Den store baby(og barne)tråden <3

[Mud]

Soph er så søøøøøøt! Helt nydelig

[Fillerya]

Synes synd på ungen min. Hun kommer til å få en skikkelig nedtur når vi kommer hjem fra Valencia. Hun har blitt vant til å få så mye oppmerksomhet av oss og fremmede! Hun begynner å prate HØYT om ingen ser på henne. Hun har til og med blitt båret rundt av spanske damer.

Vi har vært i akvariumet i Valencia og hun virkelig elsket det. Særlig tunnelene med vann og fisker på alle kantet, så da må hun kanskje få eget akvarium når vi kommer hjem da

[Mari]

Nydelige Sophia!

[Raksha]

Sophia

Charleen: Ååh herlig! Hvordan er det å feriere med baby?

Ida har spist greit i kveld, vært våken og smil igjen *smelt*

Så følger fremdeles med, men tipper faren er over, største faren nå er vel at hun skal ta igjen det tapte og spise annenhver time i natt Bring it on, baby.

[Fillerya]

Veldig lett å feriere med baby. Hun er fornøyd så lenge hun får oppmerksomhet. Hun får jo pupp eller flaske lår hun er sulten og sover i vogna når hun er trøtt. Det må være den enkleste alderen å ha med seg unger på tur. Vi trenger jo i veldig liten grad ta hensyn til henne.

Vi var jo i bryllup og var enkelt å ha henne med. Syntes synd på foreldre som hadde med litt større barn som kjedet seg under middagen og som ble trøtte og sikkert hadde leggetid da forretten ble servert.

Vi er jo veldig heldige som har et barn som stort sett er fornøyd.

[Mud]

Veldig lett å feriere med baby. Hun er fornøyd så lenge hun får oppmerksomhet. Hun får jo pupp eller flaske lår hun er sulten og sover i vogna når hun er trøtt. Det må være den enkleste alderen å ha med seg unger på tur. Vi trenger jo i veldig liten grad ta hensyn til henne.

Vi var jo i bryllup og var enkelt å ha henne med. Syntes synd på foreldre som hadde med litt større barn som kjedet seg under middagen og som ble trøtte og sikkert hadde leggetid da forretten ble servert.

Vi er jo veldig heldige som har et barn som stort sett er fornøyd.

Det har neppe noe med alder å gjøre. Før A ble 1 år var det umulig å ta han med noen steder. Han var helt umulig, nektet å ligge i vogn, kjøre bil, roe seg på fanget etc.

Nå er det null problem å ta han med på noe, han er tilmed med på jobbmøter og oppfører seg eksemplarisk. Det hadde jeg aldri trodd det første året

[tm100021]

Takk

Jeg har samme erfaring som Charleen, enklest når de er i denne alderen og enda bruker vognen.

[Gjest]

Og jeg igjen tenker "mareritt" om å ta med meg J på ferie nå, men håper det skal bli hyggelig senere.

Edit: Vi har ikke engang vært i trøndelag og hilst på Johannes 102 år gamle oldemor. Vi vil så gjerne men tanken på lang biltur + fly + en enda lenger biltur tar motet fra oss. Bilturen til sørlandet i sommer var grusom, hun hyler til hun brekker seg og er umulig å roe. Eneste løsningen er å stoppe, men da utsetter man også å komme frem så turen fordobles.

[Mud]

Og jeg igjen tenker "mareritt" om å ta med meg J på ferie nå, men håper det skal bli hyggelig senere.

A var nær ekstrem. Det gikk ikke ann å handle med han uten å bli svett. Enhver biltur var et mareritt og å spise middag etc ute prøvde vi en eneste gang. Han var 10 ganger mer slitsom første året enn etterpå. Nå er han en av de få barna man kan ta med på "alt". Han har vel jobbet med meg et par uker til sammen og bare han føler seg involvert er han forbausende veloppdragen.

Så nå flirer jeg litt av de som har unger som ikke kan sitte i ro et sekund og får anfall av den minste ting ute blant folk. Nå er det min tur til å ha en "grei" unge som man ikke trenger tenke på eller legge opp alt etter. Får håpe J blir lik, jeg har hørt om flere som har snudd ved ett års alderen

[Mari]

Jeg venter fortsatt på null problem-perioden.

Ting er MYE (mye, mye!) enklere, men det er fortsatt temmelig stress å ha ham med på voksenting ja. Men det er ikke noe stort problem det heller, man må lære seg å være himla smidig og tenke langt framover. Så legger man opp ting etter det.

Men sydentur det første året hadde vært helt og totalt uaktuelt ja. Mareritt indeed.

[Guest 2ne]

Dere får trøste dere med at dere kommer til å glemme alle problemer om noen år. Jeg kan nemlig ikke huske at det var veldig problematisk å ha de med på ferie noe sted, uavhengig av alder, og jeg antar at jeg en eller annen gang må hatt noe av det samme trøbbelet som dere har

[Gjest]

Håper, men forundrer meg ikke om vi ender ca som deg Mari.

Sånn litt fortsettelse av det, men over på noe litt annet så tror jeg at jeg må begynne å tenke litt "oppdragelse" allerede, selv om det føles litt tidlig. Tenker på å si nei og ikke la henne få alt hun vil. Hun er ekstremt viljesterk allerede.

(Det er jo Ask og da, så godt å høre at han er så grei å ha med seg likevel. )

[Mud]

Jeg venter fortsatt på null problem-perioden.

Ting er MYE (mye, mye!) enklere, men det er fortsatt temmelig stress å ha ham med på voksenting ja. Men det er ikke noe stort problem det heller, man må lære seg å være himla smidig og tenke langt framover. Så legger man opp ting etter det.

Men sydentur det første året hadde vært helt og totalt uaktuelt ja. Mareritt indeed.

Null problemer er det jo aldri, men det er definitivt enklere enn forventet Han fikk anfall i butikk her i forrige uke, men det er første gangen siden han var 1 1/2 og lå i 10 min under bollene på kiwi og bælja i mens jeg handlet meg ferdig

Den hissige, utålmodige og hyperaktive ungen jeg hadde første året er nærmest forduftet og byttet inn med en relativt enkel og grei gutt. så lenge han får være med å bestemme litt og jeg tar meg tid til å svare på tusen spørsmål vel og merke. . Og han er uthvilt og mett. Og ikke for varm.

[Mari]

Nei, klart det aldri er null problem, de tar jo uansett plass og krever sitt.

Jeg tror jeg har glemt utrolig mye allerede, 2ne.

Gjør det som faller naturlig, Marie. Oppdragelsen starter veldig i det små, du har nok allerede startet på måter du ikke merker selv.

[Gjest]

Ja men det er allerede nå ganske mange situasjoner hvor jeg feks kan enten bare ta fra henne det farlige hun leker med = hyling, eller bare prøve å få henne interessert i noe annet som er greit først = det går fint. Jeg gjør stort sett det siste, men merker at hun ikke takler så godt de gangene det ikke går. Så har begynt å lure på om jeg må begynne å "venne" henne til at ikke alt er lov. Eller om det ikke har så mye å si og at hun uansett er for liten?

[Mari]

Ja men det er allerede nå ganske mange situasjoner hvor jeg feks kan enten bare ta fra henne det farlige hun leker med = hyling, eller bare prøve å få henne interessert i noe annet som er greit først = det går fint. Jeg gjør stort sett det siste, men merker at hun ikke takler så godt de gangene det ikke går. Så har begynt å lure på om jeg må begynne å "venne" henne til at ikke alt er lov. Eller om det ikke har så mye å si og at hun uansett er for liten?

Jeg er en stor fan av å ikke ha flere konflikter enn man absolutt må. Det blir mange nok oppgjør som man må ta, så jeg forsøker å være smidig og fleksibel i de situasjonene jeg kan. De merker fort nok at de ikke kan få det som de vil alltid, jeg ser ikke helt poenget med å venne de til det de gangene det ikke er noe problem at de får det som de vil. Da er det mye triveligere at alt er hygge. Om du skjønner?

[Mud]

Ja men det er allerede nå ganske mange situasjoner hvor jeg feks kan enten bare ta fra henne det farlige hun leker med = hyling, eller bare prøve å få henne interessert i noe annet som er greit først = det går fint. Jeg gjør stort sett det siste, men merker at hun ikke takler så godt de gangene det ikke går. Så har begynt å lure på om jeg må begynne å "venne" henne til at ikke alt er lov. Eller om det ikke har så mye å si og at hun uansett er for liten?

A var og er umulig å avlede og han er forsåvidt umulig å si nei til også med mindre han får en forklaring han forstår. Jeg ville så langt det lar seg gjennomføre gått for avledning hvis hun responderer på det og heller fjernet henne fra situasjonen når det ikke går.

Jeg tror ikke de trenger å lære seg å skjønne nei, spesielt ikke når de er så små. Noen ganger blir det gråt og drama når det ikke går og sånn er det bare.

[Mud]

Jeg er en stor fan av å ikke ha flere konflikter enn man absolutt må. Det blir mange nok oppgjør som man må ta, så jeg forsøker å være smidig og fleksibel i de situasjonene jeg kan. De merker fort nok at de ikke kan få det som de vil alltid, jeg ser ikke helt poenget med å venne de til det de gangene det ikke er noe problem at de får det som de vil. Da er det mye triveligere at alt er hygge. Om du skjønner?

Signerer Mari sitt innlegg . Jo mer nei, jo vanskeligere blir det å være konsekvent også tenker jeg.

Jeg skiller veldig på det å kunne slå seg ( fult lovlig) og det å kunne skade seg og jeg lar han få gjøre mye som han egentlig ikke klarer ( noe som gir mer jobb for meg) , bare for å unngå for mye konflikter. Det er nok av dem, selv med en ganske grei gutt

[Mari]

Signerer Mari sitt innlegg . Jo mer nei, jo vanskeligere blir det å være konsekvent også tenker jeg.

Jeg skiller veldig på det å kunne slå seg ( fult lovlig) og det å kunne skade seg og jeg lar han få gjøre mye som han egentlig ikke klarer ( noe som gir mer jobb for meg) , bare for å unngå for mye konflikter. Det er nok av dem, selv med en ganske grei gutt

Jeg synes mange sier nei til ungene bare fordi de kan. Eller fordi - som vi ser med hunder også - "de må vite hvem som bestemmer". Som resultat havner de i en drøss med maktkamper som man da må vinne. Og for å være helt ærlig så er hver eneste maktkamp jeg havner i, og vinner fordi jeg jo må når jeg først har havnet der, noe jeg senere føler jeg må veie opp for. Maktkamper er destruktive for relasjonen. De setter jeg på tapkolonnen i foreldreregnearket.

[Mud]

Æsj. etter to dager hos pappaen sier A at han mistrives i barnehagen og ikke har noen å leke med igjen. Jeg skjønner ingenting. det gikk jo så fint! Lurer på om det er fordi pappaen henter før han kommer inn i leken etter soving ? Han har ferie og har A hele uka. I dag er det høstsuppe for foreldre , men vi ble enige om at jeg skal holde meg unna så A ikke synes det blir for vanskelig med en ny atskillelse. Ting man gjør mot barn

[Raksha]

Huff Loke

Dette er mer den Idaen jeg kjenner. Sov 2,5 timer i natt før hun skulle ha pupp og sove på dagen har man ikke planer om, hvertfall ikke om man må ligge alene. Foretrekker dette fremfor den slappe apatiske bylten jeg hadde i går.

[Gjest]

Dere får trøste dere med at dere kommer til å glemme alle problemer om noen år. Jeg kan nemlig ikke huske at det var veldig problematisk å ha de med på ferie noe sted, uavhengig av alder, og jeg antar at jeg en eller annen gang må hatt noe av det samme trøbbelet som dere har

Vi dro på ferier med ungene så og si hvert år, uansett alder. Det eneste "stresset" jeg kan huske, sånn per i dag, var da en 3-åring ble borte (han bare stakk sin veg…løp plutselig avgårde og ble borte) og jeg stod igjen med en på 6 år og et spebarn, midt i en sydeuropeisk storby, og ble hysterisk….

Vi fant igjen ungen…vi ressonerte oss frem til at det lureste var å gå samme rute tilbake som den vi hadde gått så langt. Og det viste seg å være riktig tenkt - han hadde gått tilbake til en GODTERIBUTIKK…..

Vi har ofte tatt med oss en eller to unger ekstra på ferie - siden vi først har treninga på å være mange var liksom en eller to ekstra ittno. Så mange ferier hadde vi 5 og 6 unger på slep, alder 0 år og oppover.

[Gjest]

Helt enig med dere Loke og Mari, takk

[tm100021]

Jeg får litt angst av å tenke på å ta med Sophia på ferie, men tror man må bare hoppe i det. Jaran (og forsåvidt Sophia som baby) er en drøm å ha med seg overalt heldigvis. Men Sophia nå Men ja hoppe i det... Tror vi prøver oss på en tur i vinter.

[Martine]

Jeg får litt angst av å tenke på å ta med Sophia på ferie, men tror man må bare hoppe i det. Jaran (og forsåvidt Sophia som baby) er en drøm å ha med seg overalt heldigvis. Men Sophia nå Men ja hoppe i det... Tror vi prøver oss på en tur i vinter.

Hvor? Til våren/sommeren må vi til Sverige eller på hytta i Trømborg sammen