Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Synes synd på ungen min. Hun kommer til å få en skikkelig nedtur når vi kommer hjem fra Valencia. Hun har blitt vant til å få så mye oppmerksomhet av oss og fremmede! Hun begynner å prate HØYT om ingen ser på henne. Hun har til og med blitt båret rundt av spanske damer.

Vi har vært i akvariumet i Valencia og hun virkelig elsket det. Særlig tunnelene med vann og fisker på alle kantet, så da må hun kanskje få eget akvarium når vi kommer hjem da :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophia :wub:

Charleen: Ååh herlig! :lol: Hvordan er det å feriere med baby?

Ida har spist greit i kveld, vært våken og smil igjen *smelt* :wub:

Så følger fremdeles med, men tipper faren er over, største faren nå er vel at hun skal ta igjen det tapte og spise annenhver time i natt :lol: Bring it on, baby. :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig lett å feriere med baby. Hun er fornøyd så lenge hun får oppmerksomhet. Hun får jo pupp eller flaske lår hun er sulten og sover i vogna når hun er trøtt. Det må være den enkleste alderen å ha med seg unger på tur. Vi trenger jo i veldig liten grad ta hensyn til henne.

Vi var jo i bryllup og var enkelt å ha henne med. Syntes synd på foreldre som hadde med litt større barn som kjedet seg under middagen og som ble trøtte og sikkert hadde leggetid da forretten ble servert.

Vi er jo veldig heldige som har et barn som stort sett er fornøyd.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig lett å feriere med baby. Hun er fornøyd så lenge hun får oppmerksomhet. Hun får jo pupp eller flaske lår hun er sulten og sover i vogna når hun er trøtt. Det må være den enkleste alderen å ha med seg unger på tur. Vi trenger jo i veldig liten grad ta hensyn til henne.

Vi var jo i bryllup og var enkelt å ha henne med. Syntes synd på foreldre som hadde med litt større barn som kjedet seg under middagen og som ble trøtte og sikkert hadde leggetid da forretten ble servert.

Vi er jo veldig heldige som har et barn som stort sett er fornøyd.

Det har neppe noe med alder å gjøre. Før A ble 1 år var det umulig å ta han med noen steder. Han var helt umulig, nektet å ligge i vogn, kjøre bil, roe seg på fanget etc.

Nå er det null problem å ta han med på noe, han er tilmed med på jobbmøter og oppfører seg eksemplarisk. Det hadde jeg aldri trodd det første året :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg igjen tenker "mareritt" om å ta med meg J på ferie nå, men håper det skal bli hyggelig senere. :ahappy:

Edit: Vi har ikke engang vært i trøndelag og hilst på Johannes 102 år gamle oldemor. Vi vil så gjerne men tanken på lang biltur + fly + en enda lenger biltur tar motet fra oss. Bilturen til sørlandet i sommer var grusom, hun hyler til hun brekker seg og er umulig å roe. Eneste løsningen er å stoppe, men da utsetter man også å komme frem så turen fordobles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg igjen tenker "mareritt" om å ta med meg J på ferie nå, men håper det skal bli hyggelig senere. :ahappy:

A var nær ekstrem. Det gikk ikke ann å handle med han uten å bli svett. Enhver biltur var et mareritt og å spise middag etc ute prøvde vi en eneste gang. Han var 10 ganger mer slitsom første året enn etterpå. Nå er han en av de få barna man kan ta med på "alt". Han har vel jobbet med meg et par uker til sammen og bare han føler seg involvert er han forbausende veloppdragen.

Så nå flirer jeg litt av de som har unger som ikke kan sitte i ro et sekund og får anfall av den minste ting ute blant folk. Nå er det min tur til å ha en "grei" unge som man ikke trenger tenke på eller legge opp alt etter. Får håpe J blir lik, jeg har hørt om flere som har snudd ved ett års alderen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter fortsatt på null problem-perioden. :lol:

Ting er MYE (mye, mye!) enklere, men det er fortsatt temmelig stress å ha ham med på voksenting ja. Men det er ikke noe stort problem det heller, man må lære seg å være himla smidig og tenke langt framover. Så legger man opp ting etter det.

Men sydentur det første året hadde vært helt og totalt uaktuelt ja. Mareritt indeed. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere får trøste dere med at dere kommer til å glemme alle problemer om noen år. Jeg kan nemlig ikke huske at det var veldig problematisk å ha de med på ferie noe sted, uavhengig av alder, og jeg antar at jeg en eller annen gang må hatt noe av det samme trøbbelet som dere har :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper, men forundrer meg ikke om vi ender ca som deg Mari. :lol:

Sånn litt fortsettelse av det, men over på noe litt annet så tror jeg at jeg må begynne å tenke litt "oppdragelse" allerede, selv om det føles litt tidlig. Tenker på å si nei og ikke la henne få alt hun vil. Hun er ekstremt viljesterk allerede.

(Det er jo Ask og da, så godt å høre at han er så grei å ha med seg likevel. :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter fortsatt på null problem-perioden. :lol:

Ting er MYE (mye, mye!) enklere, men det er fortsatt temmelig stress å ha ham med på voksenting ja. Men det er ikke noe stort problem det heller, man må lære seg å være himla smidig og tenke langt framover. Så legger man opp ting etter det.

Men sydentur det første året hadde vært helt og totalt uaktuelt ja. Mareritt indeed. :lol:

Null problemer er det jo aldri, men det er definitivt enklere enn forventet :lol: Han fikk anfall i butikk her i forrige uke, men det er første gangen siden han var 1 1/2 og lå i 10 min under bollene på kiwi og bælja i mens jeg handlet meg ferdig :D

Den hissige, utålmodige og hyperaktive ungen jeg hadde første året er nærmest forduftet og byttet inn med en relativt enkel og grei gutt. så lenge han får være med å bestemme litt og jeg tar meg tid til å svare på tusen spørsmål vel og merke. . Og han er uthvilt og mett. Og ikke for varm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, klart det aldri er null problem, de tar jo uansett plass og krever sitt. :)

Jeg tror jeg har glemt utrolig mye allerede, 2ne. :lol:

Gjør det som faller naturlig, Marie. Oppdragelsen starter veldig i det små, du har nok allerede startet på måter du ikke merker selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men det er allerede nå ganske mange situasjoner hvor jeg feks kan enten bare ta fra henne det farlige hun leker med = hyling, eller bare prøve å få henne interessert i noe annet som er greit først = det går fint. Jeg gjør stort sett det siste, men merker at hun ikke takler så godt de gangene det ikke går. Så har begynt å lure på om jeg må begynne å "venne" henne til at ikke alt er lov. Eller om det ikke har så mye å si og at hun uansett er for liten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men det er allerede nå ganske mange situasjoner hvor jeg feks kan enten bare ta fra henne det farlige hun leker med = hyling, eller bare prøve å få henne interessert i noe annet som er greit først = det går fint. Jeg gjør stort sett det siste, men merker at hun ikke takler så godt de gangene det ikke går. Så har begynt å lure på om jeg må begynne å "venne" henne til at ikke alt er lov. Eller om det ikke har så mye å si og at hun uansett er for liten?

Jeg er en stor fan av å ikke ha flere konflikter enn man absolutt må. Det blir mange nok oppgjør som man ta, så jeg forsøker å være smidig og fleksibel i de situasjonene jeg kan. De merker fort nok at de ikke kan få det som de vil alltid, jeg ser ikke helt poenget med å venne de til det de gangene det ikke er noe problem at de får det som de vil. Da er det mye triveligere at alt er hygge. Om du skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men det er allerede nå ganske mange situasjoner hvor jeg feks kan enten bare ta fra henne det farlige hun leker med = hyling, eller bare prøve å få henne interessert i noe annet som er greit først = det går fint. Jeg gjør stort sett det siste, men merker at hun ikke takler så godt de gangene det ikke går. Så har begynt å lure på om jeg må begynne å "venne" henne til at ikke alt er lov. Eller om det ikke har så mye å si og at hun uansett er for liten?

A var og er umulig å avlede og han er forsåvidt umulig å si nei til også med mindre han får en forklaring han forstår. Jeg ville så langt det lar seg gjennomføre gått for avledning hvis hun responderer på det og heller fjernet henne fra situasjonen når det ikke går.

Jeg tror ikke de trenger å lære seg å skjønne nei, spesielt ikke når de er så små. Noen ganger blir det gråt og drama når det ikke går og sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en stor fan av å ikke ha flere konflikter enn man absolutt må. Det blir mange nok oppgjør som man ta, så jeg forsøker å være smidig og fleksibel i de situasjonene jeg kan. De merker fort nok at de ikke kan få det som de vil alltid, jeg ser ikke helt poenget med å venne de til det de gangene det ikke er noe problem at de får det som de vil. Da er det mye triveligere at alt er hygge. Om du skjønner?

Signerer Mari sitt innlegg . Jo mer nei, jo vanskeligere blir det å være konsekvent også tenker jeg.

Jeg skiller veldig på det å kunne slå seg ( fult lovlig) og det å kunne skade seg og jeg lar han få gjøre mye som han egentlig ikke klarer ( noe som gir mer jobb for meg) , bare for å unngå for mye konflikter. Det er nok av dem, selv med en ganske grei gutt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Mari sitt innlegg . Jo mer nei, jo vanskeligere blir det å være konsekvent også tenker jeg.

Jeg skiller veldig på det å kunne slå seg ( fult lovlig) og det å kunne skade seg og jeg lar han få gjøre mye som han egentlig ikke klarer ( noe som gir mer jobb for meg) , bare for å unngå for mye konflikter. Det er nok av dem, selv med en ganske grei gutt :)

Jeg synes mange sier nei til ungene bare fordi de kan. Eller fordi - som vi ser med hunder også - "de må vite hvem som bestemmer". Som resultat havner de i en drøss med maktkamper som man da vinne. Og for å være helt ærlig så er hver eneste maktkamp jeg havner i, og vinner fordi jeg jo må når jeg først har havnet der, noe jeg senere føler jeg må veie opp for. Maktkamper er destruktive for relasjonen. De setter jeg på tapkolonnen i foreldreregnearket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj. etter to dager hos pappaen sier A at han mistrives i barnehagen og ikke har noen å leke med igjen. Jeg skjønner ingenting. det gikk jo så fint! Lurer på om det er fordi pappaen henter før han kommer inn i leken etter soving ? Han har ferie og har A hele uka. I dag er det høstsuppe for foreldre , men vi ble enige om at jeg skal holde meg unna så A ikke synes det blir for vanskelig med en ny atskillelse. Ting man gjør mot barn :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff Loke :(:hug:

Dette er mer den Idaen jeg kjenner. Sov 2,5 timer i natt før hun skulle ha pupp og sove på dagen har man ikke planer om, hvertfall ikke om man må ligge alene. :aww: Foretrekker dette fremfor den slappe apatiske bylten jeg hadde i går. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere får trøste dere med at dere kommer til å glemme alle problemer om noen år. Jeg kan nemlig ikke huske at det var veldig problematisk å ha de med på ferie noe sted, uavhengig av alder, og jeg antar at jeg en eller annen gang må hatt noe av det samme trøbbelet som dere har :)

Vi dro på ferier med ungene så og si hvert år, uansett alder. Det eneste "stresset" jeg kan huske, sånn per i dag, var da en 3-åring ble borte (han bare stakk sin veg…løp plutselig avgårde og ble borte) og jeg stod igjen med en på 6 år og et spebarn, midt i en sydeuropeisk storby, og ble hysterisk….

Vi fant igjen ungen…vi ressonerte oss frem til at det lureste var å gå samme rute tilbake som den vi hadde gått så langt. Og det viste seg å være riktig tenkt - han hadde gått tilbake til en GODTERIBUTIKK….. :drool:

Vi har ofte tatt med oss en eller to unger ekstra på ferie - siden vi først har treninga på å være mange var liksom en eller to ekstra ittno. Så mange ferier hadde vi 5 og 6 unger på slep, alder 0 år og oppover. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får litt angst av å tenke på å ta med Sophia på ferie, men tror man må bare hoppe i det. Jaran (og forsåvidt Sophia som baby) er en drøm å ha med seg overalt heldigvis. Men Sophia nå :| Men ja hoppe i det... Tror vi prøver oss på en tur i vinter.

Hvor? :D Til våren/sommeren må vi til Sverige eller på hytta i Trømborg sammen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...