Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Holy shit, dere er jo superwomen hele gjengen. Blir passelig stressa og vettskremt av å lese det her .... *mumle noe om lenge til å få barn* :P 

 

Men kan jeg spørre hvorfor det er en "lang strikk å strekke" før man kjører på med morsmelkserstatning? Hva er så gæærnt med det, eller sagt på en annen måte: hvorfor vil man unngå det? Om jeg har forstått det rett da. 

Også noe med arv og tradisjon. En i min familie klarte ikke å starte med mme ends ungen lidde. For det var så lært at sånn er det osv.

Mange føler det er sårt at de ikke strekker til osv.

Nå har jeg null erfaring annet enn en mor som jordmor :-P fungert som soelvd sin rådgiver via mamma:-P

Enda godt jeg har fem tantebarn hun kan være opptatt med :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Også noe med arv og tradisjon. En i min familie klarte ikke å starte med mme ends ungen lidde. For det var så lært at sånn er det osv.

Mange føler det er sårt at de ikke strekker til osv.

Nå har jeg null erfaring annet enn en mor som jordmor :-P fungert som soelvd sin rådgiver via mamma:-P

Enda godt jeg har fem tantebarn hun kan være opptatt med :aww:

Og jeg er evig takknemlig, det ga meg den tryggheten jeg trengte til å "ta steget". :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy f for en tur til Gardermoen vi har hatt. Bikkjef**** klarte å begynne å BJEFFE i bilen, ikke en, men TO ganger. Dere tror Tuva våknet eller? Fikk roet henne første gangen, andre gangen var det ikke sjangs. Hun skrek fra Eidsvoll til Gardis..

Fikk så plukket opp mannen, en pitstop for mat til både liten og stor på maccern. Mannen fikk henne til å sove en liten stund, men etter Espa var det nok. Vi stoppet 4 ganger for å roe henne, hun skrek så hun spøy. Mamma grein og Tuva grein. Jeg ble seriøst fysisk kvalm av å høre hvordan hun skrek. Vi hadde ikke sjangs til å nå inn til henne, overtrøtt og helt i vranglås. 20 minutter fra hjemme sovnet hun... Stakkar stakkar jenta mi!

Tuvis og Mamma tar fly til Bergen om to uker, mannen og bikkjefilla kjører (om jeg ikke har gitt han bort innen den tid...). Det er ikke sjangs at vi klarer få henne med i bil over fjellet.

Lill! Jaran er en babyhunk! Seriøst så sjarmis!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy f for en tur til Gardermoen vi har hatt. Bikkjef**** klarte å begynne å BJEFFE i bilen, ikke en, men TO ganger. Dere tror Tuva våknet eller? Fikk roet henne første gangen, andre gangen var det ikke sjangs. Hun skrek fra Eidsvoll til Gardis...

Fikk så plukket opp mannen, en pitstop for mat til både liten og stor på maccern. Mannen fikk henne til å sove en liten stund, men etter Espa var det nok. Vi stoppet 4 ganger for å roe henne, hun skrek så hun spøy. Mamma grein og Tuva grein. Jeg ble seriøst fysisk kvalm av å høre hvordan hun skrek. Vi hadde ikke sjangs til å nå inn til henne, overtrøtt og helt i vranglås. 20 minutter fra hjemme sovnet hun... Stakkar stakkar jenta mi!

Tuvis og Mamma tar fly til Bergen om to uker, mannen og bikkjefilla kjører (om jeg ikke har gitt han bort innen den tid...). Det er ikke sjangs at vi klarer få henne med i bil over fjellet.

Lill! Jaran er en babyhunk! Seriøst så sjarmis! :)

Åååååh var jo ikke sånn turen skulle være :hug: (og fy som jeg brått gruer meg til tre timer biltur hjem fra sykehus :o )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tilhenger av å gjøre det som MOR kjenner er rett for SITT barn. Og som gir minimalisering av stress. Min ammehistorie har vært som følger:

Barn 1: Fullammet til ca 4 − 5 mnd - da hadde han fått tenner (tidlig ute) og BET MEG hver enda gang han ble ammet, som takk for maten - så jeg satt der med store kjøttkaker istedetfor pupper og gråt av smerte hver amming. Da han var 6 mnd fikk jeg plutselig nok en dag, og pakka inn sakene og nekta han tilgang mer. Han forble like frisk og rask okke som.

Barn2: Prematurt - måtte mates hver 3.time hele døgnet. Jeg pumpet meg med elektrisk pumpe og følte meg som en ku og fikk hodepine av hormonsprayen, og mata baby med nebb og morsmelk på flaske. Etter 6 mnd var jeg utslitt av pumping og hormoner, og orka ikke mer.Det ble MME og det funka bra.
Barn3: Ammet med noe tillegg frem til 7 mnd gammel. Da gav jeg opp fordi han ville ikke ha pupp - han spiste nesten ikke når jeg amma han, og skrek ved brystet, men ble rolig hvis han fikk ligge "i fred" med en flaske i hånda. Urolig som spebarn frem til han var ca 9 mnd gammel. Han vokste da opp han også.

Barn4: Glupsk, storspiser, elsket puppen og hang i den til han var 18 mnd gammel, fullammet uten tillegg til 12 mnd, brukte meg som smokk om natten og sov da i armkroken min til han var 11 mnd gammel. Han sov så lenge han kjente en pupp i eller ved munnen. Og når han sov, fikk jeg sove.

Barn5: Som nr 4.

Jeg tror at forskjellen på de to siste og de tre første var at da var jeg rimelig erfaren spebarnsmor og "amme", og hadde senka skuldre og slappa av, og tok ikke ting så tungt. Hadde ingen ambisjoner om å "få til", siden jeg hadde erfart at det ikke var dette som avgjorde, og de to yngste var også enkle unger som sov, smilte, spiste, tissa og bæsja og sov. Og med de to yngste KOSTE jeg meg, og hadde lagt alle tanker om å gjøre annet enn å være matstasjon og mamma til side.

Jeg har også en svigerinne som ikke KAN amme, av ymse grunner. Og niesen min og de to nevøene mine er friske og harmoniske. Men svigerinnen min følte en stund - da første barn var født - at hun ble sett på som annenrangs fordi hun ikke fikk til ammingen. Og DET syns jeg er å dra behovet for amming for langt. Det er sunt ja, men ikke når det bare blir stress og en kilde til lav selvtillit og noe som negativt overskygger gledene ved det å ha fått et barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan det tenkes at de barna som ikke responderer bra på amming har mødre som ikke produserer "bra nok" morsmelk? Det er jo ikke akkurat overraskende om slikt blir mer og mer vanlig i en verden med diverse kjemikalier som påvirker kroppen på flere måter enn bare EN? :)

Har forøvrig vokst opp med MME selv og tror det gikk helt OK med meg :P Hverken allergier eller mye syk :P Er det noe spesielt som man er bekymret for iforb. med MME?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan det tenkes at de barna som ikke responderer bra på amming har mødre som ikke produserer "bra nok" morsmelk? Det er jo ikke akkurat overraskende om slikt blir mer og mer vanlig i en verden med diverse kjemikalier som påvirker kroppen på flere måter enn bare EN? :)

Har forøvrig vokst opp med MME selv og tror det gikk helt OK med meg :P Hverken allergier eller mye syk :P Er det noe spesielt som man er bekymret for iforb. med MME?

Mor produserer stort sett etter barnets behov og stimulering. Stress KAN påvirke negativt.

Per i dag er det vel palmeoljen mange bekymrer seg for. Og det at barnet ikke får "alt man ikke kan kopiere" fra naturen.

Vedr allergier,så er det komplekst. Mer gener i kombinasjon med miljø enn "bare amming" eller ei.

Med den barsel og spebarnsomsorg som vi har her i Norge, så har vi nok verdens friskeste spebarn, jevnt over, tror jeg. (Nei - jeg har ikke tall eller ref på det - men Norge regnes som en av de beste land å bo i mtp svangerskap og barsel og spebarnsomsorg.) Noe som bla reflekteres i lave tall på spebarnsdødelighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et av avlsmålene vi har på sau og ku er melkeevne og vi ser at noen linjer produserer mer melk enn andre. Det kan være ganske stor forskjell. Så det er vel stor forskjell på melkeproduksjonsevne hos mennesker også.

Fettinnhold og diverse andre stoffer varierer også fra individ til individ.

Kumelken påvirkes jo også av hva dyrene får å ete. Det er rart om ikke det samme gjelder morsmelk.

Et næringsrikt kosthold må være første bud for melkeproduserende mødre. Sammen med nok væsketilførsel. Havresuppe var obligatorisk da jeg var spedbarnsmor. Sikkert ikke tilfeldig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et av avlsmålene vi har på sau og ku er melkeevne og vi ser at noen linjer produserer mer melk enn andre. Det kan være ganske stor forskjell. Så det er vel stor forskjell på melkeproduksjonsevne hos mennesker også.

Fettinnhold og diverse andre stoffer varierer også fra individ til individ.

Kumelken påvirkes jo også av hva dyrene får å ete. Det er rart om ikke det samme gjelder morsmelk.

Et næringsrikt kosthold må være første bud for melkeproduserende mødre. Sammen med nok væsketilførsel. Havresuppe var obligatorisk da jeg var spedbarnsmor. Sikkert ikke tilfeldig :)

Jeg hadde akkurat tenkt til å skrive det samme :) På landbruksskolen fikk vi i oppgave å lage avlsplaner til forskjellige kyr, utifra egenskapene til de kyrne skulle vi velge okse. Og viktige ting her var mengden melk som ble produsert, om den var lettmelka og tungmelka, hvor god melkekvaliteten var, form på jura osv, osv. På oksen også var det melkeindeks, jurindeks osv. Og tydelig var det at forskjellige egenskaper fantes i forskjellige linjer. Det ville vært rart tenker jeg hvis menneskene skilte seg så fra andre pattedyr at ikke egenskapene er noe forskjellige fra menneske til menneske.

Jeg sammenlignet meg selv støtt og stadig med ei mjølkeku jeg :lol: Og konkluderte vel med at jeg egentlig var ei ganske god ei på mengde og kvalitet, men var dessverre noe for lettmjølka. Hadde jeg vært ku hadde det vært hvitt i båsen min med en gang mjølkeanlegget ble slått på :lol:

Liksom-edit: der seiret dialekta på slutten, fikk helt krampe i fingrene av å skrive melk istedenfor mjølk. Beklager :icon_redface:

Edit igjen: Jeg skjønner jo at vi ikke kan sammenligne oss helt med ei mjølkeku, da de er spesialiserte mjølkeprodusenter, men noen likhetstrekk kan man vel se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit igjen: Jeg skjønner jo at vi ikke kan sammenligne oss helt med ei mjølkeku, da de er spesialiserte mjølkeprodusenter, men noen likhetstrekk kan man vel se.

Vi er alle dyr, så vi kan overraskende godt sammenligne oss med mjølkekyr :D

Og, det er veldig viktig å få i seg nok GOD mat og drikke masse vann.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mengde tror jeg varierer veldig fra kvinne til kvinne ja, det ser vi jo så godt her i tråden. Marie har overproduksjon og en letdown (husker ikke norsk ord) som er rent voldelig. :D Mens andre sliter med å lage nok melk til barnet. Jeg måtte selv gi opp pga av det, men her var det andre årsaker som spilte med, jeg kunne ikke amme på to uker pga medisiner jeg måtte gå på, og da var gutten bare to uker gammel. Det var starten på slutten det, for pumpa og puppene ble aldri helt venner.

Morsmelk på mennesker, kvalitet, innhold og mengde styres også i stor grad av miljøet. Hva man spiser har overraskende lite innflytelse på kvaliteten på mors melk, og et dårlig kosthold vil gå mye mer ut over mor enn næringsinnholdet på melka. (Noe som er helt utrolig og ganske kult!) Mer om dette her. Disse er riktignok langt mer ammegærne enn meg, men de viser alltid til kilder iallfall, så får man ta agendaen som man vil.

Her er litt info om hvordan kalori og fettinnholdet i morsmelka varierer innmari i løpet av dagen, og hva som kan ha en effekt på det.

Når det kommer til mengde så har jo også babyen utrolig mye makt. For de fleste så vil produksjonen stabilisere seg etterhvert (man trenger gjerne noen innkjøringsuker/måneder før ting faller på plass har jeg inntrykk av), og man vil produsere den melken barnet har behov for. Men så har man selvsagt folk på hver ende av skalaen her også.

Jeg hadde veldig lyst til å amme, og det var en skikkelig bummer å kaste inn håndkleet. Men det var også en lettelse på mange måter, for jeg prøvde så lenge og så mye for å holde produksjonen oppe.

Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for å ha gitt H mme, jeg er ikke bekymret over mme, og jeg synes det er utelukkende positivt at mme eksisterer. Mme er ikke et dårlig alternativ i det hele tatt, og har generelt veldig god kvalitet.

Men jeg hadde alikevel lyst til å amme, gjerne også fullamme. Det er det beste for barnet og for min egen del det mest praktiske for det er litt pesete å drive og styre med flasker og koking og blanding og planlegging for ekskursjoner, og ikke minst føltes det mer riktig. Sånn sett så var det ikke å gi mme som var "problemet" (and i use that word lightly), men heller det at morsmelk ikke var et alternativ lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor produserer stort sett etter barnets behov og stimulering. Stress KAN påvirke negativt.

Per i dag er det vel palmeoljen mange bekymrer seg for. Og det at barnet ikke får "alt man ikke kan kopiere" fra naturen.

Vedr allergier,så er det komplekst. Mer gener i kombinasjon med miljø enn "bare amming" eller ei.

Med den barsel og spebarnsomsorg som vi har her i Norge, så har vi nok verdens friskeste spebarn, jevnt over, tror jeg. (Nei - jeg har ikke tall eller ref på det - men Norge regnes som en av de beste land å bo i mtp svangerskap og barsel og spebarnsomsorg.) Noe som bla reflekteres i lave tall på spebarnsdødelighet.

Mengde tror jeg varierer veldig fra kvinne til kvinne ja, det ser vi jo så godt her i tråden. Marie har overproduksjon og en letdown (husker ikke norsk ord) som er rent voldelig. :D Mens andre sliter med å lage nok melk til barnet. Jeg måtte selv gi opp pga av det, men her var det andre årsaker som spilte med, jeg kunne ikke amme på to uker pga medisiner jeg måtte gå på, og da var gutten bare to uker gammel. Det var starten på slutten det, for pumpa og puppene ble aldri helt venner.

Morsmelk på mennesker, kvalitet, innhold og mengde styres også i stor grad av miljøet. Hva man spiser har overraskende lite innflytelse på kvaliteten på mors melk, og et dårlig kosthold vil gå mye mer ut over mor enn næringsinnholdet på melka. (Noe som er helt utrolig og ganske kult!) Mer om dette her. Disse er riktignok langt mer ammegærne enn meg, men de viser alltid til kilder iallfall, så får man ta agendaen som man vil.

Her er litt info om hvordan kalori og fettinnholdet i morsmelka varierer innmari i løpet av dagen, og hva som kan ha en effekt på det.

Når det kommer til mengde så har jo også babyen utrolig mye makt. For de fleste så vil produksjonen stabilisere seg etterhvert (man trenger gjerne noen innkjøringsuker/måneder før ting faller på plass har jeg inntrykk av), og man vil produsere den melken barnet har behov for. Men så har man selvsagt folk på hver ende av skalaen her også.

Jeg hadde veldig lyst til å amme, og det var en skikkelig bummer å kaste inn håndkleet. Men det var også en lettelse på mange måter, for jeg prøvde så lenge og så mye for å holde produksjonen oppe.

Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for å ha gitt H mme, jeg er ikke bekymret over mme, og jeg synes det er utelukkende positivt at mme eksisterer. Mme er ikke et dårlig alternativ i det hele tatt, og har generelt veldig god kvalitet.

Men jeg hadde alikevel lyst til å amme, gjerne også fullamme. Det er det beste for barnet og for min egen del det mest praktiske for det er litt pesete å drive og styre med flasker og koking og blanding og planlegging for ekskursjoner, og ikke minst føltes det mer riktig. Sånn sett så var det ikke å gi mme som var "problemet" (and i use that word lightly), men heller det at morsmelk ikke var et alternativ lenger.

Men gifter (herunder tungmetaller, hormonpreparater, miljøgifter, kreftframkallende og annet) vil da vel gå over i melka og/eller påvirke produksjon?? Særlig hormonforstyrrende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men gifter (herunder tungmetaller, hormonpreparater, miljøgifter, kreftframkallende og annet) vil da vel gå over i melka og/eller påvirke produksjon?? Særlig hormonforstyrrende?

Det varierer vel fra stoff til stoff/preparat til preparat vil jeg gjette.

Men jeg snakket nå om dårlig kosthold, ikke giftig kosthold. Jeg tenkte heller ikke på medisiner eller kjemikalier. Men jeg skrev at morsmelka styres i stor grad av miljøet rundt, som i hva man spiser, hvor mye og ofte babyen spiser, når på døgnet, etc. Klart f.eks medisiner har effekt på morsmelka, noen går også over, det var årsaken til at jeg selv endte opp med å ikke produsere nok.

Sykdom hos mor vil ofte også ha påvirkning på melkeproduksjon.

Men akkurat i forrige innlegg snakket jeg mer om det at man ikke trenger å ta korrekte valg i matveien i den tro at det sørger for godt næringsinnhold i melka. Næringsinnholdet i melka er god uansett, det er mor som taper på å spise dårlig. Man anbefaler jo et godt kosthold uansett sant, for det vil gagne mor og i overført betydning gagne babyen. Men det handler ikke om morsmelka.

Jeg vet ikke, snakker vi kanskje forbi hverandre? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Wow, nå følte jeg meg veldig heldig her. Vi kjører til østlandet stadig vekk og det går relativt fint. Selv om en tur på 5 1/2 time tar 8 vel og merke, men det er helt greit. Håper bilkjøringen ordner seg.

Åååååh var jo ikke sånn turen skulle være :hug: (og fy som jeg brått gruer meg til tre timer biltur hjem fra sykehus :o )

Som jeg skrev over, her går det helt fint. Vi kjørte 1 time fra sykehuset når Tuva var 12 timer gammel og det gikk helt fint.. :) Hun kunne sovet mye lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, nå følte jeg meg veldig heldig her. Vi kjører til østlandet stadig vekk og det går relativt fint. Selv om en tur på 5 1/2 time tar 8 vel og merke, men det er helt greit. Håper bilkjøringen ordner seg.

Som jeg skrev over, her går det helt fint. Vi kjørte 1 time fra sykehuset når Tuva var 12 timer gammel og det gikk helt fint.. :) Hun kunne sovet mye lenger.

Det går som regel helt fint her også altså, bare ikke når Tuva er overtrøtt og ikke får sove. Og, de helt lange turene trur jeg at vi uansett styrer unna, det kommer så an på dagsformen og det er det jo vanskelig å planlegge med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

H hatet bil. Hatet det. Hylgråt, lilla tryne, full pakke. Sinnsykt slitsomt og stressende. Kjenner igjen de fysiske reaksjonenen du forteller om, Zorro. :) Det løsnet da vi byttet ut bøttesetet, så jeg tror det rett og slett var vondt i ryggen eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et av avlsmålene vi har på sau og ku er melkeevne og vi ser at noen linjer produserer mer melk enn andre. Det kan være ganske stor forskjell. Så det er vel stor forskjell på melkeproduksjonsevne hos mennesker også.

Fettinnhold og diverse andre stoffer varierer også fra individ til individ.

Kumelken påvirkes jo også av hva dyrene får å ete. Det er rart om ikke det samme gjelder morsmelk.

Et næringsrikt kosthold må være første bud for melkeproduserende mødre. Sammen med nok væsketilførsel. Havresuppe var obligatorisk da jeg var spedbarnsmor. Sikkert ikke tilfeldig :)

Jeg elsker hvordan soniser belyser menneskelige fenomener med hvordan der er hos dyr. Dyr er noe vi kan, liksom. :lol::lol:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuva har forresten lært å si "Hei!" :lol: Dvs, hun har lært å sette sammen lyder som blir "hei" og fått dilla påd et. Det morsomme er at hun gjerne gjør det når hun blir glad og gira, ofte når hun ser nye mennesker. Så for mennesker som hilser på henne høres det ut som hun faktisk sier hei :lol: Har fått noen forbausa ansikter :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer vel fra stoff til stoff/preparat til preparat vil jeg gjette.

Men jeg snakket nå om dårlig kosthold, ikke giftig kosthold. Jeg tenkte heller ikke på medisiner eller kjemikalier. Men jeg skrev at morsmelka styres i stor grad av miljøet rundt, som i hva man spiser, hvor mye og ofte babyen spiser, når på døgnet, etc. Klart f.eks medisiner har effekt på morsmelka, noen går også over, det var årsaken til at jeg selv endte opp med å ikke produsere nok.

Sykdom hos mor vil ofte også ha påvirkning på melkeproduksjon.

Men akkurat i forrige innlegg snakket jeg mer om det at man ikke trenger å ta korrekte valg i matveien i den tro at det sørger for godt næringsinnhold i melka. Næringsinnholdet i melka er god uansett, det er mor som taper på å spise dårlig. Man anbefaler jo et godt kosthold uansett sant, for det vil gagne mor og i overført betydning gagne babyen. Men det handler ikke om morsmelka.

Jeg vet ikke, snakker vi kanskje forbi hverandre? :)

Er på iphånen så orker ikke skrive langt :P Men når jeg skrev at ting/kjemikalier kunne påvirke kvaliteten så mente jeg altså uønskede stoffer fra både oppdrettsindustri, kosmetikk, plastikken på fjernkomtrollen etc :P Totalsummen av å leve i en moderne verden med mye crap i "alt". Ikke dårlig kosthold i forstand av grandis og cola hver dag :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er på iphånen så orker ikke skrive langt :P Men når jeg skrev at ting/kjemikalier kunne påvirke kvaliteten så mente jeg altså uønskede stoffer fra både oppdrettsindustri, kosmetikk, plastikken på fjernkomtrollen etc :P Totalsummen av å leve i en moderne verden med mye crap i "alt". Ikke dårlig kosthold i forstand av grandis og cola hver dag :P

Ja, ok. :) Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare deg på det må jeg innrømme, men jeg regner med at det påvirker morsmelka slik det påvirker alt biologisk materie, inkludert mme. Noe i større grad enn annet, og individer blir påvirket i forskjellig grad og på forskjellig måte. Ikke alt vi får i oss går over i morsmelk, og ikke alt som går over i morsmelk er skadelig.

So... Yes? I guess? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

H hatet bil. Hatet det. Hylgråt, lilla tryne, full pakke. Sinnsykt slitsomt og stressende. Kjenner igjen de fysiske reaksjonenen du forteller om, Zorro. :) Det løsnet da vi byttet ut bøttesetet, så jeg tror det rett og slett var vondt i ryggen eller noe sånt.

A også. Men hos han var det mangel på fysisk kontakt og det å være spent fast som var utløsende. Det var helt ekstremt. Jeg måtte ofte stoppe kose med han så han klarte å puste igjen.

Nå sitter han på passasjersiden i bilen og koser med håret mitt. Yey, for langt hår.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hvertfall veldig fasinerende å se hvordan foring påvirker melkemengde og ikke minst, kvalitet på ku. Nå er det jo langt større variasjoner i et omnivorkosthold enn et herbivorkosthold - hvertfall sett slik vi praktiserer på ku i dag, så er jo ikke så rart om melkeproduksjonen hos mennesker og andre omnivor er mindre sensitiv for endringer i kosten enn det den er hos herbievor. Artig uansett!

Jeg vil veldig gjerne amme, det fremstår som noe som betyr mye for meg. Men jeg ser jo at jeg fort kan risikere å få problemer med det pga kosten slik det har vært gjennom svangerskapet. Jeg har jo radikalt endret både matlyst/kosthold og ikke minst forholdet mitt til maten, har vel ikke spist en normal porsjon mat siden begynnelsen av desember det er klart det påvirker, spesielt når forholdet til mat er noget anstrengt. Men, den tid, den sorg. Jeg er hvertfall veldig glad vi har et så bra alternativ som mme tilgjengelig. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...