Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

God jul til alle på sonen!

Slik ser det ofte ut når jeg trener hundene. Jeg begynner med en, mens de andre gjør noe helt annet. Men det tar ikke lang tid før alle går og står og gjør det de får beskjed om. Mor har goode godbite

Dagen i går var en lang en. Jeg tok 07-flyet til Oslo, og belaget meg på å vente lenge... Og det gjorde jeg, jeg ventet til kl 11, og siden de hadde sagt på Cargokontoret at det var maks så lenge det

Skrevet (endret)
Så flott, gratulerer!

OT: er det mange som røntger ryggene på bostons?

Men hvordan vet man at 90% har dette?

I Usa er det mye mer vanlig å røntge ryggsøylen, og der sier man at 90% av Bostons har det. Selvfølgelig er det ikke 90% syke hunder. Noen er hardt rammet (lammelser og smerter) andre lever veldig godt med sine hemis. Noen har noen få og noen har flere/mange. Det er ikke bare hvor mange som er avgjørende for om man avler på en hund, også hvor i ryggraden de er.

I Norge vet man egentlig ingenting om dette (ennå) fordi det ikke er vanlig å røntge ryggraden, men jeg regner med det ikke er så mye bedre her enn i Usa.

Jeg synes uansett at det er lurt å røntge ryggraden til raser med kort hale og spesielt raser med skrutrekker ellr "knekker" på halen, da dette er samme type misforming. Man ønsker ikke dette i ryggraden, selv om det er noe man har avlet for å få fram i halene. Molly har to knekker på halen (slik at den ser ut som en Z) og det er derfor veldig viktig for meg å røntge for å se at dette ikke fortsetter oppover ryggraden!

Endret av Mollymor
  • Like 2
  • 11 months later...
Skrevet

Nå er det alt gått nesten et år siden siste innlegg, og på dette året har det skjedd masse. Kortversjonen:

Utstilling:

Nico har 6 cert, hvorav et fra NKK Rogaland, 4 BIR og 2 BIM (hvorav 1 BIM på NKK Rogaland)

Jezzy har 6 Cert, hvorav to fra NKK (Tromsø og Trondheim) og to fra Danmark. Hun har også to junior cert fra Danmark. 2 BIR, 2 BIM

Molly ble kun stilt tre ganger i fjor, og fikk Exc to av tre ganger.

Helse:

Alle tre ble testet for Patella luksasjon med resultat 0/0

Alle tre ble øyelyst fri for katarakt og andre arvelige øyesykdommer

Alle tre er røntget fri for Hemivertebra

Alle tre er DNA testet fri for Juvenil Katarakt (hvis ikke det var i 2012?)

Mollyville ble godkjent som kennelnavn, vi fikk hjemmeside og fikk vårt første valpekull.

Valpene var etter Sunwood Cleared For Take Off og Cassandra's Molly Bianca Jelena, slik at vårt første kull er fullstendig hjemmelaget, og seks valper ble født den 22. september. Dessverre var en dødfødt, men de andre fem (tre hanner og to tisper) levde i beste velgående og reiste videre til sine nye hjem åtte uker gamle. En tispevalp beholdt vi hjemme og en hanvalp satte vi ut på for.

Nå ser vi framover mot utstillingssesongen 2014, som for vår del starter i Ølen om tre uker. Da stiller vi alle våre, og to av de solgte valpene kommer også. SÅ det blir en pangstart, med åtte hunder fra Mollyville i forskjellige klasser. Molly begynner jakten på det siste lille certet for å ullføre championatet, Nico og jezzy holdes ved like til de blir gamle nok til å begynne å jakte på det lille certet hver av dem mangler i hhv mai og august. Valpene skal å med seg noen valpeshow før de begynner juniorkarrieren i juli.

Jeg er i tenkeboksen om vi i det hele tatt skal bry oss om å prøve på stort CERT på valpene, da det uansett blir nye regler fra 1. jan 2015, hvor man ikke lenger trenger det store certet for å bli Champion.

Gleder meg iallefall veldig til å starte 2014 sesongen med mine første hjemmelagede valper, og ikke minst til å leve det søte hundeliv med alle mine søte, små.

Valper er også med i planene, denne gangen blir det Jezzy som skal bli mamma til et Mollyvillekull. Mulig Molly skal ha et kull til, men det er fortsatt ikke helt avklart. Det er mye som skal klaffe før jeg velger å sette et kull på en tispe, bl.a var det viktig for meg at tispene kan føde selv. Nå har Molly vist at hun KAN føde selv, men det endte likevel med at halve kullet måtte tas med KS, og det er vanskelig å tenke meg at jeg vil la henne gå gjennom det en gang til.

Time will show!

  • Like 1
Skrevet

Mestvinnendelisten 2013 fra Norsk Boston Terrier Klubb er lagt ut, og Sunwood Cleared For Take Off - aka Nico - ligger på en delt 3. plass.

Jeg er så stolt over den flotte gutten min. Han er med dette 2. beste hanhund i Norge i fjor, og 1. norskeide hanhund.

1. Dallas Cowboy (Italia)

2. Black Indian's Cobra

3. Skin-Deep's Moonlight

3. Sunwood Cleared For Take Off

1016399_10151811893336688_1577627539_n.j

  • Like 2
Skrevet

Heureka Beauty Gremlins er nr 7 på Norsk Boston Terriers Mestvinnerliste Valp 2013.

Hun fikk bare med seg tre valpeshow, så derfor har hun "bare" 28 poeng (to bir a 10 p og en bim a 8 p) mens de over og under på listen står oppført med fem utstillinger, så jeg er veldig godt fornøyd med å i det hele tatt komme med på listen.

1013365_10151812728601688_1779151808_n.j

  • Like 2
  • 6 months later...
Skrevet

Mye har skjedd siden sist!

Vi hadde, som jeg skrev tidligere et valpekull i September, hvor vi beholdt ei tispe og en hanhund vi plasserte på for hos min bror. Våren gikk med til å trene den lille Sunny og resten av gjengen, utstillinger og vanlig hverdagsliv. Vi har kost oss på agilitybanen, og jeg har innsett at hvis hundene skulle blitt gode nok til å stille på konkurranser, måtte de hatt en annen fører. Jeg eier ikke koordinasjon! Men for gøy er jeg god nok...

Utstillingene i år har gått kjempebra, og vi har intet mindre enn tre nye champions.

Molly og Nico ble N uch i Sandefjord 7. juni, Jezzy ble N Dk Se Nord uch 27. juli. Nico mangler et cacib for å bli internasjonal champion.

Molly er nå pensjonist, men det er mulig jeg stiller henne litt i utlandet. Hun har blitt sterilisert, og er nå lapdog på heltid. Jeg har planer om diverse kurs med henne fremover. Lyst til å prøve blodspor lydighet og mye mer.

Vi planla et valpekull på Jezzy nå i høst, men vi var på UL i dag, og enten er hun tom, eller så var det for tidlig å sjekke. 26 dager siden første, og 21 siden siste (av fire) parring. Ny UL på mandag for sikkerhets skyld.

Valpene har gjort det supert på valpeshow, og ok i juniorklassen, hvor de debuterte i hhv juni og juli. Sunny har fått et res cert, og blitt 3bhk på en utstilling, til tross for at hun er veldig tynn og hengslete for tiden...

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg har masse dagligbilder. Har ikke lagt ut så mye, for jeg synes det er tungvint med den fotobøtta. Akkurat nå har jeg ikke mulighet til å legge ut bilder, pga at pcen min plutselig bestemte seg for at nettverkskort ikke er vits å ha... Jeg må sjekke om det finnes en måte å få lagt inn bilder via Ipaden... Burde absolutt lagt ut mer bilder, og fine bilder av hundene i daglige situasjoner er jo noe jeg bør dele. Jeg har vel kanskje vært litt for opphengt i å legge ut oppstilte bilder ja, og heller ikke så flink til å få fine bilder som ikke er oppstilt... Men, ja, absolutt, det skal jeg prøve på.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...