Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

De påstår at det går fort, men det har det aldri gjort og ihvertfall ikke nå... Men det skjer jo ting i livet selv om man er gravid, så dagene går jo fremover selv om det ikke føles sånn bestandig. :P

Godt å høre :lol: Hjelper jo ikke at jeg er dårlig da, regner med at når (om ) hverdagen kommer tilbake så går tiden fortere igjen. :)

Må bare melde at jeg fremdeles er fullstendig uenig i det der. Tida går så fort at det er helt skremmende :lol: *Panikk*

Kan du sende litt speed tid til meg? :lol:

Å, jeg husker så godt den tiden jeg også. Tiden bare sniiiiiilte seg avgårde første 12 ukene. Og så gikk andre trimester superfort, og nå er vi tilbake på snilinga :P Men hold motet oppe, det vil nok helst gå bra :)

:lol: Satser på at det blir sånn her og. :) Håååper så inderlig at prøvene på onsdag er fine, så jeg kan begynne å pushe ting bittelitt mer. Hvertfall være mer ute om jeg ikke nødvendigvis gjør så mye mer.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Takk :flowers: Nå er det så mange som har sagt det, at jeg kanskje skal vurdere om jeg skal tro dere snart... :aww: Jeg var redd før jeg ble gravid også, så tror ikke det er hormoner som fucker til helt ennå. Så hvorfor bli gravid da? tenker man... Se dèt, det lurer jeg og på :P

Men jeg skal ringe jordmor i morgen. Har funnet fram et nummer. Så får jeg håpe hun er grei.

Og lykke til til deg! :hug:

Fordi det er så innmari morsomt å bli gravid! Eller å trene på å bli det. Men dessverre skal alt som kommer inn også ut engang.. :aww:

Åh misunnelig på dere som har kommet lengre... *sukk* føles som en evighet til uke 12, og uke 18 er jo årevis unna. Når begynner tiden å gå fort sa dere?

Vet ikke, det går fortsatt saaaaakte.

Skrevet

Da har jeg fått jordmortime. Og det var ubehagelig å ringe, for de ville ikke ha meg der så tidlig. Når jeg forklarte at jeg ville snakke med noen fort, var det bare "javeeel? Får heller få en time da..." Men nå er det i allefall i orden, og jeg skal dit neste uke :)

  • Like 5
Skrevet
Da har jeg fått jordmortime. Og det var ubehagelig å ringe, for de ville ikke ha meg der så tidlig. Når jeg forklarte at jeg ville snakke med noen fort, var det bare "javeeel? Får heller få en time da..." Men nå er det i allefall i orden, og jeg skal dit neste uke :)

Jeg syns det er kjempebra at du tar tak i dette tidlig, jeg, så du får slappet av og kost deg litt mer i perioden du er gravid. Det er ingen grunn til at du skal gå rundt og ha det fælt, når det finnes folk der ute som kan og skal hjelpe deg. Så da syns jeg du skal blåse en lang marsj i den dumme damen på telefonen, for det som teller nå er at du skal få slippe å gå og være redd de neste månedene. Basta bom :)

  • Like 1
Skrevet
Jeg syns det er kjempebra at du tar tak i dette tidlig, jeg, så du får slappet av og kost deg litt mer i perioden du er gravid. Det er ingen grunn til at du skal gå rundt og ha det fælt, når det finnes folk der ute som kan og skal hjelpe deg. Så da syns jeg du skal blåse en lang marsj i den dumme damen på telefonen, for det som teller nå er at du skal få slippe å gå og være redd de neste månedene. Basta bom :)

Takk :) Og ja, jeg fikk jo timen, så det gikk jo fint til slutt :)

I dag har jeg fått innkallelse til ultralyd, den 20. mars. Er ikke det fryyyyktelig lenge til da?? Tror jeg er i uke 19 eller 20 da. Vil ha ultralyd før det altså :aww: Særlig når jeg egentlig ikke tror noe på at jeg er gravid engang :aww: Må se det før jeg tror det helt...

Skrevet
Takk :) Og ja, jeg fikk jo timen, så det gikk jo fint til slutt :)

I dag har jeg fått innkallelse til ultralyd, den 20. mars. Er ikke det fryyyyktelig lenge til da?? Tror jeg er i uke 19 eller 20 da. Vil ha ultralyd før det altså :aww: Særlig når jeg egentlig ikke tror noe på at jeg er gravid engang :aww: Må se det før jeg tror det helt...

Det er helt vanlig, det er den ordinære ultralyden man får i løpet av svangerskapet. Der undersøker man fosteret og sjekker at alt er som det skal.

Dersom du ønsker ultralyder utover den ene må man gå til privat gynekolog og betale selv.

Skrevet
Da har jeg fått jordmortime. Og det var ubehagelig å ringe, for de ville ikke ha meg der så tidlig. Når jeg forklarte at jeg ville snakke med noen fort, var det bare "javeeel? Får heller få en time da..." Men nå er det i allefall i orden, og jeg skal dit neste uke :)

Bra du krangla deg til det, teite dame i telefon. Jeg var heldig og fikk snakke med jordmor når jeg ringte og bestilte og hun tilbød meg time for samtale tidligere enn uke 12 hvis jeg følte for det. :)

Ordinær ultralyd er mellom uke 18 og 20. SÅ spennende! Vil du vite kjønn? :)

Skrevet

Jada, jeg vet at det er vanlig at ordinær ultralyd er så sent :) Så jeg vil se om jeg kan få tidlig. Bare fordi jeg vil se :P Og ja, jeg kunne godt tenke meg å vite kjønn, hvis det går :)

Skrevet

Soelvd, hvor lang vei har du til fødestue / sykehus? Sånn om det er noe som må tas hensyn til vedr. setefødsel eller keisersnitt også?

Idag har jeg hatt veldig mange kynnere, har nesten ikke hatt det før men idag har jeg det hele tiden. Er det bare fordi jeg er lenger på vei mon tro?

Jeg syntes det er vanskeligere å kjenne babyen når magen er så stram hele tiden også, men kjenner jo liv. Bare ikke like godt.

Skrevet
Soelvd, hvor lang vei har du til fødestue / sykehus? Sånn om det er noe som må tas hensyn til vedr. setefødsel eller keisersnitt også?

Idag har jeg hatt veldig mange kynnere, har nesten ikke hatt det før men idag har jeg det hele tiden. Er det bare fordi jeg er lenger på vei mon tro?

Jeg syntes det er vanskeligere å kjenne babyen når magen er så stram hele tiden også, men kjenner jo liv. Bare ikke like godt.

Det kommer an på om hun ligger i seteleie fremdeles. Gjør hun det har jeg en time til sykehuset for da må jeg føde der de har barnelege til stede 24/7. Men sykehuset som er her har jeg 5-10 minutter til og de er ansvarlige for meg. Så skulle fødselen starte så er det de jeg har kontakt med og reiser til, så har de ansvaret for å få meg dit i ambulanse.

Så spennende med masse kynnere :D Er de regelmessige? Det er vel et av de første tegnene..

Skrevet
Soelvd, hvor lang vei har du til fødestue / sykehus? Sånn om det er noe som må tas hensyn til vedr. setefødsel eller keisersnitt også?

Idag har jeg hatt veldig mange kynnere, har nesten ikke hatt det før men idag har jeg det hele tiden. Er det bare fordi jeg er lenger på vei mon tro?

Jeg syntes det er vanskeligere å kjenne babyen når magen er så stram hele tiden også, men kjenner jo liv. Bare ikke like godt.

Jeg har noen dager med kjempemange kynnere, og noen dager nesten uten. Det irriterende er at jeg får kynnere nesten med en gang jeg er ute og går, men det er visst ikke uvanlig :P

Skrevet

De har gitt seg nå for en stund, men hatt i hele dag nesten - første dagen jeg har hatt det i det hele tatt.

Så det er nok ikke noe på gang, men det må da være et steg nærmere ihvertfall. Hmm. Kan være litt ønsketenkning også, siden det fort kan være 6 uker til :P

Skrevet
De har gitt seg nå for en stund, men hatt i hele dag nesten - første dagen jeg har hatt det i det hele tatt.

Så det er nok ikke noe på gang, men det må da være et steg nærmere ihvertfall. Hmm. Kan være litt ønsketenkning også, siden det fort kan være 6 uker til :P

:lol: Ser den. Jeg fikk, sånn over natta, plutselig kynnere hele tiden. Før hadde jeg det nå og da. Men for et par uker siden kom de plutselig myye hyppigere samtidig som jeg kjente myye mer liv i magen. Kunne ikke gjøre noen ting uten å få kynnere. Og sånn er det enda. Kynner når jeg reiste meg for å finne middag i stad, kynnere i en varm dusj, etc. Rare greier. Spesielt det med sparking og sånn.

Skrevet

Det som plager meg skikkelig for tiden er at han alltid skal ligge og klemme på tarmer og magesekk når jeg sover! Våkner en gang hver natt omtrent av at jeg har vondt i magen, setter meg opp og hører magen begynne å surkle og jobbe som pokker, og så går det over etter noen minutter. Virker jo som om han kveler hele fabrikken der nede :P

I tillegg kjenner jeg en del at når jeg sitter så er det en del ganger at jeg blir litt svimmel, får vondt i hodet, og av og til blir jeg nummen i fingrene. Spurte legen om det, og det var visst bare at ungen begynner å bli stor og tung og presser på ting, i tillegg til mer vann i kroppen og sånt. Men blæ, blir jo lei etterhvert :P

Skrevet

Wed:. Jeg skjønner hvordan du har det, har vært livredd selv. Men da andremann skulle komme til verden, ba jeg om epidural. (forsåvidt bestillte jeg epidural på ettersamtalen etter første fødsel). Blodtrykket mitt skjøt i været da jeg kom inn på fødeavd., og det var ikke noen motforestillinger mot å gi meg ep. Så det pleier jeg å si til alle som er mer enn normalt redde: Epiduralbedøvelse er en fin ting.

Jeg fikk ganske mye med andremann, for blodtrykket ville ikke gå ned. Så jeg var faktisk helt smertefri, men jeg hadde kontroll på kroppen likevel. Kanskje fordi jeg hadde født før, jeg visste på tross av at nedre del av kroppen var totalt utkoblet hvordan jeg skulle trykke.

Fikk ep. med de to minste også, på jenta (nr. 4) så prøvde jeg først akupunktur. Det hadde ganske god effekt, satte også igang riene. Men på et visst punkt så følte jeg at jeg måtte ha mer, og det fikk jeg.

Så epiduralbedøvelse er et alternativ å tenke på istedetfor keisersnitt.

Seteleie: Det kan ha effekt å legge noe under fotenden av senga slik at man blir liggende med hodet litt nedover- Men spør lege/jordmor først om det er noe du kan prøve.

Skrevet
Det kommer an på om hun ligger i seteleie fremdeles. Gjør hun det har jeg en time til sykehuset for da må jeg føde der de har barnelege til stede 24/7. Men sykehuset som er her har jeg 5-10 minutter til og de er ansvarlige for meg. Så skulle fødselen starte så er det de jeg har kontakt med og reiser til, så har de ansvaret for å få meg dit i ambulanse.

Så spennende med masse kynnere :D Er de regelmessige? Det er vel et av de første tegnene..

Håper hun snur seg altså, så du slipper stresset med å komme deg avgårde når fødselen setter igang. Hva tenker du om setefødsel? Jeg har lest mange historier om damer som ikke egentlig merker forskjell på hvordan leie babyen har på veien ut, og det er jo veldig beroligende tenker jeg..

H kom jo med ene arma si først, og tanta til samboeren ble helt forferda da hun hørte det og lurte på hva jeg tenkte da jeg fikk vite det. Jeg visste jo ikke det, ingen gjorde det før hun plutselig kom i supermanstyle :P Og utdrivinga varte bare 20 minutter, selv om hodet lå på skeiva og armen ville ut samtidig med hodet.

Og alt dette skjedde forøvrig for nøyaktig 7 måneder siden. Himmel som tiden flyr. Noen som vet hvor pauseknappen sitter på disse små? :aww:

Skrevet

Min 4-åring liker å se på naturprogrammer istedenfor barnetv, så vi ser da en del på det. Jeg vet ikke om det er helt sunt for han (eller meg), for han tenker og spør VELDIG mye rundt forskjellige dyrearter :lol:

Her om kvelden så vi et program om den russiske ødemarken, med sibirske tigre, svartbjørner, skilpadder ++++. Og han ble så lei seg når han så to svartbjørnunger som prøvde å ordne seg hi alene til vinteren fordi mammaen var skutt av jegere. Og så ble han dypt sjokkert over at voksne skilpadder kunne spise opp babyskilpadder som var på vei ut i havet. Han ble utrolig engasjert (det blir han jo egentlig alltid), og som alltid måtte vi finne litt ekstra stoff om de forskjellige artene for å prate litt mer rundt det. Jeg kan se for meg at denne lille mannen blir en liten miljøvernsaktivist (og kommer nok til å ha mang en interessant diskusjon med sin far) når han blir større :teehe:

  • Like 2
Skrevet

Så godta at alt stod bra til!
Og jeg skjønner deg litt, jeg føler heller ikke noe spesielt behov for noen flere ultralyder nå.

Vil se en sprell levende baby istedet! :ahappy:

Skrevet
Håper hun snur seg altså, så du slipper stresset med å komme deg avgårde når fødselen setter igang. Hva tenker du om setefødsel? Jeg har lest mange historier om damer som ikke egentlig merker forskjell på hvordan leie babyen har på veien ut, og det er jo veldig beroligende tenker jeg..

H kom jo med ene arma si først, og tanta til samboeren ble helt forferda da hun hørte det og lurte på hva jeg tenkte da jeg fikk vite det. Jeg visste jo ikke det, ingen gjorde det før hun plutselig kom i supermanstyle :P Og utdrivinga varte bare 20 minutter, selv om hodet lå på skeiva og armen ville ut samtidig med hodet.

Og alt dette skjedde forøvrig for nøyaktig 7 måneder siden. Himmel som tiden flyr. Noen som vet hvor pauseknappen sitter på disse små? :aww:

Jeg kjenner at setefødselen i seg selv er jeg ikke redd for. Det får gjøre så vondt det vil, det får ta så lang tid det vil. Men det ER en større risiko for babyen og det synes jeg er ekkelt. I tillegg leser jeg at det lille de har registrert sånt så ser de at 40% av setefødsler uansett ender i hastekeisersnitt. Tanten min var fryktelig nær å dø på grunn av hastekeisersnitt så DET gir meg litt hetta.. Man MÅ ha epidural under fødsel nettopp pga faren for keisersnitt.

I dag har jeg kjent spark/dytt/noe laaangt oppe i ribbena, det har jeg ikke gjort før. Og hikkingen er ikke lenger langt nede i bekkenet, det er litt høyere (og jeg har lært at hikking ikke kommer fra munnen/hodet men lenger nede i buken?). Og om det fortsetter så kan det jo tyde på at hun er på vei til å snu seg.. Riktignok tydelig litt på skeiva, det dytter langt til høyre i ribbena og hikkingen er til venstre i magen. Men det er lov å håpe? :P

Da har jeg vært på alien visitt! Alt stod bra til, enda tverrleie, gutten er - 8% i størrelsen :) Tilbake om to uker igjen og ny UL (kjenner det er litt slit faktisk, jeg er ikke en av de som føler stort behov for det på noe måte og synes han ser mest sånn her ut egentlig; http://images.defensetech.org/images/alien.jpg )

Du verden så hyggelig at andre mener det samme. Når vi reiser fra ultralyd så har jeg nemlig alltid følelsen av at ultralydlegen synes babyen vår er myye mer spennende og fantastisk enn vi synes selv :lol: Det er jo hyggelig å høre at alt er ok. Men det er begrensa hvor mange ganger det er gøy synes jeg.. :P

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...