Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Ok, nå skummet jeg linken din og sliter litt med poenget ditt om det er kaloriunderskudd du er redd for. Linken tar for seg frukt og grønt, og det er da som regel mer kalorier i frukt kontra grønnsaker?

  • Like 3
Skrevet
Tro meg, Loke, jeg har ingen grunn til å bekymre meg over når det kommer til kostholdet til sønnen min.

jeg sier ikke du skal bekymre deg for kostholdet til sønnen din , jeg forklarer bare hvorfor det ikke er pga sukkerhysteri jeg ikke gir ubegrensede mengder frukt til min sønn. Siden det var konklusjonen til flere. Han velger ( som de fleste andre barn ) , lett å spise frukt fremfor andre ting.

Ok, nå skummet jeg linken din og sliter litt med poenget ditt om det er kaloriunderskudd du er redd for. Linken tar for seg frukt og grønt, og det er da som regel mer kalorier i frukt kontra grønnsaker?

Det er forskjellige næringsstoffer i forskjellige typer grønt . Det er derfor man skal spise like mye grønnsaker som frukt og bær. Frukt alene er ikke nok. A får mer enn 5 porsjon om dagen, som de aller fleste barn. Men jeg vil ikke at en overvekt av de porsjonene skal være frukt.

Edit : det kan se ut som jeg er hysterisk når det kommer til kosthold , jeg er ikke det altså :lol:

Jeg er bare litt preget etter å ha bodd med en sykepleier noen år og ha blitt kjent med en liten jente som følger et nøye kostholdprogram satt sammen av ernæringseksperter :lol:

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Skrevet
Det er forskjellige næringsstoffer i forskjellige typer grønt . Det er derfor man skal spise like mye grønnsaker som frukt og bær. Frukt alene er ikke nok. A får mer enn 5 porsjon om dagen, som de aller fleste barn. Men jeg vil ikke at en overvekt av de porsjonene skal være frukt.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Jeg er veldig klar over hvorfor grønnsaker er bedre enn frukt, det har ikke bare med mikronæringsemner å gjøre heller.

Men du skrev at du ga grønnsaker foran frukt fordi du var bekymret for å få i ham nok kalorier, og det poenget forsvinner litt siden det generelt er mer kalorier i frukt enn i grønt.

Men uansett hva dinside (som igjen har kilden sin fra Daily Mail?) skrev i 2008 så har jeg store vanskeligheter for å tro at det er et reellt problem at dagens barn får i seg for mye frukt og grønnsaker. At allivsstilsykdommene som skyldes kosthold bunner i for høyt fruktinntak. Dette har jeg vanskelig for å forstå.

Skrevet

Jeg er veldig klar over hvorfor grønnsaker er bedre enn frukt, det har ikke bare med mikronæringsemner å gjøre heller.

Men du skrev at du ga grønnsaker foran frukt fordi du var bekymret for å få i ham nok kalorier, og det poenget forsvinner litt siden det generelt er mer kalorier i frukt enn i grønt.

Men uansett hva dinside (som igjen har kilden sin fra Daily Mail?) skrev i 2008 så har jeg store vanskeligheter for å tro at det er et reellt problem at dagens barn får i seg for mye frukt og grønnsaker. At allivsstilsykdommene som skyldes kosthold bunner i for høyt fruktinntak. Dette har jeg vanskelig for å forstå.

Deinne artikkelen er veldig forenklet , det er ikke det samme hvor kaloriene kommer fra heller. Barn trenger fett i mye større grad en voksne. Barn skal ha 5 porsjoner grønt om dagen , 1 porsjon = det barnets hånd rommer. Ikke et eple eller et helt fruktmåltid. De trenger et balansert og variert kosthold. Med mer fett enn oss.

Men nå må jeg på jobb.

Skrevet

Deinne artikkelen er veldig forenklet , det er ikke det samme hvor kaloriene kommer fra heller. Barn trenger fett i mye større grad en voksne. Barn skal ha 5 porsjoner grønt om dagen , 1 porsjon = det barnets hånd rommer. Ikke et eple eller et helt fruktmåltid. De trenger et balansert og variert kosthold. Med mer fett enn oss.

Men nå må jeg på jobb.

Og igjen, det finnes flere måter å spise sundt på. Det finnes ingen fasit.

Balansert og variert er jeg helt enig i, men her også er det mye rom for slingringsmonn og optimalt er en bred motorvei, ikke en tynn og kronglete sti.

Nå må jeg også dra.

Skrevet

Og igjen, det finnes flere måter å spise sundt på. Det finnes ingen fasit.

Balansert og variert er jeg helt enig i, men her også er det mye rom for slingringsmonn og optimalt er en bred motorvei, ikke en tynn og kronglete sti.

Nå må jeg også dra.

* snike seg inn i mens jeg venter på trege jobb - pc-en *

Jeg tror vi er enige i bunn og grunn. Mitt poeng er at siden det rene fruktmåltidet mer enn dekker opp barnas daglige behov for frukt, er det ikke ønskelig for meg ( og mange andre vil jeg tro ) at grønnsakene under felleslunsjen i praksis ville blitt erstattet med frukt. Jeg får i A maks 2 måltider utenom barnehagen. Det er begrenset hvor mye de spiser i løpet av en dag og det er viktig å balansere.

Skrevet

Æsj altså. Jeg har nå gått opp 6,5 kg litt plutselig. Hater det virkelig, og jeg har så store vanskeligheter med å akseptere at vekten går oppover! Jeg er så drittlei av å høre "Det må du regne med som gravid" (Nei kødder du eller, det gjør det ikke lettere med å akseptere det for det.) og "det er jo for barnet ditt" (Takk, egoisten i meg blir stolt når det blir fremlagt på den måten!) Tror jeg skal snakke litt med jordmor om det... Blæ altså. Jeg vet jo at opp i vekt er ikke akkurat noe jeg kan stoppe, men det gjør det ikke lettere og jeg vil ikke helt akseptere at jeg går opp for jeg er så redd da for å "tillate" meg selv å bli tjukk igjen og plutselig har jeg et stygt tresifret nr på vekten igjen :(

Misliker det veldig sterkt kjenner jeg, spesielt når jeg kjenner nå at jeg har fått mer dobbelhake.. Plager meg at det er tre mnd igjen eller noe, det blir tre harde mnd vektmessig.

Skrevet

Æsj altså. Jeg har nå gått opp 6,5 kg litt plutselig. Hater det virkelig, og jeg har så store vanskeligheter med å akseptere at vekten går oppover! Jeg er så drittlei av å høre "Det må du regne med som gravid" (Nei kødder du eller, det gjør det ikke lettere med å akseptere det for det.) og "det er jo for barnet ditt" (Takk, egoisten i meg blir stolt når det blir fremlagt på den måten!) Tror jeg skal snakke litt med jordmor om det... Blæ altså. Jeg vet jo at opp i vekt er ikke akkurat noe jeg kan stoppe, men det gjør det ikke lettere og jeg vil ikke helt akseptere at jeg går opp for jeg er så redd da for å "tillate" meg selv å bli tjukk igjen og plutselig har jeg et stygt tresifret nr på vekten igjen :(/>

Misliker det veldig sterkt kjenner jeg, spesielt når jeg kjenner nå at jeg har fått mer dobbelhake :P/>

Den følelsen er ikke særlig god altså! Jeg la på meg 18 kg i løpet av svangerskapet. Skjønner at det er mye kjipere når man har jobbet såpass hardt med å gå ned i vekt som det du har gjort. Men jeg tror at når du faktisk tenker over det, så kommer du til å få av deg de kiloene ganske fort igjen! Er jo så mange som ikke tenker på vektøkningen i svangerskapet, og som dermed ikke får de av seg igjen. Og Lill, jeg syns du ser skikkelig flott ut! :hug:

Skrevet

Æsj altså. Jeg har nå gått opp 6,5 kg litt plutselig. Hater det virkelig, og jeg har så store vanskeligheter med å akseptere at vekten går oppover! Jeg er så drittlei av å høre "Det må du regne med som gravid" (Nei kødder du eller, det gjør det ikke lettere med å akseptere det for det.) og "det er jo for barnet ditt" (Takk, egoisten i meg blir stolt når det blir fremlagt på den måten!) Tror jeg skal snakke litt med jordmor om det... Blæ altså. Jeg vet jo at opp i vekt er ikke akkurat noe jeg kan stoppe, men det gjør det ikke lettere og jeg vil ikke helt akseptere at jeg går opp for jeg er så redd da for å "tillate" meg selv å bli tjukk igjen og plutselig har jeg et stygt tresifret nr på vekten igjen :(

Misliker det veldig sterkt kjenner jeg, spesielt når jeg kjenner nå at jeg har fått mer dobbelhake.. Plager meg at det er tre mnd igjen eller noe, det blir tre harde mnd vektmessig.

:hug:

Skrevet

Noen har fortalt meg at de gravidhormon-grine-for-alt-greiene aldri forsvinner igjen. Jeg håper for guds skyld de gjør det. Her triller tårene for den saken her. En fin sak, men allikevel :lol:

http://www.dagbladet.no/2012/11/29/nyheter/new_york/utenriks/usa/uteligger/24595341/

Ellers har jeg blitt tante. Denne gangen en helt absurd, rar følelse - skal VI ha en sånn snart, liksom :lol: Mest skremmende og jeg må innrømme at panikken tok meg et øyeblikk. Tidligere har det selvsagt bare vært koselig med sånt, nå var det mest rart :P

  • Like 1
Skrevet

Panikken tar meg litt innimellom for tiden også, kanskje fordi det nærmer seg. En nyfødt er så utrolig liten, hvordan skal man klare å ha ansvar for noe så skjørt? Og tenk om alt blir feil og hun skriker hele tiden, og tenk om hun blir syk?

Men så er det andre ganger hvor jeg bare tenker positivt også. :)

Gratulerer forresten Soelvd!

Skrevet

Jeg tror panikken er ganske vanlig og et sunt tegn sånn egentlig. Livet skal jo forandre seg radikalt og man skal plutselig få ansvar for et helt menneskeliv.

Jeg har sett for meg alt fra at jeg kanskje skulle plutselig bli en barnemishandler til at ungen skulle bli psykopat el fordi jeg gjorde noe grunnleggende feil. Men så kommer dette lille greiene og plutselig en dag føles det ut som du alltid har vært en mamma og du har strengt tatt ikke tid til å bekymre deg over de store tingene lengre , du får en million småting å bekymre deg for i stedet :lol:

Den største omveltningen for meg er å innse at jeg ikke frykter noe for min egen del lengre og jeg har blitt mer påpasselig. Jeg er ikke redd for å dø eller skade meg for min del , jeg er redd for å dø fra A eller ikke klare å ta meg av han. Eller enda verre : at noe skulle skje han. Jeg forstår rett og slett ikke hvordan man klarer å gå videre etter å ha mistet barnet sitt, selv om jeg kjenner folk som har gjort det. På et vis.

Heldigvis er det ikke slikt man har tid til å tenke på , man har mer enn nok med å bekymre seg for om man husket å sende med et ekstra par votter i barnehagen :lol:

  • Like 2
Skrevet

I mitt 27 uke nå! Legger seg mest i ræva, snart låvedør.

526900_10151252549315256_519065283_n.jpg

Oioi, det er så stor forskjell på oss, jeg er jo enoooooorm :lol: Og du ser jo kjempebra ut, så slank og fin, ser overhodet ingen låvedører jeg :)

Skrevet

I mitt 27 uke nå! Legger seg mest i ræva, snart låvedør.

526900_10151252549315256_519065283_n.jpg

Oi, hvor er magen? *Prøve å se en gang til...* Ser ikke låvedøren heller!

Skrevet

Låvedør rumpen er der :lol: Jeg har alltid hatt stor bakdel, men herre. Jeg er sikker på at alt setter seg der, merker på skjørtene og buksene mine at det er ikke rundt livet det strammer, men rundt rompa :lol: Tatt forrige helg :P Bakerste her! Veldig kjekt å passe inn i klærnene enda da. 75249_3475463663799_12488888_n.jpg

Skrevet

Syns da den ikke ser så ille ut jeg :)

Ble inspirert til å ta nytt magebilde jeg også. Begynner å bli årntli stor nå, selv om legen sier jeg er akkurat på normalen :aww: er 29 uker på mandag, herre jemini som tider flyr!

2012-12-01220005.jpg

Skrevet

Låvedør rumpen er der :lol: Jeg har alltid hatt stor bakdel, men herre. Jeg er sikker på at alt setter seg der, merker på skjørtene og buksene mine at det er ikke rundt livet det strammer, men rundt rompa :lol: Tatt forrige helg :P Bakerste her! Veldig kjekt å passe inn i klærnene enda da. 75249_3475463663799_12488888_n.jpg

Det er bare noe du inbiller deg og det bildet bekrefter at du bare farer med tull :)

Syns da den ikke ser så ille ut jeg :)

Ble inspirert til å ta nytt magebilde jeg også. Begynner å bli årntli stor nå, selv om legen sier jeg er akkurat på normalen :aww: er 29 uker på mandag, herre jemini som tider flyr!

2012-12-01220005.jpg

Gleder meg til jeg også får fin, stram gravidmage! Hunden ser derimot ganske bekymret ut!

Skrevet

Jeg får litt gnagsår i øra av guttungen for tiden. Trassen har roet seg når jeg begynte å tenke på hvordan jeg formulerer meg ( takk til sonen ! ), og nå spør han HELE tiden. Om alt. Enkle og konkrete spørsmål, men han gir seg ikke når han får svaret.

"er det Ask sin ?" 50 ganger på rad , før " hvem kjøpte den ?' 50 ganger på rad og så gjerne " det er ikke Viktor sin ? " 75 ganger på rad.

Hver eneste gang jeg putter en matbit i munnen utløser det en storm av " var den god ??" Det er faktisk fryktelig slitsomt i lengden å måtte svare på det samme usannsynlig mange ganger hele dagen lang.

Hvor lenge varer denne perioden egentlig ? Jeg vet jeg drev mamma til vanvidd når jeg var liten pga spørsmål, men da var jeg eldre og hadde litt mer gjennomtenkte spørsmål av typ "hvorfor er himmelen blå ". Jeg regner altså med at dette er sånn t'toåring leker viktig ' - greie..

Ellers er han blitt så modig med fremmede at jeg nesten ikke kjenner han igjen. Full av selvtillit plutselig ! Herlig! ;-)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...