saaaaakte.

Skrevet

Da har jeg fått jordmortime. Og det var ubehagelig å ringe, for de ville ikke ha meg der så tidlig. Når jeg forklarte at jeg ville snakke med noen fort, var det bare "javeeel? Får heller få en time da..." Men nå er det i allefall i orden, og jeg skal dit neste uke :)

  • Like 5
Skrevet
Da har jeg fått jordmortime. Og det var ubehagelig å ringe, for de ville ikke ha meg der så tidlig. Når jeg forklarte at jeg ville snakke med noen fort, var det bare "javeeel? Får heller få en time da..." Men nå er det i allefall i orden, og jeg skal dit neste uke :)

Jeg syns det er kjempebra at du tar tak i dette tidlig, jeg, så du får slappet av og kost deg litt mer i perioden du er gravid. Det er ingen grunn til at du skal gå rundt og ha det fælt, når det finnes folk der ute som kan og skal hjelpe deg. Så da syns jeg du skal blåse en lang marsj i den dumme damen på telefonen, for det som teller nå er at du skal få slippe å gå og være redd de neste månedene. Basta bom :)

  • Like 1
Skrevet
Jeg syns det er kjempebra at du tar tak i dette tidlig, jeg, så du får slappet av og kost deg litt mer i perioden du er gravid. Det er ingen grunn til at du skal gå rundt og ha det fælt, når det finnes folk der ute som kan og skal hjelpe deg. Så da syns jeg du skal blåse en lang marsj i den dumme damen på telefonen, for det som teller nå er at du skal få slippe å gå og være redd de neste månedene. Basta bom :)

Takk :) Og ja, jeg fikk jo timen, så det gikk jo fint til slutt :)

I dag har jeg fått innkallelse til ultralyd, den 20. mars. Er ikke det fryyyyktelig lenge til da?? Tror jeg er i uke 19 eller 20 da. Vil ha ultralyd før det altså :aww: Særlig når jeg egentlig ikke tror noe på at jeg er gravid engang :aww: Må se det før jeg tror det helt...

Skrevet
Takk :) Og ja, jeg fikk jo timen, så det gikk jo fint til slutt :)

I dag har jeg fått innkallelse til ultralyd, den 20. mars. Er ikke det fryyyyktelig lenge til da?? Tror jeg er i uke 19 eller 20 da. Vil ha ultralyd før det altså :aww: Særlig når jeg egentlig ikke tror noe på at jeg er gravid engang :aww: Må se det før jeg tror det helt...

Det er helt vanlig, det er den ordinære ultralyden man får i løpet av svangerskapet. Der undersøker man fosteret og sjekker at alt er som det skal.

Dersom du ønsker ultralyder utover den ene må man gå til privat gynekolog og betale selv.

Skrevet
Da har jeg fått jordmortime. Og det var ubehagelig å ringe, for de ville ikke ha meg der så tidlig. Når jeg forklarte at jeg ville snakke med noen fort, var det bare "javeeel? Får heller få en time da..." Men nå er det i allefall i orden, og jeg skal dit neste uke :)

Bra du krangla deg til det, teite dame i telefon. Jeg var heldig og fikk snakke med jordmor når jeg ringte og bestilte og hun tilbød meg time for samtale tidligere enn uke 12 hvis jeg følte for det. :)

Ordinær ultralyd er mellom uke 18 og 20. SÅ spennende! Vil du vite kjønn? :)

Skrevet

Jada, jeg vet at det er vanlig at ordinær ultralyd er så sent :) Så jeg vil se om jeg kan få tidlig. Bare fordi jeg vil se :P Og ja, jeg kunne godt tenke meg å vite kjønn, hvis det går :)

Skrevet

Soelvd, hvor lang vei har du til fødestue / sykehus? Sånn om det er noe som må tas hensyn til vedr. setefødsel eller keisersnitt også?

Idag har jeg hatt veldig mange kynnere, har nesten ikke hatt det før men idag har jeg det hele tiden. Er det bare fordi jeg er lenger på vei mon tro?

Jeg syntes det er vanskeligere å kjenne babyen når magen er så stram hele tiden også, men kjenner jo liv. Bare ikke like godt.

Skrevet
Soelvd, hvor lang vei har du til fødestue / sykehus? Sånn om det er noe som må tas hensyn til vedr. setefødsel eller keisersnitt også?

Idag har jeg hatt veldig mange kynnere, har nesten ikke hatt det før men idag har jeg det hele tiden. Er det bare fordi jeg er lenger på vei mon tro?

Jeg syntes det er vanskeligere å kjenne babyen når magen er så stram hele tiden også, men kjenner jo liv. Bare ikke like godt.

Det kommer an på om hun ligger i seteleie fremdeles. Gjør hun det har jeg en time til sykehuset for da må jeg føde der de har barnelege til stede 24/7. Men sykehuset som er her har jeg 5-10 minutter til og de er ansvarlige for meg. Så skulle fødselen starte så er det de jeg har kontakt med og reiser til, så har de ansvaret for å få meg dit i ambulanse.

Så spennende med masse kynnere :D Er de regelmessige? Det er vel et av de første tegnene..

Skrevet
Soelvd, hvor lang vei har du til fødestue / sykehus? Sånn om det er noe som må tas hensyn til vedr. setefødsel eller keisersnitt også?

Idag har jeg hatt veldig mange kynnere, har nesten ikke hatt det før men idag har jeg det hele tiden. Er det bare fordi jeg er lenger på vei mon tro?

Jeg syntes det er vanskeligere å kjenne babyen når magen er så stram hele tiden også, men kjenner jo liv. Bare ikke like godt.

Jeg har noen dager med kjempemange kynnere, og noen dager nesten uten. Det irriterende er at jeg får kynnere nesten med en gang jeg er ute og går, men det er visst ikke uvanlig :P

Skrevet

De har gitt seg nå for en stund, men hatt i hele dag nesten - første dagen jeg har hatt det i det hele tatt.

Så det er nok ikke noe på gang, men det må da være et steg nærmere ihvertfall. Hmm. Kan være litt ønsketenkning også, siden det fort kan være 6 uker til :P

Skrevet
De har gitt seg nå for en stund, men hatt i hele dag nesten - første dagen jeg har hatt det i det hele tatt.

Så det er nok ikke noe på gang, men det må da være et steg nærmere ihvertfall. Hmm. Kan være litt ønsketenkning også, siden det fort kan være 6 uker til :P

:lol: Ser den. Jeg fikk, sånn over natta, plutselig kynnere hele tiden. Før hadde jeg det nå og da. Men for et par uker siden kom de plutselig myye hyppigere samtidig som jeg kjente myye mer liv i magen. Kunne ikke gjøre noen ting uten å få kynnere. Og sånn er det enda. Kynner når jeg reiste meg for å finne middag i stad, kynnere i en varm dusj, etc. Rare greier. Spesielt det med sparking og sånn.

Skrevet

Det som plager meg skikkelig for tiden er at han alltid skal ligge og klemme på tarmer og magesekk når jeg sover! Våkner en gang hver natt omtrent av at jeg har vondt i magen, setter meg opp og hører magen begynne å surkle og jobbe som pokker, og så går det over etter noen minutter. Virker jo som om han kveler hele fabrikken der nede :P

I tillegg kjenner jeg en del at når jeg sitter så er det en del ganger at jeg blir litt svimmel, får vondt i hodet, og av og til blir jeg nummen i fingrene. Spurte legen om det, og det var visst bare at ungen begynner å bli stor og tung og presser på ting, i tillegg til mer vann i kroppen og sånt. Men blæ, blir jo lei etterhvert :P

Skrevet

Wed:. Jeg skjønner hvordan du har det, har vært livredd selv. Men da andremann skulle komme til verden, ba jeg om epidural. (forsåvidt bestillte jeg epidural på ettersamtalen etter første fødsel). Blodtrykket mitt skjøt i været da jeg kom inn på fødeavd., og det var ikke noen motforestillinger mot å gi meg ep. Så det pleier jeg å si til alle som er mer enn normalt redde: Epiduralbedøvelse er en fin ting.

Jeg fikk ganske mye med andremann, for blodtrykket ville ikke gå ned. Så jeg var faktisk helt smertefri, men jeg hadde kontroll på kroppen likevel. Kanskje fordi jeg hadde født før, jeg visste på tross av at nedre del av kroppen var totalt utkoblet hvordan jeg skulle trykke.

Fikk ep. med de to minste også, på jenta (nr. 4) så prøvde jeg først akupunktur. Det hadde ganske god effekt, satte også igang riene. Men på et visst punkt så følte jeg at jeg måtte ha mer, og det fikk jeg.

Så epiduralbedøvelse er et alternativ å tenke på istedetfor keisersnitt.

Seteleie: Det kan ha effekt å legge noe under fotenden av senga slik at man blir liggende med hodet litt nedover- Men spør lege/jordmor først om det er noe du kan prøve.

Skrevet
Det kommer an på om hun ligger i seteleie fremdeles. Gjør hun det har jeg en time til sykehuset for da må jeg føde der de har barnelege til stede 24/7. Men sykehuset som er her har jeg 5-10 minutter til og de er ansvarlige for meg. Så skulle fødselen starte så er det de jeg har kontakt med og reiser til, så har de ansvaret for å få meg dit i ambulanse.

Så spennende med masse kynnere :D Er de regelmessige? Det er vel et av de første tegnene..

Håper hun snur seg altså, så du slipper stresset med å komme deg avgårde når fødselen setter igang. Hva tenker du om setefødsel? Jeg har lest mange historier om damer som ikke egentlig merker forskjell på hvordan leie babyen har på veien ut, og det er jo veldig beroligende tenker jeg..

H kom jo med ene arma si først, og tanta til samboeren ble helt forferda da hun hørte det og lurte på hva jeg tenkte da jeg fikk vite det. Jeg visste jo ikke det, ingen gjorde det før hun plutselig kom i supermanstyle :P Og utdrivinga varte bare 20 minutter, selv om hodet lå på skeiva og armen ville ut samtidig med hodet.

Og alt dette skjedde forøvrig for nøyaktig 7 måneder siden. Himmel som tiden flyr. Noen som vet hvor pauseknappen sitter på disse små? :aww:

Skrevet

Min 4-åring liker å se på naturprogrammer istedenfor barnetv, så vi ser da en del på det. Jeg vet ikke om det er helt sunt for han (eller meg), for han tenker og spør VELDIG mye rundt forskjellige dyrearter :lol:

Her om kvelden så vi et program om den russiske ødemarken, med sibirske tigre, svartbjørner, skilpadder ++++. Og han ble så lei seg når han så to svartbjørnunger som prøvde å ordne seg hi alene til vinteren fordi mammaen var skutt av jegere. Og så ble han dypt sjokkert over at voksne skilpadder kunne spise opp babyskilpadder som var på vei ut i havet. Han ble utrolig engasjert (det blir han jo egentlig alltid), og som alltid måtte vi finne litt ekstra stoff om de forskjellige artene for å prate litt mer rundt det. Jeg kan se for meg at denne lille mannen blir en liten miljøvernsaktivist (og kommer nok til å ha mang en interessant diskusjon med sin far) når han blir større :teehe:

  • Like 2
Skrevet

Så godta at alt stod bra til!
Og jeg skjønner deg litt, jeg føler heller ikke noe spesielt behov for noen flere ultralyder nå.

Vil se en sprell levende baby istedet! :ahappy:

Skrevet
Håper hun snur seg altså, så du slipper stresset med å komme deg avgårde når fødselen setter igang. Hva tenker du om setefødsel? Jeg har lest mange historier om damer som ikke egentlig merker forskjell på hvordan leie babyen har på veien ut, og det er jo veldig beroligende tenker jeg..

H kom jo med ene arma si først, og tanta til samboeren ble helt forferda da hun hørte det og lurte på hva jeg tenkte da jeg fikk vite det. Jeg visste jo ikke det, ingen gjorde det før hun plutselig kom i supermanstyle :P Og utdrivinga varte bare 20 minutter, selv om hodet lå på skeiva og armen ville ut samtidig med hodet.

Og alt dette skjedde forøvrig for nøyaktig 7 måneder siden. Himmel som tiden flyr. Noen som vet hvor pauseknappen sitter på disse små? :aww:

Jeg kjenner at setefødselen i seg selv er jeg ikke redd for. Det får gjøre så vondt det vil, det får ta så lang tid det vil. Men det ER en større risiko for babyen og det synes jeg er ekkelt. I tillegg leser jeg at det lille de har registrert sånt så ser de at 40% av setefødsler uansett ender i hastekeisersnitt. Tanten min var fryktelig nær å dø på grunn av hastekeisersnitt så DET gir meg litt hetta.. Man MÅ ha epidural under fødsel nettopp pga faren for keisersnitt.

I dag har jeg kjent spark/dytt/noe laaangt oppe i ribbena, det har jeg ikke gjort før. Og hikkingen er ikke lenger langt nede i bekkenet, det er litt høyere (og jeg har lært at hikking ikke kommer fra munnen/hodet men lenger nede i buken?). Og om det fortsetter så kan det jo tyde på at hun er på vei til å snu seg.. Riktignok tydelig litt på skeiva, det dytter langt til høyre i ribbena og hikkingen er til venstre i magen. Men det er lov å håpe? :P

Da har jeg vært på alien visitt! Alt stod bra til, enda tverrleie, gutten er - 8% i størrelsen :) Tilbake om to uker igjen og ny UL (kjenner det er litt slit faktisk, jeg er ikke en av de som føler stort behov for det på noe måte og synes han ser mest sånn her ut egentlig; http://images.defensetech.org/images/alien.jpg )

Du verden så hyggelig at andre mener det samme. Når vi reiser fra ultralyd så har jeg nemlig alltid følelsen av at ultralydlegen synes babyen vår er myye mer spennende og fantastisk enn vi synes selv :lol: Det er jo hyggelig å høre at alt er ok. Men det er begrensa hvor mange ganger det er gøy synes jeg.. :P

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...