Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Kaste pumpemelk er på grensen til traumatisk. Da H var 8 uker ble jeg lagt inn på sykehus og måtte gå på medisiner som gjorde at jeg ikke kunne amme (starten på slutten det der, gitt), og jeg måtte pumpe og kaste all melk i over to uker. Jeg grein en gang mens jeg tømte de dyrebare dråpene som jeg jobbet så hardt for rett i vasken. Veldig surt.

Så godt å høre at det går bra med dere, Raksha! Hundene er bare superskjønne de, høres ut som de tar det hele med godt mot. Litt ignorering er helt greit, snart er de bestevenner hele gjengen. :)

Medela er vel kjent for å være det beste tror jeg. Jeg arvet min og det er bra, for pumper er dyre. Alt som startet med b (baby, bryllup, etc) tror jeg de legger på 50% på prisen på eller noe. Men deler til Medelaen får du mye billigere på ebay enn på apoteket iallfall. Jeg hadde ikke vært bekymret for å kjøpe brukt og heller bare byttet ut slanger, skjold og flasker.

Kos dere masse og ikke glem å post bilder! :hug:

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Hipp hurra for kjekkeste Heljar! :bananas::sorcerer::wub: Kos dere i dag!

Raksha: Om du betaler frakta kan du få låne pumpa mi - Avent sin elektriske (men som også kan bygges om til manuell). :)

Har et dilemma! Jeg er ikke noe festmenneske men til helgen kommer det den årlige "søsenbarnfesten" til mannen. Og der er det masse knallkjekke folk vi sjeldent ser og det pleier rett og slett å være kanongøy. Svigers kan passe. Men siste ferjen hjem går i sekstiden på kvelden, noe som betyr at OM noe skulle skje så kommer vi oss faktisk ikke tilbake før formiddagen dagen etter. Hva hadde dere gjort? Jeg er 100% trygg på at hun i utgangspunktet får det fint, hun er så enkel uansett. Men jeg klarer liksom ikke riste av meg "hvahvisomatte"... :icon_confused:

  • Like 2
Skrevet

Sur :P Lars har kjørt avgårde med svenskgodteriet mitt.

Jeg sitter på jobb og spiser svenskesnop :aww:

Skrevet

Dra på fest, soelvd. Benytt deg av at du har enkel baby og villige barnevakter. Barn har veldig godt av å mestre verden uten foreldrene sine, sammen med andre tilknytningspersoner de er trygge på, og jeg synes 6-7-8 måneder er en fin alder å starte på. :)

Babyer er "enkle", de trenger å bli møtt på behovene de har, og det er heldigvis ikke bare foreldrene som klarer å møte de.

Helt oppriktig, jeg tror små barn har godt av det, å oppleve at de er trygge også hos andre. :)

Og så er det litt godt som forelder å savne dem litt og oppdage dem på nytt når man kommer hjem. Svulmende hjerte altså!

  • Like 3
Skrevet

Det er jo veldig praktisk å ha et lite lager på lur slik at du kan dra ut en liten tur eller få sovet litt. Jeg hadde fryseren full etter mye pumping, og det var helt vondt da jeg måtte kaste en del av det som hadde ligget litt for lenge, for det lå så mye "jobb" bak...

Ikke sant. Vi kan jo bare gi et måltid med erstattning, men så lenge jeg vil amme og kan, så vil jeg heller gi morsmelk på flaske. Huff så kjipt å måtte kaste, ja. Men du fikk opp produksjonen greit?

Sur :P Lars har kjørt avgårde med svenskgodteriet mitt.

Slemming!

Kaste pumpemelk er på grensen til traumatisk. Da H var 8 uker ble jeg lagt inn på sykehus og måtte gå på medisiner som gjorde at jeg ikke kunne amme (starten på slutten det der, gitt), og jeg måtte pumpe og kaste all melk i over to uker. Jeg grein engang mens jeg tømte de dyrebare dråpene som jeg jobbet så hardt for rett i vasken. Veldig surt.

Så godt å høre at det går bra med dere, Raksha! Hundene er bare superskjønne de, høres ut som de tar det hele med godt mot. Litt ignorering er helt greit, snart er de bestevenner hele gjengen. :)

Medela er vel kjent for å være det beste tror jeg. Jeg arvet min og det er bra, for pumper er dyre. Alt som startet med b (baby, bryllup, etc) tror jeg de legger på 50% på prisen på eller noe. Men deler til Medelaen får du mye billigere på ebay enn på apoteket iallfall. Jeg hadde ikke vært bekymret for å kjøpe brukt og heller bare byttet ut slanger, skjold og flasker.

Kos dere masse og ikke glem å post bilder! :hug:

Ikke sant - ting er dyyrt. Men soelvd er reddende engel :D

Hipp hurra for kjekkeste Heljar! :bananas::sorcerer::wub: Kos dere i dag!

Raksha: Om du betaler frakta kan du få låne pumpa mi - Avent sin elektriske (men som også kan bygges om til manuell). :)

Har et dilemma! Jeg er ikke noe festmenneske men til helgen kommer det den årlige "søsenbarnfesten" til mannen. Og der er det masse knallkjekke folk vi sjeldent ser og det pleier rett og slett å være kanongøy. Svigers kan passe. Men siste ferjen hjem går i sekstiden på kvelden, noe som betyr at OM noe skulle skje så kommer vi oss faktisk ikke tilbake før formiddagen dagen etter. Hva hadde dere gjort? Jeg er 100% trygg på at hun i utgangspunktet får det fint, hun er så enkel uansett. Men jeg klarer liksom ikke riste av meg "hvahvisomatte"... :icon_confused:

Ååh det hadde vært supert. :D Betaler selvsagt frakt. :D

Og huff, jeg aner ikke hva jeg hadde gjort jeg. Eller - jeg hadde sagt nei om det var meg nå. Men tuva er mye eldre enn Ida og ja... Vanskelig.

Burde tusle i dusjen, burde putte baby hos svigerfar og gå en tur rundt fjøset. Yep. Tror jeg starter med dusj. Da burde hun sovne ordentlig. Lyden av rennende vann er helt fantastisk, hilsen Ida. :ahappy:

Her er lille gul(l)ungen min (hun har nyfødtgulsot, men heldigvis godt under verdiene som trenger behandling) klar til hjemreise. Bare bittelitt store klær. :lol:

1002345_10153146519410171_1612624640_n.j

  • Like 8
Skrevet

Kaste pumpemelk er på grensen til traumatisk

Jeg greide å velte en av de andre mødrenes nypumpede melk på melkekjøkkenet på nyfødtintensiven i Drammen. Det gjorde vondt langt inni sjela, og jeg grein masse (hjalp ikke at vi var midt i de forvirrende første dagene der jeg mer eller mindre var i koma), men jeg tror den andre mamman var så sliten at hu ikke orka annet enn å gå tilbake å pumpe på nytt... Morsmelk er laget av blod, svette og tårer altså, så det kaster man liksom ikke.

Rak; jeg pumpet jo uten å amme i begynnelsen fordi L lå i kuvøse, og når jeg begynte å amme var det med skjold fordi L var så liten, så det gikk nok litt saktere enn normalt, men innen vi var hjemme hadde jeg relativt normal produksjon, dvs nok til å gi L det hun trengte. Vil tro at du ved å amme normalt, og pumpe litt ekstra, får produksjonen opp relativt greit hvis alle andre forhold ligger til rette:) og håndmelking kommer også etterhvert, jeg skjønte ikke hvordan det gikk an i begynnelsen, men ble en racer etterhvert;)

  • Like 1
Skrevet

Urk. Amming. Jeg har fortsatt ikke nok. Ikke i nærheten engang. Men så får jeg ikke akkurat slappet av noe særlig heller. Hvile er jo også en forutsetning for å få det til :/

Skrevet

Hipp hurra for kjekkeste Heljar! :bananas::sorcerer::wub: Kos dere i dag!

Raksha: Om du betaler frakta kan du få låne pumpa mi - Avent sin elektriske (men som også kan bygges om til manuell). :)

Har et dilemma! Jeg er ikke noe festmenneske men til helgen kommer det den årlige "søsenbarnfesten" til mannen. Og der er det masse knallkjekke folk vi sjeldent ser og det pleier rett og slett å være kanongøy. Svigers kan passe. Men siste ferjen hjem går i sekstiden på kvelden, noe som betyr at OM noe skulle skje så kommer vi oss faktisk ikke tilbake før formiddagen dagen etter. Hva hadde dere gjort? Jeg er 100% trygg på at hun i utgangspunktet får det fint, hun er så enkel uansett. Men jeg klarer liksom ikke riste av meg "hvahvisomatte"... :icon_confused:

Det der er det bare du som kan svare på. Det hjelper ikke at det sannsynligvis går veldig bra hvis du ikke er klar. Jeg tror ikke det finnes en fasit på sånt, en alder hvor det er "greit". Det må være lov som mor å ikke synes det føles greit også.

Det er mye verre for foreldrene enn barnet, men slik som vi tenker at vi skal ta barns følelser på alvor må man ta de voksnes på alvor også.

Når A var så gammel hadde han pappa-helger og det gikk bra. Det var helt forferdelig på en måte, men det gikk greit. Men jeg er ikke deg og føles det veldig ugreit burde det være lov å si nei uten at man skal føle seg hysterisk.

Det er noe med at poenget er borte hvis du bare blir sittende på pinner når siste fergen har gått.

Skrevet

Urk. Amming. Jeg har fortsatt ikke nok. Ikke i nærheten engang. Men så får jeg ikke akkurat slappet av noe særlig heller. Hvile er jo også en forutsetning for å få det til :/

Hvile og mat og drikke. Har dere ingen til å avlaste dere litt? Det er ingen skam å få hjelp i begynnelsen. Det er ikke nødvendig at huset er strøkent og at bikkjene får noen dager med lite aktivitet heller. Så lenge babyene får mat og stell og er rene så er det egentlig ikke noe mer dere gjøre akkurat nå :)

Skrevet

Hvile og mat og drikke. Har dere ingen til å avlaste dere litt? Det er ingen skam å få hjelp i begynnelsen. Det er ikke nødvendig at huset er strøkent og at bikkjene får noen dager med lite aktivitet heller. Så lenge babyene får mat og stell og er rene så er det egentlig ikke noe mer dere gjøre akkurat nå :)

Søstra til mannen var her og tok et par matinger så jeg fikk sove litt i går. Og snilleste Aya kom innom med god pizza til oss, som vi kan ha i fryseren. Mamma og mormor kommer neste uke. Men ellers virker det som folk holder seg litt unna. Folk vil jo gjerne være litt i fred når de kommer hjem med ny baby, så det er sikkert sånn de tenker. Men vil gjerne ha litt hjelp vi :/ Hundene er ikke her engang. De er på ferie, men kommer hjem snart. Ikke så bekymra for det, de gjør ikke mye ut av seg.

Skrevet

Søstra til mannen var her og tok et par matinger så jeg fikk sove litt i går. Og snilleste Aya kom innom med god pizza til oss, som vi kan ha i fryseren. Mamma og mormor kommer neste uke. Men ellers virker det som folk holder seg litt unna. Folk vil jo gjerne være litt i fred når de kommer hjem med ny baby, så det er sikkert sånn de tenker. Men vil gjerne ha litt hjelp vi :/ Hundene er ikke her engang. De er på ferie, men kommer hjem snart. Ikke så bekymra for det, de gjør ikke mye ut av seg.

Har du bedt om hjelp da? Direkte, altså.

Skrevet

Huff wed :hug: håper folk tar til vett og kommer og hjelper snart...

Prøve å lukke øya litt før neste mating her. Hundene har fått doe og jeg en kjapp dusj så da kan man ikkeklage.

Skrevet

Har du bedt om hjelp da? Direkte, altså.

Har bedt om hjelp fra min familie. Mamma og mormor hadde tenkt å holde seg unna, men jeg sa de måtte komme tidligere. Problemet er jo at de bor 5 timer unna. Få som forstår hvor mye jobb det er også. "Er jo bare å gjøre sånn!"

Skrevet

Fikk forresten første spørsmål om hun er snill da. Fy så lyst jeg hadde å svare at nei, hun gråter for å ære slem. :aww: men kunne ikke det :lol:

Skrevet

Huff Wed :( Så vanskelig! Jeg skulle ønske jeg bodde nærmere, da skulle jeg ha stoppet innom med middager til å ha i fryseren som var bare å varme i mikroen. Får så vondt av deg nå!

Skrevet

Har bedt om hjelp fra min familie. Mamma og mormor hadde tenkt å holde seg unna, men jeg sa de måtte komme tidligere. Problemet er jo at de bor 5 timer unna. Få som forstår hvor mye jobb det er også. "Er jo bare å gjøre sånn!"

Nei, det er jo litt med det også. Bestemødre i dag er jo gjerne yrkesaktive, min mamma f.eks er bare 59 år gammel, så hun har jobbet i alle årene jeg har hatt småbarn (hun jobber fortsatt), så om vi hadde bodd langt fra hverandre så ville hun ikke kunne hjulpet meg noe større.

Men du har venner og sånt rundt deg som kan hjelpe, kanskje? Familien hans? Dette er ikke tiden til å være stolt og ville klare seg selv, det er slitsomt nok å komme hjem fra sykehuset med en baby, så to babyer må være ganske overveldende. Selv om de ikke kan gjøre så mye med babyene, så hjelper det vel om de hjelper dere med mat, f.eks? Innhandling? Bare det at de gidder å stikke innom og ta en kopp kaffe eller et glass brus, eller hører etter de små så du kan få dusjet, sånne småting.

Poenget mitt er at du må ikke være redd for å be om hjelp. Det er ingen skam å føle at man ikke fikser alt helt fra begynnelsen av, dere er ikke dårlige foreldre av den grunn, ikke sant. For det gjør deg sliten det og, å tenke over alt du føler at du ikke fikser hele tiden. Antageligvis fikser du ting bedre enn du tror, men vi er nå en gang laget sånn at vi hele tiden skulle ha orket mer, klart mer, vært bedre.

Skrevet

Har bedt om hjelp fra min familie. Mamma og mormor hadde tenkt å holde seg unna, men jeg sa de måtte komme tidligere. Problemet er jo at de bor 5 timer unna. Få som forstår hvor mye jobb det er også. "Er jo bare å gjøre sånn!"

Ja, jeg tror det er helt umulig å forstå hvordan hverdagen med nyfødte tvillinger er. Man glemmer fort nok hvordan det var å bare ha en, og med to så er det så mye mer enn å bare doble arbeidet ser jeg for meg. :hug:

Men jeg sier som 2ne, spør. Folk vil ofte gjerne hjelpe, men de vil gjerne også respektere privatlivet. Så spør, og vær spesifikk hva du ønsker fra de. Om det er å ta med mat, ta en triilletur, eller gi guttene flaske, vær helt konkret. Folk er snille og ønsker gjerne å gi av seg selv, men det er ikke alltid de er så flink til å ta initiativet.

Og jeg sier til deg som jeg gnåler om hele tiden, det blir bedre! Så uendelig mye bedre også! Det er lys i enden av tunnellen selv om dere er utmattet nå, rutinene kommer, livet kommer tilbake, vips! snart er det dere som feirer treårsdag og stråler av stolthet og glede over at dere har hverandre.

Ta en dag av gangen, be om hjelp og ta imot den hjelpen som blir tilbudt. Vi fikk tips om disse da H var liten; http://home-start-norge.no/ De skal ikke fungere som barnevakter, men jeg tror absolutt de kan være verdt å ta kontakt med. De er der for overveldete foreldre, og dere kan få en kontaktperson som kan være en ressurs over tid. Ta kontakt og hør hva de har å tilby dere. Verdt et forsøk iallfall?

Aya. :heart:

Fikk forresten første spørsmål om hun er snill da. Fy så lyst jeg hadde å svare at nei, hun gråter for å ære slem. :aww: men kunne ikke det :lol:

Beste svaret; No, she's kind of an asshole. En bekjent av meg sa faktisk det, reaksjonen var ubetalelig! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Hurra for heljar! Stor gutt!

Håper det går bedre med barnehagen til Ask! Jeg hadde reagert på om noen sa noe sånt til mitt barn. Jeg har nylig hatt en samtale med mitt tantebarn på 6 år. Hennes foreldre har skilt lag og har fått seg nye kjærester på hver sin kant og hun må begynne på skoele et annet sted enn alle vennene sine. Hun sa at hun var flink for hun gråt ikke selv om hun var veldig lei seg pga alt dette! Dette er nok en holdning hos foreldrene hennes om at man ikke skal gråte. Jeg hadde en lang kose og pratestund om at det selvfølgelig var greit å gråte og at voksne også gråter. Det ble hun overrasket over og det var vondt for meg å se. Hun er et innesluttet og stille og "enkelt" barn, men med mange tanker og blir nok ikke sett godt nok av de andre voksne rundt henne.

Rak! Gå for elektrisk pumpe! Jeg har og jeg synes det er moro å pumpe :P Særlig når det spruter ut med harde stråler som på ei ku! (jeg har ikke pumpet så mye, så det lille jeg pumpet var fascinerende å se på) :P

  • Like 3
Skrevet

Huff Wed :( Så vanskelig! Jeg skulle ønske jeg bodde nærmere, da skulle jeg ha stoppet innom med middager til å ha i fryseren som var bare å varme i mikroen. Får så vondt av deg nå!

Åh, det hjelper bare med omtanken :hug:

Aya har fikset litt mat til oss da :ahappy:

Nei, det er jo litt med det også. Bestemødre i dag er jo gjerne yrkesaktive, min mamma f.eks er bare 59 år gammel, så hun har jobbet i alle årene jeg har hatt småbarn (hun jobber fortsatt), så om vi hadde bodd langt fra hverandre så ville hun ikke kunne hjulpet meg noe større.

Men du har venner og sånt rundt deg som kan hjelpe, kanskje? Familien hans? Dette er ikke tiden til å være stolt og ville klare seg selv, det er slitsomt nok å komme hjem fra sykehuset med en baby, så to babyer må være ganske overveldende. Selv om de ikke kan gjøre så mye med babyene, så hjelper det vel om de hjelper dere med mat, f.eks? Innhandling? Bare det at de gidder å stikke innom og ta en kopp kaffe eller et glass brus, eller hører etter de små så du kan få dusjet, sånne småting.

Poenget mitt er at du må ikke være redd for å be om hjelp. Det er ingen skam å føle at man ikke fikser alt helt fra begynnelsen av, dere er ikke dårlige foreldre av den grunn, ikke sant. For det gjør deg sliten det og, å tenke over alt du føler at du ikke fikser hele tiden. Antageligvis fikser du ting bedre enn du tror, men vi er nå en gang laget sånn at vi hele tiden skulle ha orket mer, klart mer, vært bedre.

Ja, ikke sant, folk jobber jo. Og har egne familier og sånt. Svigersene er superopptatte hele tiden, selv om de sikkert gjerne ville vært her mer. Også kjenner jeg egentlig ikke så mange andre enn svigersene her. HELDIGVIS skal mannen være hjemme i 3 måneder. Så skal han på jobb i en uke (og blir avløst her hjemme av min mormor), før han er hjemme i 3 uker til. DA bør vi vel ha noen rutiner inne så jeg klarer meg.

Æsj, det er ille når en unge skriker og jeg ikke kan gjøre noe med det fordi jeg er opptatt med den andre! Men sånn er det nok å være tvillingforelder. Man strekker bare ikke til!

Ja, jeg tror det er helt umulig å forstå hvordan hverdagen med nyfødte tvillinger er. Man glemmer fort nok hvordan det var å bare ha en, og med to så er det så mye mer enn å bare doble arbeidet ser jeg for meg. :hug:

Men jeg sier som 2ne, spør. Folk vil ofte gjerne hjelpe, men de vil gjerne også respektere privatlivet. Så spør, og vær spesifikk hva du ønsker fra de. Om det er å ta med mat, ta en triilletur, eller gi guttene flaske, vær helt konkret. Folk er snille og ønsker gjerne å gi av seg selv, men det er ikke alltid de er så flink til å ta initiativet.

Og jeg sier til deg som jeg gnåler om hele tiden, det blir bedre! Så uendelig mye bedre også! Det er lys i enden av tunnellen selv om dere er utmattet nå, rutinene kommer, livet kommer tilbake, vips! snart er det dere som feirer treårsdag og stråler av stolthet og glede over at dere har hverandre.

Ta en dag av gangen, be om hjelp og ta imot den hjelpen som blir tilbudt. Vi fikk tips om disse da H var liten; http://home-start-norge.no/ De skal ikke fungere som barnevakter, men jeg tror absolutt de kan være verdt å ta kontakt med. De er der for overveldete foreldre, og dere kan få en kontaktperson som kan være en ressurs over tid. Ta kontakt og hør hva de har å tilby dere. Verdt et forsøk iallfall?

Aya. :heart:

Ja, det BLIR bedre, det er jeg helt overbevist om :) Og sier det hele tida til mannen, som også er veldig sliten. Skal se mer på den linken, og se hva vi gjør! Helsestasjonen har vært treig og har ikke tatt kontakt med oss ennå heller. Så jeg ringte dem selv i dag, og da lovet de å få ræva i gir og komme på hjemmebesøk snart. Da kan vi jo få noen råd om rutiner og slikt kanskje.

Nå er mannen ute på handletur, og tvillingene sover søtt. Han får ikke dra noe sted før de er mette og fornøyde :aww: Jeg orker ikke sitte her med to armer for lite når det er foringstid. Etterpå skal vi slenge dem i vogna og ta med termos og NAN, og prøve å gå en tur! Vi må øve litt til hundene kommer hjem. Dessuten blir vi smågale av å sitte inne og vente på lyder fra sprinkelsenga hele dagen.

  • Like 2
Skrevet

Klemmer masse på Wed :hug:

Har en tvilling-mamma på jobb, barna hennes er voksne, men hun fortalte meg hun bare måtte lære seg å ta en ting av gangen når hun var småbarnsmor. Jeg kunne ikke fatte hvordan man taklet 2 stk som trengte deg NÅ, jeg hadde mer enn nok med en liksom. Men hun sa man ble god på stresshåndtering etterhvert.

Skulle også ønske jeg kunne hjelpe :hug:

Hentet en helt annen gutt i dag, blid og fornøyd! Gøy i barnehagen faktisk! Han hadde nemlig tøyset under bordet med Vincent og vært rampete. Mammaen ble så glad at nå blir det pannekake-fest! Ungen aner ikke hva pannekaker er fant jeg ut.

  • Like 3
Skrevet

Åh, det hjelper bare med omtanken :hug:

Aya har fikset litt mat til oss da :ahappy:

Ja, ikke sant, folk jobber jo. Og har egne familier og sånt. Svigersene er superopptatte hele tiden, selv om de sikkert gjerne ville vært her mer. Også kjenner jeg egentlig ikke så mange andre enn svigersene her. HELDIGVIS skal mannen være hjemme i 3 måneder. Så skal han på jobb i en uke (og blir avløst her hjemme av min mormor), før han er hjemme i 3 uker til. DA bør vi vel ha noen rutiner inne så jeg klarer meg.

Æsj, det er ille når en unge skriker og jeg ikke kan gjøre noe med det fordi jeg er opptatt med den andre! Men sånn er det nok å være tvillingforelder. Man strekker bare ikke til!

Ja, det BLIR bedre, det er jeg helt overbevist om :) Og sier det hele tida til mannen, som også er veldig sliten. Skal se mer på den linken, og se hva vi gjør! Helsestasjonen har vært treig og har ikke tatt kontakt med oss ennå heller. Så jeg ringte dem selv i dag, og da lovet de å få ræva i gir og komme på hjemmebesøk snart. Da kan vi jo få noen råd om rutiner og slikt kanskje.

Nå er mannen ute på handletur, og tvillingene sover søtt. Han får ikke dra noe sted før de er mette og fornøyde :aww: Jeg orker ikke sitte her med to armer for lite når det er foringstid. Etterpå skal vi slenge dem i vogna og ta med termos og NAN, og prøve å gå en tur! Vi må øve litt til hundene kommer hjem. Dessuten blir vi smågale av å sitte inne og vente på lyder fra sprinkelsenga hele dagen.

Hvor bor dere? Er det noe som helst av ting dere trenger? Vi er jo en god gjeng her inne nå, ett eller annet hist og her kan vel plutselig avses og puttes i ei Norgespakke.

Min mann er tvilling, og han hadde i tillegg kolikk. Vi bodde tre uker hos svigers i sommer og fikk høre endel historier. Det må være ufattelig slitsomt. Det er overveldende med en liksom.

  • Like 1
Skrevet

Takk for alle tips og råd. Jeg troooor vi reiser (sove på det bare eeen natt til :innocent: ). Jeg forstår jo at det i bunn og grunn er vi som må kjenne på det, men samtidig litt godt å ikke få en sånn "ER DU HELT GAL, STAKKARS BABY"-svar som jeg sikkert hadde fått på kvinneguiden :lol: Vi vet jo at hun får det helt topp hos farmoren og farfaren sin :)

Har egentlig ikke så travle dager, men vi bruker de flittig til å være masse på tur før høsten kommer og kose oss med lillegull. Fra 1. september begynner jeg 100% studier og mannen skal være hjemme 50%. I tillegg har jeg i alle fall et par, kanskje tre deltidsjobber til høsten :lol: Wuhu. Svarer på det jeg husker:

Wed: Tenker på deg flere ganger for dagen, synes dere er flinke, jeg. :) Håper dere får litt hjelp, det er en selvfølge synes jeg!

Loke: Nå ble jeg glad, så bra at det går bedre med han i barnehagen!

Dere som har barn i barnehagen, hva la dere vekt på når dere valgte barnehage å søke i? Her kommer vi til å velge en på førsteplass kun pga beliggenheten ( 1 minutt å gå, toppen. Ser barnehagen fra vinduer, liksom). Utover det er vi ganske blanke. De har jo forskjellige ting de legger vekt på, noen barnehager skryter venner av som jobber i barnehager rundt omkring, samtidig er det kanskje viktig å tenke beliggenhet så hun kanskje kan gå skole med noen av de hun går i barnehagen med? OG, vi har en friluftsbarnehage her som frister veldig, da er de ute hele dagen og har en svær lavvo som tilholdssted. Men det er fra 2 år. Så da må hun gå et halvt år i en annen barnehage, så begynne der. Hva tror dere?

Skremte to unger når vi gikk forbi barnehagen. De ville hilse på Monti og stod og skrøt av at om 3 dager skulle de begynne på skolen. Samtidig lurte de fryktelig på hvorfor jeg gikk med en dukke på ryggen. Jeg fortalte mange ganger at det var en baby, men de trodde meg ikke. Jeg trodde de tulla, men når jeg så hvor utrolig redde de ble når hun plutselig pratet så forstod jeg at de trodde faktisk hun var en dukke :lol: :lol:

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...