Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Holy shit, dere er jo superwomen hele gjengen. Blir passelig stressa og vettskremt av å lese det her .... *mumle noe om lenge til å få barn* :P 

 

Men kan jeg spørre hvorfor det er en "lang strikk å strekke" før man kjører på med morsmelkserstatning? Hva er så gæærnt med det, eller sagt på en annen måte: hvorfor vil man unngå det? Om jeg har forstått det rett da. 

Også noe med arv og tradisjon. En i min familie klarte ikke å starte med mme ends ungen lidde. For det var så lært at sånn er det osv.

Mange føler det er sårt at de ikke strekker til osv.

Nå har jeg null erfaring annet enn en mor som jordmor :-P fungert som soelvd sin rådgiver via mamma:-P

Enda godt jeg har fem tantebarn hun kan være opptatt med :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Også noe med arv og tradisjon. En i min familie klarte ikke å starte med mme ends ungen lidde. For det var så lært at sånn er det osv.

Mange føler det er sårt at de ikke strekker til osv.

Nå har jeg null erfaring annet enn en mor som jordmor :-P fungert som soelvd sin rådgiver via mamma:-P

Enda godt jeg har fem tantebarn hun kan være opptatt med :aww:

Og jeg er evig takknemlig, det ga meg den tryggheten jeg trengte til å "ta steget". :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy f for en tur til Gardermoen vi har hatt. Bikkjef**** klarte å begynne å BJEFFE i bilen, ikke en, men TO ganger. Dere tror Tuva våknet eller? Fikk roet henne første gangen, andre gangen var det ikke sjangs. Hun skrek fra Eidsvoll til Gardis..

Fikk så plukket opp mannen, en pitstop for mat til både liten og stor på maccern. Mannen fikk henne til å sove en liten stund, men etter Espa var det nok. Vi stoppet 4 ganger for å roe henne, hun skrek så hun spøy. Mamma grein og Tuva grein. Jeg ble seriøst fysisk kvalm av å høre hvordan hun skrek. Vi hadde ikke sjangs til å nå inn til henne, overtrøtt og helt i vranglås. 20 minutter fra hjemme sovnet hun... Stakkar stakkar jenta mi!

Tuvis og Mamma tar fly til Bergen om to uker, mannen og bikkjefilla kjører (om jeg ikke har gitt han bort innen den tid...). Det er ikke sjangs at vi klarer få henne med i bil over fjellet.

Lill! Jaran er en babyhunk! Seriøst så sjarmis!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy f for en tur til Gardermoen vi har hatt. Bikkjef**** klarte å begynne å BJEFFE i bilen, ikke en, men TO ganger. Dere tror Tuva våknet eller? Fikk roet henne første gangen, andre gangen var det ikke sjangs. Hun skrek fra Eidsvoll til Gardis...

Fikk så plukket opp mannen, en pitstop for mat til både liten og stor på maccern. Mannen fikk henne til å sove en liten stund, men etter Espa var det nok. Vi stoppet 4 ganger for å roe henne, hun skrek så hun spøy. Mamma grein og Tuva grein. Jeg ble seriøst fysisk kvalm av å høre hvordan hun skrek. Vi hadde ikke sjangs til å nå inn til henne, overtrøtt og helt i vranglås. 20 minutter fra hjemme sovnet hun... Stakkar stakkar jenta mi!

Tuvis og Mamma tar fly til Bergen om to uker, mannen og bikkjefilla kjører (om jeg ikke har gitt han bort innen den tid...). Det er ikke sjangs at vi klarer få henne med i bil over fjellet.

Lill! Jaran er en babyhunk! Seriøst så sjarmis! :)

Åååååh var jo ikke sånn turen skulle være :hug: (og fy som jeg brått gruer meg til tre timer biltur hjem fra sykehus :o )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tilhenger av å gjøre det som MOR kjenner er rett for SITT barn. Og som gir minimalisering av stress. Min ammehistorie har vært som følger:

Barn 1: Fullammet til ca 4 − 5 mnd - da hadde han fått tenner (tidlig ute) og BET MEG hver enda gang han ble ammet, som takk for maten - så jeg satt der med store kjøttkaker istedetfor pupper og gråt av smerte hver amming. Da han var 6 mnd fikk jeg plutselig nok en dag, og pakka inn sakene og nekta han tilgang mer. Han forble like frisk og rask okke som.

Barn2: Prematurt - måtte mates hver 3.time hele døgnet. Jeg pumpet meg med elektrisk pumpe og følte meg som en ku og fikk hodepine av hormonsprayen, og mata baby med nebb og morsmelk på flaske. Etter 6 mnd var jeg utslitt av pumping og hormoner, og orka ikke mer.Det ble MME og det funka bra.
Barn3: Ammet med noe tillegg frem til 7 mnd gammel. Da gav jeg opp fordi han ville ikke ha pupp - han spiste nesten ikke når jeg amma han, og skrek ved brystet, men ble rolig hvis han fikk ligge "i fred" med en flaske i hånda. Urolig som spebarn frem til han var ca 9 mnd gammel. Han vokste da opp han også.

Barn4: Glupsk, storspiser, elsket puppen og hang i den til han var 18 mnd gammel, fullammet uten tillegg til 12 mnd, brukte meg som smokk om natten og sov da i armkroken min til han var 11 mnd gammel. Han sov så lenge han kjente en pupp i eller ved munnen. Og når han sov, fikk jeg sove.

Barn5: Som nr 4.

Jeg tror at forskjellen på de to siste og de tre første var at da var jeg rimelig erfaren spebarnsmor og "amme", og hadde senka skuldre og slappa av, og tok ikke ting så tungt. Hadde ingen ambisjoner om å "få til", siden jeg hadde erfart at det ikke var dette som avgjorde, og de to yngste var også enkle unger som sov, smilte, spiste, tissa og bæsja og sov. Og med de to yngste KOSTE jeg meg, og hadde lagt alle tanker om å gjøre annet enn å være matstasjon og mamma til side.

Jeg har også en svigerinne som ikke KAN amme, av ymse grunner. Og niesen min og de to nevøene mine er friske og harmoniske. Men svigerinnen min følte en stund - da første barn var født - at hun ble sett på som annenrangs fordi hun ikke fikk til ammingen. Og DET syns jeg er å dra behovet for amming for langt. Det er sunt ja, men ikke når det bare blir stress og en kilde til lav selvtillit og noe som negativt overskygger gledene ved det å ha fått et barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan det tenkes at de barna som ikke responderer bra på amming har mødre som ikke produserer "bra nok" morsmelk? Det er jo ikke akkurat overraskende om slikt blir mer og mer vanlig i en verden med diverse kjemikalier som påvirker kroppen på flere måter enn bare EN? :)

Har forøvrig vokst opp med MME selv og tror det gikk helt OK med meg :P Hverken allergier eller mye syk :P Er det noe spesielt som man er bekymret for iforb. med MME?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan det tenkes at de barna som ikke responderer bra på amming har mødre som ikke produserer "bra nok" morsmelk? Det er jo ikke akkurat overraskende om slikt blir mer og mer vanlig i en verden med diverse kjemikalier som påvirker kroppen på flere måter enn bare EN? :)

Har forøvrig vokst opp med MME selv og tror det gikk helt OK med meg :P Hverken allergier eller mye syk :P Er det noe spesielt som man er bekymret for iforb. med MME?

Mor produserer stort sett etter barnets behov og stimulering. Stress KAN påvirke negativt.

Per i dag er det vel palmeoljen mange bekymrer seg for. Og det at barnet ikke får "alt man ikke kan kopiere" fra naturen.

Vedr allergier,så er det komplekst. Mer gener i kombinasjon med miljø enn "bare amming" eller ei.

Med den barsel og spebarnsomsorg som vi har her i Norge, så har vi nok verdens friskeste spebarn, jevnt over, tror jeg. (Nei - jeg har ikke tall eller ref på det - men Norge regnes som en av de beste land å bo i mtp svangerskap og barsel og spebarnsomsorg.) Noe som bla reflekteres i lave tall på spebarnsdødelighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et av avlsmålene vi har på sau og ku er melkeevne og vi ser at noen linjer produserer mer melk enn andre. Det kan være ganske stor forskjell. Så det er vel stor forskjell på melkeproduksjonsevne hos mennesker også.

Fettinnhold og diverse andre stoffer varierer også fra individ til individ.

Kumelken påvirkes jo også av hva dyrene får å ete. Det er rart om ikke det samme gjelder morsmelk.

Et næringsrikt kosthold må være første bud for melkeproduserende mødre. Sammen med nok væsketilførsel. Havresuppe var obligatorisk da jeg var spedbarnsmor. Sikkert ikke tilfeldig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et av avlsmålene vi har på sau og ku er melkeevne og vi ser at noen linjer produserer mer melk enn andre. Det kan være ganske stor forskjell. Så det er vel stor forskjell på melkeproduksjonsevne hos mennesker også.

Fettinnhold og diverse andre stoffer varierer også fra individ til individ.

Kumelken påvirkes jo også av hva dyrene får å ete. Det er rart om ikke det samme gjelder morsmelk.

Et næringsrikt kosthold må være første bud for melkeproduserende mødre. Sammen med nok væsketilførsel. Havresuppe var obligatorisk da jeg var spedbarnsmor. Sikkert ikke tilfeldig :)

Jeg hadde akkurat tenkt til å skrive det samme :) På landbruksskolen fikk vi i oppgave å lage avlsplaner til forskjellige kyr, utifra egenskapene til de kyrne skulle vi velge okse. Og viktige ting her var mengden melk som ble produsert, om den var lettmelka og tungmelka, hvor god melkekvaliteten var, form på jura osv, osv. På oksen også var det melkeindeks, jurindeks osv. Og tydelig var det at forskjellige egenskaper fantes i forskjellige linjer. Det ville vært rart tenker jeg hvis menneskene skilte seg så fra andre pattedyr at ikke egenskapene er noe forskjellige fra menneske til menneske.

Jeg sammenlignet meg selv støtt og stadig med ei mjølkeku jeg :lol: Og konkluderte vel med at jeg egentlig var ei ganske god ei på mengde og kvalitet, men var dessverre noe for lettmjølka. Hadde jeg vært ku hadde det vært hvitt i båsen min med en gang mjølkeanlegget ble slått på :lol:

Liksom-edit: der seiret dialekta på slutten, fikk helt krampe i fingrene av å skrive melk istedenfor mjølk. Beklager :icon_redface:

Edit igjen: Jeg skjønner jo at vi ikke kan sammenligne oss helt med ei mjølkeku, da de er spesialiserte mjølkeprodusenter, men noen likhetstrekk kan man vel se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit igjen: Jeg skjønner jo at vi ikke kan sammenligne oss helt med ei mjølkeku, da de er spesialiserte mjølkeprodusenter, men noen likhetstrekk kan man vel se.

Vi er alle dyr, så vi kan overraskende godt sammenligne oss med mjølkekyr :D

Og, det er veldig viktig å få i seg nok GOD mat og drikke masse vann.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mengde tror jeg varierer veldig fra kvinne til kvinne ja, det ser vi jo så godt her i tråden. Marie har overproduksjon og en letdown (husker ikke norsk ord) som er rent voldelig. :D Mens andre sliter med å lage nok melk til barnet. Jeg måtte selv gi opp pga av det, men her var det andre årsaker som spilte med, jeg kunne ikke amme på to uker pga medisiner jeg måtte gå på, og da var gutten bare to uker gammel. Det var starten på slutten det, for pumpa og puppene ble aldri helt venner.

Morsmelk på mennesker, kvalitet, innhold og mengde styres også i stor grad av miljøet. Hva man spiser har overraskende lite innflytelse på kvaliteten på mors melk, og et dårlig kosthold vil gå mye mer ut over mor enn næringsinnholdet på melka. (Noe som er helt utrolig og ganske kult!) Mer om dette her. Disse er riktignok langt mer ammegærne enn meg, men de viser alltid til kilder iallfall, så får man ta agendaen som man vil.

Her er litt info om hvordan kalori og fettinnholdet i morsmelka varierer innmari i løpet av dagen, og hva som kan ha en effekt på det.

Når det kommer til mengde så har jo også babyen utrolig mye makt. For de fleste så vil produksjonen stabilisere seg etterhvert (man trenger gjerne noen innkjøringsuker/måneder før ting faller på plass har jeg inntrykk av), og man vil produsere den melken barnet har behov for. Men så har man selvsagt folk på hver ende av skalaen her også.

Jeg hadde veldig lyst til å amme, og det var en skikkelig bummer å kaste inn håndkleet. Men det var også en lettelse på mange måter, for jeg prøvde så lenge og så mye for å holde produksjonen oppe.

Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for å ha gitt H mme, jeg er ikke bekymret over mme, og jeg synes det er utelukkende positivt at mme eksisterer. Mme er ikke et dårlig alternativ i det hele tatt, og har generelt veldig god kvalitet.

Men jeg hadde alikevel lyst til å amme, gjerne også fullamme. Det er det beste for barnet og for min egen del det mest praktiske for det er litt pesete å drive og styre med flasker og koking og blanding og planlegging for ekskursjoner, og ikke minst føltes det mer riktig. Sånn sett så var det ikke å gi mme som var "problemet" (and i use that word lightly), men heller det at morsmelk ikke var et alternativ lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor produserer stort sett etter barnets behov og stimulering. Stress KAN påvirke negativt.

Per i dag er det vel palmeoljen mange bekymrer seg for. Og det at barnet ikke får "alt man ikke kan kopiere" fra naturen.

Vedr allergier,så er det komplekst. Mer gener i kombinasjon med miljø enn "bare amming" eller ei.

Med den barsel og spebarnsomsorg som vi har her i Norge, så har vi nok verdens friskeste spebarn, jevnt over, tror jeg. (Nei - jeg har ikke tall eller ref på det - men Norge regnes som en av de beste land å bo i mtp svangerskap og barsel og spebarnsomsorg.) Noe som bla reflekteres i lave tall på spebarnsdødelighet.

Mengde tror jeg varierer veldig fra kvinne til kvinne ja, det ser vi jo så godt her i tråden. Marie har overproduksjon og en letdown (husker ikke norsk ord) som er rent voldelig. :D Mens andre sliter med å lage nok melk til barnet. Jeg måtte selv gi opp pga av det, men her var det andre årsaker som spilte med, jeg kunne ikke amme på to uker pga medisiner jeg måtte gå på, og da var gutten bare to uker gammel. Det var starten på slutten det, for pumpa og puppene ble aldri helt venner.

Morsmelk på mennesker, kvalitet, innhold og mengde styres også i stor grad av miljøet. Hva man spiser har overraskende lite innflytelse på kvaliteten på mors melk, og et dårlig kosthold vil gå mye mer ut over mor enn næringsinnholdet på melka. (Noe som er helt utrolig og ganske kult!) Mer om dette her. Disse er riktignok langt mer ammegærne enn meg, men de viser alltid til kilder iallfall, så får man ta agendaen som man vil.

Her er litt info om hvordan kalori og fettinnholdet i morsmelka varierer innmari i løpet av dagen, og hva som kan ha en effekt på det.

Når det kommer til mengde så har jo også babyen utrolig mye makt. For de fleste så vil produksjonen stabilisere seg etterhvert (man trenger gjerne noen innkjøringsuker/måneder før ting faller på plass har jeg inntrykk av), og man vil produsere den melken barnet har behov for. Men så har man selvsagt folk på hver ende av skalaen her også.

Jeg hadde veldig lyst til å amme, og det var en skikkelig bummer å kaste inn håndkleet. Men det var også en lettelse på mange måter, for jeg prøvde så lenge og så mye for å holde produksjonen oppe.

Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for å ha gitt H mme, jeg er ikke bekymret over mme, og jeg synes det er utelukkende positivt at mme eksisterer. Mme er ikke et dårlig alternativ i det hele tatt, og har generelt veldig god kvalitet.

Men jeg hadde alikevel lyst til å amme, gjerne også fullamme. Det er det beste for barnet og for min egen del det mest praktiske for det er litt pesete å drive og styre med flasker og koking og blanding og planlegging for ekskursjoner, og ikke minst føltes det mer riktig. Sånn sett så var det ikke å gi mme som var "problemet" (and i use that word lightly), men heller det at morsmelk ikke var et alternativ lenger.

Men gifter (herunder tungmetaller, hormonpreparater, miljøgifter, kreftframkallende og annet) vil da vel gå over i melka og/eller påvirke produksjon?? Særlig hormonforstyrrende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men gifter (herunder tungmetaller, hormonpreparater, miljøgifter, kreftframkallende og annet) vil da vel gå over i melka og/eller påvirke produksjon?? Særlig hormonforstyrrende?

Det varierer vel fra stoff til stoff/preparat til preparat vil jeg gjette.

Men jeg snakket nå om dårlig kosthold, ikke giftig kosthold. Jeg tenkte heller ikke på medisiner eller kjemikalier. Men jeg skrev at morsmelka styres i stor grad av miljøet rundt, som i hva man spiser, hvor mye og ofte babyen spiser, når på døgnet, etc. Klart f.eks medisiner har effekt på morsmelka, noen går også over, det var årsaken til at jeg selv endte opp med å ikke produsere nok.

Sykdom hos mor vil ofte også ha påvirkning på melkeproduksjon.

Men akkurat i forrige innlegg snakket jeg mer om det at man ikke trenger å ta korrekte valg i matveien i den tro at det sørger for godt næringsinnhold i melka. Næringsinnholdet i melka er god uansett, det er mor som taper på å spise dårlig. Man anbefaler jo et godt kosthold uansett sant, for det vil gagne mor og i overført betydning gagne babyen. Men det handler ikke om morsmelka.

Jeg vet ikke, snakker vi kanskje forbi hverandre? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Wow, nå følte jeg meg veldig heldig her. Vi kjører til østlandet stadig vekk og det går relativt fint. Selv om en tur på 5 1/2 time tar 8 vel og merke, men det er helt greit. Håper bilkjøringen ordner seg.

Åååååh var jo ikke sånn turen skulle være :hug: (og fy som jeg brått gruer meg til tre timer biltur hjem fra sykehus :o )

Som jeg skrev over, her går det helt fint. Vi kjørte 1 time fra sykehuset når Tuva var 12 timer gammel og det gikk helt fint.. :) Hun kunne sovet mye lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, nå følte jeg meg veldig heldig her. Vi kjører til østlandet stadig vekk og det går relativt fint. Selv om en tur på 5 1/2 time tar 8 vel og merke, men det er helt greit. Håper bilkjøringen ordner seg.

Som jeg skrev over, her går det helt fint. Vi kjørte 1 time fra sykehuset når Tuva var 12 timer gammel og det gikk helt fint.. :) Hun kunne sovet mye lenger.

Det går som regel helt fint her også altså, bare ikke når Tuva er overtrøtt og ikke får sove. Og, de helt lange turene trur jeg at vi uansett styrer unna, det kommer så an på dagsformen og det er det jo vanskelig å planlegge med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

H hatet bil. Hatet det. Hylgråt, lilla tryne, full pakke. Sinnsykt slitsomt og stressende. Kjenner igjen de fysiske reaksjonenen du forteller om, Zorro. :) Det løsnet da vi byttet ut bøttesetet, så jeg tror det rett og slett var vondt i ryggen eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et av avlsmålene vi har på sau og ku er melkeevne og vi ser at noen linjer produserer mer melk enn andre. Det kan være ganske stor forskjell. Så det er vel stor forskjell på melkeproduksjonsevne hos mennesker også.

Fettinnhold og diverse andre stoffer varierer også fra individ til individ.

Kumelken påvirkes jo også av hva dyrene får å ete. Det er rart om ikke det samme gjelder morsmelk.

Et næringsrikt kosthold må være første bud for melkeproduserende mødre. Sammen med nok væsketilførsel. Havresuppe var obligatorisk da jeg var spedbarnsmor. Sikkert ikke tilfeldig :)

Jeg elsker hvordan soniser belyser menneskelige fenomener med hvordan der er hos dyr. Dyr er noe vi kan, liksom. :lol::lol:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuva har forresten lært å si "Hei!" :lol: Dvs, hun har lært å sette sammen lyder som blir "hei" og fått dilla påd et. Det morsomme er at hun gjerne gjør det når hun blir glad og gira, ofte når hun ser nye mennesker. Så for mennesker som hilser på henne høres det ut som hun faktisk sier hei :lol: Har fått noen forbausa ansikter :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer vel fra stoff til stoff/preparat til preparat vil jeg gjette.

Men jeg snakket nå om dårlig kosthold, ikke giftig kosthold. Jeg tenkte heller ikke på medisiner eller kjemikalier. Men jeg skrev at morsmelka styres i stor grad av miljøet rundt, som i hva man spiser, hvor mye og ofte babyen spiser, når på døgnet, etc. Klart f.eks medisiner har effekt på morsmelka, noen går også over, det var årsaken til at jeg selv endte opp med å ikke produsere nok.

Sykdom hos mor vil ofte også ha påvirkning på melkeproduksjon.

Men akkurat i forrige innlegg snakket jeg mer om det at man ikke trenger å ta korrekte valg i matveien i den tro at det sørger for godt næringsinnhold i melka. Næringsinnholdet i melka er god uansett, det er mor som taper på å spise dårlig. Man anbefaler jo et godt kosthold uansett sant, for det vil gagne mor og i overført betydning gagne babyen. Men det handler ikke om morsmelka.

Jeg vet ikke, snakker vi kanskje forbi hverandre? :)

Er på iphånen så orker ikke skrive langt :P Men når jeg skrev at ting/kjemikalier kunne påvirke kvaliteten så mente jeg altså uønskede stoffer fra både oppdrettsindustri, kosmetikk, plastikken på fjernkomtrollen etc :P Totalsummen av å leve i en moderne verden med mye crap i "alt". Ikke dårlig kosthold i forstand av grandis og cola hver dag :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er på iphånen så orker ikke skrive langt :P Men når jeg skrev at ting/kjemikalier kunne påvirke kvaliteten så mente jeg altså uønskede stoffer fra både oppdrettsindustri, kosmetikk, plastikken på fjernkomtrollen etc :P Totalsummen av å leve i en moderne verden med mye crap i "alt". Ikke dårlig kosthold i forstand av grandis og cola hver dag :P

Ja, ok. :) Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare deg på det må jeg innrømme, men jeg regner med at det påvirker morsmelka slik det påvirker alt biologisk materie, inkludert mme. Noe i større grad enn annet, og individer blir påvirket i forskjellig grad og på forskjellig måte. Ikke alt vi får i oss går over i morsmelk, og ikke alt som går over i morsmelk er skadelig.

So... Yes? I guess? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

H hatet bil. Hatet det. Hylgråt, lilla tryne, full pakke. Sinnsykt slitsomt og stressende. Kjenner igjen de fysiske reaksjonenen du forteller om, Zorro. :) Det løsnet da vi byttet ut bøttesetet, så jeg tror det rett og slett var vondt i ryggen eller noe sånt.

A også. Men hos han var det mangel på fysisk kontakt og det å være spent fast som var utløsende. Det var helt ekstremt. Jeg måtte ofte stoppe kose med han så han klarte å puste igjen.

Nå sitter han på passasjersiden i bilen og koser med håret mitt. Yey, for langt hår.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hvertfall veldig fasinerende å se hvordan foring påvirker melkemengde og ikke minst, kvalitet på ku. Nå er det jo langt større variasjoner i et omnivorkosthold enn et herbivorkosthold - hvertfall sett slik vi praktiserer på ku i dag, så er jo ikke så rart om melkeproduksjonen hos mennesker og andre omnivor er mindre sensitiv for endringer i kosten enn det den er hos herbievor. Artig uansett!

Jeg vil veldig gjerne amme, det fremstår som noe som betyr mye for meg. Men jeg ser jo at jeg fort kan risikere å få problemer med det pga kosten slik det har vært gjennom svangerskapet. Jeg har jo radikalt endret både matlyst/kosthold og ikke minst forholdet mitt til maten, har vel ikke spist en normal porsjon mat siden begynnelsen av desember det er klart det påvirker, spesielt når forholdet til mat er noget anstrengt. Men, den tid, den sorg. Jeg er hvertfall veldig glad vi har et så bra alternativ som mme tilgjengelig. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...