Gå til innhold
Hundesonen.no

Savnet!


Nirm
 Share

Recommended Posts

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skal prøve å oppdatere litt nå som vi endelig kan puste igjen... Vi hadde satt opp tidspunkt for leting i dag kl 12, tror det var ca halv 11 ringte pappan min og sa han hadde funnet Anya.Jeg måtte sp

Så utrolig godt at hun er hjemme hos Inga igjen! Bildet som ble lagt ut i fbook gruppen for litt siden med gjensynsglede!

Portettet ble bestilt en stund før hun forsvant vet jeg, det ble veldig fint Nå er hun med i gjengen på ordentlig, damen som har malt dette har også malt nesten hele vennegjengen vår (av hunder da).

Håper det går bra med damen, Jeg skulle jo skrevet i går at siden jeg er fra Herre så har jeg endel kjente på FB fra området hun er etterlyst og derfor ville dele. Håper hun trekker til folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allerede delt den savnet-annonsen på Facebook, den kom rundt via kjentes kjente. Og jeg har sett at andre jeg kjenner igjen har delt den videre. Karusellen er i gang.

Krysser fingrene for at hunden kommer til rette!

Jeg har et håp om at hunden som etterlyses kanskje finner veien hjem selv :- )

Jeg hadde en gjeterhund (collie) som barn, og den hadde blitt mishandlet av sin første eier. Som resultat av det, var hun livandes redd for voksne menn. Livredd! Så stadig vekk når vi var på langturer i skogen, så skjedde det.... en ensom, mannlig skiløper som kom susende mot oss i skisporet og bikkja bare frøys et øyeblikk, før hun snudde og sprang som et lyn. Eller en mannlig turgåer. Samme hvilken årstid, menn var hun livredd!

Dette kunne skje en mil hjemmefra, og det nyttet ikke rope. Borte var hun.

I begynnelsen pleide vi (jeg og venninnen min) å snu med de andre hundene vi hadde med og dra hjemover mens vi fortvilet ropte oss hese på hunden.

Men etterhvert ble det en vane; så vi fullførte turen uansett, for vi visste hvor hunden min var blitt av likevel. Hunden min pleide nemlig alltid å løpe rett hjem. Hun løp rett hjem og satt og ventet utenfor den låste døra til blokka hjemme, inntil noen kjente gikk forbi og så det, og ringte på hos mamma som slapp henne inn.

Uansett hvor langt hjemmefra vi var når hunden min så noen mannfolk som skremte henne, så løp hun rett hjem, hun klarte alltid å finne veien hjem gjennom Nordmarka og løp gjennom skogen alene.

Poenget mitt er at jeg har håp om at Anya også kan finne veien hjem på egenhånd. Jeg krysser fingrene for det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som håpa du skreiv her nå for å fortelle at hun hadde kommet til rette! :( Var hun naken da hun forsvant, eller er det sjanse for at hun kan ha satt seg fast?

Hadde kun et markeringshalsbånd med stikk på seg, så da har hun evt kunne dra seg løs.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville heller tenkt jaktlagene og gårdene innover ved Sortebogen/Asdal enn taxi. Hun kan også komme ned ved Kongensdamm på Herre. Altså ytterkantene blir store fort her. Ønsker dere lykke til med leitingen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten rask oppdatering.

Anya er fortsatt savnet, vi har hengt opp lapper på Herre div. steder og vært mye bortover mot Asdal og snakket med mange mennesker og hengt opp lapper. Vi har vært ute i hele dag og lett etter henne. Utrolig mange mennesker som har bidratt, helt fantastisk !

Bamble lensmannskontor har også ringt meg to ganger i dag for å spørre om hun fortsatt er savnet.

Vi fortsetter i morgen tidlig.

Har det ikke så bra nå, helt grusomt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...